Jeg lurer på…


Det startet med rykninger – en ufrivillig grimase som ble til et snøft, som igjen utviklet seg til oppgitte sukk og himlende øynene. Det ble så åpenbart at det ikke lot seg ignorere.

Jeg var fjorten år og allergisk mot boyband.

 

:

Jeg hadde kommet for sent, nesten en halv time, men jeg hadde sendt melding om at jeg var forsinket, og avtalen var egentlig sånn passe løselig: Vi skulle treffes i åtte-tiden på Åpenbar, ta en øl eller to, og kanskje finne et sted å spise.
Da jeg endelig kom var jeg varm etter å ha småsprunget fra trikkeholdeplassen. Jeg fikk øye på ham med en gang. Han satt på en av benkene lengst fra inngangen og hadde ryggen mot veggen. Jeg vinket og signaliserte at jeg ville gå i baren og hente en øl, og dessuten måtte jeg på toalettet. Det gikk noen minutter før jeg kom ut igjen.
– Hei. Beklager at jeg er sen. Jeg kjøpte en øl.
– Jeg ser det.
Jeg syns han virket litt reservert. Det var sikkert fordi jeg kom så sent. Jeg dumpet ned ved siden av ham på benken og tenkte det ville gå over.

Det gjorde det ikke.

Han hadde samlet en sekk full av katter. Etter noen øl og et par whisky mistet han  grepet, og så slapp han like godt ut alle sammen: Var det sant at jeg hadde hatt sex med jenter? Var det sant at jeg hadde vært naken på film, vært med på gruppesex, ligget med faren til en venninne… hvor mange hadde jeg egentlig vært sammen med?
Jeg forstod ikke hvor alvorlig det var, ikke til å begynne med, så jeg forsøkte å fleipe det bort.
– Jeg kan godt lage en liste når vi kommer hjem. Jeg må bare sjekke dagboken min så jeg ikke glemmer noen.
– Hvorfor skulle jeg ha noen interesse av det?
– Jeg vet ikke. Det er det samme for meg.
– Det samme for deg? Er det sånn du ser på det?
– Magnus… ikke lag noen sak ut av dette. Ikke nå… hvorfor dytter du meg vekk?
– Jeg aner jo ikke lenger hvem du er!
– Jeg er da den samme som jeg alltid har vært! Jeg er snart fem og tyve. Jeg har selvfølgelig hatt et liv før jeg traff deg.

– Du har jo faen meg vært over hele byen!
– Kanskje du skal snakke litt høyere?  Det er noen som sitter litt langt unna…
– Det driter jeg i!  Du kunne i det minste ha fortalt at jeg var sist i køen!
– Sist i køen? Hvor skulle du ellers være? Nå er du fjortis!

Han reagerte med å flytte seg til den andre siden av bordet.
Skulle jeg gå? Nei. Jeg tenkte det egentlig var greit nok at han flyttet seg, så snakket han i hvert fall inn mot veggen og ikke utover mot de andre gjestene. Jeg ville ikke la dette få ødelegge kvelden min. Dessuten hadde jeg en nytappet og duggfrisk halvliter foran meg. Kanskje vi burde spise litt?
– Har du lyst til å gå opp i andre etasje og spise?
Han sukket og så ned i bordet. Jeg angret plutselig på at jeg hadde sluttet å røyke. Det er fint å ha noe å pille på når stillheten blir påfallende. I mangel av noe annet begynte jeg å stryke duggen av ølglasset med tommelen, sakte ovenfra og ned mens jeg vred det rundt med den andre hånden. Da jeg hadde kommet helt rundt hadde han fortsatt ikke svart på spørsmålet mitt, og det hadde begynt å danne seg dugg igjen der jeg startet.
– Har du lyst til at jeg skal gå?
Igjen det samme sukket. Jeg vred glasset en runde til. Fortsatt ikke noe svar.
– Hva tenker du på, Magnus?
– Jeg lurer på hva du egentlig vil.
– Syns du jeg er utydelig?
– Jeg syns du er likegyldig. Jeg føler meg ikke viktig for deg. Jeg begynner jo å skjønne hvorfor.
– Ikke begynn på det en gang til! Kan vi ikke bare være sammen når vi er sammen? Er det ikke det som er det viktige?
– Skal man ikke prioritere hverandre når man er sammen?
– Jo, men man skal da ikke utradere seg selv!
– Men du har jo aldri tid til noen ting!
– Og så? Har ikke du også lagt planer lenge før du traff meg?
– Jo, men jeg kan forandre på planene mine. Du virker helt livredd for å forandre noe som helst!
– Kanskje… men det er i så tilfelle mitt problem. Jeg er jo her nå, og du har overnattet hos meg seks ganger allerede, i løpet av… tolv dager. Jeg ser ikke problemet, Magnus.
– Nemlig. Det er akkurat det du ikke gjør.

Jeg begynte å bli varm i hodet og lurte om det virkelig var nødvendig å ha på varmelampene midt på sommeren. Var det frekt å be om å få skrudd dem av? Jeg hadde veldig lyst til å røyke. Da Magnus reiste seg for å gå i baren og kjøpe en øl til, la jeg merke til en mann som satt alene ved et bord ytterst ved gjerdet. Han kikket i noen papirer og hadde en sigarett i hånden, så jeg tenkte han kunne være en passende kandidat å bomme en røyk av. Han smilte nysgjerrig da jeg kom bort til bordet.
– Kan jeg være så frekk å bomme deg for en sigarett?
– Å ja… det kan du. Men… hvor har jeg dem…
Han var trønder, rundt førti og hadde et stort, krusete hår. Jeg ble stående og se på ham mens han klappet seg på lommene og kikket i skulderbagen, uten resultat.
– Det var da snodig… jeg har nettopp åpnet en ny pakke… jeg har en avtale med meg selv om å ikke røyke før etter klokken seks…
– Det er ikke så farlig om du ikke finner dem… egentlig har jeg sluttet…
– Ja… vet du, det har jeg tenkt på mange ganger. Man får stygge tenner av å røyke… du har pene tenner da.
– Takk. Jeg har et hakk i den ene…
Så fant han dem.
Smilende holdt han opp en pakke Marlboro Light og fortalte han måtte ha lagt den fra seg på stolen i vanvare da han fikk en telefon fra noen, en han egentlig ventet på, en jente, ikke en date, bare et møte…  jeg måtte bare forsyne meg, og jeg måtte gjerne ta to hvis jeg ville.
Jeg strevde litt. Det var omtrent umulig å få trukket en sigarett ut av den fulle pakken uten å holde i den selv, og så misforstod vi hverandre og slapp taket begge to –  og så begynte vi selvsagt å le.

_

_

Jeg lurer på 
hva som ville skjedd om jeg hadde latt være å bomme en sigg, men det får jeg aldri vite.

 

– Herregud, Magnus! Jeg bommet jo bare en sigg!
– Fikk du telefonnummeret hans også?
– Du må være syk!
– Er det jeg som er syk? Tror du ikke jeg vet hvordan du har holdt på? Det er det som er sykt!
– Vet du hva, Magnus? Dette gidder jeg bare ikke. Hvis du skal være sånn resten av kvelden så kan du være det alene.

– Skjønner du ikke at du har ødelagt alt sammen?
– Fordi jeg er som jeg er?
– Det er ganske tydelig hvordan du er.
– Hva er det du prøver på nå? Tror du jeg angrer på fortiden min? Jeg kommer aldri til å ønske at fortiden min hadde vært annerledes, uansett hvor mye den står i veien for deg!

– Det er ikke meg den står i veien for, det er deg!
– Nei! Det er ditt problem hvis det ødelegger noe for deg. Forstår du ikke det? Det er du som taper, ikke meg, for jeg har allerede levd med fortiden min i mange år, og vet du hva? Det har gått jævlig bra!

Mens jeg så på ham var det som om han gradvis ble mindre og mindre. Jeg måtte gå, før han ble så liten at jeg ble flau over ham.
– Ha det!
– Er det alt du har å si?
– Alt? Hva vil du høre om? Hvordan de andre var i forhold til deg? Same shit, new wrapping!
– Fy faen!
– Det var kanskje ikke det du ville vite?
– Hvor skal du?
– Det er varmt. Jeg er sulten. Jeg vil ikke være her lenger.
– Det var ikke det jeg spurte om.
– Jeg finner sikkert noen som vil ta meg med hjem… det passer vel godt med det bildet du har skapt av meg.
– Du… please?
Hvor trang går det an å bli? Skjønner han ikke når det er over? Hvorfor i alle dager vil han ønske å ydmyke meg foran hele Aker Brygge om han fortsatt vil vi skal være sammen?
– Nei, Magnus! Du er ikke verdt det.

Jeg begynte å angre mens jeg gikk over Rådhusplassen. Jeg hadde vondt i maven og begynte å gå fortere, liksom mer målbevisst, uten å ane hvor jeg skulle, akkurat som om målbevisst gange ville hindre meg i å snu og gå tilbake.
Hva er det som får det til å renne over så voldsomt når gutter finner ut at jeg har en fortid? Hvordan skal vi lære noe om vår egen seksualitet om vi ikke eksperimenterer? Det er jo bare sex. Jeg har da ikke tatovert meg i skrittet – Welcome. Open 24/7.

Det var folksomt på uteserveringene rundt Saga kino. Luften var full av stemmer, klakking i høye hæler, latter, folk som koste seg, En svensk turistbuss slapp ut trykkluft da den stopper for rødt lys.
Lyxresor – puft!

Kanskje jeg bare forsøker å rettferdiggjøre meg selv? Kanskje det ikke er sant at jeg ikke anger på noe av det jeg har gjort? Det er for lettvint å bare avfeie det. Selvfølgelig angrer jeg på noe, men samtidig angrer jeg ikke allikevel, for jeg kan aldri angre på at jeg har gjort noe jeg angrer på. Hvordan skulle jeg ellers finne grensene mine?
Jeg lente meg mot rekkverket på trikkeholdeplassen og tenkte på Janne og på hvor mye enklere det er å være sammen med jenter.
Men jeg vet at det ikke er sant. Det er egentlig ikke noe enklere med jenter, men man får i hvert fall lov å ha en fortid.

Farvel Magnus. Alles ist vorbei.

_

Alles ist vorbei
hvorfor tenkte jeg det?

Jeg husker en fredag i slutten av juni 1992. Det var første uken av sommerferien, og jeg var sendt alene på ferie til mormor og morfar. Om formiddagen hadde vi vært i Oslo og hentet morfars nye bil, en brun Chrysler varebil med et trangt og smalt lite baksete hvor det var akkurat plass til meg. På vei hjem hadde vi kjørt innom en elektrisk forretning på Torshov der morfar skulle hente et nytt TV-apparatet. En Blaupunkt. Tjueseks tommer. Og jeg fikk en pakke med ti nye kassetter til Walkman, TDK C-90 Chrome.
Det var høysommer og varmt. Etter middag var morfar utålmodig etter å sette opp den nye TVen. Det var visst noe som ikke virket, og han var så amper at mormor ville vi skulle sette oss ute da det ble tid for dessert. Hun fant frem det gamle serviset med de mørkeblå tekoppene og den blanke tekannen, og laget litt høytidsstemning for oss, slik at vi to riktig skulle kose vors. Så fikk heller gubben husere som han ville.
Mormor og jeg satt i den lave ettermiddagssolen og spiste lunken, hjemmelaget jordbærpai med krem mens den lette sommervinden raslet forsiktig i løvet over oss. På bordet hadde vi hvit duk med gjennomsiktig blondekant, og mormors nylagede jordbærpai lå på et rundt sølvfat med stett. På skålen til tekoppen min lå en tynn teskje med skaft av tvinnet, blankt sølv. Den var så myk at den bøyde seg for et godt ord, så jeg måtte være veldig forsiktig. Men det visste jeg fra før, for jeg hadde bøyd en slik skje en gang tidligere og sett at mormor ble veldig oppskjørtet. Sukkerskålen hadde nok stått litt rått, for sukkeret hadde klumpet seg og var litt hardt. Jeg fisket opp en klump og puttet den i koppen. Jeg merket meg at hun følgte nøye med da jeg rørte rundt etterpå, men hun sa ingenting.

Mormor likte ikke at noe gikk til spille. Jeg hadde pisket krem i en gammel, hvit plastbolle, men den ville hun ikke ha på bordet. Hun ville heller ikke ta kremen over i penere bolle, for da ble det jo rester i to boller i stedet for i én.  Så plastbollen ble henvist til en plass på stolen ved siden av henne, der morfar ville sittet om han ikke hadde vært så opptatt av den nye TVen. 
Da vi var forsynte drakk vi te og snakket om voksne ting – om hvor varmt det hadde vært i sommer og om hvor fint det var at min mor endelig hadde funnet seg et arbeide hun likte, selv om det betød at jeg måtte være alene på sommerferie i Norge – i hvert fall frem til andre uken i juli. Og så løftet vi tekoppene våre og nikket til hverandre som fine damer, mens skyggene sakte ble lengre og lengre, helt til de ble borte. Det hadde blitt kveld. Solen hadde kommet så langt ned at den kun glitret øverst i tretoppene, og både jordbærpaien og teen hadde blitt kald. Det var da det gikk i døren og morfar kom syngende ut på trappen med et stort smil:
Deutschland, Deutschland, alles ist vorbei –  alles ist vorbei – alles ist vorbei! 
Og så ropte han til meg mens han skrittet over gårdsplassen.
– Ja, nå kan du juble, Cecilia, for nå er Danmark Europamestere i fotball!
Verken mormor eller jeg tenkte på bollen med vispet krem da han kom for å sette seg – ikke før det var for sent.

Ja, ja…

 

Forholdet vårt var ikke
det første
som ble ødelagt.

 _

Allerede første morgenen ødela Magnus appelsinpressen min. Jeg hadde sneket meg ut av sengen for å gå på toalettet, og etterpå ville jeg lage en smoothie til oss som jeg skulle ta med tilbake. Det er deiligere å kysse om morgenen når man har drukket smoothie først. Men han hørte meg og kom ut på kjøkkenet mens jeg presset appelsiner, og selvsagt visste han best hvordan det skulle gjøres.
– Du må bruke kroppsvekten din, sa han, – ellers får du bare ut halvparten av saften!
Han la kroppsvekten på hendelen og trykket. Jeg trakk på skuldrene og lot som ingenting da festet brakk.
– Den var bare noe billig dritt fra Ikea. Ikke tenk på det. Vi kan spise et eple i stedet.
Han hadde fortsatt litt dårlig ånde etter at han hadde spist et halvt eple. Jeg har egentlig aldri forstått at gutter kan synes det er ekkelt å låne tannbørsten min…

 

Det brumler i bass fra naboen. Merkelig. Jeg trodde ikke gamle folk spilte så høyt. Kanskje det er barna deres som er der? Kanskje de skal ha fest hele natten? Jeg forsøker å kikke bort på takterrassen deres, men jeg tør ikke lene meg langt nok ut over rekkverket.

Jeg hadde dårlig samvittighet da jeg gikk av trikken, både dårlig samvittighet og doble følelser. Jeg var glad jeg hadde gått, men jeg burde holdt meg for god til å si de stygge tingene. Antagelig var det skuffelsen min som kom til uttrykk. Jeg forsøkte å kjenne etter om jeg var lei meg, men i grunnen følte jeg mest lettelse over at det hadde skjedd så tidlig.  Det hadde blitt vanskeligere om det hadde skjedd etter en måned – kanskje til og med etter at jeg hadde presentert ham for mamma. Nåja, de to hadde kanskje forstått hverandre… 

Det er et evig sus i denne byen, et slags tungt og evigvarende drønn som jeg normalt ikke legger merke til. Men jeg hører det i blant om natten. Det blir liksom aldri helt stille her. Akkurat nå skulle jeg gjerne bodd et annet sted. Et sted hvor stillheten er så gjennomsiktig at den minste lyd blir en begivenhet i seg selv – akkurat som stillheten i sommernettene hos mormor og morfar – eller som de stille nettene hjemme i Danmark – de vindstille nettene hvor selv havet holdt fred. Da hendte det jeg åpnet vinduet på rommet mitt og satte meg i vindusposten. Noen ganger kunne jeg se månen speile seg helt perfekt i et endeløst havblikk. Det var på sånne netter selv måkene forstod at det var magisk. Det er i slike netter man skal puste stille med åpen munn.
Jeg lurer på om det står der ennå, det treet som mamma plantet den sommeren hun var gravid med meg. Det var så kaldt den vinteren jeg ble født at mamma måtte pakke inn treet med aviser og noen gamle matter. Hun var redd for at det skulle fryse.  

Jeg har en Cava stående i kjøleskapet – en som Magnus hadde med seg en kveld – en kveld vi hadde annet å gjøre enn å drikke.
Kanskje jeg skulle åpne den…?

Så kommer tekstmeldingen.
“Du betyr så mye for meg at jeg vil at dette skal fungere.”
Jeg blir sint. Hvorfor kommer han med det nå? På hvilke premisser vil han at dette skal fungere? Hvordan kan noe fungere dersom han er sjalu på fortiden min? Tror han virkelig ikke jeg forstår hvor han vil? Han vil jeg skal angre. Han vil jeg skal innse hvor tarvelig jeg har oppført meg og hvor nær katastrofen det har bragt meg. Well, kiss my ass, Magnus! Lojalitet skal gå begge veier, akkurat som respekt! Jeg kan ikke ha en kjæreste som forlanger at jeg skal ta avstand fra fortiden min.
I’m not Mette-fucking-Marit.


Jeg klarer ikke å dy meg.
“Alles ist vorbei. Sorry. ”
Etterpå angrer jeg og får dårlig samvittighet, som jeg skyller ned med Cava.

_

Det har blitt stille hos naboen. Kanskje noen har klaget, eller kanskje det har blitt sent? Det er fullmåne. Tenk det.  Hm… halv tre allerede… snart begynner fuglene å kvitre, og så kommer den første trikken.
Jeg drikker Cava på terrassen og tenker jeg skal få med meg soloppgangen – et menneske har godt av å oppleve noen soloppganger i livet.

Jeg har bestemt meg for at jeg ikke vil gråte – ikke i natt – det er for lett å misforstå.

Kanskje i morgen…

 

… jeg lurer på hvem som sladret…

_____

 

 

 

 

 

5
 
 
 
 
This entry was posted in Minneboken, Tekst. Bookmark the permalink.

11 Responses to Jeg lurer på…

  1. avatar Breiflabben says:

    Det lurte jeg på også, ikke hvem som sladret, men hvordan han hadde fått rede på det.
    Vi har alle en bagasje eller fortid og det er ikke like lurt å granske i den hvis man ikke kan tåle en støyt mentalt.
    Vi bør nok først begynne med oss selv, da er det betraktelig mer vi kan tålerere fra den andre part.
    Men ikke alle, faktisk de fleste vil nok ikke tenke på det som “bare sex” når det blir servert for dem.
    Og gjett om jeg husker da Danmark ble europamestere, det gikk mye Gammel Dansk da gitt :-)
    Magnus har nok funnet seg en annen søt dame Cecilia.

    1





    • avatar Cecilia says:

      Girls keep secrets in the strangest way… 😉

      Sex er sex. Jeg klarer ikke å se det som noe voldsomt og altoverskyggende. Jeg tror det er mange som fortsatt lever i viktoriatiden, og media gjør jo sitt beste for å opprettholde det sensasjonelle aspektet, selv om det egentlig ikke lenger er noen sensasjon om folk har seg på Big Brother og Paradise Hotel.

      Du så kampen? Da husker du kanskje om den gikk på kveldstid eller om farfar hadde sett et sammendrag på Sportsrevyen. Jeg har forsøkt å sjekke på nettet, men fant ingen ting om hvilket tidspunkt den ble spilt. Hvis den gikk direkte syns jeg nemlig var dårlig gjort om han ikke fortalte oss det.
      Vi var jo egentlig ikke kvalifisert til å delta engang, men det var et lag som ble trukket, og så fikk vi sjansen. Jeg mener på huske vi slo Sverige på hjemmebane. Jeg er ikke så interessert i fotball, men jeg var faktisk litt interessert akkurat da, og jeg husker Norge slo Brasil året etter. Norge er vel det eneste landet som aldri har tapt en fotballkamp mot Brasil ( og Argentina). Det er noe på slå seg for brystet med :)

      “Magnus” fant seg en “ordentlig” dame da han var med i et TV-program noen år senere, og de er fortsatt sammen. :)





      • avatar Breiflabben says:

        Jeg vil tro kampen gikk tidlig på kvelden, men vet ikke sikkert pga lange lyse kvelder i Norge.
        Min mor (dansk), min far som var blind og jg så kampen sammen og hygget oss mesterlig.
        Danamrk kom med i EM pga at Jugoslavia måtte trekke seg som lag. Så de danske drænge kom fra stranden med en six-pack i den ene hånden og en sød pige i den andre og vant hele sulamitten :-)





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *