That’s the way God planned it ?

Det snør på Valkyrie Plass, lette små fnugg som legger seg og blir liggende i en iskald desemberkveld. Naturen pynter seg i kritthvitt slør, som en vakker brud som alle har lov å kysse. Og snart står hun der, hvit og vakker, og bare venter på å bli kysset.
Valkyrie Plass – Enkeparken – parken med de firkantede trærne – der den formuende vestkant-enken i fordums tid ville luftet sin Affenpincer, Bichon Frise eller sin Pomeranian – degenererte, domestiserte ulver, fremavlet og redusert til statussymbol uten evne til å overleve på egenhånd – et kosedyr med velutviklet slikkerefleks og tidvis dårlig ånde – menneskets beste venn. Jeg kan tenke meg at hun ville satt seg på en benk og latt det degenererte kosedyret få eksersere sin siste rest av frihetstrang gjennom å nappe litt uoppdragent i den elegante lenken, mens hun selv speidet etter ensomme unge menn, gjerne fattige og misforståtte kunstnersjeler med dyptliggende melankolske øyne, slike øyne som kjennetegner følsomme, dypt plagede sjeler med underernært intellekt, gjerne i kombinasjon med en underernært og spinkel kropp  – unge menn med et bevisst og avklart forhold til sin melankolske lykke: Verden forstår meg ikke – heldigvis.

Men i kveld er det ingen formuende enker å se i Enkeparken, og heller ingen hutrende Bichon Frise som med frostskjelvende lårben og engstelig blikk løfter på labbene, én etter én, for ikke å fryse fast i asfalten. Nedenfor vinduet hviler forventningen om kommersiell lykke, manifestert som glitrende lenker av miljøvennlige lyspærer drapert rundt rettvinklede prydbusker, og uttrykt gjennom glorete kreasjoner i butikkvinduene.
Kjøp julegaver! Det er derfor du har halv skatt i desember!

Det er adventstid på Valkyrie Plass. Du kan få en Big Mac i juleserviett og julegrillpølse med julesennep. På Centra får vi helmelk fra ekte kuer på Østlandet, og søte historier på kjøpet. Vi leser historien om den trekkspillende femåringen Håvard som fanger juletre på lillejulaften – ett til familien, og selvsagt ett til kyrne på båsen, så de også skal få julefølelsen. I grisehuset burde man kanskje hengt en flaggremse på halv stang.
That’s the way God planned it – that’s the way God wants it to be. Yeah!

– Mamy?
– Mm…
– What are you doing?
– Jeg ser på snøen.
– Are you sad?
– Neida.  Jeg bare tenkte på hvordan det var da jeg var liten. Det er veldig annerledes å bo i byen enn på landet.  Jeg bodde ved sjøen da jeg var så gammel som deg. Det var helt mørkt utenfor. Helt stille.
– Var det ingen butikker der?
– De var langt unna, alt for langt å gå. Vi ringte og bestilte det vi skulle ha, og så kom de og leverte det til oss.
– Ikke godteri vel?
– Jo. Alt vi trengte ble levert på døren.
– Julepresanger også?
– Nei. Da dro vi til byen og handlet.
– Da kunne dere handle godteri også.
– Har du lyst på godteri?
– Yes.

Vi har tent fyr på peisen og laget gløgg – en tradisjon jeg husker fra jeg var liten kjøkkenskriver som stadig hang rundt grytene og snoket i kjøkkenskuffene til Lotte.
Lotte lagde gløgg etter dansk tradisjon, og duften møtte oss i døren da vi kom tilbake fra adventsgudstjenesten.  Minutter senere satt jeg ved kjøkkenbordet og klippet kravlenisser og mumset mandler og rosiner – en tradisjon som forsvant sammen med Lotte. Hun sluttet da jeg var syv år. Da ble det slutt på at jeg fikk sitte på kjøkkenet og gjøre lekser, og det ble slutt på hjemmelaget gløgg. Det var i det hele tatt mye som ble borte fra livet mitt da Lotte sluttet. I ettertid har jeg tenkt på det som det første tegnet på undergangen. Det ble økonomiske nedgangstider i Danmark året etter. Eiendomsverdiene stupte og rentene steg. Det er først i dag jeg innser hvilken katastrofal innvirkning dette må ha hatt på farfars økonomi. Han hadde tatt opp et stort lån for å renovere huset i 1984. Rentene steg og bunnen gikk samtidig ut av markedet. Folk kjøpte ikke lenger dyre luksusartikler. Jeg merket for første gang at foreldrene mine hadde høyrøstede diskusjoner etter at jeg hadde lagt meg.

– Er det jul i hele verden?
– Ja. Alle som feirer jul gjør det samtidig, men det er ikke alle som feirer jul.
– Ikke de som ikke tror på Jesus.
– Julen har med noe som heter tradisjoner å gjøre. Vet du hva tradisjoner er?
– Nei.
– Det er når man gjør noe av vane. Noe man blir vant til å gjøre, som å feire jul og bursdag og sånt. 
– Som å gå på skolen?
– Nei, det er noe vi er nødt til å gjøre.
– Er vi ikke nødt til å feire jul?
– Nei, ikke på samme måte.
– Bare når man bor i byen?
– Det er noen som ikke feirer jul selv om de bor i byen.
– Fordi de ikke har noen penger til julepresanger.
– Man kan godt feire jul uten presanger.
– Ikke uten juletre vel?
– Man trenger ikke juletre for å feire jul. Det er noen som feirer jul uten juletre.
– Hvorfor har vi juletre egentlig?
– Hm… det vet jeg faktisk ikke. Kanskje vi skal finne det ut? Har du lyst til det?
– Yes.

 Tradisjonen kommer fra Tyskland, kan vi lese i “Encyclopaedia Britannica”, men i “The Worlds Myths” kan vi lese at skikken var utbredt i de nordiske landene og representerte en hyllest til Yggdrasil – verdenstreet, kanskje det samme som kunnskapens tre i Bibelen. I Tyskland pyntet man først treet med epler, for å symbolisere Paradisets Have før syndefallet. Det var visst Martin Luther som plasserte Betlehemsstjernen i toppen og pyntet med levende lys som skulle symbolisere de andre stjernene, de som ikke skinte så klart og skarpt. Og så kom kommersialiseringen da F.W Woolworth introduserte skinnende glasskuler og etter hvert elektriske lys i lange remser – på slutten av den industrielle revolusjon. Alt kan bli business, bare man tenker kreativt.
I en slags visjon kan jeg se for meg at Shaya en gang i fremtiden kommer til å pynte et holografisk juletre med holografisk pynt – vakre digitale pyntegjenstander som man kan leie etter gjeldende dagspris – som et resultat av syndefallet.
– Når skal jeg begynne på skolen?
– Det er lenge til.
– Miss Turtle har vist meg hvor jeg skal gå.
– Har hun det?
– Yes. I didn’t like it.
– Jeg tror nok hun bare viste deg hvordan en skole ser ut. Det er jo ikke hun som bestemmer hvilken skole du skal gå på. Det finnes mange hyggelige skoler. Vi skal nok finne en fin skole til deg når du trenger det. Ikke tenk på det. Okei?
– Yes.

Så Miss Turtle har lagt planer? Merkelig at Siv ikke har sagt noe om det. Kanskje hun ikke vet det? Det skulle ikke forundre meg. Jeg setter bøkene tilbake i bokhyllen og får en følelse av at Jomfru Maria ser anklagende på meg fra peishyllen når jeg lurer meg til å spe ut gløggen min med litt vodka fra barskapet. Jeg har egentlig sett for meg at Shaya skal gå på Steinerskolen, slik Siv gjorde. Det var det jeg også burde ha gjort.
Etterpå setter vi oss ved det runde bordet foran vinduet på stuen, et sted vi nesten aldri sitter. Der er det ingen balkong som skygger for utsikten, så vi kan se ned på det svarte kumlokket i veikrysset – det som ligger litt skjevt og klakker hver gang noen kjører over det. Vi spiser pepperkaker og drikker gløgg, smiler til hverandre og ser på snøen som fortsatt faller stille over den folketomme parken. 
– Syns du er fint, Shaya?
– Yes. Det er pent når det er så mange lys…  … er det jul i Afrika også?
– Mm. Det er snart jul over alt. Vet du hvem som kommer i morgen?
– Vera.
– Og onkel Kissa. Gleder du deg til det?
– Kan hun snakke?
– Vera? Kanskje litt. Hun er bare litt over ett år vet du. Men det får du vite i morgen.
– Hvor er de nå?
– På flyet tenker jeg. Det tar lang tid å fly fra Australia.
– Lengere enn fra Miami?
– Å ja. Det er dobbelt så langt.
– Begge steder begynner på M… når kommer Siv?
– Om to uker. Savner du henne?
– Yes. Kan vi se på filmen nå?

We’re walking in the air,
we’re floating in the moonlit sky;
the people far below are sleeping as we fly.

Jeg lovte hun skulle få se The Snowman den første dagen det snødde. Kanskje det blir en tradisjon.

___

 

Bare for ordenens skyld.

Hva er en kravlenisse:

Den lille fliken nederst skal brettes inn og gjerne stikkes under noe tungt så den holder seg på plass, og den fliken kan godt gjøres litt større. En typisk kravlenisse lar seg klippe ut uten vanskelighet. Denne illustrasjonen er nok litt i vanskeligste laget for barn.

 

 

 
 
 
 
This entry was posted in Minneboken, Tekst. Bookmark the permalink.

19 Responses to That’s the way God planned it ?

  1. avatar Breiflabben says:

    Tradisjoner er viktig så hvorfor ikke prøve å gjøre The Snowman til en tradisjon. Jeg tror ikke det er så mange årene som skal til før DVD’en blir lagt fram mot de første snømeldingene :-)
    Vi var inne på tradisjoner i et av de siste innleggene til JayJay også og der kom det fram hvor mye de gode minnene betyr. Ikke vanskelig å tenke seg trist jul hvis opplevelsene fra barndom og det man husker opp gjennom sin oppvekst var preget av krangel og bråk.
    Godt de fleste av oss har gode minner. Det er det som gir grobunn for tradisjoner.
    Hos meg er det Kalle Anka och vännene hans til jul. Ikke noe plagiat fra NRK på julaften her :-)





    • avatar Cecilia says:

       Tradisjoner er nok også med på å skape gode minner. Mennesket har jo et ønske om forutsigelighet, balanse og symmetri, og det er noe trygt ved gjentagelser. Vi vet hva som kommer. Det er kanskje derfor vi også er så glade i mønstrede border?

      Tusen takk for kommentar :)





      • avatar Breiflabben says:

        Er vi glade i mønstrede border?
        Vel, det vet du sikkert bedre enn meg. Jeg er litt minimalistisk i den sjangeren der :-)
        Men jeg er enig med deg angående forutsigbarheten og det trygge ved kjente gjentagelser. De samler seg nå opp mot julen de kjente gjentagelsene. Lillejulaften hvor vi voksne samles i et lille julefrokostbord etter smårollingene har funnet køya. Ja du vet vel hva jeg mener med en lille julefrokost litt uy i kvelden :-)
        I år skal jeg være med på juleforkosten hos min bror som er et fantastisk måltid fra tolv ett tiden til nærmere midnatt. Herlig :-)





        • avatar Cecilia says:

          Vi liker vel mønstrete border? Nesten alle juleløperne her i huset har i hvert fall symmetriske mønster langs kanten, og det gjelder de fleste dukene også.

          12 timers frokost med øl og dram. Kos deg! :)





  2. naturglede naturglede says:

    Så koselig du skriver! Jeg ser det for meg alt sammen, Danmark,snøen, gløgg og pepperkaker, barnets forventning og spørsmål og så filmen om snømannan. Den skal jeg også snart se. Den gir meg julestemning og et minne om da våre gutter var små. Vi så alltid den filmen, satt tett sammen og bare lyttet. Nå er det barnebarna som koser seg med den. Glade dager mot jul ønsker deg og dine. :)





    • avatar Cecilia says:

      Det geniale ved den filmen er at den er fullstendig uten dialog og kan bli forstått av både barn og voksne over hele verden.
      Min far var ganske striks på at vi bare skulle få lov å se den én gang i løpet av julen, så vi ikke skulle bli lei av den. Det har festet seg, så jeg fortsetter den vanen med Shaya.
      Det er fint å se en ekte tegnefilm som motvekt mot de digitale 3D-animasjonene.

      Tusen takk for hyggelig kommentar :)





  3. avatar sirenia says:

    Det skinner forventning av dagens innlegg leser jeg.
    Veldig koselig å lese, stundene og dialogene med Shaya, er veldig gode.
    Det er et stille nærvær i tekstene jeg særlig liker :)
    Kos dere i adventstida!
    Her fyker vinden og snoen gjennom sundet
    men inne er det godt og varmt.





    • avatar Cecilia says:

      “Vinden og snoen gjennom sundet” – jeg husker hvor hyggelig det var å sitte inne og se ut på sjøen når det blåste og var kaldt. Og når jeg så lys der ute, kunne jeg sende noen gode tanker til de som var ute i båt. Jeg husker spesielt én jul hvor det var på nyhetene at en stor båt hadde sunket og over tusen mennesker hadde druknet. Det tenkte jeg mye på.

      Tusen takk for hyggelig melding :)





  4. avatar jadajada says:

    Cec….

    her var det mye smågodt å ta tak i – fra paradiset til Luther til Lotte til Shaya – men det er jo advent – så jeg gir deg heller en lila klem – bare fordi…

    fikk lyst til å legge til en annen tekstremse –
    Do they know its Christmas time at all ..





    • avatar Cecilia says:

      jadajada:  Smågodt skal man ha når det er advent – man skal i hvert fall ha det tilgjengelig, om man så velger å la det ligge.

      Jeg sier med John Lennon:
      And so this is Christmas
      I hope you have fun

      Tusen takk for kommentar (og klem) :)





  5. avatar geitost says:

    Så Shaya skal gå på Steinerskole, slik Siv gjorde ? Stemmer denne påstanden med å befinne seg politisk ved venstre siden ?

    Spørmålet husker meg min egen urovekkende indredebatt, fra tiden da min sønn nådde skolealder, og enda mer, senere, i sin tenåralder : skulle han sendes til en elite (privat) skol, og få anledningen å utvikle seg på det beste mulig måten mellom overklassens (og nyrike familiers) barn, eller sendes til de nærmeste offentlige skoler, og vokse opp mellom sosiale gjennomsnitlige folk, sannsynlig mindre intellektuelt stimulerende, og kanskje til et enda verre resultat ?

    Det syntes som vi var delt mellom to motsatte ønsker : hva er det beste, det naturlige ønsket å gi sitt barn det best mulig utdanning, eller det generøse å bidra i det offentlige verdensrommet, på en aktiv måte, til et mere sosialt likestilt samfunn ? Eller å valge mellom to avvisninger : hva er det verste : at jeg opptrer som en kynisk individualist som får mitt barn å motta altid mer enn de andre, og at h*n blir vant til det, eller å få mitt barn å betale, gjennom en dårlig utdanning, for sine foreldres faste ideologiske prinsipp ?

    Når jeg ser meg tilbake, så ser jeg at vi har vært ganske lykkelige i våre valg, hele tiden, men det ikke gir meg lov til å råde noen i det hele tatt. Jeg forstår likevel at det kanskje blir en vanskelig sak for dere, angående deres fine krevende liten dame …





    • avatar Cecilia says:

      God morgen fra et iskaldt Oslo i strålende morgensol fra skyfri himmel.
      Aller først: Jeg tviler sterkt på om Siv vil være enig med deg i at hun befinner seg på venstresiden politisk. Jeg vil vel si hun er omtrent like mye sosialist som Obama.
      Hvem befinner seg egentlig på venstresiden i Norge? For det meste radikale elementer innen SV og Rødt. Arbeiderklassen stemmer helst på FrP, og de vil neppe sendt barna sine på Steinerskolen om den så var fullstendig gratis. De færreste innen arbeiderklassen aner neppe hva Steinerskolen står for, og ordet antroposofi vet de ikke hva betyr. Arbeiderklassen i Norge er opptatt av skatter og avgifter, bompenger, upresis kollektivtransport og den håpløse alkohollovgivningen. De er opptatt av egen økonomi, ikke kultur. Thorvald Stoltenberg, vår “sosialistiske” statsminister, er tidligere elev ved Steinerskolen.

      Det er mulig Steinerskolen blir sett litt annerledes på i Frankrike enn i Norge.
      I Norge blir Steinerskolen ofte sett på med skepsis, og det er kanskje ikke så merkelig, for i tillegg til at foreldrene må betale skolepenger og delta på ukentlige dugnader, får de sære og skrullete barn. Typiske Steinerskole-elever er Ari Behn, Odd Nerdrum og Linn Ullmann. Det ligger ikke noe status eller prestisje i å sende barna sine på Steinerskolen, men det klart at skolen er elitistisk i sin natur ettersom det stort sett er litt sære og kreative foreldre som sender barna sine dit; musikere, skuespillere, billedkunstnere, filmkunstnere og slikt, altså mennesker som ofte er opptatt av litt svevende og åndelige verdier. I Norge er Steinerskolen en skole der man betaler skolepenger etter evne. Det er et prinsipp jeg liker.

      Så vidt jeg har forstått er Steinerskolen en skole med masse lek og galskap – en skole uten karakterer og eksamener – en skole uten lærebøker, og slik jeg har fått det beskrevet tenker jeg det er en skole som egentlig viderefører den erkjennelsesmetoden barn ofte blir vant til gjennom oppdragelsen hjemme. Hver gang Siv har fortalt om skoletiden sin har jeg alltid følt et lite stikk av misunnelse med tanke på min egen skolegang. Den var en kamp.

      Bidrar man egentlig til et mere sosialt likestilt samfunn gjennom å begrense barnas muligheter til utdannelse, eller, som du sier,

      (…) å få mitt barn å betale, gjennom en dårlig utdanning, for sine foreldres faste ideologiske prinsipp ?

      Det beste man kan gjøre for fellesskapet er etter min mening å investere mest mulig i barnas utdannelse, for da gir man dem også best mulig utgangspunkt for å bidra til fellesskapet. Jeg tror det finnes langt verre måter å skjemme bort barna på.

      Ha en flott dag :)





      • avatar geitost says:

        Jeg ikke påsto at Siv er venstreorientert. Jeg ikke engang syns det, og ifølg, for eksempel, det du en gang fortalte om (minst en del av) miljøet hun har levd i, nemlig anekdoten om reaksjonen av noen av hennes venner apropos en portrett av Che Guevarra, så ville jeg ikke vært overrasket av det motsatte !

        Nei, jeg gjerne bekrefter at jeg kjenner ingenting om hennes politiske orientering, og at det var ikke henne men vel deg jeg snakket om som venstreorientert, ettersom du selv har skrevet det nylig i en tilbakemelding til Marthon.
        Unnskyld meg om den første setningen av min kommentar var tvetydelig.
        Men det er interessant på en annen side at den lille forvirringen her mellom oss har vært i seg selv en del av svaret til mitt spørsmål : jeg ble forbauset da du skrev “Shaya skal gå på Steinerskole, som Siv gjorde” uten å legge en mening til, og uten å uttrykke noe som hadde gitt et hint på om du syntes at det var bra eller ikke.
        Angående et slikt viktig emne (ifølg min oppfatning), så følte jeg at det lå der en tomhet. Derfra min kommentar.

        Fraværet av en mening fra deg i innlegget kunne bety enten at Steinerskole var ditt eget valg og en sånn selvfølge at det ikke trengte noen videre kommentar, eller at det var en sak som kunne vel debatteres, og altså en avgjørelse du kanskje ikke var helt enig i, men som skulle ikke omtales offentlig, minst i dette innlegget…

        Men i begge tilfeller, selv om ‘å investere mest mulig i barnas utdannelse, gir dem også best mulig utgangspunkt for å bidra til fellesskapet’ er en mening jeg kan bare være enig i, den preger det individuele ansvaret til enhver forelder, men sier derimot ikke noe om ‘hva slags utdannelse bør vi investere kollektivt i, her og nå, for alle barn?’, som er det spørsmålet som gjelder alle på et rent politisk nivå.

        Om alternative skoler er et fremskritt, sammenliknet med det vanlige systemet, så hva er de opplyste sosialtengasjerte foreldrene (jeg bruker uttrykket uten ironi) sin viktigst skyldighet ?
        Er det å prøve å forfremme alternative skoler som et eksempel å følge for alle på en så høy grad at slike særlige skoler skulle, med tiden, danne den nye normen som skulle, ved ende, spres over alle vanlige skoler (men hvor lenge ville slike evolusjoner egentlig ta ?), eller er det å sende sine barn på vanlige skoler idag, og å arbeide, med bruk av all sin virkningsfullhet, kreativitet begeistring og krav, med lærere og administrasjoner, gjennom alle mulige side-aktiviteter komiteer eller foreninger, med sikte på virksomme fremskritt mot en generalisering av alternative pedagogiske metoder inne det vanlige systemet, for alle barnas umiddelbart fordel (og hvor mye energi ville det egentlig trenge til å få systemet til å forandres på den forventede måten?).

        Vel. Dette var hva du fikk meg til å tenke på med deres prosjekt å sende Shaya til Steinerskole… og hva som skjer når man kunngjør sin politisk orientering på nettet ! :)
        Jeg ønsker deg en fin dag.





        • avatar Cecilia says:

           Jeg tenker helt automatisk at Siv er den som tar alle avgjørelser om Shayas utdannelse, men jeg forstår nå hva jeg misforstod.
          Jeg er enig med deg i at valg av skole er et viktig emne, og jeg forstår også at du finner det naturlig at jeg deltar i den prosessen. Men jeg er ikke enig med deg i at jeg ikke gir uttrykk for noen mening, snarere tvert om. Jeg gir faktisk uttrykk for begeistring, dersom du leser litt lenger enn den ene korte setningen som du siterer: “Shaya skal gå på Steinerskole, som Siv gjorde”. I neste setning skriver jeg: “Det var det jeg også burde ha gjort.”
          Det er vel egentlig et ganske sterkt utrykk for hva jeg mener. :)

          Det neste spørsmålet ditt er veldig interessant.
          Etter min mening burde eliteskoler være unødvendig. Det samme tilbudet burde finnes i den offentlige skolen. Det burde gis tilpasset undervisning til de flinkeste på samme måte som det gis tilpasset undervisning til de dårligste.
          Målsetningen i Norge er at den offentlige skolen skal gi et best mulig tilbud til et gjennomsnitt av befolkningen. Den skal ikke ha eliteklasser, og den skal heller ikke ha idiot-klasser, begge deler for å unngå stigmatisering. Det store gjennomsnittet av befolkningen liker verken de som er smartere eller de som er dummere enn dem, og de mener selvfølgelig sitt om begge gruppene.

          Elite er et stygt ord i Norge. Du må huske at Norge er et land hvor man opererer med idealtid i barneskirenn slik at ingen av de stakkars ømskinnede norske barna skal tape eller vinne som følge av naturlige individuelle forutsetninger. Alle skal være like gode i alt – eller for å si det på en annen måte: De som er tapere skal skånes når de er barn, og heller få den brutale sannheten som en overraskelse når de kommer i tenårene; da tåler de det jo langt bedre.

          Det er klart man kan og bør kjempe for et bedre skolesystem, men man skal ikke gjøre det på barnas bekostning. Dersom det eksisterer et skolealternativ som er bedre tilpasset barnets nivå, så mener jeg bestemt at det er til det beste for barnet, uansett hvor politisk ukorrekt jeg fremstår i enkeltes øyne.
          Jeg er ingen motstander av elitetenkning. Vi er jo programmert til å tenke elite i de fleste av våre viktigste valg. Vi ser på referanser og kvalifikasjoner, til og med når vi ansetter en vaskehjelp, for ikke å snakke om hvordan vi vurderer hverandre når vi velger livspartner og hvem vi vil ha barn med.

          Jeg vet ikke om jeg egentlig er så uttrykt i min politiske orientering at det kan kalles en kunngjøring eller et proklama. Jeg mener selv jeg uttrykker en ganske stor grad av usikkerhet og tvil i kommentaren til Marthon.

          Tusen takk for kommentar :)





          • avatar geitost says:

            Jeg må vise meg uenig med deg en liten stund til!
            Det du tenker du burde ha gjort for nesten 30 år siden betyr ikke i det hele tatt at det skal automatisk passe best for Shaya i fremtiden !
            Derfor hadde jeg ikke skapt noen logisk forbindelse mellom dine to setninger.

            Målsetningen i Frankrike er også at ‘den offentlige skolen skal gi et best mulig tilbud til et gjennomsnitt av befolkningen’. Men med en typisk katolsk nyanse, derimot : Franskmenn, som et folk generelt, liker å rope lett “på alle tak” at de er likhets forsvarere.
            En stor del av dem angrer enda idag med en tår i øyekroken den velsignede tiden da deres forfedre kuttet hoder til alle slags profitører. Men når det gjelder personlige oppførsler, de samme folket ofte gjør det en æressak å handle først og fremst som frihets elskere, en edel og moralsk holdning som fører dem til å tillate seg selv å ikke respektere noen felles regel som helst, spesielt når dette skulle gi dem noen materiale fordeler…

            For deres barns utdannelse er det nøyaktig det samme : mange franskmenn, spesielt ved venstre siden, krever, hånd på hjertet, en alltid gjennomsnittig undervisning for alle, men viser en utrolig talent å finne de hemmlige krokveiene inne den store byråkrati, for å omgå de justerbare effekter.
            Og lærerne er selvfølgelig spesielt gode til denne hyklerske Monopolyet : de har nøklene….

            Vel. Ute på viddene, som du sier… :)
            Tusen takk for tilbakemelding. God natt.





            • avatar Cecilia says:

               Jeg skal vokte meg for å påstå ting for hardnakket, men slik jeg ser dette er det en vurdering jeg gjør i dag, ikke for tyve år siden. Det er sagt i en sammenheng hvor min opplevelse av Shaya idag ligger bak vurderingen, og dette omhandler en skolesituasjon hvor det begynner å haste med å ta en avgjørelse.
              Hva som passer best for Shaya vet vi selvfølgelig ikke sikkert på forhånd, men vi vil nok anse oss som ganske kvalifiserte til å gjette riktig. Avgjørelsen må tas nå. Hun er snart fem år. Vi er allerede sent ute med å melde henne inn.

              Likhet eller døden – Det er klart franskmenn er forpliktet. Revolusjonen må forsvares, ellers står den tilbake som kun en tarvelig forbrytelse mot menneskeheten. Det er vel der vi ser kollektivtanken utad ganske forskjellig fra hvordan den fremstår i Norge. Nordmenn gidder ikke engang posere en kollektiv tanke. I Norge er det individet mot “de andre” – og “de andre” er en stor saueflokk som ikke forstår sitt eget beste.

              Frihet eller døden – den andre siden av likhet. Friheten til å tuske til seg fordeler på bekostning av andre – altså innen det offentlige. Du finner dette i Norge også.

              Jeg opplever det som litt mer renhårig å kjøpe tjenester i det private næringsliv. Det koster omtrent 20.000 i skolepenger pr. år, altså omtrent det samme det koster å drikke to – tre flasker vin pr. uke. :)





  6. avatar sjalle says:

    til:Cecilia
    Begge mine døtre gikk der. Den eldste hoppet av etter ungdomsskolen og tok gymmen på vanlig skole for å oppleve litt mer “real life” som hun sa.
    Steinerskolen var ok den. De lærte å lese, skrive og å uttrykke seg og delta og sånn. Men matten måtte jeg ta meg av siden læreren deres brukte de timene til å gå på tur med klassen i skauen. I 4. klasse kunne de litt pluss, minus og gange og ellers nada. Det var litt av det, – lærere som åpenbart måtte ha løyet noe på seg, eller kanskje de ikke tok det så nøye.

    Min søster vikarierte litt i fransk på Steinerskolen i (…) og i lunchen kom hun i en gramatisk diskusjon med en annen fransklærer. Hun hevdet at et ord (husker ikke hvilket) var intetkjønn, noe den andre læreren bare blåste av, “hvordan kan du vite det ?!”. – Han satt med ordboken foran seg. Min søster pekte da på den lille n’en rett etter ordet, “der, neutrum, -intetkjønn ”.





    • avatar Cecilia says:

      Joda, Siv har fortalt noen morsomme historier om enkelte av lærerne på Steinerskolen, særlig vikarene. Enhver tidligere elev var visst kvalifisert som vikar.
      Siv hoppet også av etter tiende klasse, nettopp for å få ordentlige karakterer i realfag. På Steinerskolen får man visst bare en sammenlagt totalkarakter, noe som kan slå litt uheldig ut.





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *