Lunsjdikt fra et kryptofeministisk ståsted.

Ønsker alle en trivelig lunsj :)


Dulgt i moldne myrskogs heder

skjulte jøtner slimt og glamt
knyst fra ullent skrømt som leder
fager mø fra røys og tant.

Datter pass for Jabberwocken
Kløder kvass og tann i stokk.
Vokt din fell mot JubJub-rokken,
når den flyr i ensom flokk.

Sitt slapne sverd hun trev og hoppet
fryktløst frem i myr og spratt
så bort til Tamtamtre og stoppet
for å undres litt, på ditt og datt.

Brått det dåndret ild i trommer
Jabberwocken brysk seg brisket
sikkel seigt fra grimme gommer.
Vantende i skjul hun kvisket:

 Vil du jyppe deg mot jenter
nå, ditt gulpne skaberakk?
Hugget hodekapp deg venter!
Slapent sverd fra sliren – schmakk!

 Bold min smigre morgendatter
knødret Jabberwockens ryggrad vovet
gladens sang og høvrig latter,
nå, min datter,  smalahoved!

____

 

Fritt etter Lewis Carroll og inspirert av Bloghogs bramfrie orakel: Schmarton Morati.

(Lewis Carroll : Through the Looking-Glass and What Alice Found There, 1872)

Originalen er her.

__

_

3
 
 
 
 
This entry was posted in Tekst. Bookmark the permalink.

107 Responses to Lunsjdikt fra et kryptofeministisk ståsted.

  1. avatar Breiflabben says:

    He he, jeg skal prøve å sette meg inn i din framstilling her, men leser jeg riktig når han gikk for smalahoved i stedet for en fager mø?
    Kanskje det er det de gjør disse galne Vossingene og? :-)

    Her har du en aktuell artikkel om ølmonopol Cecilia. Nå er det et igjen i Norge.
    http://e24.no/naeringsliv/norges-nest-siste-oelmonopol-forsvinner/20197770

    Eller, vent litt, kanskje det var Kari Traa som svingte sverdet da hun var fager mø og dermed forsynte seg med smalahoved.
    Det er det det var Kari Traas “bukkeritt” :-)





  2. naturglede naturglede says:

    Du store for en tekst. Lager hun middag av skabberakkets kinn? Vågal dame det der!





  3. avatar sjalle says:

    Å spratle meg i broki ! 😀





  4. avatar birgitt says:

    Smalahoved til lunsj? Hard kost som passer best senere på dag, helst mot kvelden :-)
    Med akevitt til 😉





    • avatar Breiflabben says:

      Vel talt Birgitt :-)
      Kan ikke du be meg på smalahove litt ut på høsten da? Jeg skal ta med akevitt og no kjempegodt juleøl til han gubben din :-)





      • avatar birgitt says:

        Kanskje det? Da må jeg i så fall alliere meg med svigerinnen min, hun er fra “smalahove- land” :-)
        Spiser du øyet også? Det gjør de visst, ekspertene, men der går grensa for meg 😉





        • avatar Breiflabben says:

          Jeg har faktisk ikke smakt smalahove før. Jeg har vært invitert på lag et par tre ganger, men det passet ikke og nå er det lenge siden jeg har fått en invitasjon.
          Trodde det var du som var eksperten jeg :-)





          • avatar birgitt says:

            Jeg har spist det, men ikke tilberedt det. Prossessen starte allerede rett etter slaktingen har jeg skjønt, med å svi hårene/ ulla/ pelsen av hodet med gassbrenner. Så skal de røkes og/ eller bare saltes, før de tilberedes/ kokes til et skikkelig smalahove- måltid. Dette er i grove trekk, det er helt sikkert mange små varianter av hvordan dette skal gjøres for å få det beste resultatet, det er sikkert noen andre her inne kanskje som har prøvd å lage dette selv.





            • avatar Breiflabben says:

              Ja du skal ikke få panikk og tro at jeg stiller på trammen ut på høsten Birgitt. Jeg gjør nok ikke det.
              Jeg jobber sammen med en Vossing nå og det kan se ut for at jeg får en invitasjon til han ut på høsten en gang. Da skal vi få med oss en god hjemmebrygger også :-)





              • avatar birgitt says:

                Jeg fikk ikke panikk, lette bare etter en løsning for at det skulle ordne seg på best mulig måte; at jeg fikk hjelp av “eksperten” til å lage og du fikk en matopplevelse du ikke hadde fått før :-)
                Men Vossingen er helt sikkert ekspert han også, så det ordner seg nok for deg der. Og så blir det ikke såååå langt å reise for å ete noen skarve saueskaller 😉
                Pass deg for sideren deres, den “slår” deg rett ut før du vet ordet av det! 😉





    • avatar Cecilia says:

      Jeg skal ikke blande meg for mye inn i denne personlige dialogen, bare nevne at den er både underholdende og lærerik. Alt kan spises, bare drikkevarene er de rette. Rent helsemessig blir vi jo anbefalt å avstå fra tunge måltider om kvelden… but who cares? :)

      1





  5. avatar marthon says:

    Jeg skulle selvfølgelig ha skrevet at du har begått en imponerende gjendiktning – selv om det ikke burde være forståelige leksikalske ord i det hele tatt i det første verset. På engelsk er det bare de grammatiske ordene, og endelsene, som gir mening- slik at man lett forstår at det skal forestille å være engelsk – og kan få visse assosiasjoner og bilder i hodet, men likevel ikke forstår en døyt av hva som foregår.

    “Twas [adv.] and the [adj.] [subst.flert.] did [verb] and [verb] in the [subst.].
    All [adj,] were the [subst.flert.], and the …

    Alice kommenter akkurat dette etter at hun har hørt diktet. Deretter kommer en forklaring av de forskjellige ordenes veldig spesielle betydninger …
    Det er da gjendiktingsprosjektet virkelig blir vanskelig.
    :-)





    • avatar Cecilia says:

      – “slik at man lett forstår at det skal forestille å være engelsk – og kan få visse assosiasjoner og bilder i hodet, men likevel ikke forstår en døyt av hva som foregår. ” joda… jeg forsøkte: Dulgt i moldne myrskogs heder
      skjulte jøtner slimt og glamt… det kunne nok vært gjort bedre en stakkars formiddagstime… men allikevel, jeg syns det har noe… dulgt over seg, hva det nå enn betyr… jeg har ikke lest hele boken, og det burde jeg nok ha gjort… men, ser man positivt på det, så har jeg jo noe å glede meg til :)

      1





      • avatar marthon says:

        Og jeg må prøve å slutte å være så kritisk …
        :-)





        • avatar Cecilia says:

          Good morning.
          Plunging into the depths of Mr. Carrols poem, I have ( to my amusement, I dare say), detected a tiny handful of puzzling peculiarities :

          Gyre : go round and round like a gyroscope
          Wabe : a grass plot round a sundial (or a wannabe babe)
          Mimsy : the female genitalia
          Mome : a female Pope (yet to come)

          :)





          • avatar marthon says:

            And a merry morning to you my dear friend – though … needless to say, really … this date brings unpleasant recollections …
            As for the definitions you provide I should perhaps point out one thing: Even when one takes into account accusations that Mr. Carrol himself took a an unhealthy interest in young mimsies (MIniMal pusSIES) I think you will find when analyzing the poem more thoroughly that “mimsy” must be an adjective.

            I will now be leaving civilisation as we know it by forcing my body through a rabbit hole doubling as a time-space warp, to our country estate where everything stagnated in the fifties and computers, flat screen TVs and electric sheep are still only found in dreams dreamt by robots in science fiction books. :-)
            So long! :-)





            • avatar Cecilia says:

              On the contrary:
              The Jabberwocky was written in a “seemingly unintelligible language”, and were meant to blend in with the non-sense-tradition that was quite fashionable and well-liked at the time. So: (sorry about pointing my finger at the obvious) The sentence: “All mimsy were the borogoves” , does not exclude the possibility of it being written to establish the fact that the borogoves were full of mimsy. In fact, taking the buffoonery into consideration, it most likely depicts a pussycat morning with naked muffins running about, in order to distract the brave young lad…

              Watch out for the gimble in the wabe… even cows have it :)





              • avatar marthon says:

                I think you’re “bluffin’ with those muffins” – as you’re favourite artist would put it. :-)

                I’m sure the term “mome” will come in handy some time in the future when the Holy See decides to take a more flexible approach to ordaining women priests.
                I’ve sometimes wondered what the female equivalent to the Norwegian word “fadder” is …
                “Modder”?
                :-)





  6. avatar Cecilia says:

    marthon: My favourite artist? Whaddayaknow?

    Well:

    The muffin man is seated at the table in the laboratory of the Utility Muffin Research Kitchen. Reaching for an oversized chrome spoon, he gathers an intimate quantity of dried muffin remnants, and brushing his scapular aside, procceds to dump these inside of his shirt.
    He turns to us and speaks:

    Some people like cupcakes better. I for one care less for them!

    Arrogantly twisting the sterile canvas snoot of a fully charged icing anointment utensil, he poots forths a quarter-ounce green rosette near the summit of a dense but radiant muffin of his own design.
    Later he says:
    Some people… some people like cupcakes exclusively, while myself, I say:
    There is not, nor ought there be, nothing so exalted on the face of Gods grey earth as that prince of foods… the muffin!
    FZ.


    The video cannot be shown at the moment. Please try again later.

    :) :)





    • avatar marthon says:

      “Cause I’m bluffin’ with my muffin
      I’m not lying I’m just stunnin’ with my love-glue-gunning”

      Jeg har jo bare hørt at du har vært på én konsert det siste året (så vidt jeg husker), så jeg må jo anta at du mener at Lady Gaga er helt der oppe sammen med FZ …

      Om jeg absolutt må spise sukkerbrød i papirformer, skal de i hvert fall ikke være overlesset med pastellfarget melis og pinglete ditto pynt. Den slags overlater jeg til dem som ikke har hår på brøstet.
      😉

      1





      • avatar Breiflabben says:

        He he, herlig siste avsnitt her 😀





      • avatar Cecilia says:

        Jeg har vært på konsert med Oslo-filharmonien også. Det er ikke alt jeg lar tilflyte offentligheten 😉

        Nei, jeg setter ikke Lady G og FZ opp mot hverandre. Noen ganger foretrekker jeg hjemmelaget karamellpudding med krem, og andre ganger foretrekker jeg helstekt kamel, men som regel aldri på samme tallerken.
        Jeg kan forøvrig anbefale Samsons eplemuffin. Samson må man vel si var en mann med hår på brøstet – og kanskje sågar skjegg på hæla.
        En bekjent av meg, forøvrig ganske muskuløs, peker på sitt hårløse brøst, og nevner i en bisetning at det “vokser ikke hår på bettong!”
        Så det så!
        :)





        • avatar Breiflabben says:

          Helstekt kamel har jeg aldri spist, men ochilla som jeg tror de kalte det, har jeg spist. Og det var filet fra en kamelkalv.
          Skulle gjerne hatt en god rødvin til det, men vår hjemmelagde i Libyas ørken smakte den og :-)





        • avatar marthon says:

          De av oss som faktisk fikk med oss litt av ex.phil.-pensumet vil raskt påpeke at din bekjentes resonnement verken er av typen “modus ponens” eller “moduns tollens”, men tvert imot av typen “Mor Lille kan ikke flyve …” og dermed et totalt ugyldig argument. At det ikke vokser hår på bettong beviser jo ikke på noen måte at det finnes bettong i hans bryst (eller for den saks skyld stål i hans ben eller armer). Det vokser formodentlig ikke hår i panna hans heller, og han vil vel ikke påstå at det betyr at det er bettong der …
          Oh well …

          Skal forresten til Midt-Norge i morgen :-)





          • avatar Cecilia says:

            Sånn er det. Jeg sov. Du studerte. Nå er det sterke krefter i gang for å fjerne hele ex.phil.
            Hva skal man med det liksom? Vi trenger produktive mennesker, ikke resonerende individer. Grekerne går konkurs.

            Men på den annen side: I går pekte jeg på pepperbøssen og sa “Det er kaldt i kveld”.
            Et fullstendig ugyldig argument som ledet til at det senere ble fyrt opp i peisen.

            Yeah :)





            • avatar marthon says:

              Heisann hoppsann!
              :-)
              Har som nevnt vært neddykket i Region Midt i noen dager, men så dukket jeg opp igjen, og akkurat nå skriver jeg DETTE. Og så går jeg videre:

              Å ta flytoget har blitt en ny opplevelse etter at hun nye svenske tjejen kom på høyttaleren. Til å begynne med kan hun riktignok forveksles med en hvilken som helst togvertinne som lirer av seg ymse informasjon av praktisk natur med forretningsmessig stemme (på svorsk, riktig nok), men når hun slår over til sin svensk-amerikanske filmdiva-engelsk, … er alt som kommer ut løfterike innuendos framført med fløyelsmyk come-to-bed-stemme som åpenbart bare er ment for meg …

              Begge gangene jeg har hørt den stemmen, har det like etterpå kommet en ung, lyshåret kvinne i flytogets uniform svevende gjennom midtgangen – utstyrt med et par øyne som kunne se ut til å matche stemmen. Sist gang lente hun seg over meg – betegnende nok akkurat idet toget var på vei inn i tunnelen – og ga meg et blendende smil jeg intuitivt tolket som et forslag om at vi skulle dra i nødbremsen så snart vi kom ut av tettbebyggelsen og springe ut i en bugnende blomstereng et sted på Romerike … (og hvem vet, kanskje finne oss en låve med rikelige mengder høy å hoppe i?)

              Eller kanskje det bare var slik at hun observerte at jeg satt med ei bok i fanget og ville hjelpe meg med å slå på leselyset?

              Selv liker jeg best den første forklaringen, men jeg har altså ikke funnet ut om stemmen og kvinnen er relatert. Det er derfor klart at det må bli flere turer med flytoget framover.

              Det kan ikke sies for ofte at dette med å ligge ved universitetet ikke er ment å tas bokstavelig (slik for eksempel han astrofysikkstudenten som gikk under navnet ”Krabba” eller ”Orakelet ved Blindernveien stasjon” gjorde i mange år). Bortsett fra det, og litt mer seriøst, tror jeg faktisk litt skolering i argumentasjon, retorikk, filosofi-/vitenskapshistorie osv. kan ha litt å si for måten vi tenker på, og ikke bare er til nytte innenfor akademia.

              Når det gjelder grekerne, er det på tide at vi i Vesten innser at vi har gjort dem en stor bjørnetjeneste ved stadig å skryte av ruinene deres og at forfedrene deres satt i trappa og filosoferte over livet. Det var ikke til å unngå at slike ”idealer” før eller senere måtte gi seg utslag i måten de bygger samfunnet på, og prege deres evne til å frambringe ting det går an å leve av i moderne samfunn, slik som smør, øl og olje.

              Pepperbøssen, ja … hmmm … kommunikasjon og intersubjektiv forståelse er jo et uutømmelig tema.
              😉

              2





              • avatar Cecilia says:

                Svært fornøyelig.
                Nå skal du vite en ting om svevende fly(tog) vertinner (gjelder antagelig ikke -verter), nemlig at tettbygd strøk kan være vel så pirrende som grisgrendte strøk…
                Jeg vil forøvrig benytte sjansen til å nevne at er jeg i besittelse av en kuriositet: Georg Jensen salt-og pepperkvern fra nitti-tallet. Disse er fremstilt i skinnende blankt metall, og har en form som i våre dager lett kan bringe tankene hen på noe annet: Jeg tenker på slike ting piker normalt oppbevarer i et etui i nattbordskuffen. Jeg er jo så heldig å ha en losjerende for tiden, en losjerende som ikke kjenner Georg Jensens utmerkede design. Så da min mor kom innom, og denne pepperkvernen stod fremme, så trakk min losjerende meg litt til siden og hvisket:
                – Cecilia. Den tingen din står på bordet.
                – Tingen?
                – Dildoen!

                Vel. Min mor forstod ikke hva vi lo så veldig av der ute på gangen.

                Intersubjektiv forståelse… :)

                1





          • avatar Breiflabben says:

            Ja du skal vel det. Det er jo freddan da 😉





  7. avatar marthon says:

    Cecilia: Ja, eller med stum p som i stump. Eller som i Pcecilia ”Pcilly” Psilverdale … kanskje?

    “Keiserinnen av blandings” høres ut som ei som står i kiosken på Rutebilstansjonen i Arendal og sprøyter kæsjupp og sennep på den rifla påmfrien, men det er kanskje veldig intern kohort-humor for de av oss som har fulgt Harald Eia et co. i alle år?
    😉





  8. avatar Cecilia says:

    Marthon: In the course of the Blandings saga, the Empress is tended to by a large and disparate bunch of pig-keepers, most of them rather unappealing types who, unsurprisingly, smell strongly of pig – hevder Woodehouse.
    Keiserinnen er nemlig en relativt diger matrone av premiekvalitet, som har en tendens til å være ufin på feil tidspunkt. Hun har nemlig ikke en stum stump, derimot en stump som frembringer lyder som muligens får noen til å assosiere med sprøyting av ketchup over riflet påmfri fra en plastflaske som begynner å bli tom.

    Av en eller annen merkelig grunn syns jeg ikke Harald Eia… det er kanskje ufint å nevne det? Litt keiserinne-aktig ufint? Sikkert. Så jeg syns egentlig ikkeno.

    Nå er det tid for lunsj, sier min inspirerende losjerende… vegetarlunsj (grønsj). Nam.
    :)

    1





    • avatar marthon says:

      Håper grønsjen smakte – til tross for den meningsløse askesen ved å forsake både chorizzoen, serranoskinken, beluga-kaviaren og den lune gåseleverposteien.

      Hvis du og venninnen din skal ha helstekt kamel til middag igjen i dag, kan det selvfølgelig uansett være greit å ikke være for mett på kjøttmat på forhånd. Det skjer jo bare så altfor ofte at en småspist gjest man trakterer med denne retten, bare forsyner seg med et par små skiver øverst på den ene pukkelen, og så står man der etter måltidet og sparker og spenner og dytter for å få plass til middagsrestene i kjøleskapet!

      Harald Eia har en humor som til dels er ganske absurd, til dels er basert på ganske treffende (men kanskje litt vanskelig tilgjengelig) satire, til dels er ganske aldersavhengig og personlig og til dels er ganske intelligent – synes jeg, da. Men det er nå en gang slik med humor (og kjærlighet) at den i sin natur er subjektiv, og at lange, rasjonelle argumenter og forklaringer ikke nødvendigvis hjelper så mye … så vi får la det ligge.
      😉





      • avatar Cecilia says:

        Grønsjen var det ingen ting å si på.
        Hjemmelagede quesadillas, guacamole og mexicansk salat, er mat for mons ( og monsa) .
        Meningsløs askese, muligens, men vi må jo tenke litt på alle dem som har det verre enn oss… de som bor i Sarpsborg for eksempel, eller i Lillestrøm (de er visst ikke så flinke i fotballsparking der). Jeg anser det som helt greit å la belugaen stå i kjøleskapet en dag i uken, så lenge det er for en god sak.

        Jeg vil ikke si noe om Herr Eia, bortsett fra at jeg finner ham barnslig, overtydelig og litt irriterende enkel, som om han gjørs på å undervurdere publikum for å fremheve seg selv. Det kan godt tenkes han er intelligent, og det kan sågar godt tenkes han er morsom, men referansene hans er kanskje, som du er inne på, basert på litt eldre menneskers referanser. Selvironi er ikke noe man lager, det er noe man har. Eia er veldig forrige århundre.
        Anne-Cath. derimot… 😉

        1





        • avatar marthon says:

          Jeg tar dissens her, og mener at A-C er mer forrige århundre enn Eia (hun var nyskapende og veldig sprudlende og morsom i “Direkte lykke”). Hun brukte seg opp litt i Nytt på Nytt, med slitsomme poenger om fyllekjøring og Ari Behn etc., og jeg har ikke helt sansen for henne lenger. Men jeg tilhører selvfølgelig (i likhet med A-C og Eia) gruppa “litt eldre mennesker”, og de har jo som regel barnslig, overtydelig, selvhøytidelig og irriterende enkel humor, så de/vi er ikke så mye å stole på.





          • avatar Cecilia says:

            Uff da ?
            Litt eldre var på ingen måte ment negativt. Jeg er selv litt eldre enn lillebroren til Siv.(8 år)
            Det var referanserammene jeg tenkte på, at ting mister humoren når man ikke aner hva det refereres til.
            Anne-Cath døde litt under den AriB-perioden og fylleturen, men nå er hun 2012.

            Dissensen er oppfattet. ( det kan du stole på) :)





            • avatar marthon says:

              JA, DU KAN JO BARE PRØVE Å RO DEG UNNA, DI SLOGMERR!
              JEG FORVENTER AT DU TREKKER TILBAKE ENHVER INSINUASJON OM AT JEG – ELLER HARALD EIA ELLER NOEN ANDRE AV VÅR GENERASJON – MANGLER SJØLIRONI, OG AT DU DERTIL LEGGER DEG PADDEFLAT OG VURDERER STILLINGEN DIN (i alle fall minst én av favorittstillingene)!

              (At jeg er skikkelig forbanna burde framgå tydelig av at jeg nå har skrevet TO kommentarer uten så mye som ett smilefjes.)





              • avatar Cecilia says:

                Typpisk mannfolk. Begynner å rope med en gang de slipper opp for argumenter, og så vil de ha meg på rygg etterpå…
                Ja, ja… vet jo bedre enn å opponere… det er makta som rår, sa mannen, han fraktet katta ut døra med et velrettet spark.

                Jeg kompanngserer fra paddeflat posisjon og :) :) :) , litt kinesisk.

                1





                • avatar marthon says:

                  Typpisk deg å ikke ta meg på alvor! Når jeg SNAKKER MED STORE BOKSTAVER og tar deg hardt i overarmen, er det fordi jeg er FORBANNA, og ikke fordi jeg inviterer til selskapsleker. Men er man blitt preget av Ris (og Slemdal) i oppveksten, er vel dette tilbøyeligheter man nesten må forvente …

                  1





                • avatar Cecilia says:

                  Jeg er redd for det.
                  Ris (og Slemdal) er jo befolket av litt eldre mennesker…

                  1





  9. avatar Breiflabben says:

    Cecilia: He he, cred til både deg og Marthon for en en fin kommentartråd :-)
    Forøvrig så heller jeg litt til Cecilia her angående Anne Cath og den godeste Halvar Eia.
    Og Belugaen kan godt stå over en dag eller to i uken når det er for en god sak, som for eksempel når jeg føler for litt Foie Gras og bobler. Ja jeg liker best bobler til, Cecilia :-)
    Gleder meg forresten til neste helg da noe av dette skal konsumeres stående ved min kjøkkenbenk, kan jo ikke ha kandelabere og hvit duk hver gang 😉

    Keep it up bloggers, it’s with great pleasure and rich delight I read your comments :-)





  10. avatar marthon says:

    Cecilia: Ja, det området der er jo kjent for å frambringe eldre mennesker, spesielt gamle enker. Jeg merket selv at jeg ble litt eldre (ett år, faktisk) mens jeg bodde der, og hun vi leide hos, som hadde bodd der atskillig lenger, var helt klart litt eldre enn meg igjen. Enda verre hadde det gått ut over hennes mor og mormor (som hadde bodd i området nesten hele livet), som begge led av langt fremskreden alder, og dertil også var fraskilt og/eller enker, så noe må det være. Kanskje noe med vannet? Ungdomskilden ligger nok ikke ved Holmenkollbanen, for å si det sånn!

    Når vi har fastslått dette, og etter en god natts søvn, er jeg villig til å legge fornærmelsene bak meg (i min alder ligger jo tross alt mesteparten bak meg uansett, sånn statistisk sett), og heller gå litt tilbake til dette med sammenhengen mellom grønsj og vegetarisk livsstil.

    Jeg tror nemlig du tar feil. Grønsjens store guru og martyr (fred være med ham) uttalte riktignok:
    «and the animals I’ve trapped, have all become my pets and I’m living off of grass and the drippings from the ceiling”,
    noe som kan gi inntrykk av en dyrevennlig, vegetarisk og asketisk livsstil, men vi skal ikke glemme at han også presiserte at
    “It’s okay to eat fish ’cause they don’t have any feelings”,
    så produkter som har opphav fra støren, slik som beluga (og wienerbrød?) kan derfor anses som kosher og avnytes med god samvittighet under en klassisk kryptofeministisk grønsj-lønsj.

    På den annen side uttalte jo St. Kurt (fred være med ham) også «And I swear that I don’t have a gun. No I don’t have a gun. No I don’t have a gun.» – tre påstander hvis pålitelighet det i ettertid er en viss grunn til å trekke i tvil …
    Ved å sikre seg medlemskap i den celebre 27-klubben (http://en.wikipedia.org/wiki/27_Club) unngikk han i det minste å bli plassert i båsen “litt eldre mennesker”.

    Nå skal jeg ut og kjøpe tenner.
    Tenner til et lysstoffrør, altså – slik at jeg kan nyte en opplyst dag. Måtte din dag også bli behagelig illuminert!
    :-)

    1





    • avatar Cecilia says:

      Har ikke fisker følelser? Dette er gammeldags kunnskap som ble forlatt i 2003. Victoria Braithwaite, marinbiolog som fortsatt spiser fisk, kunne etter flere års studier slå fast at fisk både føler smerte, ubehag og emosjoner. Dette skapte problemer for del ideologisk fundamenterte grupperinger av vegetarianerne, som gikk til motangrep etter å ha alliert seg med en del eldre mannlige marinbiologer, du vet, slike som er overbeviste om sin egen fortreffelighet og ikke kan fordra at yngre, og spesielt yngre kvinner, forsøker å rokke ved deres kunnskap og overbevisning. Det hjalp lite. Det er idag fastslått at fisker føler.
      Jeg, for min del, har ingen medfølelse med fisk for at jeg spiser dem, like lite som med dyr.
      Det er makta som rår, og jeg er øverst i næringskjeden. Yuhuu :)

      Valkyrie Plass er det jeg vil kalle middels illuminert i dag. Overskyet oppholdsvær. Det ble omelett med reker og en lett salat med sitrondressing til lunsj. Rekene var nok kokt levende, stakkars, men jeg må innrømme at jeg ikke skjenket det en eneste tanke underveis i måltidet.
      Håper du fant tenner :)

      1





      • avatar marthon says:

        Takk for den opplysende oppdateringen angående paradigmeskiftet på fiskefølelsesforskningsfronten. Men rokker dette ved hva som er kosher? Over hodet ikke.

        I 3. Mosebok kapittel 11 kan man lese:
        ”Herren sa … Av drøvtyggere eller klovdyr er det bare disse dere ikke må spise: kamelen, for den tygger drøv, men har ikke klover, den er uren for dere; … og haren, for den tygger drøv, men har ikke klover, den er uren for dere …”

        Rettroende jøder (og muligens noen ditto kristne) spiser derfor ikke hare (eller kamel) – selv om senere forskning har vist at haren ikke er drøvtygger. Har Gud sagt at haren ikke må spises, må det forbudet følges, uansett om haren er ulydig og nekter å praktisere den fordøyelsesmetoden Gud har definert at den skal ha i selveste Bibelen. (Se også http://www.herregud.com/?id=96.)

        Slik er det for rettroende grønsjere også. Har Profeten Kurt sagt at det er okey å spise fisk fordi de ikke har følelser, så ER det okey å spise fisk. Om nyere forskning postulerer at fisk likevel har følelser, eller det eventuelt er slik at enkelte fisker trosser Profeten og viser forbudte følelser, så er det bare noe blasfemiske kverulanter henger seg opp i for å prøve å dra grønsjen ned i søla (noe som er spesielt irriterende når det gjelder grønsj fordi det er et helvete å få den ren igjen etterpå!).

        Hvis du møter en isbjørn en mørk natt på vei hjem fra fest, så kan det hende at den er litt uenig med deg ang. hvem som er øverst i næringskjeden.

        Du satte tennene i rekeomeletten omtrent samtidig som jeg satte tenner i armaturen – og det ble lys! 😉

        1





        • avatar Cecilia says:

          Du skal nå ha så mange slags takk, sa min mormor når noen fortjente en takk, men ikke en så stor takk at det kvalifiserte til kaffe. I butikken nøyde hun seg med et helt vanlig takk når hun fikk vekslepengene tilbake. Når noen kom løpende etter henne med portemonéen som hun hadde glemt igjen på disken, så kvalifiserte til ‘så mange slags takk’, men ikke kaffe. Og når naboen tilbød seg å kjøre henne hjem med varene, da ristet hun på hodet og sa ‘ takk, det var snilt, men jeg orker å gå ‘. Hvis man skulle frakte mormor hjem med varene, så måtte man nemlig nøde, for når hun ble nødet sa hun ‘ Ja, jeg får vel si takk, siden du nøder ‘, og så tok hun i mot tilbudet. Og hjemkjøring kvalifiserte til både takk og kaffe.
          Så du skal ha så mange slags takk for denne korrigerende innføringen i jødisk mattradisjon. Dersom jeg ved en anledning finner det for godt å konvertere til vegetanismen, er det fint å ha denne kunnskapen i bakhodet. Det kan tenkes det blir lenge til, men hvem fanden har hastverk, som Fred Åkerstöm sa da noen fortalte ham at “Spriten dödar långsamt”.

          Hvis jeg møter en isbjørn på vei hjem fra fest, så er jeg enten i Longyearbyen og således bevæpnet, eller så er jeg delirisk og ser syner.

          Vi skal hegne om våre lyse øyeblikk :)

          1





          • avatar marthon says:

            “Cecilia sier Tusen takk marthon ! :)” sier du når jeg klikker på det grønne utropstegnet. Det er veldig høflig og hyggelig, muligens et personlighetstrekk du har arvet fra din mormor.

            Nå var det altså ikke vegetering eller askese som var det dypere poenget her (Hitler var jo som kjent både vegetarianer, avholdsmann og ikke-røyker, og se hvor det førte hen!), men «grungen», en bevegelse som du, i kraft av å tilhøre kategorien «litt yngre mennesker», muligens kan ha et altfor overfladisk forhold til. Det er jo også mulig at du anser Kurt Kubein (som tilhører samme kohort som Eia og undertegnede) som barnslig, overtydelig og litt irriterende enkel, som om han med vilje undervurderte publikum for å fremheve seg selv, og at denne musikken er basert på litt eldre menneskers referanser, og at han således er veldig forrige århundre, men at Nouvelle Vague har en versjon som …

            I så fall vil jeg bare si: Stopp, kvinne! Lytt!
            Har vi ikke noe å lære av en person som beviselig har vært i Nirvana?

            Det valset en sterkt påseilet herre rundt i hagene på Hønefoss i natt, hørte jeg på nyhetene i morges. Han hadde litt problemer med å finne veien dit han skulle. Det er mulig at han skulle ha gått rett fram i stedet for til høyre da han kom ut fra Lorry – altså, hvis det var der han var blitt påseilet, da (det sa de ikke noe om). Hadde ikke politiet grepet inn, kunne han godt ha rotet seg enda mer bort og endt opp som bamsemums i Longyearbyen – midtveis på næringskjeden mellom f.eks. reke og isbjørn. Det er bare så alt for lett å miste retningssansen og begreper om avstand, klimasoner og rovdyrhabitater i fylla.

            Ellers håper jeg denne dagen bringer deg mange lyse øyeblikk du kan hegne om, og ser fram til fortsettelsen på føljetongen i aften! :-)





            • avatar Cecilia says:

              Et hint er et hint.
              Selv som liten forstår man hint. Min mor hintet da jeg spurte henne hva det var å pule.
              – Vi du ha litt mer kakao? svarte hun.
              Nirvana – jeg husker Nirvana, siden du nøder:
              Nirvana husker jeg best fordi de ble brukt som bakgrunnsmusikk i reklamefilmer for Tusenfryd, som jeg altså var overbevist om at var noe for meg. Jeg var omtrent tolv år og hørte på Madonna – Mary J.- No Doubt – Michael Jackson og min fars kassettsamling med musikk fra 1967 – 1982. Jeg syns Rolling Stones og Doors var mye kulere enn Nirvana. Grunge? Det nærmeste grunge for meg var vel Cranberrys Zombie – Zombie.

              Jeg har stoppet – lyttet – og nyss tatt en bitte-liten re-visit til Nirvana på UTUBE. Joda – det er mye maskulin energi og alt det derre… og det er litt finere nå enn det var da jeg var tolv.

              Å gå rett frem når man kommer kanakkas ut fra Lorry er sikkert lurt. Da havner man på Kochs pensjonat og får karb-med-speil til frokost.
              Ellers har jeg vært på Deichmann i dag og registrert at det er en strålende skyfri høstdag med den blåeste himmel man kan tenke seg – nesten nirvana – og i Harald Hårfagres gate så jeg en rotte. Den snek seg lang veggen og forsvant rundt hjørnet ved Ole Vigs Gate – stor og svart var den. Rotter er kanskje ikke rovdyr, men de reker i hvertfall gatelangs.

              Føljetongen kommer – insj Allah. :)

              1





              • avatar marthon says:

                Cecilia: Du er nå bra pirkete når det gjelder de mulige retningene ut fra Lorry også, da. Peddant!

                Men slik er det: Om man ikke uttrykker seg glassklart og utvetydig, kan folk gjøre alt mulig ut av det man sier eller skriver. Det holder ikke å gjøre som moren din, som bare lot deg sitte igjen med en kopp kakao og en vag anelse om at aktiviteten du ville skaffe deg mer kunnskap om, involverte noe muffin. Gjennom din utdannelse i regi av COU og litt støtte opp gjennom livet av en og annen praktisk anlagt foreleser har du vel likevel klart å fylle det hullet. Du fant vel ut av det, for å si det sånn. På den annen side mistenker jeg at din ellers fotografiske hukommelse svikter deg litt på dette punktet – eller at du har tillatt deg en språklig tilpasning som skjuler det faktum at avsporingen hennes var mer nærliggende enn som så. For oss nordmenn er det jo tross alt helt naturlig å assosiere fra bolle til kakao (jf. http://marthon.bloghog.no/2011/12/18/kreative-vulgaer-darwinistiske-funderinger/#comment-562).

                Zombie er vel kanskje litt på siden av grungen (aka «The Seattle Sound»), i alle fall geografisk sett, men absolutt en av mine favoritter! :-)
                Andre favoritter på grunge-genre-grensen er “Creep” av Radiohead og “Where is my mind?” av Pixies. Pixies er blant annet influert av en film som heter Eraserhead. Jeg bare nevner det.

                Rolling Stones og Doors er generelt mye kulere enn … det meste. Jim Morrison (og Brian Jones i Stones) er dessuten æresmedlemmer i 27-klubben. ELVIS, derimot, ble 42 før han ble ett med the universe and everything. Elvis sang “Nothin’ but a Hound Dog”, men han skrev den ikke. SIVLE skrev “Berre ein hund”, men han sang den ikke. Helt motsatt, altså. Altså er forresten “also” på engelsk, som nesten er det motsatte av Oslo. Oslo er svaret på gåten «Hvilken by lå midt i Tsjekkoslovakia?».
                Jeg nevner dette siden mitt alter ego (som er influert av en film) ser ut til å være involvert i en del diskusjoner om ting som ligner på andre ting eller er motsatt – eller omvendt (og vice versa).

                Jeg har det jo med å forsvinne av og til. Mens jeg var forsvunnet (altså nå i helgen) kjørte jeg forbi Tusenfryd, men var ikke overbevist om at det var noe for meg (i alle fall ikke akkurat da). Jeg dro heller og besøkte en kamerat, og så satt vi på Rælingen, femti meter over Øyeren, og bøtta rødvin og løste verdensproblemer. For en danske med høydeskrekk virker det kanskje like skummelt som å ta Skycoaster.

                Rotta du påtraff, har nok havnet der fordi den er blitt kringkastet fra NRK, som jo ligger rett i nabolaget. (Altså Norsk Rotte-Kringkasting – eller Rattus Norvegicus Circumjectio, som de sier på latin).

                Ønsker deg en tørr og trivelig tirsdag (selv om jeg noterer meg at det regner på Østlandet).

                :-)

                2





                • avatar Cecilia says:

                  Jeg gjentar visst meg selv, muligens til kjedsommelighet.
                  Pedanteriet kan jo avføde noe, for eksempel at man får frokost i stedet for å bli frokost.
                  Radiohead har jeg omtrent komplett i iTunes. Litt vanskelig bakgrunnsmusikk når man skriver, men jeg liker dem veldig godt. Tusenfryd, derimot, var en gedigen skuffelse, uansett hvor krampaktig jeg forsøkte å ha det morsomt. På en måte kan du si jeg forsvant litt, selv om jeg ikke forsvant til Rælingen. Jeg forsvant heller ned i bunnen av vogna da jeg kjørte loopen, og der ble jeg til det var trygt å komme opp igjen. I tømmerrenna ventet jeg på det skulle kile i maven, men jeg ble bare våt (av vannsprut). Av en eller annen grunn hadde min mor lånt en Renault 5, i utgangspunktet hvit, men da for det meste brun. Jeg var veldig flau da vi stoppet på Vinterbro for å spise pølse på veien hjem, og fortalte en gutt utenfor bensinstasjonen at jeg bare haiket, så han ikke skulle tro jeg var fattig…
                  jeg tror ikke han trodde meg.

                  Det har vært litt fuktig på Valkyrie Plass i dag. Akkurat nå regner det igjen, og vi skal drikke te, fyre på peisen og se Prometheus på BluRay.
                  Min losjerende har nemlig sikret seg hele filmsamlingen fra sitt tidligere liv som en slags kompensasjon.
                  Jeg liker Noomi.

                  Juhuu…

                  1





  11. avatar marthon says:

    Cecilia: I dette tilfellet er det snakk om et stykke amatørmessig journalistikk der journalisten har gått glipp av hele poenget. Jeg sjekket faktisk Politiken og et par amerikanske aviser, og alle tok høyde for at det var ment som et ironisk spark til en del paranoide konservative som tviholder på oppfatningen at Obama er en suspekt muslimsk kommunist som er født utenfor USA. Madonna gikk jo også ut og presiserte det samme i ettertid – noe Dagbladet burde ha fått med seg. (Har ikke sjekket om de har fulgt opp denne artikkelen på noen måte, men det burde de ha gjort.)

    Dette beviser bare at når de som tradisjonelt har tatt ansvar for å holde politikere og media i ørene i dette landet – nemlig Seriøse Uavhengige Pampete og Patroniserende Eldre intellektuelle (SUPPE) – svikter sin oppgave, må vi sette vår lit til Skeptiske Yngre KvinneLige Uhemmede og Bramfrie Brunetter (S.Y.K.L.U.B.B.) rundt omkring i de tusen hjem.

    😉

    1





    • avatar Cecilia says:

      I dette tilfellet… hadde det enda vært et enkeltstående tilfelle så hadde det ikke betydd annet enn at Dagbladet hadde “driti seg ut”. Men dessverre er dette den vanligste formen for journalistikk i Norge. Det finnes ingen korrektiver i samfunnet. Det er ingen som står frem og hånler av slikt journalistisk lavmål. Burde det ikke vært slått opp i både VG og Aftenposten hvordan db.no har gått i baret og ikke klart å få med seg essensen? Nei. Ikke i Norge. Det er absolutt ingen som stiller Dagbladet i den gapestokken det hadde fortjent. Tvert i mot så går det nå mennesker rundt i Norge og tror Madonna er dum. Nå er dette selvsagt en fillesak og ikke noe man skal henge seg så voldsomt opp i, men når vi vet at nettaviser som Db.no og VG.no og Ap.no alle har over en million unike brukere hver dag, så er det ganske betenkelig at avisene forteller halvsannheter og filtrerte nyheter, for det gjelder altså langt fra kun denne saken. Vi som daglig leser utenlandske aviser får gjerne et helt annet inntrykk av hva som skjer i verden enn dem som kun leser den norske, særbehandlede versjonen av nyhetene. Norge er et journalistisk Nord-Korea. Dette har jeg forsøkt å påpeke tidligere, uten at det virker som om noen er det minste interesserte i å diskutere det.

      Vel… huff. Nå ble jeg litt seriøs her. Smekk på lanken :)

      ps.
      jeg likte avslutningen på kommentaren din svært godt… bare så du vet det :)

      1





      • avatar marthon says:

        Norske aviser er vel nede på tredjeparten (eller noe slikt) av den redaksjonelle bemanningen de hadde for ti-femten år siden. Spesielt i nettavisene er det tydelig at det går for fort og at kvalitetskontrollen er slett eller ikke-eksisterende.
        Stort tema, dette – og litt vanskelig for meg å si noe generelt om f.eks. tilstanden i Norge vs. i Danmark.
        Vi får uansett prøve å være kritiske lesere og så gode vaktbikkjer vi kan …
        :-)





  12. avatar marthon says:

    Cecilia: Er det virkelig slik at man skal behøve å være flau hvis man blir observert i nærheten av en sliten bil?
    Jeg håper du har et litt mer avslappet forhold til staffasjen og emballasjen du omgir deg med nå i mer moden alder … 😉
    Dessuten … at du ikke ville vedkjenne deg en bil som ikke ga den rette statusen, var nå én ting. At du ikke ville vedkjenne deg at sjåføren var din egen mor … det var verre, og slett ikke pent!

    Here’s another story:

    Jeg og en kamerat (A) skulle på en fest et stykke unna, og jeg skulle være sjåfør. Jeg hadde akkurat kjøpt min første bil – brukt, men ganske strøken å se på (synes i alle fall jeg) …

    Stemningen er høy på et improvisert vorspiel hos ei venninne. A klarer (av alle ting) å helle nedpå mesteparten av ei helflaske ouzo(!). Stemningen er fortsatt svært løftet når vi setter oss inn i bilen, men så blir passasjeren min mindre og mindre meddelsom, og på grunn av ting som kommer opp under kjøreturen (for å si det sånn), blir det nødvendig med en panikkartet manøver ut på veiskuldra på en sterkt trafikkert vei. Jeg får halt ham ut av bilen, og lagt ham over autovernet så han får spydd seg ferdig der (mens jeg holder fast overkroppen hans så han ikke tar overbalanse og ramler ut i elva nedenfor).

    Tilstanden til A (ute av stand til å stå oppreist og med sterkt behov for klesvask og dusj) samt et raskt blikk på området rundt passasjersetet, og ikke minst hele utsida av bilen fra vinduet og bakover til baklysene, gjør det veldig klart at det ikke ville bli noen fest på noen av oss. I stedet kjører jeg til nærmeste bensinstasjon for å spyle bilen utvendig og få tatt det verste innvendig. Der dukker fyren som driver bensinstasjonen opp, og får tydeligvis med seg hva jeg holder på med, og A utslått i passasjersetet, så hva sier jeg? Jo, jeg slår ei plate om at jeg tok opp en haiker som tydeligvis var dritings og spydde ut bilen min …

    Det var jo liksom ikke meningen at A skulle høre det, og det trodde jeg ærlig talt ikke han gjorde heller, halvt bevisstløs som han var, men det gjorde han altså, lot han meg forstå etterpå. Det kom nok på toppen av den bunnløse ynkeligheten og ydmykelsen han antakelig følte fra før.

    Et par dager etter fikk jeg ei flaske maltwhisky som kompensasjon. Selv om det vel ikke ble sagt direkte, fulgte det muligens en underforstått forutsetning med gaven: Dette holder du kjeft om! Stort sett var jeg vel en nokså lojal venn som ikke utbroderte detaljene, også.

    Men nå hadde det seg jo slik at jeg selv hadde fått gjennomgå for et par episoder hvor jeg selv hadde … vel, hatt litt problemer med å holde stilen, og hvem klarer i det lange løp å la en sjanse gå fra seg til å gi en litt selvhøytidelig og strebersk kamerat noen velfortjente stikk?

    På en hyttetur lot jeg det falle en kommentar om den gangen han spraylakkerte hele siden av bilen min med mageinnholdet sitt …

    Selv om det hadde gått ti år i mellomtida, merket jeg fort at dette IKKE falt i god jord. Etter at han hadde benyttet resten av den hytteturen til å prøve å fornærme meg, antakelig for å gjenopprette den likevekten han syntes jeg hadde ødelagt, tok i grunnen vennskapet slutt – uten at jeg føler at jeg har gått glipp av noe.
    Slik kan det gå … 😉
    Moralen er vel at det er like greit å vedkjenne seg pinlighetene og ikke ta seg selv så høytidelig – eller noe sånt.
    😉
    Du gjentar deg svært lite, og kjeder meg aldri, vil nå jeg si.

    Nå skal jeg se på Dekalogen til Kieslowski.

    Ha en fortsatt knakende hyggelig helg! :-)





    • avatar Cecilia says:

      Decalogen – den er det lenge siden jeg har sett. Den gikk på TV en gang på slutten av nittitallet. Kanskje i Norge kanskje i Danmark. Jeg husker ikke. Veldig sterkt stoff. Den var visst basert på Moses taler til israelittene om jeg husker riktig. Jeg bør absolutt se den igjen i “voksen” alder.

      Moralen er vel som du sier, eller noe sånt. Man skal selvfølgelig ikke fornekte sin mor, men man skal heller ikke ta sin død av det. Innen hanen har galt, vil du ha fornektet meg tre ganger, sa Jesus til Peter i Getsemane have. Det er noe å tenke på når man avfeier determinismen.

      Godt tips det med Decalogen. :)





      • avatar marthon says:

        Den har nok gått flere ganger på NRK.
        “Moses’ taler til israelittene” er én måte å si det på. Mer spesifikt dreier det seg om de steintavlene han fikk med seg og det som innenfor kristendommen blir kalt “De ti bud”. Derfor navnet “decalog” – av deca (gr., “ti”) og log (gr., “lov(er)”.

        Moralen er selvfølgelig også at folk enten får sørge for ikke å bli spykleine eller holde seg unna bilen min. Når jeg er ferdig med drittjobben med å gjøre rein bilen, og det får gått noen år, kan det hende jeg får lyst til å le av det.

        Men OK, det kunne vært verre. Det kunne vært en “Bonny Situation” …

        Determinismen tror jeg ikke på – det står faktisk skrevet i stjernene.

        :-)





        • avatar Cecilia says:

          Jo… men altså… de ti bud? Det er bare tittelen som er hentet derfra, og vel… nå har jo du nettopp sett dette, men så vidt jeg mener å huske fikk vi en ganske fin innledning av en eller annen filmviter/ religionsforsker da dette ble vist på TV, hvor det nettopp ble henvist til at Kieslovski baserte Decalogen på Moses taler til israelittene, det som utgjør Den femte Mosebog, og som altså i langt videre forstand enn bare å overbringe budene også inneholder eksemplifiseringene og tankene rundt det som befester selve fundamentet. Så vidt jeg husker var det nettopp de referansene som gjorde det så spennende. Jeg har jo, som du vel vet, en ganske grundig forankret kristenoppdragelse, på mange måter katolsk, akkurat som Kieslowski. Det er muligens en litt annerledes opplevelse å se dette fra mitt ståsted :)





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *