Author Archives: Cecilia

En liten film jeg har laget…

med god hjelp fra mine nærmeste: Som dere sikkert har lagt merke til, tyr jeg stadig til illustrasjoner i innleggene mine.  Denne filmen er ment å visualisere én av tre locations i en røverhistorie jeg skriver på for tiden. Hva … Continue reading

Posted in Eksperiment, Film | 6 Comments

Torso

De som har greie på det, sier det er viktig å hvile blikket i blant, feste det på noe som er langt borte, fordi det er bra for øynene å veksle mellom nærhet og distanse, gjerne ofte og med jevne mellomrom, og særlig for mennesker som stadig har blikket festet mot samme punkt. Continue reading

Posted in Tekst | 6 Comments

All the kings horses…

Er Lille Trille frarøvet mulighetene for nye og spennende karriere-valg bare fordi hun har gått i gulvet? Slett ikke: Omelett, speilegg, marengs (om hun ikke er kresen)… det finnes en mengde opsjoner, bare man innser det åpenbare: Det handler om å tilpasse seg, rett og slett om å tilpasse seg, og det litt brennfort. Tidsvinduet for omstilling har begrenset varighet for knuste egg. Continue reading

Posted in Fremtiden, Tekst | Tagged , | 9 Comments

Illusjonen om Bloksbjerg

Magica fra Tryll hevet seg med hånlig briljans over moral-etisk sliddersladder. Hvorfor skulle verdens rikeste mann – en mann som var så bastant begrenset av sin egen gjerrighet at han ikke unnslo seg for å snylte på sine egne slektninger i sin higen etter å øke pengebeholdningen – hvorfor skulle en slik gemen gnier besitte selveste lykkepengen; den magiske 10-øren? Continue reading

Posted in Fantasy, Minneboken, Tekst | Tagged | 6 Comments

På evolusjonens Catwalk

“Hva med ulv… finnes det noe ulv her?”, spør han. Jeg svarer at det er det siste han trenger å bekymre seg om. “Skulle det dukke opp noen, så blir de skutt. Poff!” Han lurer på hvorfor jeg smiler og spør om jeg har skiftet mening. “Nei, absolutt ikke. Jeg har bare gått lei drittslenging og sutring, alltid sutring, aldri en eneste antydning til forstandig dialog. Jeg orker ikke vasse i surt slim.” Han smiler litt, ser på meg og spør meg om jeg egentlig vet hva jeg snakker om. “Nei, det gjør jeg nok ikke, men det er jeg langt fra alene om”.
Continue reading

Posted in Tekst | Tagged , , | 4 Comments

Fredag den 13.

Det er vanskelig, vondt og sårt å snakke om det, men vi klarer ikke, og vi skal heller ikke, la være. Uansett hvor meningsløst det virker, må vi forsøke å forklare etter beste evne hva som får mennesker til å begå slike handlinger som i Paris i går – dette som nå konstant dekkes av alle TV-kanaler og alle nettaviser. Vi kan ikke slippe en syvåring på skolen på mandag uten at hun er forberedt. Continue reading

Posted in Tekst | 2 Comments

Døgnvill?

Det er best å passe seg:

Posted in Tekst | 12 Comments

Akkurat som i virkeligheten… liksom

Det regner – striregner – og det har det gjort i snart et døgn.
Montro om naturen forbereder seg på en omstart.
Merkelig nok har jeg ikke fått noen beskjed om å bygge meg en ark ennå.
Så kanskje jeg tar feil – at jeg ikke er den jeg tror ? Continue reading

Posted in Tekst | 18 Comments

Livets ubestemmelige magi…

En gang jeg hadde fått nytt kamera, forsøkte jeg å fotografere en bekk. Det gikk dårlig. Alt annet ble skarpt; landskapet, himmelen og skyggen min over røsslyngen, men ikke bekken, den jeg egentlig ville forevige – den ble ikke skarp, uansett hvordan jeg stilte inn kameraet. Continue reading

Posted in Dagbok, Digresjoner, Minner, Tekst | 4 Comments

Take-off

Vi flyr… Continue reading

Posted in Dagbok | 28 Comments