Skulle du sett på maken… et svært kortfattet innlegg, til meg å være !

Jeg har i de etterhvert stadig mørkere høstkveldene, begynt å legge merke til et mystisk lys som reflekteres i persiennene og forandrer seg med jevne mellomrom. Min (u-?)naturlige nysgjerrighet har således blitt vekket, og i kveld følte jeg det altså maktpåliggende å foreta en rekognosering – en ørliten aftensrekognosering, som jeg nyss er kommet hjem fra.
Og hva ventet meg ikke da jeg kom tilbake?
Jo, et monster!
Et skrivebordsmonster av verste sort – i krøllet papir.

( Det ser egentlig mye skumlere ut i virkeligheten. På bildet ser det mest ut som en stakkarslig fugleunge – og lagt fra den farlige pederaptoren det ser ut som i virkeligheten. Men virkeligheten lar seg ikke alltid reprodusere på fotografi…)

Det viste seg forøvrig at det bare var de nye rullerende reklameplakatene på t-banestasjonen som forårsaket dette lysfenomenet i persiennene mine.  Altså ikke noe å snakke om.

 

 

 
 
 
 
This entry was posted in Tekst. Bookmark the permalink.

21 Responses to Skulle du sett på maken… et svært kortfattet innlegg, til meg å være !

  1. avatar argus37 says:

    What? Ingen spennende UFO like over takrenna et sted . . .?
    Ingen gulgrønne øye som nysgjerrig kikket under persienna?
    Bare den vanlige sporveien som har ligget der i snart 100 år?





    • avatar Cecilia says:

      Nei. Dessverre.
      Men hva syns du om papirmonsteret mitt da?





      • avatar argus37 says:

        Jeg synes egentlig han/hun ser litt trist ut? Kanskje du burde forsøker å åpne persiennene og slippet lyset inn ? :-)





        • avatar Cecilia says:

          Vel, det var jo forsåvidt mørkt ute, ettersom det var etter midnatt, men selvsagt ikke umulig at det svake skinnet fra gatebelysningen kunne gjort susen. Det tenkte jeg ikke på :)
          Men du har helt rett:
          I morges så det annerledes ut, som jeg har beskrevet i en annen kommentar :)





  2. avatar greenhorn says:

    Kortfattethet kan spores tilbake til konsentrasjon .. 😉





  3. avatar Effjusikay says:

    Nok et glitrende eksempel på at fantasien er myyyyyyyye mer spennende enn virkeligheten, til tider 😉





    • avatar Cecilia says:

      Noen ganger er jeg ikke helt sikker på hvor overgangen er – akkurat hvor virkeligheten slutter og fantasien overtar, du vet, litt sånn som når man lurer på om man fortsatt drømmer etter at man har våknet, … og sånt. :)





  4. avatar marthon says:

    God morgen!

    Er det ikke en rev som ligger der og ser på deg? Rever har du da truffet på før i mørket uten å bli redd?
    Eller er det bare noe papir du har revet opp?
    Det ser i alle fall ikke ut til å være en papirtiger.
    Eller: Hva har du egentlig drukket for å få den til å bli skummel, og er en pederaptor farligst for beina eller barna?
    😉





    • avatar Cecilia says:

      Det merkelig er at nå, i dagslys, ligner det på en russisk nonne , korrekt kledt etter Inaya pitaka.
      Men joda, det er rett og slett en liten bit mønstret husholdningpapir som jeg har krøllet sammen og bare dyttet utakknemlig til side etter å ha brukt det til å tørke bort litt te som jeg sølte på skrivebordet da jeg tok teskjeen ut av koppen. (Altså tok skjeen i en annen hånd)

      En pederaptor er et forholdsvis forhistorisk pederast-uhyre som lever for å forulempe oss mørkeredde om natten. Om dagen spiser det gjerne brødsmuler og drikker te. Ikke spesielt farlig for hverken barn eller ben, selv om det kan bruke begge deler som klatrestativ/stige :)

      1





  5. avatar Jorunn says:

    Jeg synes det ser ut som en vettskremt liten rev jeg da :-) helt hvit i ansiktet jo 😆





  6. naturglede naturglede says:

    Jeg synes det var et skikkelig søtt lite monster 😆





  7. avatar Breiflabben says:

    Og hvis ukens tema hadde vært “Monsteret mitt” så hadde du hatt det første innlegget Cecilia.
    Tenk seg til det du 😉





  8. avatar eMTe says:

    Så søt og undrande ho var :)





    • avatar Cecilia says:

      Ja, det ble slik på bildet. Kamera så ikke helt det samme som øynene mine så, selv om jeg tok bilder i forskjellig vinkel. Den ser kanskje litt skumlere ut på det store bildet? Men hun er jo egentlig ganske søt, som du sier, og litt undrende – og det er kanskje ikke så rart :)





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *