– til siste åndedrag

— This is W-9 GFO. Is anybody out there?
— Copy, W-9 GFO. K-4 WLD here.
— Where are you, K-4 WLD? Come back.
— Pensacola. Over.
— Copy that, K-4 WLD. How’s the weather down there in Florida?
_

“The age of brag is over”
tallenes tale –

I mai 2013 hadde jeg 2300 oppslag på bloggen min. Halvannet år senere, i oktober 2014 hadde jeg 602, hvilket betyr at antallet besøkende hadde sunket med noe i underkant av 75% i løpet av 20 måneder, altså en nedgang tilsvarende den SV opplevde i løpet av sine åtte år i regjering.
Slitasje?
Jeg ser ikke bort fra det…

_

Jeg har gått i meg selv og forsøkt å finne grunner til at bloggen min fremstår som om den ligger i respirator og holdes kunstig i live. I ledige øyeblikk har jeg skummet meg gjennom innleggene mine de siste åtte årene, på jakt etter tendenser til selvdigging, fordekt selvforherligelse, ensporethet, misjonering og repetisjoner, slike ting som gjerne får folk til å flykte.
Vel, jeg har funnet alt, i større eller mindre grad, men det er vel den åpenbare tendensen til å være ensporet som har fremstått med størst tydelighet. Jeg har ett gjennomgående tema: meg selv. Kanskje ikke så rart, ettersom det helt siden starten på VGB i 2006, har vært min personlige reise jeg har ønsket å dele.
At dette etter hvert har blitt et forutsigelig og litt kjedelig tema, har jeg ingen vanskeligheter med å forstå, og selv om jeg mener min egen språklige utvikling har vært positiv, i hvert fall sett med egne øyne, forhindrer det på ingen måte at tematikken i seg selv har utviklet seg i en retning der den er i ferd med å bli oppbrukt. Det blir repetisjoner, forutsigelighet og mangel på variasjoner. Slik jeg leser det, inspirerer jeg ikke lenger til deltagelse i samme grad som tidligere, og når kommentarfeltet tørker inn, forsvinner også næringen til bloggens sjel.

Jeg husker en blogger på VGB som meldte seg med følgende introduksjon:
“Hei. Her er jeg. Hva vil dere jeg skal blogge om?”
Jeg aner ikke hva det ble til.
På den tiden var det populært å blogge, eller… var det egentlig så mye “blogging” på VGB?

VGB var for det meste en arena for sosial kontakt. At de fleste foretrakk Facebook og/eller Twitter da VGB stengte dørene, er ikke det minste merkelig: Blogg er et altfor tungdrevet media for folk som krever rask respons, og det gjør man jo gjerne ved plutselige behov for å avsløre egne begrensninger i det offentlige rom. Facebook er et utmerket sted for folk som er pålogget 24-365.
Jeg tenker:
Man lever ikke livet sitt på blogg, slik man gjør på Facebook. En blogg er for mennesker som har et liv utenfor internett – for folk som anser blogging som en utvidet mulighet for kommunikasjon – noe man oppsøker når man føler for det.

– Hvorfor er du ikke på Facebook? er et spørsmål jeg har fått en del ganger, både på mail og i kommentarfeltet, – hvorfor flytter du ikke til Facebook hvor du får mange flere lesere?
For meg er Facebook uaktuelt.
Facebook virker oversvømmet av reklame og innsiktløst sludder. Facebook fremstår for meg som en dørgende kjedelig pseudo-virkelighet, hvor det i overveiende grad er de mest meningsløse aspektene ved tilværelsen som blir dyrket og delt… dessuten er det et sted man risikerer å få foreldrene sine som “venner”.

CONTACT (1994)

— This is W-9 GFO. Is anybody out there?
— Copy, W-9 GFO. K-4 WLD here.
— Where are you, K-4 WLD? Come back.

— Pensacola. Over.
— Copy that, K-4 WLD. How’s the weather down there in Florida?

_

and so on…

_

Hva gjør jeg nå? Skrur av respiratoren?

Den avgjørelsen trenger jeg ikke ta.
PayPal åpner ikke for muligheten til å gjøre anonyme donasjoner.
Om 5 dager blir bloggen min gravlagt i et usynlig mausoleum, og kun tilgjengelig for dem som vet hvor den ligger og selv aktivt går inn for å oppsøke den.
Det er kanskje like greit…

Hvis Gud (og hverman) vil, rekker jeg å publisere del[2] før min tid er ute…

Jepp :)

1
 
 
 
 
This entry was posted in Tekst. Bookmark the permalink.

14 Responses to – til siste åndedrag

  1. avatar sjalle says:

    “I knew it, I knew it alle the time !! But why, WHY did you have to tell me ?!!” (min ref: Holger Czukay – “Movies” 1979).

    VGB var definitivt ikke primært en bloggportal. Jeg irriterte meg grønn, av misunnelse kanskje, over de som var så poppis at de bare kunne poste en fjert av et innholdsløst innlegg og etterpå bade i kommentarer. Kommentarer fra groupies og dyrkere. Dette var kjynnere til FB.

    Jeg er heller ikke tilstede der. Har en konto, primært for å kunne besøke min yngste datter, – etter invitasjon men jeg skriver aldri en setning, hverken på hennes “vegg” eller hva det nå kalles eller på mitt eget ehh.. sted. Hun eldste er der også, såvidt, av samme gunn som pappa. Sekundært er jeg der fordi dette saurontårnet har skrudd seg ned i hva det måtte være av autentiseringskrav rundt om på nettet. Det er så enkelt atte.

    Min erfaring med FB plugins på WordPress er udelt negative. For den som beflitter seg med å lage egne, regellydige plugins på en WP flerbrukerportal er introduksjonen av FB plugins som å invitere en dritfull gorilla med på å lage pepperkakehus. Brains, for ikke å snakke om kjøre/programmerings -regler er bare noe dill når man har power. Har vært nødt til å lage en egen sak, en FB-killer som tar drittjobben med å renske opp i lapskausen som legges igjen i options og metadata.

    Joda, det har dabbet av i det siste her på Bloghog, men når jeg sjekker rundt omkring er det langtfra noe særlig bedre andre plasser. Kontrovers.no, debattportalen som ble adlet til fremskutt lagringsplass i universitetsbilblioteket har åtte innlegg registrert i år med tilsammen 63 kommentarer på disse.
    Til sammenligning har Bloghog 574 innlegg og 4620 kommentarer i år. Dette er en nedgang fra 1344 innlegg og 16533 kommentarer i 2013.

    På blogg.no ble jeg møtt av et screensplash med invitasjon til en spørreundersøkelse som skulle “hjelpe til å gi meg en bedre opplevelse”, eller noe i den duren. Folk over 100 år eller de med mer enn 10 personer i husstanden kan bare glemme den. – En standard markedundersøkelse som etter noen sider ble så rimi i trynet at jeg kubbet hele dritten. Bloggene der er utstyrt med reklamebannere i toppen som tar halve skjermen. Gøysen av rosa er overdøvende. Profittjaget er skamløst. Skal man ha innleggene/oppskriftene sine på VG Nett så er dette stedet. Har vært fristet til å skru en blogsucker opp i hekken på den portalen og tråle ut hva det egentlig går i, men gidder ikke, enda :)

    Så … tilbake til Bloghog. Det kan jo virke, særlig i det siste, som om respons/kommenterings -viljen har nesten forsvunnet. Får dessuten en del tilbakemeldinger fra fordums bloggere som har funnet fred i mylderet på FB og nøyer seg med det. Jeg sletter ingen, med mindre de ber om det, så disse blir liggende, online og tilgjengelige i stabilt sideleie.

    Men: anonymitet, den totale er en sak for seg selv, men for de som ikke ønsker å “dra kortet” hos Paypal legges det ut en plan B inne på kontosiden i løpet av dagen.

    —————————–

    PS: Denne portalen kommer til å bestå, uansett. Jobber med et eget konsept for opprettelse av egne webhoteller med egne domener der bloggerne får fullstendig råderett i eget hus, med egen plugin som kommuniserer med veikrysset, – hvis de ønsker.

    1





    • avatar Cecilia says:

      He,he… herlig! Fant Holger Czukay – “Cool in the pool” på youtube. Spesiell fyr, litt Dracula-aktig fremtoning og en ytterst sjarmerende aksent. Jeg noterte meg at hele “Movies”-albumet lå der også, så jeg får ta det senere. Kanskje det inspirerer meg til å begå noen absurditeter.

      Joda, jeg har et vrak av en FB-side jeg også, samt en Twitterkonto, noe jeg opprettet for å ha muligheten til å logge meg inn på forskjellige nettsteder der man avkreves bevis for at man er seg selv, hvilken man jo slet ikke behøver å være… men noen ( som fx VG ) har måske gjort en økonomisk avtale med FB?

      Jeg ønsker ikke å “dra kortet bl.a. fordi korttransaksjonene mine er transparente og behandles av tilfeldige regnskapsansatte.
      Men jeg betaler så gjerne :)





  2. naturglede naturglede says:

    Uff da, jeg føler med deg, men jammen har jeg det tungt også! Til tider ubeskrivelig stille her??? Plutselig har jeg innlegg uten noen som helst kommentar? Det har ikke skjedd meg siden mars 2007? 😉 Om jeg skal følge deg videre, så må du si hvor du gjør av deg da? Jeg kan jo ikke lest fortsettelen om din familie i kaffegruten heller? Leit at folk er så “opphengt” i fjesboka at de glemmer oss her på Bloghog. Ja da, jeg er der selv og synes noe av det er helt supert, men det er da ikke blogg! På fjesboka har jeg jobbkontakt, niese- og nevøkontakt, familiebilder på egne sider sammen med slekta, jeg chatter med ungene mine, pluss søskenbarn og venner, men jeg er ikke der hele tiden for det. Litt sånn innom på morgenen og gratulerer noen med fødselsdag og så er det tilbake til mine daglige sysler. Men jeg merker at jeg har begynt å bli treg på bloggen også. Det skjer jo ikke så mye for tiden. Når flere har begynt å spørre etter Nissen Anskar, så øynet jeg et håp om en god adventstid. Men blir det det? Jeg bare spør. Vet ikke om jeg greier å finne motivasjon til å skrive til lufta liksom? Faktisk er jeg litt skuffet over å ha mistet så mange bloggvenner til andre nettsteder, så jeg kan da ikke miste deg også!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! :(





    • avatar Cecilia says:

      Hyggelig melding, og takk for det.
      Neida, jeg har ikke tenkt å skifte beite, så jeg flytter meg ikke et annet sted. Jeg forsøkte meg andre steder da VGB ble nedlagt, men jeg endte opp her, og det var det en grunn til.
      Hva skjedde? Det er et spørsmål man lett stiller seg når aktiviteten daler. Ble jeg mindre produktiv fordi aktiviteten avtok rundt meg, eller avtok aktiviteten rundt meg fordi jeg ble mindre aktiv? Hva kom først?
      For min del var lavere bloggaktivitet noe jeg både varslet om og forventet, fordi jeg skulle flytte, fordi jeg skulle føde og fordi jeg ikke lenger skulle bo alene og disponere døgnet etter eget forgodtbefinnende. Nå kan det gå dager uten at jeg er innom, men jeg har et forsett om å sjekke veikrysset i hvert fall en gang om dagen.
      Og når jeg tenker på min egen situasjon og ser hvor mye annet det er som både krever tid og fanger interessen min, forstår jeg også godt at andre i samme situasjon, folk med hus og hjem og familie, ikke har så mye tid å bruke på blogg som det jeg har hatt de siste årene. Jeg har fått en ny forståelse av hvorfor folk flest foretrekker korte og kjappe innlegg i en travel hverdag. Og hvem har vel egentlig tid til å engasjere seg i lange diskusjoner?

      Jeg forstår det godt hvis du lar Nissen Anskar ( flott navn!) hvile i år. Jeg ville nok også gjort det. Det er lite inspirerende, som du sier, å skrive til lufta.

      Vi får se hva som skjer. Jeg skriver dagbok hver dag, så jeg kan lett gå tilbake til den litt enklere og mindre tidkrevende stilen jeg hadde før, selv om jeg helst ville gått i motsatt retning og forsøkt å presse bloggformatet ytterligere.

      God natt, og takk for fin kommentar :)





      • naturglede naturglede says:

        Måtte bare fortelle deg at denne uken står min novelle om Laura i det danske Hjemmet, side 50! Novellen ble hetende “En stue fuld af minder”. :)





        • avatar Cecilia says:

          Kult, …og gratulerer!
          Vi er i London for tiden, men jeg skal få noen til å handle det for meg. Gleder meg til å lese. Jeg har en følelse av at det kommer til å bli litt spesielt å lese deg på dansk :)

          God kveld.

          1





          • naturglede naturglede says:

            Ja, det var ganske så “rart” for meg i hvertfall. Men bladet var veldig koselig og novellen hadde en vakker illustrasjon. Kos deg i London. Så tastes vi siden! 😆





  3. avatar geitost says:

    I beg to differ, som det heter på nynorsk.

    Statistikkene du viser frem kan lede til en helt forskjellig tolkning. Når man observerer oppmerksomt, tallene viser at du har fått mindre viewers fordi – og bare fordi – du har publisert færre innlegg I løpet av perioden ! La oss “rekalkulere” (et ord du liker godt… hm).

    23.300 “views, i 20 månader, gir I gjennomsnitt 1.165 views per månad.
    Men overført til 47, som er innleggstall, så får vi 495 “views” per innlegg.
    Jeg har tatt “views” tallet fra hver måned, og dividert det med det respektive tallet av innlegg publisert i løpet av samme perioden. Det gikk meg et approksimativ tall av “views” for hvert innlegg.

    Jeg skrev inn dataene i en XL tabell og kalkulerte regresjon. Tendensen er klar: i løpet av perioden (20 måneder) tallet av innlegg “views” har regelmessig økt med 0,5% i gjennomsnitt med hvert nytt innlegg !
    Kom tilbake med flere innlegg hver månad, for eksempel med å dele dine lange innlegg i to, så skal du automatisk få dobbel “views” fra dine faste lesere. Enkelt aritmetisk.

    As you see, nothing to worry about !
    Som det heter på fransk. :)

    1





    • avatar Cecilia says:

       Vel, “I beg to differ ” kunne like gjerne vært dansk som nynorsk. Dansk er nok det skandinaviske språket som er i raskest forfall.
      Men det er jo en morsom ( kanskje litt intern) referanse… for de antagelig ytterst få og svært oppmerksomme leserne som får den med seg. Jeg humret i hvert fall :)

      Rekalkulerer er et ord jeg har lært av GPS-damen. Det er hennes favorittuttrykk hver gang jeg unnlater å følge direktivene – når jeg kjører rett frem der hun vil jeg skal svinge, eller svinger der hun vi jeg skal kjøre rett frem. Da setter hun seg rolig ned og studerer kartet, og så rekalkulerer hun ruten før hun på nytt forsøker å rettlede meg. Det setter jeg pris på.
      Jeg forstår du har gått grundig til verks når du gjør det samme, og jeg setter definitivt pris på det også.
      Du har selvsagt et poeng når du påpeker forholdet mellom antall oppslag og antall innlegg, men det finnes også statistikk som viser tall for hvert enkelt innlegg. Bildet er ikke så enkelt som å dividere antall oppslag med antall innlegg, man er også nødt til å se på hvilke individuelle innlegg som har høyest score. Utfra det tallmaterialet du har tilgang til, er det faktisk ikke mulig å komme frem til noe annet enn et gjennomsnittlig resultat, og i så måte kan det virke som om populariteten min faktisk øker. Og går vi helt tilbake til start, er økningen astronomisk:
      Fra 230 oppslag pr. innlegg i april 2011, til 602 oppslag i oktober 2014, hvor jeg faktisk ikke publiserte et eneste innlegg! Nå, DET er noe å skrive hjem om.

      Det er den opplevde tendensen som er mest interessant for meg – hvordan jeg selv føler at det går – hva mavefølelsen min forteller meg. Alle tegn tyder på at det er synkende interesse, både for meg spesielt og for bloghog generelt, hvilket også fremgår med all tydelighet av de tallene sjalle legger frem i en kommentar her.
      Det er det jeg har forsøkt å finne støtte for ved bruk at statistikk.
      Nå blir jo det en salig blanding av vitenskap og overtro, men i dette tilfellet, hvor vitenskapen kun registrerer uten å tenke, stoler jeg faktisk mere på mavefølelsen.

      Hvorfor deler jeg ikke bare opp innleggene mine og øker utslippsfrekvensen?
      Du er egentlig inne på det i en kommentar her : http://cecilia.bloghog.no/2014/09/19/karusell-siste-sjanse/#comment-9400
      I lange innlegg kan man presentere alt i sammenheng og gi ting en riktigere dose oppmerksomhet. Det er vesentlig.
      Her er noen andre ting jeg syns er vesentlige:
      I lange innlegg finner jeg mulighet til å skape lange linjer.
      Lange innlegg kan ha interne referanser. Man kan referere til personer, gjenstander og hendelser man har vært innom tidligere i innlegget, uten å trenge å ty til omstendelige forklaringer.
      Et innlegg skal i størst mulig grad kunne stå på egne ben.

      Men denne gangen har jeg faktisk valgt å dele et litt for langt innlegg i to.
      Så får vi se om statistikken gjenspeiler det.

      Tusen takk for kommentar, og god søndag :)





  4. avatar eMTe says:

    til:geitost
    “I beg to differ, som det heter på nynorsk.” :)

    1





    • avatar geitost says:

      Vel, jeg skrev denne kommentaren i full fart, og leste ikke den igjen før sending. Dette er noe jeg definitivt burde aldri gjøre ! Når jeg ser alle feil jeg klarer å skrive i en så liten kommentar så skjønner jeg at jeg skulle generelt unngå å spille offentlig med det norske språket….

      Samtidig, det er alltid tankevekkende for meg å oppdage mine feil, for eksempel, at jeg tenker/skriver spontant “gikk” istedet for “gav ” når jeg mener “å gi” i preteritum – jeg aner ikke hvor denne rare automatismen kommer ut fra – eller at jeg, i løpet av mange år, har ikke klart å huske verben “spørre” men altid brukte “fråga” istedet, sannsynligvis på grunn av den svenske verbens nærheten til den nederlanske “ vragen” som jeg har brukt fra ungdommen.
      Det synes at ordene i fremmede språk noen ganger høres ut som ulogiske konvensjoner, som vår hjerne prøver ubevisst å “rette” ifølge sine egne kriterier. Og det kan hende noen misforståelser når man er på autopilot, tydeligvis…

      Uansett, unnskyld for et dårlig forsøk, og en kommentar som sannsynligvis syntes litt ulesbar for dere. Og jeg innrømmer at jeg har ikke oppfunnet denne spøkelsen om nynorsk, men lånt den fra en norsk blogger – hun heter Annette Basso, og så fortjener å være nevnt – selv om jeg vet ikke om hun selv har ikke tatt den fra noen annen… :)
      God kveld !





  5. avatar eMTe says:

    til:geitost
    Du har ikkje gjort noko feil Geitost. Eg smilte fordi eg av og til skriv noko på engelsk, og så brukar eg skrive, “som vi seier på nynorsk” Eg er nynorsk-dame veit du :)





    • avatar geitost says:

      « ikkje noko feil » ? Du er overbærnende mot meg, kjære Marie, men har du ikke sett, nettopp i min forrige kommentar heroppe, at jeg brukte ordet « spøkelse” fordi jeg trodde det var den riktige måten å si “en søt liten spøk” ?
      Litt hjelpløs noen ganger, spør du meg…





Leave a Reply to sjalle Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *