Comme il faut – om lutefisk og vann og generell sømmelighet.

 

Lorry er æresmedlem av Homansbyen Lutefisklag av 1928, kan jeg lese på menyen. Vi har fått bord innerst ved veggen. Det er i ferd med å bli en tradisjon at vi spiser julemiddag på Lorry, Carl og jeg – en tradisjon jeg har lyst til å holde fast ved, selv om jeg kommer til å flytte.
Det er noe eget ved Lorry, noe bestandig. Carl forteller at det het Parkkafeen da han flyttet til Oslo i nitten sekstini. Akkurat når den skiftet navn tilbake til Lorry, klarer han ikke å huske.
Det jeg liker best ved Lorry er at de ikke forurenser lokalet med musikk. Det er et jevnt sus av stemmer. Glade stemmer. Langt hyggeligere enn den evinnelige musikken som alltid skal legge sitt forurensende slør over hippe caféer.
– Parkkafeen var ikke førstevalget vårt den gangen jeg flyttet hit. Klientellet var litt for gammelt. Vi gikk mest på Arena. Den lå på Bislet, der Laundromat ligger i dag. Senere ble det Sound City i Skippergata og Kunstnernes hus. Lorry ble ikke populært før på åttitallet.
– Har du alltid bodd her i nærheten?
– Fra jeg var nitten. Jeg arvet leiligheten av grandtanten min. Det er derfor jeg har så mange gamle møbler. Nesten alt er etter henne. Møbler ble laget for å vare på den tiden.
– Det meste ble vel laget for å vare på den tiden?
– Ja. I dag er det omvendt. For høy kvalitet på forbrukerartikler hemmer den økonomiske veksten.
– Jeg har merket det. De nye lyspærene går i ett sett.

Vi bestiller en øl og en medfølgende akevitt mens vi venter på maten. Jeg har latt Carl få sitte i sofaen med ryggen mot veggen, og merker at blikket hans stadig vandrer. Jeg ser på stearinen som renner nedover lysestaken og allerede har festet seg til duken. De er ikke så nøye med slikt her. Antagelig har vi den samme duken som de forrige gjestene. Men det er sånn det skal være på Lorry. Det er sånn det alltid har vært så lenge jeg kan huske. Jeg ser på den flekkete duken og tenker på første gang jeg var her. Jeg hadde blitt med en gjeng jeg hadde truffet på Odeon, et utested litt lenger oppe i Homansbyen.  Det stengte halv ett, for det er jo sånn i Oslo at det kun er i indre bykjerne man kan holde åpent til klokken tre. Lorry ligger i indre bykjerne. Det var i nitten nittiåtte. Det var på den tiden da tobakksrøyken fortsatt hang tungt under taket og døyvet lukten av svette joggesko. Jeg var såvidt nitten år og mente de fleste interessante menn var minst tyve år eldre enn meg, akkurat som han jeg hadde blinket meg ut den kvelden – en nyskilt fyr som jobbet med reklame, og det var ikke fordi eldre menn stort sett er mer pertentlige med sin hygiene og sjelden lukter tåfis.
Det er spesielt to ting jeg sitter igjen med etter de to ukene vi var sammen: Han var flau over at jeg var så ung, og han introduserte meg for lutefisk. Jeg syns begge deler var litt uspiselig.

Carl og jeg har ikke sett hverandre så mye i det siste. Jeg har vært opptatt og ikke ringt så mye som jeg pleier, og Carl er ikke den som lettest tar kontakt. Han venter heller på at jeg skal ringe enn å ringe selv. Han merker plutselig at jeg ser på ham, og smiler unnskyldende.
– Jeg så bare etter noen jeg kjente.
– For all del. Jeg krever ikke at vi skal sitte og stirre hverandre dypt inn i øynene hele tiden.
– Det blir vel litt for heavy.
– Du er ikke flau over å bli sett sammen med meg?
– Flau? Hvorfor spør du om det?
– Det har tydeligvis blitt upassende å være sammen med noen som er tyve år yngre for tiden.
– Du tenker på den saken i Tromsø?
– Mm. Har nordmenn blitt mer puritanske de siste årene tror du? Jeg kan ikke huske at det var sånn før?
– Nja… vi har vel alltid vært litt puritanske i Norge.
– Men nå begynner det å nærme seg amerikanske tilstander syns jeg. Drittpakker på akkurat passende tidspunkt. Er det sånn vi vil ha det?
– Etikken har nok strammet seg til litt. Det er ikke nødvendigvis et dårlig tegn.
– Men går det begge veier?
– Hva mener du?
– Hvis det hadde vært omvendt? Om det hadde vært hun som hadde forført ham og ikke han som hadde forført henne?
– Nå er jeg ikke helt med. Det har vel ikke vært skrevet noe om hvem som forførte hvem?
– Men ansvaret plasseres. Det skal bygges opp under myten om at unge jenter er dumme og lettlurte og ikke er ansvarlige når slike situasjoner oppstår. Hvem vet egentlig hvem som forførte hvem?
– Her er det vel mer snakk om et skjevt maktforhold.
– Hva så? Vil det ikke alltid være et skjevt maktforhold mellom mennesker? Mellom menn og kvinner? Hadde det vært mere akseptabelt om denne mannen hadde vært en forfatter, skuespiller eller en popstjerne?
– Politikere er vel i en særstilling.
– Forfattere kan ha like stor innflytelse. Popstjerner og skuespillere også.
– De skal vel ikke akkurat styre landet vårt?
– Ikke? Hva med Ronald Reagan og Arnold Schwansenegger?
– Nå trekker du det vel litt langt. Det er særtilfeller.
– Joda, men er det modenhet og intellekt som skal avgjøre hvem som skal få lov å innlede et forhold til en politiker? Hadde det vært mere akseptabelt om denne jenta hadde vært på samme alder som han og hadde vært vaskehjelp på kontoret hans? Skal det innføres en form for sammenlignende modenhetstest før politikere får lov å kose seksuelt med andre? Blir man virkelig en god politiker av å fornekte sine naturlige instinkter? Da får vi vel lover som reflekterer dette? Tror du ikke? Kanskje vi har fått det allerede?
– Jeg ser poenget. Men dette handler om å utnytte en maktposisjon i forhold til en ung jente som var i samme organisasjon som ham. Dette går igjen i mange andre tilfeller i samfunnet. På universiteter og høyskoler har ikke lærerne lov å…
– Men de gjør det allikevel. Hva godt gjør det å fornekte seg selv og sin egen seksualitet når to mennesker har lyst til å oppleve et intimt øyeblikk sammen? Det ligger til vår natur.
– Det ligger til vår natur å drepe også, uten at vi…
– Hallo? Dette handler da ikke om å gjøre noe kriminelt! Dette er det samme som Clinton og Monica Lewinsky gjorde, kanskje minus sigaren. Der var det tredve års aldersforskjell. Og Clinton var fortsatt skikket til å lede verdens mektigste nasjon etter å ha latt seg forføre av frøken Lewinsky, selv om han sågar var utro mot sin kone! Her er det jo ikke snakk om utroskap engang. Dette handler om en ung jente og en totalt ubetydelig lokalpolitiker med utsikt til å få under en promille av den makten som Clinton hadde. Han skal altså oppgradere seg selv til å bli så hellig at det er helt naturlig for ham å motstå enhver naturlig fristelse fra unge og umodne piker som allerede har vært kjønnsmodne i fem år? Hvem kan ha noe å tape på dette?
– Det kan vel skumles om at hun har ligget seg til enkelte fordeler…
– Jaha? Så kanskje hun rett og slett ikke har oppnådd de fordelene hun siktet etter? Tror du det er en hevn?
– Det vet vi jo ikke. Det kan godt tenkes.
– Da er det jo veldig opportunt av henne å fortelle noen om det? Det rimer ikke at en opportunist vil avsløre seg selv og ødelegge alle sine videre sjanser. Jeg syns ikke den logikken holder.
– Det kan jeg være enig i. Men logikken er vel at man ikke skal utnytte maktposisjonen sin som politiker. Det vitner om dårlig dømmekraft.
– Fra ham eller henne? Er det dårlig dømmekraft å følge sin natur? Tror du hun opplevde det som nedverdigende mens det stod på? Tror du ikke hun likte det? Tror du ikke hun gikk inn i situasjonen med hele seg og virkelig ville at det skulle skje, og tror du ikke det har vært med på å forme erfaringsgrunnlaget hennes på en positiv måte? Hvor langt skal stakkarsliggjøringen gå? Vi trenger ikke å passes på. Vi har aldri trengt det. Den seksuelle lavalderen er femten år.
– I Danmark ja. I Norge er den seksten.
– Jada, og i Spania er den tretten. Men hun var atten.
– Søtten.
– Okei. Så kanskje det manglet noen måneder på at hun var myndig, men det er fortsatt ikke noe ulovlig i det. Så hva er da poenget med at partiet påpeker at jenta ikke akter å anmelde saken?  Av hensyn til hennes egen anonymitet liksom? Det er jo bare juridisk vås! Det finnes ingen sak å anmelde. Hvilken agenda har partiet når de går ut med dette? Hva får dem i det hele tatt til å stille henne et slikt spørsmål som om hun har tenkt å anmelde det? Påvirkning? Skal både hun og vi forledes til å tro det har foregått noe straffbart som noen har forsøkt å holde skjult? Dette er lavmål. Smålighet og forsøk på manipulering, rett og slett.
– All politikk er vel forsøk på manipulering. Men folk flest er ikke så dumme at de tror på det.
– Kanskje ikke? Spørsmålet er alltid hvem som tjener på det. Det spørsmålet har vært stillet siden antikken. Qui bono? spurte Cicero. Hvem er det som tjener på at en åtte år gammel sak plutselig dukker opp rett før nominasjonen?
– Skal vi snakke mye om dette?
– Neida. Men slik dette blir fremstilt bidrar det bare til en generell umyndiggjøring av unge kvinner. Kanskje myndighetsalderen for kvinner i politikken egentlig burde heves til tredve år? Ser du ikke hvor kjønnsfiendtlig dette egentlig er?
– Du har alltid hatt et litt spesielt perspektiv.
– Det har jeg sikkert. Jeg syns bare det er litt påfallende at det dukker opp nå.
– Det kan jeg være enig i.
– Hvor er logikken i at en førti år gammel baker har lov å knulle med en søtten år gammel lærling, mens en politiker er nødt til å forholde seg til aldersforskjellen?
– Det er vel ikke aldersforskjellen det først og fremst er snakk om. Det er vel maktforholdet og at de er innen samme organisasjon.
– Men det er nettopp aldersforskjellen det fokuseres på, og det er jo også derfor denne mannen har trukket seg. Fordi aldersforskjellen var så stor.
– Eller fordi hun var så ung kanskje?
– Fortsatt noen måneder unna å være myndig. Og hva er det å være myndig om det ikke er å kunne ta ansvaret for sine egne handlinger? Gutter modnes langt saktere enn jenter, men allikevel er altså myndighetsalderen den samme. Det vil vel si at denne jenta var minst like moden og ansvarsbevisst som et par måneder eldre gutter? Eller?
– Jada, men det er allikevel forskjell på en søtten år gammel pike og en førti år gammel mann, rent modenhetsmessig.
– Men det gjelder vel bakere og lærlinger også?
– Det forventes ikke samme dømmekraft fra en baker som fra en politiker.
– Interessant. Bakere er kanskje ikke like intelligente som politikere i folks øyne? Hva med andre yrker? Er det ikke dette som kalles fordommer?
– Nå misforstår du meg med vilje.
– Kanskje. Men utgangspunktet mitt er at nordmenn har blitt både mere fordomsfulle og mere puritanske i den tiden jeg har bodd her, i hvert fall har media bygget godt opp under det. Jeg syns det tar fokuset bort fra det politikk egentlig skal handle om, å finne best mulige løsninger for samfunnet, og det gjør man like bra om man lar seg forføre av søttenåringer eller ikke.
– Det er nok riktig, men det er en prosess som startet en god stund før du kom hit.
– Sier du det? Så det har ikke noe med meg å gjøre altså? Det ville skjedd uansett? Svært skuffende.
– Ikke sant? Har du smakt årets juleøl?
– Faktisk ikke.

Klokken nærmer seg ti og stemningen er hørbart muntrere. Jeg tilhører ikke lenger den yngre delen av klientellet, tenker jeg mens jeg åler meg gjennom baren på vei til toalettet. Jeg bør kanskje ransake meg selv litt og finne ut hvorfor jeg reagerer så negativt på en sånn fillesak. Kanskje jeg kjenner meg igjen og forsøker å rettferdiggjøre min egen oppførsel? Jeg har da aldri angret et sekund på mine mange forhold til eldre menn, snarere tvert imot. Jeg kan heller ikke huske at jeg har møtt på negative holdninger. Ikke engang mamma har sagt noe negativt. Det er kanskje det jeg vil forsvare, at mine egne valg har vært modne nok? Jeg liker jo å tro at jeg har tatt noen riktige valg, men jeg får jo aldri vite hva alternativet ville medført… eller om jeg i det hele tatt har hatt noe valg.

Jeg husker da jeg fortalte mamma at jeg hadde smakt lutefisk for første gang. Da fikk hun nærmest stjerner i øynene. Hun hadde ikke spist lutefisk på femogtyve år, sa hun. Man spiser nemlig ikke lutefisk i Danmark. Lutefisk trenger sennep. Sterk sennep. Helst så sterk at den angriper tårekanalene og beveger seg opp i hjernen. Det lærte jeg av mamma. Min far så på tallerkenene våre med vemmelse og lot det falle en kommentar om at dette for lengst hadde sluttet å være mat. Noe mer har vi aldri sagt om den saken, min far og jeg.

– Moralen svinger, akkurat som skjørtelengden. Da jeg flyttet til Oslo satt jentene med bar overkropp i Slottsparken. Det var ingen skandale å se en naken pupp. Det var nyhetsbilder av jenter med nakne pupper på forsiden av Aftenposten, uten at det ble slått opp som hverken puppeglipp eller nakensjokk. Se på filmer fra søttitallet. Det var langt mere nakenhet da enn det er nå. Nå svinger pendelen den andre veien, som en naturlig motreaksjon. Den svinger nok tilbake igjen om ikke så lenge. Jeg tror den allerede har begynt å svinge i andre retningen.
– Hvorfor tror du det? Jeg opplever at det går andre veien. Norge tar mer og mer etter USA. Man risikerer jo snart å bli tiltalt for å ha barneporno om man tar nakenbilder av sine egne barn. Nakenhet er i ferd med å bli noe som bare aksepteres på tvilsomme nattklubber med dempet belysning og store, advarende skilt utenfor. Barn skal skjermes for å se nakne mennesker. Det er så unaturlig at jeg ikke klarer å forstå at folk i det hele tatt aksepterer det. Syns du ikke vi aksepterer for mye?
– Vi har ikke noe valg.
– Det er vel en drøy påstand fra en mann som tror han lever i verdens beste demokrati?
– Nei, jeg har ingen illusjoner om demokratiet i Norge. Det er ikke vi som bestemmer retningen. Det er pengene som styrer, og privatiseringen fører til katastrofe.
– Så du er sosialist nå plutselig?
– Sosialist? Som i AP? Det er ingen forskjell i praktisk politikk. Alt tenderer mot privatisering. En gang vil alt være eiet av privatpersoner. Hva skjer da? Hva skjer når hver eneste jordflekk er eiet av noen? Hva når alt ferskvannet på jorden er på private hender?
– Det kommer ikke til å skje.
– Vi har jo sett tendensene. Se på Spania og Portugal, for ikke å snakke om Israel og Palestina. Den grunnleggende konflikten er tilgangen på vann. I går kjempet vi om landområder, i dag kjemper vi om olje, i morgen kommer det til å bli vannet vi kjemper om. Klimaet blir bare varmere og tørrere.
– Jo, men vann er av nasjonal interesse.
– Hva når EU krever at vannverkene skal konkurranseutsettes og privatiseres?  Da skal de gå med overskudd. Hvordan er det mulig uten at det konstrueres forretningsmodeller basert på at eierne skal tjene mest mulig? Distribusjon av vann kommer til å kreve et stort byråkrati og dyre tekniske løsninger. Gjett hvem som må betale?
– Er du seriøs?
– Litt. Jeg er redd for at det kommer til å skje en eller annen gang, men det skjer neppe i min tid.
– Det er for mange mennesker som vil gjøre opprør om tilgangen på gratis vann forsvinner. Det er rett og slett ikke mulig å ta vannet fra folk.
– Det har begynt allerede i Spania og Sør-Amerika. Vann må kjøpes. Vi har jo for lengst godtatt å betale overpris for strøm, selv om den blir produsert av fornybar energi og burde vært solgt til selvkost. I Danmark innfører dere jo avgift på solcellepaneler fra nyttår, for å kompensere for bortfall av inntekter ved minkende salg av strøm. Solenergi skal ikke lenger være gratis. Det samme kommer nok hit også. Og hvorfor skulle vannet stå i noen særstilling? Politikere tenker i fire-års perspektiv. Det er så lenge de sitter trygt. Da planlegger de også etter det. De som virkelig styrer har mye lengre perspektiver. De ser langt frem, mens politikere kommer og går. Politikerne har bare et illusorisk ansvar for den perioden de er i posisjon.
– Men mengden av vann på jorden er jo konstant. Det er nok til alle. Selv fjorten milliarder mennesker vil ikke være nok til å binde opp så mye vann at det blir vannmangel. Vannet sirkulerer i et lukket kretsløp.
– Fortell det til alle som kjøper vann på svartebørsen fra illegale brønner i Spania.
– Hm… jeg får lese meg opp litt på dette skjønner jeg. Hva syns du om lutefisken?
– Helt fin. Vi får spise den mens vi kan. Det spørs vel om vi har råd til å vanne den ut i fremtiden.
– Skal vi ha en akevitt til?
– Aqua Vita. Livets vann.

Vi er begge litt ustø når vi vandrer oppover Hegdehaugsveien. Jeg går innom Seven-Eleven og kjøper en pakke sigaretter, til tross for at jeg egentlig har sluttet og til tross for at jeg har noen pakker liggende i barskapet hjemme. Etterpå setter vi oss og røyker på benken i krysset ved Josefines gate.
– Syns du jeg var for ung da vi var sammen? Tenkte du noen gang den tanken?
– Siv var yngre enn deg.
– Det er ikke noe svar. Du er eldre enn faren min. Gjorde du deg aldri noen tanker om det?
– Selvfølgelig gjorde jeg det. Jeg hadde et ganske realistisk forhold til det. Jeg visste det ikke skulle vare.
– Plaget det deg?
– Både og. Jeg valgte å ta det som det kom.
– Men det plaget deg aldri at jeg er nesten tredve år yngre enn deg?
– Nei.
– Du vet at jeg investerte mye? At jeg ville det?
– Jeg merket det.
– Men du investerte ikke? Du bare tok det som det kom. Dag for dag?
– Nei. Det er ikke så enkelt. Jeg så nok for meg en fremtid sammen med deg.
– Men du turte ikke å tro på det?
– Jeg hadde jo rett.
– Et selvoppfyllende profeti?
– Kanskje det?
– Tror du det hadde forandret noe om de hadde trodd på det?
– Nei.
– Ser du noen for tiden?
– Nei.
– Hvorfor ikke?
– Det er ikke noe man bare gjør. Det er ikke akkurat noen kø av jenter som venter på meg lenger.  Jeg har vel fått mitt.
– Er ikke det veldig defensivt?
– Mulig. Jeg er fornøyd. Jeg har ingen ting å klage over. Jeg ville gjort nesten det samme en gang til, hvis jeg fikk sjansen til å leve livet om igjen.
– Hva ville du gjort annerledes?
– Jeg ville aldri begynt å røyke. Det gir et innhold til livet som man aldri helt klarer å glemme når man slutter. Jeg sluttet i seks år før jeg begynte igjen. Jeg savnet det hver eneste dag.
– Du røyker jo ikke så mye.
– Jeg røyker mer når jeg er alene.
– Det er helt motsatt av meg.
– Vi er ganske motsatte.
– Det er kanskje derfor vi har blitt så gode venner?
– Det er kaldt. Skal vi gå?
– Liker du ikke å snakke om oss?
– Det minner meg om en tid som er over. Når du blir så gammel som meg vil forstå hva jeg mener.
– Forklar.
– Hva er det å forklare? Jeg har brukt de første seksti årene av livet til å samle minner. Nå kan jeg bruke de siste årene til å minnes. Du kommer dit du også.
– Syns du tiden har gått fort?
– Ja. De siste ti årene har gått altfor fort. Det er som om det akselerer hele tiden. Det er kanskje en barmhjertighet i det. Skal vi gå?
– Hjem til deg?
– Hvis du vil.

 Det har blitt kaldere. Han går med hendene stukket dypt i lommen på den store skinnjakken. Jeg stikker armen min under hans og går tett. De få vi møter ser på oss. På ham og på meg, og så på ham igjen. Alle vi møter er par. Noen på samme alder, noen med ulik alder.  Par for natten eller par for en stund – going steady, eller bare på vei hjem til en eller annen de ikke kjenner, med forventninger om intimitet, nærhet og nakenhet sammen, og kanskje en orgasme. Og noen kommer til å liste seg stille ut i løpet av morgentimene, ut i kulden, redde for å bli følelsesmessig konfrontert.
Jeg kommer ikke til å liste meg ut i morgen tidlig… jeg venter til etter frokost.

____

Oh help me, please doctor, I’m damaged.
There’s a pain where there once was a heart
It’s sleepin’, it’s a beatin’ ,
can’t you please tear it out,
and preserve it right there in that jar?

Jeg må smile litt i mørket når jeg tenker på det blikket Carl sendte meg på Lorry.
– Har du med egen sennep?
– Ja. Dijon-sennep. Vil du ha?
– Det er vel ikke helt comme il faut og ha medbrakt på restaurant.
– Nei. Det er det neppe. Men det er vel ikke vi heller…

_

_

 

7
 
 
 
 
This entry was posted in Tekst. Bookmark the permalink.

33 Responses to Comme il faut – om lutefisk og vann og generell sømmelighet.

  1. avatar sirenia says:

    Et godt innlegg om saken i Tromsø, pluss mye mer da :)

    Jeg kan forstå at yngre kvinner faller for eldre menn, enten motivet er farsfigur, interesse, behov for økt status eller annet.

    Som deg mener jeg kvinner gjøres til ofre ved å snakke om skjev maktbalanse osv. At en politiker kommer høyt politisk betyr ikke at han/hun har verdens største selvfølelse eller annet.

    Jeg grøsser av hele saken, synes det har gått altfor langt i å forvente det perfekte og uklanderlige av politikere. Hva slags glorete glansbilder og falske idealbilder er det? Folk er folk uansett klasser og makt og vi er like lite feilfrie alle.

    Regnet med at du ville mene det du mener her, godt å lese :)





    • avatar Cecilia says:

       På generell basis mener jeg stakkarsliggjøringen av kvinner et fordekt maktovergrep. Man flagger de beste intensjoner, men i praksis er man med på å opprettholde myten om kvinner som det svake kjønn. Kvinner er ikke en svakere utgave av menn, selv om mye av kvinnekampen har blitt fokusert rundt retten til å innta mannsdominerte yrker og posisjoner.

      Hva som er fakta i denne spesielle saken aner jeg ikke. Det er fremstillingen i media som har dannet grunnlaget for innlegget mitt.





  2. avatar marthon says:

    Fint skrevet og interessant dialog, som alltid. :-)

    Har likevel noen innvendinger … som alltid.

    Ang. Ingebrigtsen-saken sier jenta selv at det ikke var snakk om et kjærlighetsforhold, men at hun ble invitert hjem til ham på det hun trodde var en middag og litt diskusjoner om politikk, men så ble skjenket full og følte seg presset til sex. Når du skriver «Tror du ikke hun likte det?», uttaler du deg vel om noe hun burde vite bedre enn deg – til tross for sin unge alder?

    Hun var over seksuell lavalder, nesten myndig og det ble ikke brukt makt, så det virker ikke som om noe straffbart har funnet sted i juridisk forstand, men saken vitner om dårlig dømmekraft fra Ingebrigtsens side. Ikke minst fordi jenta på samme tid ble håndplukket av ham til et verv. Dersom dette hadde skjedd på grunnlag av et (gjensidig) kjærlighetsforhold, hadde det vært nepotisme. Da er det en sak (i alle fall innad i AP) fordi jenta kanskje fikk vervet i stedet for den som var best kvalifisert. Dersom Ingebrigtsen kan mistenkes for å ha gitt henne vervet for å innynde seg, satt på spissen for å «kjøpe» henne, er det ikke mindre tvilsomt. I alle tilfeller har han misbrukt sin posisjon.

    Hvis du mener denne saken tyder på at 17 år gamle kvinner blir umyndiggjort, bør du ikke umyndiggjøre den samme kvinnen nå som hun har blitt 25. Eller er det mindre kjønnsfiendtlig?

    Da har jeg ikke sagt noe om tidspunktet saken kom opp på, som absolutt ikke tjener noen av partene.

    Jeg lurer likevel på om ikke unge jenter (og gutter) i politiske partier bør gjennomgå en etisk skolering slik at det ikke brer seg en oppfatning om at frivillig sex (som skjer etter at de er kommet over seksuell lavalder) med et eldre partimedlem innbefatter en slags angrefrist de på et hvilket som helst tidspunkt senere i livet kan gjøre gjeldende …

    Ang. bakere, er det uetisk av bakeren å bolle en lærling hvis dette henger sammen med lærlingens mulighet til å få ansettelse – akkurat som det er uetisk at en kvinnelig biblioteksjef utnytter sin stilling til å ha sex med en nyansatt mann eller kvinne (uansett alder) hvis sex gjøres til en betingelse for å få forlenget arbeidsforholdet, få en god arbeidsattest eller gå opp i lønn …

    Påstanden om at alt som ble laget før i tiden (la oss si f.eks. før femtitallet), ble laget for å vare, og er så mye mer solid enn nå, har alltid interessert meg litt sånn logisk sett (jeg tror jeg kan ha nevnt det før). Det kan godt være noe sant i det, men tenker vi helt igjennom dette?
    De gamle tingene vi fortsatt har, og som fortsatt er i orden, har nok vært ganske solid laget (eller veldig forsiktig behandlet), men er de representative er de? Hvor stor del utgjør de av alt som ble laget på den tiden (hvorav mesteparten for lengst er gått i stykker og/eller er blitt kastet)? Og det er jo også sannsynlig at de møblene som fant veien inn i et borgerlig hjem i en leilighet på Majorstua faktisk var laget av spesielt gode materialer av en anerkjent håndverker, og ikke masseproduserte møbler for folk flest. Det var heller ikke møbler som far hadde snekret sammen av forskalingsplank og bordbiter fra en margarinkasse – det fantes jo en del slik også rundt i de tusen hjem for noen år siden.
    Det kan godt hende at du til nå har satt inn 100 lyspærer i lampene i leiligheten din, og at 99 av dem slukner før du flytter ut. Men sett nå at den ene gjenværende pæra fortsatt lyser om femti år, da vil de som bor i leiligheten kanskje si: «Ja, den gangen Cecilia bodde her, da ble ting VIRKELIG laget for å vare.»

    Schwansenegger? Det er nok en kar som kan schwinse med schwansen, ja.

    «Klimaet blir bare varmere og tørrere»
    Hos oss vil det sannsynligvis bli varmere og VÅTERE – dessverre. Klimaforandringene vil virke forskjellig i forskjellige områder. Mulig det vil bli tørrere i Spania og Portugal.

    Godt å høre at du har fått med deg et av julens store høydepunkter. Vi hadde lutefiskmiddag forrige helg med min bror og hans trolovede (som venter barn :-) ).
    Nyyyydelig!
    Okay – den ble litte granne løs i fisken etter min smak. Det er første gang jeg har kjøpt ferdig utvannede stykker, og det lønner seg nok å salte stykkene litt med én gang de kommer i hus.

    Ellers … er det sprengkaldt her!

    Ha en fornøyelig dag! :-)

    1





    • avatar sirenia says:

      Som den gamle og erfarne (men ikke alltid like kloke) kvinnen jeg er, lurer jeg på hva du mener med dette:
      ——————————–
      men så ble skjenket full og følte seg presset til sex.
      ——————————–
      Kan man skjenke en annen full?
      Er det ikke en gammelmodig holdning?
      Har vi ikke et selvstendig ansvar for vårt alkoholinntak uavhengig alder?
      Hvordan presser man noen til sex?





      • avatar marthon says:

        Jenta uttaler til Nordlys:
        “Jeg dro dit i den tro at jeg var invitert på en hyggelig middag med diskusjoner om politikk. I stedet ble det mye alkohol, før vi endte med å ha seksuell omgang. Jeg hadde drukket mye alkohol, og skjønte ikke hva jeg hadde vært med på, sier kvinnen.”

        I og med at det er forbudt å selge eller gi alkohol til personer under 18 år, kan det ikke kreves av jenta at hun skulle vite hvor mye hun tålte eller hvordan hun ville reagere. Husker fra den tiden at enkelte jenter ble dritings etter ca. tre flasker pils. Ansvaret for alkoholinntaket hennes var Ingebrigtsens.

        Det er vel en god regel å forsikre seg om at den andre parten virkelig ønsker å ha sex – i alle fall om denne parten som i dette tilfelle er veldig ung og ganske full, og han er i et maktforhold i forhold til henne. Alt dette kan ha gjort det vanskelig for henne å si nei. Det burde han ha skjønt. Mener nå jeg, da.

        2





        • avatar sirenia says:

          Så naiv som det du legger opp til her tror jeg de færreste unge jenter i dag er. Eller var for den saks skyld.
          Blir du bedt på middag med alkohol til en 20 år eldre mann, er det neppe bare for å diskutere politikk.

          Som jeg sa over, jenter lar seg verken skjenke eller presse til noe som helst. De skjenker seg selv og blir frivillig med på “leken”. Mener jeg :)





          • avatar Hilde says:

            Men det gjør de jo Sirenia. Både gutter og jenter lar seg presse til både det ene og det andre. Vi gjør det noen ganger sågar som voksne. Ikke rent få har latt seg presse f.eks på arbeidsplassen. Det er mange former for press. Og ikke alltid like lett å der og da å ”ta kampen.”





            • avatar sirenia says:

              Blir skjenket, blir presset, endel av å gjøre andre til objekt for andre Hilde. Endel av offerretorikk og offerrolle som skaper ofre.
              Er det ikke på tide å tenke selvstendig og nekte å bli offer, sette grenser og være tydelig.
              Slik det er nå nesten sidestilles offerretorikk og offerrolle med overgrep, og det MÅ det absolutt ikke være.
              Slik tenker jeg og det mener jeg :)





              • avatar marthon says:

                Nå har vel denne kvinnen fortalt seg selv i åtte år at hun IKKE er et offer, og hatt dårlig samvittighet fordi hun ikke satte klare nok grenser (eller grensene hennes ble tøyd og tøyd).

                Jeg sier ikke at hun var mer naiv enn ham. Det som irriterer meg mest med slike saker, er at menn i maktposisjoner og med lovende framtidsutsikter er så DUMME at de hopper til køys med ungjenter og elskerinner og ikke skjønner at det før eller senere vil bli brukt mot dem.

                1





                • avatar sirenia says:

                  Jeg kan ikke sette meg inn i hvordan jenta det gjelder tenker.
                  Jeg tenker og snakker utfra egne erfaringer.
                  Det som har skjedd har skjedd, ta lærdom og kom deg videre, styrket ikke svekket, er mitt mantra.
                  Å si til seg selv at du ikke er offer, samtidig som du føler skyld og skam, er lite logisk.
                  Og veldig lite troverdig, her er det gjerne enten eller.
                  Å ta et oppgjør så lenge etterpå, selvom jeg vet slike prosesser tar tid, er også lite troverdig.
                  Igjen utfra egne erfaringer.
                  At menn kan være dumme, ja det er vi enige om 😉





                • avatar marthon says:

                  Jeg forstår ikke helt hva du mener er “lite logisk”. Her forklarer jenta mer om hvordan hun har hatt det.
                  http://www.nordlys.no/nyheter/article6382716.ece





                • avatar sirenia says:

                  Slike saker, offerutsatt/utøver, er jo ikke logiske, vet det.
                  Denne saken er jo mer komplisert enn det først så ut for, og motivene hos varsler synes mange. Si ifra, hevn osv.
                  Kan det komme noe godt ut av det, må det jo være at vi setter tydeligere grenser fortere.





        • avatar Cecilia says:

          Det står litt mere i Nordlys enn det du siterer.
          http://www.nordlys.no/nyheter/article6374048.ece

          “Det er to parter i denne kontakten, og hans innboks er like full som hennes, uten at han ser noen grunn til at det offentlige har noe med den å gjøre. ”

          Det har tydeligvis gått noen tekstmeldinger frem og tilbake. :)





        • avatar sjalle says:

          Jeg er ikke enig i at den norske aldersgrensen for alkohol automatisk fritar enhver 17-åring fra ansvar for eget alkoholinntak, men det ser ut til at det er holdingen rundt omkring. Hvis hun var helt på 11-årsstadiet hva gjelder alkohol (“så rart det smaker av denne eplesaften da *knis*”) og tilstøtende festligheter hadde saken stilt seg anderledes.





          • avatar marthon says:

            Den aldersgrensen for kjøp av alkohol som norske politikere, deriblant Arbeiderpartiet, har fastsatt, er 18 år. De aller fleste har gjort seg erfaringer med alk. før det, men det er rimelig dobbeltmoralsk av en AP-politiker om han skjenker en 17-åring og forventer at hun har erfaring nok til å vite hvor mye hun tåler.





            • avatar sjalle says:

              Det er den andre siden av saken ja. Men loven om aldersgrensen kan bare brukes som argument for å anklage politikeren for å ha bidratt til at den ble brutt. – Han nektet henne ikke å drikke, men dermed kan det ikke påstås at hun er uten eget ansvar for det som skjedde, – ut fra hva Ap og desslike måtte ha laget av lover. En parallell til f.eks. ungdommen som tjuvlåner pappas bil er fristende men jeg lar den ligge.





              • avatar marthon says:

                Parallellen blir vel mer at Ingebrigtsen sier:
                – Vær så god, bare lån bilen min du jenta mi. Strengt tatt er det ikke lov, men jeg er tross alt politiker og tjue år eldre enn deg, så når jeg sier det er greit, så er det det.

                1





                • avatar sjalle says:

                  Sånn kan det sies, hvis man har bestemt seg for to ting; at hennes versjon er den eneste riktige og at Ingebrigtsen skal tas.





    • avatar Cecilia says:

      Til Marthon: La meg først få presisere at denne teksten og denne diskusjonen stammer fra lørdag, og ble renskrevet søndag formiddag, uten at Nordlysintervjuet var tatt med i betraktningen.
      På mange måter illustrerer dette det inntrykket man gjerne sitter igjen med etter den første mediadekningen, altså en ganske unyansert og tendensiøs dekning.
      Det som fremkommer av bastante synspunkter fra min side er helt bevisst formet på den måten. Jeg leter etter motforestillinger og henviser også til mine egne muligens noe søkte motiver for å innta en såpass bastant holdning. Jeg har altså ikke gjort meg opp noen mening som et resultat av en saklig vurdering av fakta. I en seriøs diskusjon ville jeg formulert meg langt mere forsiktig.

      Okei.

      Så er det sprik mellom hva de to involverte påstår er sannheten. Slett ikke uvanlig. Jeg har lest intervjuet i Nordlys, og også uttalelsen fra advokat Elden. Det har tydeligvis vært et forhold som har vart en tid, og det har vært kommunikasjon på sms og kanskje på mail, som fortsatt eksisterer. Etter mitt syn avsløres det i intervjuet at dette dreier seg om en hevnaksjon – den “fornærmede” har kommet i harnisk over enkelte uttalelser fra Ingebriktsen, f.eks. at man skal slå hardere ned på seksuelle overgrep. Hvorfor har dette vekket slike følelser? Det er nærliggende å tenke seg at hun etter hvert har angret, og så har hun skapt seg sitt eget virkelighetsbilde, det man på en pen måte kan kalle en erindringsforskyvning, og plassert “skylden” hos ham. Men dette blir bare spekulasjoner fra min side. At tidspunktet er valgt med hensikt er det imidlertid ingen tvil om for oss som har lest dette intervjuet.

      Dårlig dømmekraft og misbruk av maktposisjon har kommet voldsomt i fokus de senere årene. La meg på en litt flåsete måte kommentere det ved å si at jeg er glad det ikke hadde samme fokus da jeg var på hennes alder, men la meg også få påpeke at maktmisbruk definitivt ikke er noe jeg tar lett på og oppmuntrer til. Jeg har også gjort ting jeg angrer på, men ansvaret har jeg tatt selv, og latt det bli en erfaring og en lærepenge. Jeg er ikke tilhenger av at barn skal utstyres med hjelm i barnehagen, og heller ikke unge voksne. Et visst erfaringsgrunnlag skal vi dog ha. Vi må lære oss å kjenne farvannet for å kunne navigere, og det finnes langt farligere skjær enn å ligge med feil person.

      Det er ikke saken jeg mener er umyndiggjørende, det er mediadekningen. Det burde fremgå av teksten.

      Det uetiske er kulturelt betinget, enten det gjelder bakere eller bibliotekarer. Å ligge seg til fordeler er antagelig like gammelt som menneskeheten, og så lenge maktmenn er så lette å manipulere, så vil dette bare fortsette, uansett hva man måtte treffe av tiltak. Når det oppstår følelser mellom mennesker så vil man ta følelsesstyrte valg, gjerne stikk i strid med fornuften. En kvinne som har et forhold til en mann med stor makt vil alltid kunne trekke fordeler av det. Dette er vel såpass mye omskrevet opp gjennom historien at det burde være unødvendig å nevne det. Døperen Johannes hode på et fat….

      Jeg gjenkjenner kjepphesten din om kvalitet før og nå fra tidligere holmgang om emnet. Jeg gir deg kun delvis rett, for det er en kjensgjerning at den generelle kvaliteten har sunket. Det er en forutsetning for fortsatt økonomisk vekst. Men selvsagt ble det laget både møbler og husgeråd av semmer kvalitet tidligere også, og noen bygde, som du påpeker, sine egne møbler av forskalingsbord og trekasser. Men se på Møllergata 19 og Victoria Terrasse, og så ta en titt på det nye politihuset på Grønland, så forstår du nok hva jeg mener.

      Joda, her på våre breddegrader blir det bare våtere, men hvorfor skal vi kun konsentrere oss om vår egen situasjon? Store deler av jorden opplever allerede forørkning. I Spania er dette i ferd med å utvikle seg ganske katastrofalt. Men det er jo ikke vårt problem…

      Det er kaldt her også. Mamma meldte om atten kuldegrader i morges. På VP var det kun elleve – akkurat nok til å få roser i kinnene av en kort tur til kaffebutikken. :)





      • avatar marthon says:

        Tidspunktet er maksimalt dårlig for både Roger Ingebrigtsen, jenta som mener seg presset til sex med ham, Tonje Brenna (som jenta betrodde seg til og som brakte saken videre) og Martin Henriksen (Ingebrigtsens motkandidat til førsteplassen på AP-lista i Troms OG Brennas kjæreste).
        De sitter nå alle sammen fast i en farse de alltid vil bli husket for, og som tar fokuset helt bort fra politikken. Hvis noen av de tre siste valgte dette tidspunktet med hensikt, har de begått en fatal feilvurdering.

        Det er ikke gitt at en kvinne som har et forhold til en mann med stor makt vil kunne trekke så mye fordeler av det. Det avhenger av at hun kan bruke de to våpnene hun har: sin tiltrekning på ham og sin mulighet til å lage skandale eller presse ham. Det første har tidsbegrenset varighet, og det andre vil ofte innebære en stor personlig belastning.

        At den generelle kvaliteten på produkter har sunket, er en påstand. Jeg vil heller si at kvaliteten på produkter har blitt litt mindre differensiert. Å lage produkter som har AKKURAT den kvaliteten kundene vil betale for, er blitt en vitenskap (se på IKEA!). Når det finnes et stort utvalg produkter av GOD NOK kvalitet, er det få som fristes til å betale for noe som har en kvalitet de ikke synes de har noe igjen for å betale for (f.eks. en seng i heltre til kr 40 000 som kan arves av tippoldebarna, i stedet for en seng til kr 4000 i laminat eller folierte sponplater som kanskje holder fram til pensjonsalderen – eller neste flytting eller oppussing). Hvis folk vil ha varer av skikkelig kvalitet, må de betale for det – ikke kjøpe middelmådige varer og forvente noe de ikke er produsert for.

        På den andre siden av skalaen blir produkter av dårlig kvalitet stengt ute fra markedet av kvalitetsstandarder, forbrukerlovgivning, sikkerhetslovgivning, offentliggjøring av tester, forhandlere som ikke vil risikere sitt gode navn og rykte osv. I Norge er vi stort sett forskånet fra skikkelig ræva produkter.

        Når det gjelder angsten for å måtte betale for vannet, har kanskje både du og Carl kommet på i etterkant at dere betaler vannavgift. Og når det gjelder politikernes kortsiktighet (de som bare tenker i fireårsperioder), så er vel ikke det noe argument mot å privatisere. I næringslivet, spesielt i familieeide selskaper, kan jo perspektivet faktisk være livslangt – eller lengre …

        Vi har laget en nydelig designlykt av vann, farget med blå konditorfarge, som frøs mellom to plastboller. Nå står den utenfor døra med et telys under. Det må nok innrømmes at materialet og utførelsen ikke er helt «future proof».

        G’natt!





        • avatar Cecilia says:

           Vel, nå påstår jo denne jenta at hun valgte tidspunktet som en følge av Ingebrigtsens uttalelser, og at målet var å forkludre hans videre karriere ved å fortelle verden hva slags mann ha egentlig var:

          “I september gikk Ingebrigtsen ut og krevde økte straffer for seksuelle overgrep.
          – Det gjorde meg rasende. I høst har jeg sagt til folk at Roger er en dyktig politiker, men et dårlig menneske. ”
          Videre spekulasjoner om tidspunktet kan altså trygt skrinlegges.
          Det som forundrer meg er at Brenna så bort fra de mulig uheldige konsekvensene dette kunne ha for både for hennes manns nominasjon, og for jenta det er snakk om. Jenta har jo nå også trukket seg fra nominasjonslisten, og blir således lett å identifisere gjennom sitt fravær, selv om hun altså var redd for å anmelde forholdet “av hensyn til sin egen anonymitet”. Hun fremstår altså ikke akkurat som en person som evner å reflektere rundt konsekvensene av sine egne handlinger, selv nå, i en alder av tjuefem år. Dette er momenter som har kommet frem etter at innlegget mitt ble skrevet.

          “I Norge er vi stort sett forskånet fra skikkelig ræva produkter.”
          Det er jeg langt ifra enig i. Jeg kjøpte for en tid siden en billig stekepanne ( 395.-) for å ha på hytta. Allerede i løpet av de første dagene hadde bunnen begynt å anta en konkav form, og fikk veldig dårlig kontakt med underlaget. Vi måtte bytte tilbake til den gamle og tunge Jøtulpannen ( fra forrige århundreskifte?) etter tre dager.
          All uavhengig forskning viser at den generelle produktkvaliteten stadig avtar og at dette har skjedd gradvis de siste søtti årene. I stedet for å referere til tunge rapporter legger jeg heller ut en link som i løpet av en kort lunsjpause kan gi et lite innblikk i dette, forklart på en popularisert og enkel måte. Det finnes også langt mer seriøse forelesninger om dette emnet på youtube. Man kan lete dem opp om man føler behov for å kvalitetssikre kunnskapen sin. Denne lille videoen er ganske enkel og varer bare 22 minutter. Vel verdt tiden det tar.

          The video cannot be shown at the moment. Please try again later.

          Selvfølgelig betaler vi kommunale avgifter, bl.a. for renovasjon og for å få vannet fraktet inn i huset så vi slipper å hente det selv. Såpass vet selv dumme vestkantpiker 😉
          Jeg har nok som vanlig uttrykt meg uforståelig og klossete. Jeg burde kanskje ikke la meg friste til å presisere, men for at det ikke skal herske noen tvil: Det forholder seg altså slik at vi kan drikke så mye vann vi vil helt gratis fra enhver kilde i naturen, med mindre den befinner seg på privat eiendom hvor adgangen ikke er regulert av allemannsretten. Vi kan hente vann i bekken eller grave brønn på hytta, uten å betale vannavgift – i Norge ( inntil videre). Men hva om alt vannet etter hvert befinner seg på privat eiendom som ikke er regulert av allemannsretten? Hva om private interesser overtar eiendomsretten til tjern, bekker og innsjøer, som et ledd i privatiseringen? Et skrekkscenario?
          I deler av Spania selges allerede vann på svartebørsen. Du kan lete opp info om dette om du ikke tror meg.
          45 % av USA’s naturlige vannveier er nå så forurenset at de ikke lenger er drikkevann. Hva skjer nå dette tallet øker til 90% eller mer?

          Jeg har en naturlig bekymring for den kursen vi er på, og har forsøkt å skaffe meg kunnskap om hvilke mekanismer som er styrende for utviklingen. Etter mitt skjønn er de fleste nordmenn ( akkurat som amerikanerne) ganske ubekymret om fremtiden, selv om det gjelder egne barns fremtid. Vi ser heller på hvor mye som tikker inn på konto hver måned, og planlegger å kjøpe nytt kjøkken og bad, ny bil, ny flatskjerm og ny sofa. Ny mobil må vi også ha, for den 2 år gamle kvalitetstelefonen har blitt så slitt at vi ikke lenger klarer å lese hva som står på skjermen eller på tastene. Brødristeren har fått slapp fjær og ødelagt termostat, madrassen begynner å bli bulkete, hvitløkspressen har bøyd seg og blitt ubrukelig og LED-skjermen har mistet så mange piksler at det begynner å bli irriterende. Dette er hverdagen til ganske mange. Kast og kjøp nytt.

          Å bygge ting av is er neppe særlig “future-proof” i Trøndelag. Det har jeg forståelse for. Men det høres veldig koselig ut.

          God natt :)

          1





  3. avatar Hilde says:

    Som alltid, interessant samtale mellom deg og Carl med gode innspill fra dere begge. Aner en viss tristesse, men klarer ikke sette fingeren på hvem den er sterkest hos. Er det hos ham som nå helst ser tilbake, eller er det hos deg som skal flytte, jeg vet ikke. Det bare ligger der.
    Men klart, jeg leser med egne “briller.” 😉





    • avatar Cecilia says:

      En viss tristesse… absolutt. Den ligger mellom linjene. Det som var, men som ikke lenger er, og det som av fysiske grunner er nødt til å ta slutt. Avstanden vil øke, både den fysiske og den mentale. Et vennskap som har utviklet seg gjennom seks år – en femtedel av livet mitt – vil selvfølgelig etterlate seg et tomrom når det ikke lenger lar seg pleie. Jeg kommer nok tilbake til dette i et senere innlegg.
      Du har et godt blikk.

      Tusen takk for kommentar :)





  4. avatar Energica says:

    Liker så godt samtaleskildringene dine… de er mesterlig beskrevet :-)

    Må alltid lese historiene dine mer enn en gang… Selv om du tar opp den aktuelle mediasaken leser jeg om vemod om noe som var og som ikke er mulig å gjennoppleve. Relasjoner vil endre seg eller opphøre helt, etterlate seg spor, men sjelden glemmes :-)





    • avatar Cecilia says:

      Etterlate seg spor, men sjelden glemmes. Fint sagt.
      Vi trenger å samle noen arr her og der, tror jeg – så vi får noen spor etter et levd liv.

      Tusen takk for fin kommentar. . :)





  5. avatar Breiflabben says:

    Krumspringene i Tromsø hadde jeg ikke fått med meg da jeg har hatt en helg i Humlebæk. Men de to siste dagene har jeg jo fått litt med meg av ”påtvunget sex”.
    Det er ikke godt å vite hva middelaldrende gratasser og kåte jenter tiltrukket av politikkens makt vil nå for tiden, men jeg tror ikke det bare er dumme ”gratasser” ute og går.
    Ellers så synes jeg å observere noe av det samme som Hilde har observert her og det forklarer du vel.
    Et fint innlegg fra samtalene dere begge setter pris på og et godt måltid som vi sikkert deler gledene av. Lutefisk hadde jeg sist uke og skal ha i losjen i morra.
    Blogg frister ikke for tiden, men jeg tok altså en tur innom i formiddag.
    Fin advent og flere gode måltider til deg :-)





    • avatar Cecilia says:

      Edit: Dette er altså en kommentar til til Breiflabben:  Den aktuelle saken ligger som et bakteppe, men altså basert på den lille informasjonen som det tidspunktet hadde kommet frem i media: Ingebrigtsen trekker seg etter avsløring av han for åtte år siden har hatt et forhold til en tyve år yngre partifelle. Hun ønsker ikke å anmelde saken, og hegner om sin anonymitet Det var alt vi visste.
      Senere har vi jo fått se hvordan bordet fanger når pressen får tak i slikt på feil tidspunkt. I dag skumles det om politianmeldelse og den “anonyme” er slett ikke anonym lenger. Det ene ordet tar det andre – oppmerksomheten og ønsket om å rettferdiggjøre seg selv og egne handlinger, fører til en ny anger, som igjen fører til flere og mer intime avsløringer. Har man først gitt journalistene lillefingeren så er man solgt. Medias strategi er å melke så mye som mulig ut av en sak, og da er bevisste feilsiteringer og vage formuleringer tatt ut av sammenhengen gode å ty til. Man tråkker bevisst over offerets krenkelsesterskel så offeret føler seg nødt til å korrigere det som fremkommer i media – og slik kan man fortsette å la det dryppe ut små uvesentligheter i ukevis.

      Nymoralismen bidrar til en demonisering av mannen og mannlig seksualitet, skriver Anne Larsen i en kronikk i Dagbladet i dag: http://www.dagbladet.no/2012/12/05/kultur/debatt/debattinnlegg/24692806/
      – en kronikk er jeg veldig enig i.

      Hyggelig at du stikker innom i blant. Nyt lutefisken og resten av adventstiden, og tusen takk for fin kommentar :)





  6. avatar marthon says:

    til:sirenia
    Hei Sirenia,
    Her er et eksempel på en annen av Ingebrigtsens kvinnelige partikolleger – som klarte å sette en grense for ham. Hennes forklaring tyder på at det ikke var så lett: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10063586





    • avatar sirenia says:

      Om Ingebrigtsen er en og råtass og horebukk i fylla,
      eller var, interesserer meg ikke lenger.
      Synes vel mannen er nok eksponert i media nå
      særlig når han ligger nede.

      Det som derimot kan være interessant å diskutere er:
      1. Utvikler menn sin adferd som horebukker og råskinn i et vakum?
      Trenger de ikke jenter/damer som frivillig stiller opp på det?
      2. Vil åpenheten og tildels grafsingen i denne saken og de forgående
      ha som konsekvens at slike saker ikke ties ihjel? At de ikke gjemmes bort og skambelegges?
      3. Vil jenter/kvinner lære seg bedre å være tydelige og sette klarere grenser?
      4. Er det noe riv ruskende galt i kodene mellom kjønnene? Er det slik at glede og åpenhet tolkes som invitter til noe annet?

      Slike spørsmål er verdt å drøfte, for her ligger det både muligheter for endringer og invitt til åpenhet om våre skulte hemmeligheter. For dem er jeg helt sikker på at mange kvinner har mange av. Dessverre.

      Det er vel derfor vi også reagerer så sterkt på det vi vil kalle som bagateller. For det er stor forskjell på kriminelle overgrep, lettere trakasseringer og mistolkinger.





    • avatar Cecilia says:

      Det er mange menn som gjennom tidligere erfaring har fått en følelse av at de er uimotståelige, og derfor rett og slett ser på motstand som velkomment. Jo mere motstand jo bedre, for da blir de utfordret og kan spille ut hele registeret av overtalelseskunster. Menn som er pågående får gjerne mer sex enn menn som ikke er det. Vi er mange som liker å bli forført.

      forfø’re (av II for- og IV føre) friste, lokke til noe galt; lokke til erotisk forhold, dåre la seg f- / adj i pr pt: et f-nde blikk

      Igjen dukker dette anmeldelses-spøkelset opp. En partikollega har altså klart å sette en grense, selv om det ikke var så lett. Da kommer spørsmålene: Hvor lett skal det være å sette en grense? Skal en mann gi seg ved den minste motstand? Gjør vi oss ikke litt kostbare med vilje i blant, nettopp fordi vi ikke ønsker å fremstå som et lett bytte?

      Jeg mener vi skal være forsiktige med å overdrive de negative konsekvensene av sexpress. Så lenge det ikke ender med voldsbruk fra hans side, så har det neppe skjedd noe vi ikke burde være naturlig utstyrt til å håndtere som kvinner. Det er kun vold som kan tvinge oss til å ha sex mot vår vilje. (Joda, vi kan bli dopet eller utsatt for andre kriminelle handlinger, men dette faller inn under vold.)

      Når blir en handling kriminell ? Når vi i ettertid angrer på at vi lot oss forføre? Når vi har klart å jage en pågående beiler ut av hotellrommet vårt og er så engstelige for at han skal komme tilbake at vi låser oss inne på badet og legger oss på gulvet? Hva ville jeg selv gjort i en situasjon hvor en pågående beiler hadde tatt nøkkelen til rommet mitt? Jeg ville gjort det en hvilken som helst normalt oppegående pike ville gjort: Kontaktet resepsjonen. Det er hotellets ansvar om en av gjestene deres stjeler nøkkelen min. Hotellet får håndtere det. Og det ville de gjort.

      Ellers forundrer det meg ikke at slike “avsløringer” har en viss smitte-effekt. Skal se det kryper flere ut av veggene og forteller sine historier etter hvert. Mannen er jo en skjørtejeger. Pføy!

      De fleste menn tåler å bli avvist, selv om de har jobbet lenge og hardt for saken. Menn er skapt for å tåle nederlag på den fronten, heldigvis, for dem. Det er verre med oss. 😉

       

       

       

       

      2





  7. avatar adrian says:

    Stakk en tur innom. Lenge siden sist.

    Har lest, fascinerende som alltid :-)

    1





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *