Er vi syndige av natur- eller er vi bare helt vanlige kjeltringer?

En liten samtale jeg hadde forrige helg har aktualisert noen tanker jeg har hatt veldig lenge.  Jeg har nok vært innom dette emnet tidligere, men jeg har aldri egentlig debattert det.
Dette lille utdraget kan få stå som en innledning. Han var opptatt av korset jeg bar rundt halsen:

– The crucifix? It belonged to my grandmother in law
– Are you a religious person?
– Yes. You might say that.
– Catholic?
– I don’t know. I’m sort of between two worlds. My family is both Catholic and Protestant. But actually it’s not the church that defines my faith.
– Your faith, as the opposite to doubt?
– No. As my belief.
– Your belief in God?
– Yes. Faith was the wrong word.
– Do you go to church?
– Now and then. Why?
– Do you believe in making amends?
– Like Bless me Father, for I have sinned… and getting absolution?
– Yes.
– No. I’d be embarrassed. Besides I don’t believe in sin.
– It’s within our nature to have sinful thoughts and commit sins.
– That’s exactly what puzzles me about the church. How can it be in our nature to be sinful if we are created? It sounds like we’re some kind of experiment that went wrong. If God really created us we should be perfect.
– I meet a lot of young people who find it difficult to relate to the church. Many of them have the same questions as you. Why is there sin?
– Are you a priest?
– Yes. I thought you knew.
– Sorry. I didn’t. So, what do you tell them?
– That there is no answer to that question.
– Are you comfortable giving that answer?
– No.

 

Selve ideen om synd er det som danner det bibelske grunnlaget for straff.  Den rettferdige Gud, som altså har det i sin makt å straffe syndere, ikke bare som enkeltindivid der og da, men sågar med en straff som kan hjemsøke hans familie i syv slektsledd fremover, skal altså ha skapt mennesket syndig for å tvinge det til å adlyde? Guds befaling til Abraham om å ofre sin sønn Isak er vel en av de mest kjente historiene i hele Det Gamle Testamente. Historien står egentlig i dyp motsetning til vårt bilde av Gud:  Hvordan skulle Gud , den kjærlige og rettferdige Gud pålegge Abraham å ofre sin egen sønn?  Kadaverdisiplin, kalles det, og bygger opp under makthavernes ønske om at folket skal adlyde autoriteter. I gamle dager skulle en soldat adlyde ordre om han fikk beskjed om å skyte seg selv eller en medsoldat, uten å stille spørsmål, akkurat som mennesket gjennom bibelen blir formanet om å adlyde Gud betingelsesløst.
Samfunnet er best tjent med at mennesket oppfatter lover og regler religiøst, som om de er gitt oss av en høyere makt hvis edle motiver ikke kan betviles eller stilles spørsmål ved. Forordninger som virker fullstendig meningsløse gis et skinn av religiøsitet, og så godtar et flertall at f.eks. skjenkesteder ikke kan servere alkohol før etter Gudstjenesten og at Vinmonopolet skal holde stengt på pinseaften.  Og selv i våre dager, hvor religion stort sett er byttet ut med troen på empiri, godtar flertallet disse eldgamle forordningene uten å mukke, akkurat som alle andre forordningene som tres nedover samfunnet for å gi makthaverne mulighet til å innkassere på flertallets bekostning. Det er den samme leksa vi finner i det gamle testamentet: Du skal være lojal og adlyde en rettferdig overmakt, ellers vil det gå deg ille, kanskje i generasjoner fremover, se på unger av tyskerunger… og kanskje også deres avkom. Fedres kamp og mødres gråt skal ikke være forgjeves.
Det gamle testamentet er på mange måter en lovbok som går langt utover de ti bud, og som til dels også kolliderer med de ti bud. Hvorfor skulle vi trenge en religion om det ikke var for å skape en religiøs overbygning for makthavernes ønsker? Kristne kaller Islam for en ideologi, men unnlater behendig å nevne at Islam bygger på kristendommen og har tatt opp i seg samtlige av kristendommens daværende regler og lover. Kristendommen bærer i seg akkurat de samme elementene av ideologi.

 

Menneskets eneste synd er dets grådighet og i tillegg kommer dets hevntrang.  Var det Kant? Jeg husker ikke lenger og finner ikke sitatet på nettet, men jeg har ikke suget det av eget bryst.  Den store nådeløse synd er å myrde kjærligheten, sa Ibsen. Mon tro om ikke det også har noe med grådighet og hevntrang å gjøre, om vi tillater oss å dykke dypt nok ned i det.  All synd bygger på grådighet eller hevntrang, i en eller annen form, og det siste er gjerne en konsekvens av det første.

Men er det en synd å være grådig, eller er det en naturlig konsekvens av evolusjonen? Og i så tilfelle: Er det syndige mennesket kun en konstruksjon?
Jeg tror det, og jeg tror det var nødvendig den gangen det ble konstruert. I dag trenger vi ikke lenger kirkens grandiose symboler, ikke som annet enn en flott ramme rundt barnedåp og bryllup, og vi tenger ikke lenger kirkens begrep om synd. I dag klarer vi oss med begrep som moral og etikk,  selv om etikk- og moralbegrepene våre er akkurat de samme som essensen av det den hevngjerrige Gud etter sigende lot meisle inn på steintavlene: De ti bud  ( som hadde noen ganske rasistiske og sexistiske tillegg som jeg skal la ligge, av barmhjertighet for etterkommerne av de menn som i sin tid skapte dem).
Du skal ikke ha andre guder og Du skal ikke misbruke Guds navn, er byttet ut med du skal ikke ha andre stater. Du skal altså f.eks. ikke spionere til fordel for en annen stat eller trampe på ditt lands flagg.
De to siste budene handler om begjær, og de er det uansett ingen som kan etterleve, dessuten omhandler de ikke noe kriminelt, så de trenger vi ikke lenger.
Det 9. og 10. bud:  Du skal ikke begjære din nestes asen… osv, osv. eller hans ektefelle. Hvor mange av oss kjenner allikevel ikke et stikk av misunnelse, og begjærer hans hustru, fullstendig  i pakt med vår natur? Selvfølgelig kikker vi på henne der hun soler seg i bare høna bak den skrinne hekken… akkurat som hun vil vi skal. Moralsk sett er kanskje flertallet for å snu det rundt:  Led oss ikke inn i fristelse. Da risikerer du å bli offer for vårt begjær. 

Jeg våger meg på følgende: Mennesket er ikke syndig, mennesket er bare kriminelt.  Mennesket er kriminelt som følge av grådighet og lovgivning, kanskje mest det siste.

2
 
 
 
 
This entry was posted in Tekst. Bookmark the permalink.

23 Responses to Er vi syndige av natur- eller er vi bare helt vanlige kjeltringer?

  1. avatar LeylaM says:

    Dette synes jeg var vanskelig å skrive en god kommentar til. Er vi syndige? Synd og det å dele ut synd har vel vært kirkens “greie” i århundrer, eller skal vi si prestenes (iallefall i de mørkeste tidene under kirken). Jeg tror vi mennesker gjør ting som ifølge Bibelen og kirken er syndig, men er det det? Vi har vår frie vilje, og så sant man ikke skader noen, hverken fysisk eller psykisk, så må enhver få leve og tro som de vil, enten det blir kalt syndig eller ikke. Æhh, jeg roter meg ut på dypt vann her, så jeg tror det er best jeg avslutter før det ender opp i noe helt rav ruskende rart her 😀

    Men et godt innlegg er det Cecilia!

    Ha en fin ny uke :)





    • avatar Cecilia says:

      Jeg syns ikke du roter deg ut på dypt vann. Syndefallet ville aldri blitt oppfunnet dersom det ikke tjente en hensikt; å få oss til lettere å akseptere underkastelse. Men kirkens mektige menn var dog ikke helt sikre på at Gud ville straffe syndere med evig pinsel i satans flammer, så for å være på den sikre siden hjalp de ham litt på vei. Obsternasige småpiker, hekser, trollmenn, vitenskapsfolk og andre syndere ble stablet på bålet og brent opp, til skrekk og advarsel. Våre amerikanske venner tok det litt lenger og brukte like godt napalm, både på syndere og uskyldige. Man kan ikke lage omelett uten å knuse egg, var det ikke det de sa? Og Gud hadde de på sin side… mente de. Så det er ikke bare kirkens menn som har begått uhyrligheter i Guds navn.

      Takk for kommentar. Alt godt til deg og dine :)





  2. avatar Breiflabben says:

    Spennende konstruksjon du spinner på her Cecilia.
    “Syndige” er vi nok på den ene eller andre måten, men å sidestille det med kriminell synes jeg bir litt feil for det bør være samvittigheten vår som avgjør om vi er syndige eller kriminelle.
    Man trenger ikke å synde selv om man bryter et lands lov og av den grunn egentlig er kriminell og man behøver heller ikke være kriminell hvis man synder. Du kan gjøre mye galt mot din neste uten å være kriminell.
    Nei vi skal lytte mye mer til vår samvittighet, helst i forkant selvfølgelig og ikke som anger. Det er ikke lett å være “et godt menneske”, men det er ikke kirken eller de kjente religioner som bestemmer hvordan du er. Det er din framtoning som selvfølgelig er litt besudlett med grådighet og hevn som du legger fram her.
    Jeg tror på det gode i mennesket, nesten på en naiv måte, men jeg vil likevel føle meg bedre med det enn når kynisme og en eller annen form for selvforherligelse dominerer.
    Det får holde nå, men et spennede spørsmål om synd og lovbrudd du stiller oss.
    Har kost meg i kveld og skal fortsette med det der jeg følger med Tiger til kanskje en seier igjen i kveld :-)
    Har akkurat ferdigrøkt en fantastisk Macanudo.





    • avatar Cecilia says:

      Det finnes mange tilfeller der kriminalitet og synd sidestilles. Vinningskriminalitet (tyveri) og mord kan få stå som eksempler, og det dekker jo det aller meste. Utover dette er det vel stort sett loven som definerer oss som kriminelle. Det settes aldersgrenser for når vi er kjønnsmodne, det bestemmes at vi ikke har lov til å røyke naturprodukter (hamp), at vi ikke har lov å destillere vårt eget brennevin og at vi ikke får lov å pisse i en elv eller på et tre dersom noen kan se oss, eller sitte i bil uten sikkerhetsbelte. Det finnes regler for den minste ting, og selv om jeg føler meg svært lovlydig og ikke plages av min moral, så bryter jeg stadig vekk gjeldende regler og forordninger, noen av dem til og med uten å være klar over det – som da jeg sendte Siv en mms med et bilde av Shaya i badekaret. Slikt anses som barneporno, og er således ulovlig. Det ante jeg ikke.

      Det holder ikke å lytte til samvittigheten lenger, og det er ikke fornuften som råder. Det som er lov ett sted er ikke lov et annet sted.
      Macanudo kan du røyke i USA, men ikke Cohiba. Det er forbudt der, men ikke her.

      Fortsatt god kveld :)





      • avatar Breiflabben says:

        Det produseres også Cohibas i den Dominicanske republikk :-)
        Eksemplene dine er bare eksempler som min kommentar lett overlever.
        Samvittighet og fornuft er menneskets store force som tenkende individ. Jeg lar de råde jeg. Da har jeg ingen problem på min siste dag hvis jeg skulle frykte det som “the good book” forteller oss.
        Fortsatt fin kveld til deg også Cecilia. Jeg har akkurat sett et mesterslag av Tiger og han er i delt ledelse :-)





        • avatar Cecilia says:

          Det produseres Fiat i Brazil, uten at det derved er de vi tenker på når vi sier Fiat 😉 Jeg tror du forstår hva jeg mener med at noe er lov ett sted, men ikke et annet. Den seksuelle lavalderen i Spania er 13 år. I Danmark er den 15. Det burde være et forståelig eksempel.

          Det er ikke alltid fornuften vår eller moralbegrepene våre som definerer hva som er rett og galt i lovens forstand, og er ikke også moralbegrepene våre og vår egen grensesetting dypest sett et resultat av vår kultur og oppdragelse? De er jo ikke globale.
          Jeg får vel heie på Tiger da… selv om han har en frynsete moral 😉





  3. avatar eMTe says:

    Her var det for mange ord, påstander, sammenblandingar og eg veit ikkje heilt til å seie noko om ikkje vert misforstått .

    Hei forresten :)





  4. avatar greenhorn says:

    Jeg tror faktisk ikke det er et enten-eller. Og det er med bakgrunn i at jeg oppfatter det som om du blander begrepene.

    Synd i den forstand den omtales som i Bibelen, er synonymt med brudd på Guds lover, konkretisert og sammenfattet i de ti bud.

    Enn videre vil jeg oppfatte og definere synd i relgiøs sammenheng, som den analytiske definisjon beskrevet ovenfor. Uansett relgion!

    Når vi snakker om menneskelige skavanker og benevner de som synder (begjær, hevn osv.), er man helt på jordet. Disse symptomene er nødvendige karaktertrekk for et hvert levende kreatur i sin kamp om å overleve.

    Synder i den forstand at de bryter en eller annen samfunns lov, er kriminelle handlinger definert etter den loven som benyttes ved beskrivelsen av lovbruddet. Og kan derfor variere, avhenger av hvilket samfunn du bebor.

    Etter min oppfatning er dette altså ikke en synd, iallfall ikke i den sammenheng du forsøker deg på.





  5. avatar Hilde says:

    Er vi syndige? Er vi grådige?
    Kommer ikke det an på hvem som måler og ser? Etter hvem som til enhver tid setter standarden?





    • avatar Cecilia says:

      Vi har jo de syv dødssyndene definert av Den Katolske Kirken:

      Grådighet
      Begjær
      Hovmod
      Fråtseri
      Vrede
      Misunnelse
      Latskap

      Dette burde vel dekke de fleste av våre normale menneskelige karaktertrekk, slik at det ikke skal være noen tvil om at mennesket er syndig, og OM det skulle være tvil så har vi alltids arvesynden i bakhånd :)

      Jeg, for min del, tror altså ikke på synd. Å definere synd er et ledd i kirkens indoktrinering. De fleste vil vel definere grensene for grådighet akkurat slik at de selv faller utenfor, vil jeg tro, for hvem vil vel karakterisere seg selv som grådig? Dette gjelder nok for de andre “syndene” våre også.

      Tenker jeg :)





      • avatar Hilde says:

        Men de blir vel mest relevant om en har tro på den katolske kirke og lære? Som du sier så er dette menneskelige karaktertrekk som vi innehar i større eller mindre grad. Kanskje det at disse lett kan gå utover andre om de finner sted i større grad, er det som har gjort at de blir kalt å synde? Usjarmerende og potensielt farlige kan de nok kalles også, tenker jeg :)
        Å erverve seg ting har vi mennesker sett nytten av lenge. Vi har vel gjort det fordi vi ofte gjør ting som gagner oss selv. Og så blir det utvidet etter hvert.
        Til og med huleboerne så nytten av å ha en hule nær både vann og jaktmarker. Ikke bare for å overleve, men for å få tilgang til ressurser som de kunne foredle og så bytte i noe andre hadde tilgang til.
        Når er det trangen til å gagne en selv går over til å bli grådighet, det er vel målt utifra betraktes øyne? Ikke vet jeg.
        Jeg bare tenker høyt mens jeg venter på at grønnsaksuppen skal koke 😉





  6. avatar jadajada says:

    hei cec

    ‘Samfunnet er best tjent med at mennesket oppfatter lover og regler religiøst’
    (da som jeg ser det til kirken og enhver tids lederes interesse av å ha et ekstra straffemiddel )
    ‘Hvorfor skulle vi trenge en religion om det ikke var for å skape en religiøs overbygning for makthavernes ønsker? ‘
    helt enig

    ‘Mennesket er ikke syndig, mennesket er bare kriminelt.’
    synd finnes ikke for meg i denne sammenheng heller – så det å bryte våre egne lover er da det nærmeste man kommer – og da er man vel faktisk kriminell.

    synd egentlig .

    kunne ikke dy meg … :)





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *