Genialt



Flyet er forsinket, som vanlig, og det er varmt og klamt, som det alltid blir når et hundretalls mennesker er sammenklemt i en liten tube uten friskluft, og jo lenger vi venter, desto klammere blir det. Det er fredag ettermiddag og flyet er stappfullt. Danske fremmedarbeidere som skal hjem for helgen og norske turister som antagelig syns det er deilig nok i Danmark til at det er verdt en week-end. Og så er det meg, som hverken er fremmedarbeider eller turist, og som bare har valgt feil fly. Jeg burde reist i morges, som planlagt, men jeg prioriterte en venninnelunsj, den første etter ferien, altså de andres ferie, ikke min, for jeg har ikke hatt noen; alle planene om ferietur nordover, hurtigruta, late hyttedager med sjelefred og målløs vandring i fjellheimen, har blitt kullkastet av sykdom i den nære familie.

Vel. Vi har gjort andre ting. Vi har syklet i Frognerparken og sett på turistene, og vi har syklet gjennom jungelen  bak monolitten og ned til gjerdet ved Kasinetto, stått på broen og matet endene, og trillet syklene våre opp bakken til parkeringsplassen utenfor Herregårdskroen, og så har vi har spist lunsj, eller bare dessert – alt ettersom – enten på “Herrego”, som stedet nå heter i følge Gullungen, eller på en av de andre caféene i strøket. Det har vært vår ferie – altså ispedd endel turer til København for å se på hus, uten at det har gitt noen resultater – ennå.  
Ja, ja.

Jeg ville neppe ha skrevet noe om dette, hadde det ikke vært for en at jeg hadde en liten opplevelse ombord på flyet denne fredags ettermiddagen.

Jeg er avhengig av vann, både fysisk og psykisk. Jeg føler meg helt fortapt dersom jeg ikke har en vannflaske innen rekkevidde, så jeg gjør alltid mitt beste for å unngå den situasjonen. Normalt nyter jeg medbrakt springvann fra Maridalen, hjemmetappet på gjenbruksflasker og avkjølt i kjøleskapet over natten, men terrorfrykt og økonomiske hensyn gjør at dette er umulig ombord på et fly. Vann kan visst eksplodere, og selv en spedlemmet krølltopp kan være en potensiell kamikazepilot med et hemmelig ønske om å krasjlande både seg selv og sine medpassasjerer i et nærliggende rådhustårn, i en domkirke eller i annen styggedom man måtte ha et horn i siden til.  Så vann må kjøpes på baksiden av sikkerhetskontrollen, f.eks. hos Narvesen.

Man kan godt si at det er en dyr vane jeg har lagt meg til, for vann koster penger når man kjøper det på flyplassen, masse penger, noe som er naturlig ettersom etterspørselen selvsagt øker når man ikke får lov å nyte medbragt. En vannflaske koster altså mer enn en flaske Coca Cola – en drikk som en gang ble tillagt evnen til å kurere alt fra kvalme til impotens.
Jeg aner ikke om sidepassasjeren min lider av noen av delene, men jeg ser det misunnelige blikket hans når jeg trekker min dyrt ervervede Bonaqua opp fra setelommen. Flasken inneholder 0,7 liter, panten er kr 2.50 og plastflasken er forsynt med en hendig kork av den typen som har en åpne-lukkemekanisme som man slipper å skru – en liten hvit sylinder som man trekker opp når man skal drikke og dytter ned når man har drukket. Denne herligheten blir man eier av for den nette sum av kr 39. Det er altså dyre dråper, særlig tatt i betraktning at man kan få en halv liter pils på Rett Inn Bar i Storgata til samme prisen, og det inkluderer sågar tak over hodet og leie av bordplass mens man drikker. Men, nå skal det i all rettferdighets navn nevnes at dette vannet ikke er hvilket som helst vann, neida, det er purifisert og filtrert, og det stopper ikke der. Etterpå har vannet nemlig gjennomgått en reversert osmose (!), blitt desinfisert og tilsatt kvalitetsmineraler.
Du verden! 
Jeg tenker at naturen egentlig burde rødme av skam der den tilbyr oss sitt sildrende bekkevann som verken er reversert osmotisk eller desinfisert og tilsatt balancerede kvalitetsmineraler, selv om det er gratis.
Jeg sjekker mail og skriver noen meldinger mens vi venter, og så kommer omsider det jeg antar er årsaken til forsinkelsen ombord; et følge med japanske forretningsfolk.

Men altså, denne sidepassasjeren, han med det misunnelige blikket, en ung mann i begynnelsen av tyveårene.
Det er noe ved ham som uroer meg litt. Ikke at han virker syk på noen måte, men han er liksom både tilstede og fraværende på samme tid. Og neste gang jeg trekker opp vannflasken følger han nøye med. Jeg ser på ham og smiler, og han smiler tilbake.
– Det er varmt, sier jeg.
Han nikker. Så går det et par sekunder mens vi bare ser på hverandre, før han plutselig peker på øret sitt og rister på hodet. Aha! Mannen er døv, tenker jeg og legger ansiktet i deltagende folder. Og så skjer altså det merkelige:
Han stikker hånden i innerlommen og trekker frem en gul plastskive, noe jeg først tenker er en slags innretning man kan skrive noe på og så hviske ut igjen etterpå – jeg har sett noen bruke det, men det viser seg å være noe helt annet – en sammenleggbar kopp. Med en enkel tommelbevegelse trykker han den ut og holder den frem mens han peker på vannflasken min og smiler spørrende. 

Genialt!

God helg :)

8
 
 
 
 
This entry was posted in Dagbok, Digresjoner, Tekst. Bookmark the permalink.

22 Responses to Genialt

  1. naturglede naturglede says:

    Sånn kan det bli når varmen trykker. Godt man kan dele! Det å være tørst er ikke godt. Jeg synes en tyggegummi hjelper for en stund, eller et eple. Men når jeg er virkelig tørst er det vann og bare vann jeg ønsker meg. :)





  2. avatar ertaberta2 says:

    oh og jeg som trodde kildeklart vann rett fra bekken var sunt. Da har jeg lært noe i dag også, neste gang jeg er tørst må jeg dra på flyplassen og kjøpe sunt vann. 😆
    he he…Nei det gidder jeg da ikke, vannet i springen min er godt og tørstestillende, det holder for meg…
    og dessuten har jeg ingen ønske om å reise med fly. 😀
    Ha en god helg cecilia. :)





    • avatar Cecilia says:

      … en kilde klar og ren. Det har noe bibelsk over seg. Jeg boikotter av prinsipp festivaler som ikke tillater folk å ha med seg vann inn på festivalområdet, men fly er det litt vanskeligere å boikotte… for meg.
      God søndag :)





  3. avatar marthon says:

    Bonaqua er vel strengt tatt bånnvann … fra Glomma.
    Jeg regner med at hårfargen på illustrasjonen er en kommentar til Ginger Pride-markeringen i Edinburgh i dag … nei, jeg mener i går?
    (http://www.scotsman.com/news/odd/redheads-rally-for-ginger-pride-in-edinburgh-1-3040091)
    … Med mindre mineralene i Bonaquaen er såpass ubalanserte at du har begynt å ruste, da.





    • avatar Cecilia says:

      God morgen.
      Helt naturlig, naturligvis, at man får litt rusten pels og litt gusten farge av bånnvann fra Glåma. Man aner jo ikke hva den rasket med seg under Vesleofsen, og du skal ratt se at en og annen bonde fortsatt smugskyller sokkene sine i bortgjemte meanderkroker.
      Ginger Pride har vi sans for her i huset vettu. Vi har da sett Brave, må vite, og det opptil flere ganger.
      Illustrasjonen min er vel en utmerket ad for naturlighet, syns du ikke?

      Nå er det snart frokost – pannekaker med Mrs. Butterworths tyktflytende Maple Syrup. Vi fikk nemlig en forundringspakke fra Miami på fredag, med en liten dose Amerika til gullungen.
      :)

      1





      • avatar marthon says:

        Jeg tør aldri si så mye om utseendet på de kvinnene som figurerer i illustrasjonene dine – siden jeg ikke vet om de er basert på virkelige personer.
        Det kunne for eksempel være uheldig om jeg skrev at hun på bildet ser ut som ei utstillingsdokke med en skikkelig usunn hudfarge og en møllspist skabbrevpels på hodet (eller en parykk hun har laget selv av fire pakker lett rusten Svint stålull) HVIS bildet er et selvportrett du selv er meget fornøyd med.

        Håper pannekakene smakte! :-)





        • avatar Cecilia says:

           Jo takk, pannekakene var utmerkede :)

          Bildet er jeg godt fornøyd med. Det meste av illustrasjonen ble laget i Køben, der jeg også skrev teksten til innlegget, men sveisen tegnet jeg med Wacom-pen (digitalt tegnebrett) da jeg kom hjem, strek for strek, så den skulle bli så naturlig som mulig. 😉
          Hvem er virkelige personer? Avataren min er en virkelig person, atten år og barely legal, og i sin tid passende utstyrt med en fremtidsrettet rød stjerne i venstre hjørne, en slags prediktiv handling som bar bud om at det allerede da murret en ubevisst konspirasjon i underbevisstheten – en konspirasjon med sikte på å forlede en ung og uvitende person.

          Men den blå damen på illustrasjonen absolutt ikke noe selvportrett, så du må bare la ditt ditt innerste og mest dyptfølte komme til uttrykk. Her er det takhøyde og tak-bredde med godt overheng.

          …jada… :)

          1





          • avatar marthon says:

            Vi spiste pannekaker i går. Det er bare jeg som får lov å lage pannekaker. Mors blir ikke like gode, ifølge ungene.

            Mitt innerste og mest dypfølte?
            Vel, for min del behøver ikke en kvinne posere med farget hår, dyp utringning, utstikkende kragebein, tung aftensminke og ditto parfyme. Av og til kan en sporty fleece, regnvått hår og lukt av vind og vær være like fint.
            Det holder at hun er virkelig og naturlig
            … pen.

            😉

            1





            • avatar Cecilia says:

              Vel, her i familien er det jeg som lager både pannekaker og vafler, til alles tilfredshet :)

              Det er visst stille og rolig her for tiden…

              God søndag :)

              1





              • avatar marthon says:

                Takk,

                Vi har hatt en veldig god søndag, takk. Sov til elleve pga. et bryllup i går. Nydelig vær. Gikk en fin og lang tur (litt vel lang var det nok noen som mente – det begynte å bli litt mytteristemning i en periode). Hjemmelagd pizza med kjempegode oliven til middag/kvelds. :-)

                Det er noe med halsen din på det avatarbildet som jeg ikke blir helt klok på. Det ser litt ut som om den er skjøtet. Men 18-åringer kan jo ofte virke litt uferdige.

                Trafikken går litt opp og ned på BH avhengig av hvor mye tid folk har og hvor mye de finner det verdt å skrive om eller kommentere. Men om jeg ikke har gitt lyd fra meg på en dag eller to, er det bare å stikke inn en lapp i skigarden, så leser jeg den neste gang jeg er innom. Og hvis du har lite å gjøre, finner du sikkert noen gamle lapper fra meg som du ikke har svart på. Du får bare holde deg for nesa og ta på deg oljehyre hvis vitsene mine stinker for mye eller humoren min er for blaut. 😉

                1





                • avatar Cecilia says:

                  Ikke ta det så tungt om jeg virker uferdig; lys og skygger kan ofte skape optiske illusjoner, og særlig når man trekker opp kontrastene på bilder for å få dem tydelige i slike miniutgaver :)

                  Jo, du har sikkert rett, det er langt fra alt man ønsker å kommentere, og det er jo et tankekors. Jeg prøver å få med meg det meste av innlegg her, men jeg merker at jeg har mistet lysten til å følge med på kommentarene, det jeg i utgangspunktet syns var det mest spennende. Sånn er det nok flere som har det, og det er sikkert et symptom på at det blir for mye babbel og for lite innhold i kommentarfeltene.

                  For lite å gjøre er vel den minste av bekymringene mine for tiden. Det er vel heller slik at jeg ville brukt mer tid på å kvalitetssikre mine egne innlegg om jeg hadde hatt mere tid til disposisjon, for jeg har faktisk begynt å arbeide, selv om vi ennå ikke har funnet noe sted å bo. Men nå skal jeg ta en alvors-tur til Miami og forsøke å skape fortgang. Vi må bare se i øynene at vi neppe får leid noe som passer og at vi blir nødt til å kjøpe. Enten må det skje nå, eller så må jeg få Shaya på førskole i Oslo og utsette flyttingen til Siv har tid å delta i prosessen. Shaya trenger sosial trening, og jeg trenger å kunne benytte dagene mine uten å måtte ha dårlig samvittighet for å overlate henne til seg selv. Det blir for slitsomt å leve i usikkerhet over så lang tid, og jeg begynner å gå ganske lei.
                  Ja, ja, så fikk jeg klaget litt, og takk for det :)

                  Det er strålende sol i Oslo, og 15,6 digitale varmegrader på Valkyrie Plass. Etter frokost skal vi ta en tur på Volvat og få undersøkt vepsestikket hennes, og sjekke om hun har anlegg for allergi.
                  God mandag og god arbeidslyst :)

                  2





  4. avatar Hilde says:

     Han har visst reist før denne medpassasjeren din. Og sikkert spart noen kronet underveis 😉 Han er vel unnet drikke om han er tørst og jeg hadde gitt ham en ekstra “klunk” for å være så løsningsorientert.
    Medbragt kopp…. :)

    Vi har eget vann hos oss, helt uten tilsetninger i noen form. Pumpen jobber jevnt og trutt og vi er heldige for vi har god kvalitet på vannet. Like vel, det er bare godt så lenge det ikke går tomt 😉





    • avatar Cecilia says:

      Jeg forstår godt at han ble tørst mens vi satt der og svettet. Jeg adopterte ideen med sammenleggbar kopp umiddelbart. Jeg ante ikke at det fantes, men man får det altså på Clas Ohlson, og sikkert andre steder også.

      Ønsker deg en strålende mandag :)





  5. avatar Hilde says:

    kroner underveis
    (selvsagt)

    Har noen flyttet på muligheten til å rette opp i skrivefeil? Finner den ikke i Veikrysset…





    • avatar Cecilia says:

      Skrivefeil kan man rette i høyrekolonnen i veikrysset. Dine egne kommentarer har gul bakgrunn, og kan redigeres i en kort periode etter at de er postet. Det er bare å trykke på REDIGER.

      Jepp :)





  6. avatar sirenia says:

    Flyturer kan være så som så, å dele litt vann er vel ikke det verste? :)
    Men tettheten og trengselen kan være en prøvelse, får øve meg litt, skal snart ut og fly jeg også. Lenge siden sist faktisk. Skal endelig få oppleve Hellas i september :)





    • avatar Cecilia says:

      Å dele vann er absolutt ikke det verste, det er jeg helt enig i :)
      Jeg har vært i Hellas i oktober, og selv da var det godt og varmt, men å dra i september er antagelig mye smartere.
      :)

      1





  7. avatar marthon says:

    til:Cecilia
    Jeg prøvde vel … eh … bare å gjøre oppmerksom på at det er noen kommentarer fra midten av juli og utover (noen gjelder Cilly la Vache-føljetongen) du ikke har svart på. Men det er da heller ingen tvang. Bare lurte på om de kunne ha unnsluppet oppmerksomheten din eller havnet i kategorien «babbel».

    Ellers … mener jeg vel du gjør klokt i å konsentrere deg om jobben og familien. Jeg innser at hvis alle skal være så høflige at de alltid svarer på alle kommentarer, vil ingen noen gang bli ferdige med å kommentere. Det vil jo forgreine seg utover i det uendelige.

    😉

    1





    • avatar Cecilia says:

       Dersom det var det du var ute etter hadde det vel vært enklere å bare skrive det i klartekst? 😉

      Jeg har 270 (ca) ubesvarte kommentarer ( ifølge listen i veikrysset). Om jeg noen gang rekker på besvare alle, og om jeg anser alle svarberettigede eller svarkrevende, aner jeg ikke. Jeg regner med at langt de fleste er kommentarer som ikke krever noe svar. Men i et inspirert øyeblikk skal jeg nok ta for meg listen av ubesvarte og foreta en realitetsvurdering av viktigheten og nødvendigheten av å besvare dem, uten at jeg her og nå kan fastsette noe tidspunkt.
      Det er ikke slik at jeg anser dine kommentarer for å være babbel, så er det nevnt, i tilfelle du føler det påkrevet med en presisering. :)

      Det er i det hele tatt ingen kommentarer på min egen blogg jeg vurderer som babbel. Slikt er jeg heldigvis forskånet fra. I den grad det forekommer babbel i mitt eget kommentarfelt, er jeg redd det kommer fra meg selv.

      1





  8. avatar ghostbuster says:

    Herlig tekst om både vann og passasjertrengselhelvete :) !
    Veldig gjenkjennende begge deler 😉 ! Smarting han der med plastkoppen; Tror jeg skal investere i en sånn når jeg skal på tur i morgen, så kan jeg snylte Cognac og andre godsaker av reisefølget mitt 😀 !





    • avatar Cecilia says:

      Jeg fikk akkurat samme idéen. Koppen er genial, men jeg har selvfølgelig glemt å gå innom Claes Ohlson. Det er fortsatt litt uvant at han er i Bogstadveien :)





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *