Stillstand – akselerasjon – hastighet – retardasjon – stillstand.

Jeg lengter etter å kunne løpe i nattkjolen ned til standen og la meg gli naken ned i det kalde vannet, før verden våkner…

Byen er i ferd med å våkne. Gjennom det smale vinduet på badet kan jeg se ned på et lite smug hvor det står en varebil og en mann som røyker. Jeg er ubesluttsom. Skal jeg gå eller skal jeg bli?
Han burde hatt noen planter her. Noen bregner hadde vært fint. Og det svarte dusjforhenget burde definitivt vært byttet ut. Merkelig at gutter ikke ser sånt. Men han har kanskje ikke innredet selv? For alt jeg vet kan det være en leilighet han bare låner. Jeg aner heller ikke hvor lenge han har bodd her, bare at han har bodd her lenge nok til å ha hatt jentebesøk på badet før; det en henger en sort g-streng på tørkestativet.
Gå eller bli? Jeg burde kanskje ikke vært her i det hele tatt?
Forelskede mennesker er stygge, proklamerte Stein Mehren fra scenekanten i går kveld. Han så direkte på meg da han sa det. Man trenger ikke være forelsket for å være stygg, tenkte jeg. Kanskje han leste det i blikket mitt? Han laget en liten kunstpause før han så ned på huskelappen sin og leste videre. Nå har han blitt gammel og desillusjonert, tenkte jeg etterpå,  og klappet behersket sammen med de andre, uten å smile. Han så på meg da også. Det var nok fordi jeg satt sånn plassert at det var naturlig å feste blikket på meg, eller kanskje det var fordi jeg hadde rødt sjal? Rødt fanger jo oppmerksomheten.
Ansiktet mitt virker annerledes når jeg ser meg i speilet. Er det fordi lyset er uvant?  Jeg er ikke noen skjønnhet, men stygg er jeg ikke. I går kveld var jeg “hun lille søte med krøllene”.  Jeg hørte samtalen gjennom døren på toalettet.

– Blir du med på Mono etterpå?
– Nææi… jeg tror jeg har noe på gang.
– Hun lille søte med krøllene? Ta henne med da vel.
– Det er så jævlig bråkete der… vanskelig å snakke.
De ble overrasket da jeg åpnet døren, men jeg lot som ingenting og bare smilte fort til dem før jeg gikk opp trappen. Jeg visste han ville se etter meg og at jeg var lett å få øye på. Det var ingen andre som hadde rødt sjal.

Det var oppbudstemning. Noen hadde begynt å ta ned det store teltet, noen ryddet sammen benker og klappstoler, og noen samlet plastglass og flasker i svarte søppelsekker. Egentlig burde jeg vel hjelpe til. Men det ble med tanken. Jeg ville gjøre det lett for ham å finne meg, så jeg kjøpte en øl og satte meg på verandaen. Det gikk bare fem minutter før han dukket opp.
– Jeg vet jeg har sett deg før. Er du her mye?
– Nei.
– Et annet sted kanskje? På Nordraak?
– Kanskje. Det hender jeg er der.
– Har du noen planer eller?
– Nei.
– Ingen som venter på deg?
– Nei.

– Er du sammen med noen?

– Ikke så veldig.
– Hva betyr det?
– At jeg godt kan ligge med deg.
– Jeez! Er du alltid så direkte?
– Det sparer tid.
Det hadde begynt å blåse litt. Små vindkast som suste i løvtrærne. I baren hadde de skrudd opp lyden og begynt å spille dansemusikk, kanskje for å holde på folk litt lenger. Det så ikke ut til å hjelpe. Det var stadig folk på vei ned oppkjørselen. Kanskje halvparten var på vei hjem, og kanskje den andre halvparten var på vei hjem til en eller annen de ikke kjente. Det var vel derfor de hadde kommet hit, for å treffe noen likesinnede. En slags siste sjanse. Det kunne jo tenkes at det var alvor i ryktene denne gangen; at dette virkelig var Volapüks siste vårfestival. Noen forsøkte å rygge en diger varebil inn i oppkjørselen, men det var for mørkt så de ga opp halvveis. Vi smilte litt.
– Det var smart. Nå har de satt en kork i porten for å hindre folk i å gå.

– Sparer du på tid? Hva sparer du den til?
– Jeg vet ikke. Jeg sparer bonuspoeng også, uten at jeg vet hvor jeg skal reise.
– Reiser du mye?
– Ja.
– Hvor?
– Over alt. Jeg er en rastløs person.
– Jeg reiser en del jeg også.
– Fordi du er rastløs?
– Fordi jeg spiller i band.
– Så bra. Da har du vel mye erfaring?
– Er det nå jeg skal bli nervøs?
– Hvorfor det? Fordi jeg foretrekker erfarne menn?
– Jeez!
– Har du noe vin hjemme?
– Er det et krav?
– Nei.
– Jeg har rødvin.
– Så bra. Skal vi gå?

Jeg etterlot en halvfull øl på rekkverket på verandaen. Egentlig hadde jeg ikke lyst på øl da jeg kjøpte den i baren, men jeg følte at det ga meg en slags legitimitet å ha noe å drikke, en grunn til å være der mens jeg ventet på at han skulle finne meg.
Han la armen rundt skuldrene mine da vi hadde smøget oss forbi varebilen i oppkjørselen. Nå tilhører jeg den ene halvparten, tenkte jeg, den halvparten som er på vei hjem til en eller annen de ikke kjenner.
– Hva heter du?
– André. Enn du?
– Du kan kalle meg Siss.
– Er det navnet ditt?
– Det er det jeg blir kalt.
– Så du vil ikke si hva du heter?
– Jeg heter Cecilia Benedicte. Du må gjerne kalle meg det.
Vi så på hverandre i det gule skinnet fra gatebelysningen. Han smilte og trakk meg litt nærmere.
– Siss er helt fint. Siss og André. Det låter fint sammen.
– Syns du det?

Jeg så på skyggene våre som ble lengre og lengre, helt til hodene våre ble visket ut av lyset fra gatelykten i bunnen av bakken.
Vi kom i utakt nedover trappen til Gyldenløves gate. Armen hans mistet grepet rundt skuldrene mine og han lette etter hånden min. Jeg lette etter sigarettene mine i vesken. Jeg ville ikke leie. Det er bare kjærester som leier hverandre.
– Bor du langt unna?
– To minutter.
– Har du lighter?

En g-streng på tørkestativet.  Kanskje noen har lagt den igjen for å markere revir? En som har planer om å komme tilbake? Det kan ikke være så lenge siden hun var her, siden den fortsatt henger på tørkestativet. Hva om jeg bytter? Skyller opp min egen og henger den der i stedet. Vil han i det hele tatt merke det? Hva  skjer når  hun kommer tilbake for å hente den? Herregud. Hvordan kan noen orke å ha svart dusjforheng…

Vi satt i hver vår lenestol og drakk vin. Det var ikke noen andre steder å sitte. Ingen sofa. Bare to lenestoler og et rundt bord i flettet kurv med en grønn glassplate. Veggene var nakne, bortsett fra en turné-plakat med bilde av bandet hans.
– Bor du på Grünerløkka?
– Nei. Hvorfor spør du om det?
– Men du har vært der?
– Ja. Et par ganger. I vinter.
– Jeg tror det er der jeg har sett deg.
– Er det så viktig å ha sett meg før?
– Nei, men du er en man legger merke til, og jeg vet jeg har lagt merke til deg før. Hva gjør du?
– Mingler.
– Hva betyr det?
– At jeg vandrer rundt og ser på folk.
– Du jobber ikke?
– Nei.

Ingen bokhylle, ingen TV. Bare et bitte lite musikkanlegg med to små høyttalere i vindusposten. Jeg ventet på at han skulle spørre om jeg hadde lyst til å høre noe bandet hans hadde spilt inn, men det gjorde han heldigvis ikke.

– Du er ikke norsk?
– Nei. Kan du høre det?
– Bare på enkelte ord. Er du fransk?
– Nei. Jeg er oppvokst i Danmark. Er det mere du trenger å vite?
– Jeg har ikke helt bestemt meg.
– Er jeg på audition?
– Nei. Jeg tror ikke du trenger noen audition. Det er vel heller jeg som er på audition.
– Hvorfor sier du det?
– Du gjør meg litt nervøs.
– Okei?  Hva skal jeg gjøre da, for at du ikke skal bli nervøs?
– Jeg vet ikke. Drikke litt mere vin kanskje?
– Hva er det du tenker om meg, André? Hva er det du egentlig har lyst til å spørre meg om?

Nei. Speilbildet mitt bekrefter mistanken om at jeg aldri kommer tilbake. Jeg ser det i øynene mine. Jeg kan ikke ha et forhold til noen jeg føler behov for å forme eller oppdra.
Det er mandag. Det er nesten så jeg kan høre det på lydene utenfra. Iltre bilhorn, antagelig en bilist som er for treg eller for pysete til å kjøre ut i krysset. Folk har hastverk. Jeg føler plutselig et behov for å komme meg ut, ellers er jeg redd jeg kommer til å tilbringe hele dagen sammen med ham, i sengen. Jeg har ikke noe behov for å dusje. Det kan vente til jeg kommer hjem. Det ble ikke akkurat den natten jeg hadde regnet med.

– Jeg har vel egentlig lyst til å spørre deg om hva du mente med at du ikke er så veldig sammen med noen.
– Det var bare en måte å si det på. Jeg er egentlig ikke sammen med noen. Ikke i betydningen kjæreste med noen.
– Men du har en du er litt sammen med?
– Det er en jeg har et litt uavklart forhold til. Hvorfor vil du snakke om dette?
– Jeg liker deg. Jeg har lyst til å se deg igjen.
– Men kjære deg, jeg har jo tenkt å være her i natt. Kan vi ikke bare ta med oss vinen på soverommet?
– Jo.
– Du… vi tar det pent og forsiktig. Jeg er fornøyd bare du holder rundt meg. Okei?

Den bleke morgensolen forsvinner bak skyene mens jeg går sakte oppover Industrigaten. Jeg har ikke vært her etter at mormor døde. Utenfor Uranienborghjemmet sitter to sykepleiere i hvitt og røyker. Det var her hun døde, stille og fredelig. Hun forlot verden sittende i en stol, akkurat som morfar. Antagelig visste hun ikke hvor hun var, selv om hun alltid kjente meg igjen og visste hvem jeg var. “Er det deg? Du verden som du har vokst. ” sa hun en gang jeg kom tilbake etter å ha vært på toalettet. Jeg var nødt til å le, og så lo hun også. Hun husket ikke om hun hadde spist middag, men hun husket at jeg hadde falt og slått hodet mitt da jeg var tolv år. Jeg lurer på om jeg kommer til å huske André når jeg blir så gammel som henne. Han hadde snudd seg over på siden da jeg kom ut fra badet, og ansiktet hans lå i skyggen. Kunne jeg bare gå uten å si takk for meg?
– André? Er du våken? Jeg må gå nå.
Han gløttet så vidt på øynene.
– Må du gå?
– Ja.
– Får jeg se deg igjen?
– Sikkert. Oslo er en liten by.
– Har du lyst til å se meg igjen?
– Jeg er helt nødt til å løpe. Jeg er sent ute.

Jeg går sakte videre, opp bakken og forbi antikvariatet, forbi gamle Cosmopolite, jazzklubben hvor jeg ble så full at jeg måtte kaste opp på toalettet da jeg var søtten… var det ikke Gozzip den het, caféen ved siden av? Det var Robert som tok meg med dit. Vi gikk ned en bred trapp til underetasjen. Jeg husker at det var selvlysende grønt interiør og at vi snakket med en overpyntet dame med store tenner. Det var ingen som spurte hvor gammel jeg var. Jeg fikk champagne og cognac, og røkte sigaretter med et elfenbensmunnstykke som Robert hadde kjøpt i London. Han fortalte damen med tennene at han hadde kjøpt det til meg, og jeg sa jeg kunne ikke huske at han hadde vært i London mens jeg hadde kjent ham. Damen med tennene lo og fingret med perlekjedet. Jeg tenkte hun burde bruke en annen parfyme. “Jeg ELSKER henne”, sa Robert etterpå, og så gikk vi på Cosmopolite og hørte på en saksofonist som spilte som om han hadde hastverk.

André hadde ikke hastverk. Vi kledde av oss og satt nakne under dyna og drakk rødvin. Han ville vite hva planene mine var.
– Hva er planene dine?
– Jeg skal ta et år fri. Så får jeg se hva som skjer. Enn du?
– Jeg skal på turne. Med bandet.
– Skal du bli musiker?
– Det er planen.
– Har du studert musikk?
– Nei.
– Burde du ikke det?
– Jo. Jeg kan ikke engang noter.
– Det lærer du fort.
– Spiller du?
– Piano.
– Er du flink?
– Jeg kan i hvert fall spille etter noter.
– Jeg liker best å improvisere.
– Jeg og.
Jeg lot hånden gli over maven hans.
– Jeg mente det ikke så bokstavelig… har du ikke lyst til å ligge med meg?

– Jeez! Du gjør det ikke akkurat lettere for meg.
– Sorry. Hva er det du egentlig vil, André?
– Være sammen med deg.
– Hm.
– Det er derfor jeg er nervøs.
– Du er ganske modig.
– Det er like godt å bare si det som det er.
Jeg ville røyke og gikk for å hente sigaretter og askebegeret fra stuebordet.

Bogstadveien er nesten fargeløs i det flate lyset. Jeg lengter plutselig etter å våkne opp med utsikt over havet. Jeg lengter etter å kunne løpe i nattkjolen ned til standen og la meg gli naken ned i det kalde vannet før verden våkner rundt meg. Jeg lengter etter å sitte på muren og feste blikket på horisonten, etter å sitte på altanen og se skyggene av løv myldre i morgensolen på plenen der Alice og jeg pleide å spille badminton da vi var små, etter lukten av nykokt kaffe om morgenen og pappa som sitter ved enden av det store spisebordet med avisen… jeg lengter etter havregrøt med melk og sukker, jeg lengter til og med etter fru Harring og det strenge blikket og kjeftingen hennes hver gang jeg gjorde noe jeg ikke burde.
Claudia Scott spiller i ørepluggene. Soul on soul. Jeg går sakte forbi Valkyrie Plass og ser på avisene utenfor Narvesenkiosken. Vi må bli flinkere til å skryte av hverandre, står det.

– Du er fin, sa han da jeg kom tilbake og stoppet i døren for å se på ham.
– Takk.
Jeg så på de svarte vinduene på andre siden av gaten og tenkte at det var rart han ikke hadde gardiner. Hvem som helst kunne jo se rett inn på soverommet hans.
– Liker du ikke gardiner?
– Det er ingen som ser oss. Det er en skole.
– Hva med om morgenen?
– Da er det skygge her.
– Hm.
– Skal du bare stå der?

Bortsett fra noen gutter i joggedrakt er jeg alene på perrongen. Alle skal den andre veien. Klokken er litt over syv. Da har jeg brukt nesten en time fra Briskeby. Guttene tar Sognsvannsbanen, og så står jeg alene og ser på den fulle plattformen på andre siden. Folk skal på jobb og tjene penger så samfunnet går rundt. Hos ElKjøp får du denne uken en Delonghi brødrister i krom til kun 398, sier reklamen. Når banen min kommer setter jeg meg alene i den bakerste vognen med ansiktet mot kjøreretningen. En dame med barnevogn kommer løpende. Pass for dørene lukkes. Har ikke føreren speil, eller kjører han fra henne med vilje? Jeg husker plutselig en episode fra Danmark da bussen ventet på en mann som kom løpende. Men han skulle ikke med bussen. Han var bare ute og løp.

– Du er kald, sa han da jeg krøp inn under dynen.
– Bare utenpå.
– Er du trøtt?
– Nei. Jeg aner ikke hvorfor jeg gjesper så mye. Det er litt irriterende. Jeg glemte lighteren.
– Er du nødt til å røyke?
– Nei. Har du noe bedre forslag?
– Jeez!
– Du. Jeg er her. Jeg naken i sengen din. Du kan gjøre akkurat hva du vil med meg. Okei?
– Det er ikke så enkelt.
– Tenner du ikke på meg?
– Jeg gjør det.
– Så bra.
– Det er bare… jeg tenker for mye.
– Hm. Kanskje det hjelper å sove litt?

Det ristet i gulvet da den første trikken passerte morgenen etter. De tomme vinglassene klirret mot hverandre på nattbordet og vibrasjonene forplantet seg gjennom madrassen – gjennom puten – gjennom krøllene mine, og inn i hodet mitt. Jeg åpnet øynene og så profilen hans i silhuett mot det nakne vinduet. Han snorker i hvert fall ikke, tenkte jeg, og måtte smile av at det var det første jeg tenkte. Egentlig var han ganske søt.

Forelskede mennesker er stygge, sa Stein Mehren. Det var ingen humor i det. Det var ikke antydning til smil i blikket hans. Jeg hørte ikke etter da han fortsatte å lese. Det var bare den ene setningen som gjentok seg selv. Forelskede mennesker er stygge.
Skinnegangen blir linjer mot et forsvinningspunkt et sted i mørket bak tunnelåpningen, og damen med barnevognen glir ut av synsfeltet. Neste stasjon, Frøen.

Jeg lukker øynene og venter på følelsen av akselerasjon, selv om jeg vet at den er innbilt.


_

29
 
 
 
 
This entry was posted in Minneboken, Tekst and tagged . Bookmark the permalink.

165 Responses to Stillstand – akselerasjon – hastighet – retardasjon – stillstand.

  1. avatar eMTe says:

    Denne var fin å lese Cecilia.
    Vi lengtar alle trur eg, etter noko som gir ro, varme og innhald i liva våra. Så er vi ulike i måten å nærme oss dette på. Vegen fram er ikkjeså beint fram.
    Stein Mehren er ein av mine yndlingsforfatterar. Han har no skrive nokre av dei nydeligaste kjærleiksdikt, så kanskje han var såra over noko når han uttalte at ” Forelskede mennesker er stygge”
    Forelska menneske strålar synest eg, iallefall om følelsane er gjengjeldt :)

    Nærhet

    ” Jeg kan bære din sorg et stykke på veien
    og åpne min glede i din
    Men jeg kan ikke leve ditt liv eller dø din død

    Vi kan bytte blikk og kjærtegn, Veksle ord
    og krefter mellom oss
    Men du er ikke meg
    Og jeg er ikke deg

    Derfor kan vi finne frem til hverandre,
    for å være oss selv hos hverandre
    en liten stund i tiden ”
    Stein Mehren

    3





    • avatar Cecilia says:

      Tusen takk, emte.
      Stein Mehren er også en av mine favoritter, med en veldig musikalitet i både tekst og illustrasjoner. Jeg kjente ikke forfatterskapet hans så godt på den tiden (2001), men i ettertid har jeg lest mye av ham.
      Jeg vet ikke om han noen sinne publiserte det han leste på Volapük den kvelden. Mulig det var skrevet for anledningen, og kanskje han som du sier hadde hatt en dårlig opplevelse eller var såret. Han skriver jo mye om tapt kjærlighet… et emne han nok vet mye om.
      Man kan lett se at mange av Mehrens tanker og formuleringer har blitt kopiert i andres tekster.

      Tusen takk for fin kommentar, og for diktet. :)





  2. avatar Breiflabben says:

    Hmmm, trodde jeg hadde kommentert her jeg. Men jeg ble kanskje for opptatt med å lese hva Marie skrev så jeg glemte det hele :-)
    Det virket kjent, er det noe du har skrevet om på fra tidligere?
    Jeg kjente meg i hvert fall igjen, men det kan jo være situasjonsbestemt :-)
    Liker dine illustrasjoner Cecilia, jeg gjentar meg visst der, men de gir som regel flere dimensjoner eller tider i sin presentasjon og man kan vel savne seg selv når man tilsynelatende befinner seg et annet sted.
    Jeg likte dette Cecilia, men jeg er ikke så flink til å beskrive de stemningene som Marie er. Hun er flink til det hun :-)
    Ha en fortsatt fin kveld :-)
    Ja du og Marie 😉





    • avatar eMTe says:

      Takk for det,-og no ynskjer eg godnatt med ein klem :)





    • avatar Cecilia says:

      Det KAN jo være situasjonsbestemt 😉
      Jeg tror ikke jeg har skrevet noe om dette før. Jeg har for så vidt et slags system som skal forhindre at jeg gjentar meg selv til kjedsommelighet, men det kan tenkes jeg sveipet innom dette i serien “Historien om dagboken min”.
      Grunnen til at jeg valgte akkurat denne lille historien nå, er den antydningen til debatt som oppstod rundt potens og ereksjon i det forrige innlegget mitt http://cecilia.bloghog.no/2012/04/25/fremtiden-hviler-pa-fortidens-pilarer-sier-jeg-ertende-og-tenker-pa-venezia/ Jeg tror nemlig ikke noe på at menn generelt har den formen for kontroll på dette som enkelte hevder. Jeg har opplevd prestasjonsangst og ereksjonssvikt hos menn ved flere anledninger.

      Tusen takk for hyggelig kommentar :)





      • avatar Breiflabben says:

        Kan hende det var situasjonsbestemt ja :-)
        Du skriver at enkelte hevder at vi menn har en kontroll på det med ereksjon. Vel jeg vet ikke hva du har hørt og heller ikke hvilken kontroll du refererer til.
        Men hvis du har opplevd prestasjonsangst og ereksjonssvikt hos menn ved flere anledninger, kan det jo hende at det er du som er anledningen?
        Prestasjonsangst tror jeg er mye mer fremtredende i dag enn da jeg var debutant på området. Vi møter sikre jenter og damer som “vet hva de skal ha” nærmest på deres egne premisser. Sexen tror jeg jentene “planlegger” mer i dag, men jeg kan jo ikke uttale meg på vegne av de unge. Selv har jeg i over et år hatt en kjæreste som var 21 år yngre enn meg da jeg var femti, men da var det ikke så mye angst for hverken det ene eller andre.
        Tror jeg stopper der, men det er klart at sterke frigjorte jenter gir en gutt/mann prestasjonsangst. Husk at ereksjon/mangel på ereksjon for de fleste er ligg eller ikke ligg. En vesentlig forskjell fra et “hull”, det siste ikke negativt ment, men det var litt vanskelig å få frem forskjellen her.





        • avatar Cecilia says:

          Jeg tenker på svaret til Sjalle i kommentar 4126, at mannen bare ligger der og venter på at hun skal ri seg ferdig. Det er ikke troverdig.

          Selvfølgelig kan det være min feil når menn får prestasjonsamgst, og det er akkurat det jeg skriver om. Jeg utleverer meg selv ganske grundig og strør om meg med anledninger til å forme argumenter, men det understreker også poenget mitt.
          Menn rundt femti er trygge på seg selv. De er ikke redd for unge jenter. Dessuten trenger de ikke ereksjon for å være gode elskere.
          Menn har hatt en nærmest lovfestet rett til å kreve sitt i ekteskapet. På søttitallet dukket parolene opp i 8. mars togene: Nei til tvangspuling i ekteskapet!
          Mye forandret seg nok etter hvert som kvinnene forlangte full kontroll over sitt eget seksualliv. Tidligere var det bare mannen som hadde det. Kvinner som likte å pule ble kalt horer og nymfomane. Hva kalte man menn som likte å pule? Det er en grunn til at alle kjenner ordet nymfomani, men nesten ingen kjenner ordet satyriasis.

          Det er sikkert vanskelig for mannen og møte krav om prestasjon, men er det lettere for kvinner? Jeg har hørt menn snakke om sine seksuelle opplevelser, og alle har tydeligvis sine favoritter blant “erobringene” sine. Nå møter menn den samme vurderingen.
          Er det bra? På lang sikt tror jeg det er bra, men en holdningsendring skjer ikke over natten. Man kan ikke lovfeste at menn ser på kvinner som jevnbyrdige, det er nødt til å skje en holdningsendring. Om hundre år ler kanskje alle av den perioden der menn trodde de visste og kunne alt bedre enn kvinner. Seksuell frigjøring er kun det første skrittet på veien til kulturell likestilling. Jeg skjønner godt at det kan gjøre vondt.





          • avatar Breiflabben says:

            Forstår ikke helt din siste setning. Jeg bryr meg døyten om et stikk i siden, hvis det var det det skulle være.
            Tror du virkelig at vi ser så forskjellig på hverandre?
            Og snakker man så mye om “sine erobringer”?
            De gangene det har skjedd i mitt liv, så har det vært flåsete skryt i undomsårene, noe jeg tror det er i dag og.
            “den perioden der menn trodde de visste og kunne alt bedre enn kvinner”
            Jeg stusser ofte over slike utsagn som du kommer med her.
            Det er nærmest slik at kanskje din siste setning skulle vært rettet mot deg selv, hvis den da er ment som et stikk.





            • avatar Cecilia says:

              Det er absolutt ikke ment som noe stikk til deg, kun er ren konstatering av fakta på helt generell basis. Vi møtes ikke som jevnbyrdige. Det ser jeg daglige eksempler på. Det er bare å lese kommentarspaltene i nettavisene, så ser du hva jeg mener. De nedlatende karakteristikkene florerer. Kvinner som tillater seg ytringer og skriver kronikker blir spurt om de er premenstruelle… blir fortalt at de mangler evne til forståelse, at de mangler kunnskap og livserfaring… at de uttaler seg følelsestyrt og mangler analytiske evner.

              Det er fortsatt nesten bare menn som skriver historien som generasjonene etter oss skal lese.

              I likhet med mange andre har jeg et personlig politisk syn når jeg skriver, selv om det ikke er preget av partipolitikk. Ellers hadde jeg skrevet om hybelkaniner og hekleoppskrifter, eller latt være å blogge. :)

              1





              • avatar Breiflabben says:

                Akseptert da jeg skjønner det ligger litt politikk bak setningen.
                Jeg har ikke funnet et kommentarfelt i en nettavis enda som er verd å lese. Må riktignok innrømme at jeg ikke har vært på alle, nettaviser er rett og slett dårlig journalistikk i mine øyne.
                ……… og hadde du skrevet om hekleoppskrifter, hadde jeg ikke lest deg :-)
                Fortsatt god dag. Jeg skal snart i møte i min mannsdominerte loge, hvor jeg forøvrig skal holde dette halvårets siste tale :-)





  3. avatar jadajada says:

    Cec

    Jeg lar BF og Marie flørte som de vil

    jeg har printet ut denne og tar den starks med meg til sengs….





    • avatar Cecilia says:

      Jepp. BF og Marie får bare holde på med sitt 😉





      • avatar jadajada says:

        cec…..

        tusen takk for en passende kveldshistorie i sengen.
        alene dog.
        liker noen av bildene i teksten – Skinnegangen blir linjer mot et forsvinningspunkt et sted i mørket bak tunnelåpningen…





        • avatar Cecilia says:

          Så hyggelig at du likte det :)

          I dag kan man dessverre ikke se ut av bakvinduet på t-banen. Det er ikke lenger vinduer der. De nye togsettene er helt tette, for førerhuset opptar hele bredden.





  4. naturglede naturglede says:

    Så fint skrevet. Det er en tekst full av undring og humor. Likte tanken på å bytte ut den trusen 😆 Det er mange “ord” mellom linjene dine og de “leser” jeg som jeg vil i min fantasi. Ønsker deg en glad dag .)





    • avatar Cecilia says:

      Undring og humor, og utlevering av pinligheter. Jeg blir ofte flau når jeg blar i minneboken og ser hvordan jeg oppførte meg :)

      Tusen takk for hyggelig kommentar :)





  5. avatar marthon says:

    Tøff (eller “tøff”?) jente sjekker opp følsom, lyrikkinteressert, kjærlighetshungrig musikertype og gjør sitt beste for å svare ham nebbete og gjøre ham usikker. Ingen lange blikk, ingen smil, ingen latter, ingen kyss, ikke noe uskyldig holding av hender eller tvinning av fingre.
    – Prestér seksuelt nå – jeg forventer erfaring!

    Oj oj. Begikk han den feilen å ta henne for gitt der utenfor dassen på Volapük? Og så bruker hun det våpenet hun har for å vise at det er hun som har kontrollen, nemlig seksuell ydmykelse?

    Uten at jeg egentlig blir helt klok på hva hun vil ha ut av dette, eller hvordan hun har det med seg selv, stikker hun fra ham med en lam unnskyldning om at hun er sent ute (til ett eller annet) og må løpe. Deretter glemmer hun visst at Briskebytrikken går forbi rett utenfor døra hun kommer ut av, og begir seg ut på en TIMELANG fottur opp til Majorstua – en strekning på 12-13 kvartaler. Var det ikke hun som måtte løpe, som var opptatt av å spare tid, som liksom lever i tiden og forventer effektivitet? Men, det er klart, hvis hælene er voldsomt høye, beina er vaklevorne, det er nødvendig med innlagt tissepause bak en hekk ved Professor Dahls gate, samt litt puking i et portrom, og hodet er fylt med hjemlengsel til barndomshjemmet og antakeligvis en del uavklarte følelser …

    Skal tro om ikke denne André satt igjen og tenkte at denne framfuse følelseskalde jenta som hadde invadert ham, kunne hatt behov for litt elementær oppdragelse …

    Men … OK, da, selv om det virker litt ensomt og følelseskaldt, er det jo som vanlig godt skrevet, så du får få en tommel.
    :-)





    • avatar Cecilia says:

      Uff ja. Man skal være varsom med følsomme gutter, og det er også litt av poenget med at jeg valgte akkurat denne historien nå. ( ref: http://cecilia.bloghog.no/2012/04/25/fremtiden-hviler-pa-fortidens-pilarer-sier-jeg-ertende-og-tenker-pa-venezia/ ) Dette var planlagt som en oppfølger og skulle publiseres som forrige helge-innlegg, men måtte altså vike plassen for Helge Quiz. Så mye av aktualiteten og sammenhengen ble derfor borte.

      Jeg tror nok du egentlig leser meg litt bedre enn du gir uttrykk for. Den åpenbare omgåelsen av spørsmålet hans er nettopp, som du sier, en “lam unnskyldning ” og i tillegg en åpenbar løgn. Spørsmålet er jo allerede formet i første avsnitt: Bli eller gå? En ganske god indikasjon på at dagen egentlig var ganske åpen og ikke fylt av hastverk.
      En praktisk anlagt mann tar selvsagt Briskebytrikken, men en vimste 21 år gammel pike uten noe egentlig mål går med sakte skritt oppover Briskebyveien, stopper litt utenfor Briskby Cafe i den lille blåmalte trebygningen på venstre side, og kikker inn av vinduene på de små bordene med sjakkmønstrete duker. Det så hyggelig ut der inne. Jeg noterte navnet i Filofaxen og bestemte meg for å gå dit en gang. Etterpå gikk jeg til høyre opp Industrigaten i krysset ved Bølgen & Moi. Et lite blikk inn av vinduene på Brannstasjonen avslørte to dykkerdrakter som lå til tørk på gulvet. Jeg tenkte det var synd jeg ikke hadde kamera med. Jeg satt meg på muren utenfor brannstasjonen og røyket en sigarett mens jeg så mot Siste Skrik reklamebyrå over gaten, før jeg ruslet sakte videre. I krysset ved Bogstadveien gikk jeg innom seven-eleven og kjøpte en grillpølse med rå løk og chili-ketchup, og ble avvist av sjåføren i den eneste ledige taxien på holdeplassen. Han vil ikke ha søl av rå løk i bilen. Og mens jeg stod der og spiste så kom det selvfølgelig noen andre og tok taxien. Men det var ikke så farlig. Jeg kikket litt i vinduene og så på noen arbeidere som klatret usikret på et stilas, og stoppet foran Narvesenkiosken på Valkyrie Plass for å lese avis-forsidene. Avisene lå i stabler utenfor kiosken, for den hadde ikke åpnet ennå. I dag er det ingen Narvesenkiosk der lenger. Jeg husker ikke når den ble revet.
      Det var grått og litt lummert. 13 grader stod det på termometeret på Majorstuhuset. Termometeret er heller ikke der lenger, og det er heller ikke blomsterforretningen inni passasjen, som var i ferd med å åpne.
      Ensomt og følelseskaldt. Kanskje? Eller?
      Hvorfor gikk jeg? Var jeg redd for å involvere med med en som egentlig ville ha kjæreste? Absolutt. Jeg kunne blitt og jeg kunne vært tålmodig og gjort ham tryggere, og etterpå ville det vært veldig enkelt å gå tilbake til ham for å oppleve nærhet og kroppskontakt. Det kunne fortsatt en stund. Men hjertet mitt ville ikke vært med, bare lysten. Det ville blitt skjevt. Det ville vært å utnytte ham.
      Seksuell ydmykelse? Vel… kan ikke menn kontrollere redskapen sin da? Jeg syns så tydelig jeg husker noen si noe om det… eller var det bare skryt?

      Reflekterte jeg over sin egen oppførsel? Veldig. Derav tittelen.
      Å reise med ryggen mot fartsretningen for å oppleve retardasjonen som akselerasjon… et bitte lite selvbedrag.

      Tusen takk for både kommentar og tommel :)

      2





      • avatar marthon says:

        Jeg leser deg nok kanskje litt bedre enn jeg gir uttrykk for (du må i alle fall gjerne tro det), men jeg vil ikke gi uttrykk for alt jeg har lest, og henger meg gjerne opp i bagateller bare for å opponere (og ta en bror i forsvar – vi må lære av kvinnfolka og forsvare hverandre). Og så liker jeg ting som går på skinner.

        Jeg hadde en gang en blond liten kjæreste jeg selv hadde gleden av å innvie. Et par uker etter dukket hun plutselig opp i et usedvanlig frekt undertøysett som hun hadde kjøpt til ære for meg, og det var jo selvfølgelig veldig hyggelig. Det var bare det at det kom litt brått på meg at et nydeflorert lite gudsord fra Sørlandet plutselig sto der i et slikt antrekk, så helt spontant kom jeg i skade for å slippe ut et lite latterhikst.
        Ai-ai-ai! Feil reaksjon! Jeg fikk sex-nekt i … minst et par timer – til jeg hadde bedt behørig om unnskyldning og rekonstruert den ferske seksuelle selvtilliten hennes så godt jeg kunne. Man skal være varsom …

        En grei tommelfingerregel er vel at folk – uansett kjønn – kan føle seg litt sårbare i intime situasjoner. Det er jo en grunn til at flere og flere kvinner tar kosmetiske operasjoner nedentil (dersom den ene kjønnsleppen er bittelitt større enn den andre og slikt) – sånn i tilfelle de kunne komme til å bli nærgående beglodd og sammenlignet på steder de knapt nok har sett selv.

        Life is like a box of chocolate …
        Jeg hadde en annen kjæreste som hadde en greie med kjeven så det knakk i den hver gang vi kysset. Hun kunne ikke noe for det, men slikt er jo litt distraherende. Eller hva med henne som hadde et langt, stivt hår på areolaen, eller hun med de innsunkne brystknoppene og blindtarmsarret … Og hvorfor er det venstre brystet ditt større enn det høyre, Cecilia?

        En gentleman koser seg hos en kvinne, og koser seg med minnet – i stillhet – og holder kjeft. Stort sett. Man slarver ikke om intime detaljer ved en kvinnekropp til venner eller nye kjærester. Slikt er tabu. (I alle fall dersom kvinnene ikke er behørig anonymisert.)

        Folk kan føle seg ukomfortable med kroppen sin av mange grunner, og det kan befinne seg mye rart på innsiden også. F.eks. opplevelser med mobbing eller overgrep. Så å kreve erfaring og effektiv tilfredsstillelse på forhånd er nok ikke alltid veien å gå hvis man vil til 3. base. Det kan nok være en fordel å … føle seg fram.

        Man kan jo få det inntrykket at du liker å snu kjønnsrollene litt, og være erobreren som ikke vil involvere seg. Men når du først involverte deg kroppslig med denne fyren, var det da mer omtenksomt å gå fra ham før han fikk tid til å bli trygg og vise hva han var god for (og svare på alle dine spørsmål om penisens hemmelige og av og til svikefulle liv)? Og vil egentlig kvinner at mannen skal være helt jevnbyrdig i senga? Var det ikke nettopp fordi din mann for natten ikke tok det initiativet du forventet, at du forlot ham? En seier for kvinnebevegelsen?

        Ang. i hvilken grad en mann kan gjennomføre et samleie han er likegyldig eller motvillig til, skrev jeg at “Det gjelder begge kjønn at seksuell tenning kan komme (eller utebli) på et tidspunkt som oppleves som feil. Det er ganske kompliserte sammenhenger mellom viljen, kroppen og seksualiteten.”
        Ereksjonen må nok innebære et element av tenning, men den tenningen kan til en viss grad komme som et resultat av fantasier og en smule massasje. Dyrleger klarer jo tross alt å høste et sprang fra en hingst uten noen hoppe i nærheten, og så har vi jo moren til Garp (men … OK, hun var vel fiktiv).

        Kan kvinner viljestyre sine seksuelle funksjoner? Skjer ting alltid automatisk, når det forventes? Hva er forspill og glidemiddel til?

        Ellers må du jo bare be Sjalle om å utdype erfaringene sine …

        Med ryggen mot framtida kan man kanskje bedra seg selv til å tro at en oppbremsing er en stadig økende progresjon. Du har faktisk filosofert over det før. Det er en interessant tanke. :-)

        Apropos bakvendt … var det ikke Bertrand Besigye som skrev: “Og du spyr så sakte at du tror du eter?” – eller noe sånt. 😉





        • avatar Cecilia says:

          Jeg kan ikke helt få meg til å tro at du ikke forstår hva dette handler om, så jeg velger å tro det er av bedagelige grunner du velger å se helt bort fra det åpenbart vesentligste momentet: Skjevheten. En person på utkikk etter en kjæreste i møte med en person hvis eneste ønske er sex, med alt det innebærer av kos og nærhet.
          Men for all del.
          Du beskriver gutten i møte med kvinnelig seksualitet: Gudsordet fra bibelbeltet som ønsker å vise deg noe hun kanskje ikke vil si direkte, overrasker deg så voldsomt at du er nødt til å le. Og så avslører du, på samme måte som meg, en umodenhet og ubetenksomhet som vi begge, forhåpentligvis, har vokst av oss. Selvsagt finnes det jenter som er usikre på seg selv. Men brystimplantater og små kosmetiske inngrep både her og der er langt fra normen. Dette dreier seg om promiller. Hvordan kan du slå fast at det venstre brystet mitt er større enn det høyre? Fordi jeg er keivhendt? Jeg har aldri lagt merke til noen forskjell, men du kan være sikker på at jeg kommer til å sjekke senere i kveld :)

          En gentleman: Selve manifestasjonen av en dannet mann. En mann som i form av vaner, skikker, språk og generell atferd oppfører seg etter normen i høyere sosiale klasser; en dannet mann som utmerker seg gjennom sin høflighet, spesielt mot kvinner. Hvor mange finnes det av dem?
          Foretrekker kvinner gentlemen? For min egen del er svaret ja, men det betyr ikke at jeg ikke kan fantasere om å bli spiddet av en muskuløs bryggesjauer med reptilhjerne og steinhard ereksjon. “Wham bam, thank you man!”, for å omskrive det litt. Men, som jeg var inne på i utroskapsdiskusjonen; det mest spennende ligger på det intellektuelle planet.
          Jeg er av den oppfatning at hverken menn eller kvinner kan styre sin egen seksuelle lyst på annen måte enn å undertrykke den. Vi kan ikke fremkalle den på kommando.
          Jeg skriver:
          “Jeg lot hånden gli over maven hans.
          – Jeg mente det ikke så bokstavelig… har du ikke lyst til å ligge med meg?”

          Jeg har tidligere gitt uttrykk for at jeg ikke liker å gå i detalj, da blir det porno. Jeg har ikke lyst til å gjøre noe unntak nå, men jeg var ingen novise da jeg var 21. Erfaringen min er at menn produserer glidemiddel når de blir stimulert, altså dersom de har lyst på sex, og selv om ereksjonen uteblir. Det er en fysiologisk reaksjon. Det er klart vi befølte hverandre. Hva ellers gjør man under samme dyne? Men jeg tror det skremte ham at jeg allerede var så klar som jeg kunne bli. Jeg trengte ikke noe forspill. Jeg hadde produsert glidemiddel siden jeg forlot Volapük.

          Bertrand Besigye. Jeg har lest ham, som de fleste andre som gikk videregående samtidig som meg, og senere opplevd ham i andre sammenhenger ( på Nordråk og Mono og Rockefeller…og på det unevnelige stedet der fiffen vanker… men, nei, jeg har ikke opplevd ham intimt, så jeg “kjenner” ham ikke, ikke i bibelsk forstand. !) . 😉

          1





          • avatar marthon says:

            Jeg er jo en ganske bedagelig fyr … :-)

            Gudsordet fra Bibelbeltet hadde i en alder av 19 år fortsatt en idé om at hun skulle spare seg til den ene rette. Hun må nok kanskje ha forestilt seg at det var meg, for hun var helt med på å avslutte sparekontoen bare et par uker etter at vi ble sammen. Det virket som om hun syntes hun hadde mye å ta igjen. Jeg, på min side, var ikke interessert i å binde meg (som det heter), men jeg syntes det var helt greit å binde henne. Det viste seg nemlig fort at hun hadde en spesiell interesse for slikt. (Kanskje fordi den puritanske bestemoren hennes satt bak i bakhodet hennes et sted og ga henne dårlig samvittighet. Den som ligger naken med hender og føtter bundet til sengestolpene, kan jo bare fraskrive seg ethvert ansvar dersom en mann skulle finne det for godt å benytte seg av situasjonen 😉 .)
            Så giftet storesøsteren seg, og alle slektningene kom med artige kommentarer om at nå var det vel vår tur neste gang. Jeg fikk frysninger. Hun var god i senga (og på bakrommet på studentkroa og andre steder), men hun ga meg ikke noe særlig ut over det. Jeg ville ha ei som kunne diskutere politikk, fortelle meg ting jeg ikke visste, gi meg motstand, gå på ski og klatre i fjellet. Heldigvis falt det seg slik at jeg flyttet til England i en periode, så jeg fikk trappet ned forholdet og avviklet det nokså … varsomt.

            Men visst var jeg umoden og ubetenksom! Jeg var jo en kvisete tenåring fram til jeg var 30. Minst! :-)

            Fikk du målt deg i går? Jeg måtte sjekke det vitenskapelige belegget, og sannsynligheten for å ha rett er kanskje ikke overveldende, men ifølge Wikipedia er det venstre brystet større enn det høyre hos 62 % av alle kvinner (uavhengig av om du er høyre- eller venstrehendt). Du behøver selvfølgelig ikke å poste svaret på målingen her …

            Tilsvaret til en mann som kommer med påstander om manglende symmetri hos kvinner, er selvfølgelig at tissen hans er skjev. For det er de fleste (på én eller annen måte). Poenget er at mange har komplekser for ting som er helt normale.

            Du skrev et annet sted at du ikke har gaydar. Men det tror jeg alle har – med mindre de tror på disse kjønnsfroskene som påsto i “Hjernevask” at man ikke kan se på homofile menn at de er homofile. De skarpe s-ene, måten de kaster på hodet på, retter på frisyren på, de lealause håndleddene, pekingen med langfingeren, musikkinteresse og yrkesvalg. Det er ikke bare fordommer.

            Denne gangen prøver jeg å holde meg i nærheten av stikkordet “skjevhet”, OK? 😉

            “Extinguished gentlemen”. Var det ikke det du angav som preferanse en gang i tiden …

            Jeg har aldri opplevd at tingen min har nektet å reise seg for en dame når det har vært aktuelt, men når jeg har vært stupfull og -trøtt har det hendt at jeg eller han har mistet interessen og konsentrasjonen før jobben har vært fullført. Jeg mener å huske en TDTF-situasjon i Tromsø der jeg sovnet midtveis uti …

            Om den nekter plent å reise seg på grunn av nervøsitet e.l. … gir det ikke resultater å bruke hendene og munnen litt? Kanskje å ta en dusj sammen? Dette vet jeg antakelig mindre om enn deg.

            Jeg skjønner at du er stolt av erfaringen du har skaffet deg, og ser for meg det velsmurte ganglaget fra Volapük (et privilegium som en del kvinner kan misunne deg.) Jeg må imidlertid presisere at jeg refererte til noe som (lignet på noe som) var skrevet av Bertrand Besigye. Jeg stilte ikke nærgående spørsmål om du har kjent på eller skrevet FOR ham.
            😉





            • avatar Cecilia says:

              “Hun var god i senga.” Jeg liker at du skriver det, for så avkreftes Flabbens påstand om at slike vurderinger kun er noe menn flåser med i ungdomsårene :)
              Nå vil jeg på ingen måte påstå at ikke kvinner også benytter seg av de mulighetene som finnes på kjøttmarkedet, og heller ikke underslå at makt, gjerne manifestert gjennom kunnskap, penger og posisjon, tiltrekker seg deler av den yngre kvinnelige befolkningen, men jeg tør påstå at vi stort sett, og i langt større grad enn menn, kvier oss for å innlede et forhold til en person som er forelsket og vil noe mer enn vi selv vil. Jeg har ikke noe vitenskapelig belegg for at det er riktig, men jeg har en følelse av at menn blir lettere smigret når jenter er forelsket i dem. Jeg har egentlig alltid synes det er litt plagsomt når gutter/menn jeg ikke er interessert i er forelsket i meg. Jeg blir gående litt på ank og forsøker å unngå dem… det litt som om jeg føler meg invadert av noen som ikke har rett til å invadere meg. Skal se jeg bør gå terapi 😉

              Jeg glemte helt å sjekke, men jeg tror jeg er ganske symmetrisk. Ellers ville jeg nok lagt merke til det.

              Nei, jeg tror ikke jeg har noen gaydar.
              Det er klart vi kan se at menn er homofile dersom de bevisst går inn for å vise det.

              The video cannot be shown at the moment. Please try again later.


              og når jenter kler seg i maskuline klær og stabber rundt bredbent og karslig , så sender de et tydelig signal. Og det er jo gjerne dette outrerte bildet man har av homofile. Jeg husker tanten til Siv så nøye på oss og spurte: “Hvem av dere er mannen i forholdet?”
              Men kan man se på jenter som Madonna, Jodie Foster, Megan Fox, Angelina Jolie osv. at de er biseksuelle? Det er ikke snakk om spekulasjoner, dette har de selv bekreftet.
              Så hvordan oppdager biseksuelle jenter hverandre? På samme måte som menn og kvinner oppdager hverandre. Det begynner gjerne med blikkvekslinger som varer akkurat litt for lenge.

              La meg presisere at jeg helt uoppfordret, altså på eget initiativ, kom med tilleggsopplysninger om Besigye. Jeg har litt mer å by på også, om både ham og kretsen rundt ham, og ettersom jeg ikke er pålagt noen taushetsplikt, kan jeg akkurat som Anniken Huitfeldt fritt fortelle om alt jeg vet og alt jeg har opplevd, til hvem som helst. Men i motsetning til Anniken velger jeg å ikke si mer… akkurat nå. :)

              1





              • avatar marthon says:

                Hun var god i senga fordi hun var leken, utforskende, hadde en ganske fin kropp og viste stor glede over å bruke den. Det kan jeg si over tjue år etterpå. :-)

                Flabbens meninger og erfaringer er nok ganske uavhengige av hva jeg skriver her, så de får du fritte ut ham om. 😉

                Det kan nok være litt mer slitsomt, i verste fall farligere, for ei jente å involvere seg med en gutt som har sterke, ugjengjeldte følelser, enn omvendt.

                Statistikken gir bare grunnlag for prediksjoner. Du er kanskje blant de symmetriske unntakene. :-)

                Jeg vet at det jeg skrev om homofile, hørtes fordomsfullt ut, men jeg synes det er underlig at kjønnsforskere kan avfeie kategorisk at enkelte har trekk som gjør at man instinktivt oppfatter at de har en homofil legning. Jeg har vanskelig for å tro at dette utelukkende er tillært eller bevisst. Min erfaring er at det er snakk om trekk som er gjenkjennelig på tvers av kulturer – i alle fall hos menn.

                Jeg har så vidt jeg vet bare ”kjent” ei bifil jente. Hun var litt eldre enn meg og hadde på den tida også et forhold til dattera til en kjent teolog (noe som var litt per pikant da enn nå). Da de andre gjestene hadde gått fra en sammenkomst på hybelen min, dro hun meg mer eller mindre ned på gulvet. Jeg ble egentlig ganske paff, og rakk ikke å komme i gang med å føle noe før hun hadde gått hjem. Det var ikke noe jeg valgte, det var bare noe jeg gjorde fordi jeg syntes det fulgte av situasjonen. I ettertid har jeg lurt litt på hvorfor. Tanken på å ha sex med henne hadde ikke engang streifet meg en time tidligere. Jeg mener likevel å huske at det ble en omgang til, med litt mer innlevelse, et par dager etterpå. Hun gikk forresten på et forfatterkurs, og produserte et dikt om disse episodene som jeg fikk – etter at hun hadde lest det opp i klassen. Jeg vil vel si at detaljfokuset var litt i overkant av hva jeg satte pris på. Man bør passe seg for indiskrete forfatterspirer.

                Jeg har satt mine bein på Nordraak én gang, og det var sammen med akkurat henne – men kanskje ti år før du var der. Jeg husker de spilte Ym-stammen.

                Tror du biseksuelle jenter generelt er mer aktive og direkte på det seksuelle området enn heterofile? At de er mer vant til å ta initiativ?

                Jeg liker glimtet i øynene til Audrey Hepburn. Hun spiller bra. Jeg antar at du mener å si at det ikke går an å gjette ut fra denne scenen at Cary Grant var bifil. Det kan du nok ha rett i.

                Du får komme tilbake til dine bekjentskaper fra Nordraak m.m. ved en senere anledning.
                :-)

                2





  6. avatar Hilde says:

    Jeg tenker at vi er mange jenter som kan kjenne oss litt igjen i de forskjellige dagbok historiene dine. Det som slår meg er at du kanskje tør ta ting litt lengre ut enn mange av oss. Mer utfordrende, mer undrende, mer krevende, mer søkende og ja… litt “mer.” Og det Cecilia, er et kompliment.
    For det skal ryggrad til for å gjøre og være alt dette.
    Det er ofte lettere å la være.

    Vi kvinner er ikke helt i mål når kommer til å bli tatt like mye på alvor som menn. Det er ennå en del de kan tillate seg som kvinner ikke kan gjøre med samme letthet. Jeg tror jeg lar det bli med det for nå.
    Som alltid, godt skrevet. Og så ga du meg noe mer å tenke på…som vanlig 😉





    • avatar Cecilia says:

      Jeg utfordrer meg selv ved å skrive om det. Det virker nok enkelt for dem som leser, men jeg kan fortelle deg at jeg fortsatt er nervøs når jeg avslører meg selv :)

      Dette “mer” ligger kanskje mest i at jeg er åpen om det, for jeg tror ikke jeg egentlig er noe særlig forskjellig fra andre jenter i forhold til tankesett. Å ha en trygghet gjennom tidlig erfaring er selvsagt med på å ufarliggjøre mange situasjoner hvor det er lett å bli såret dersom man ikke har den tryggheten. Min far sa en gang: “De som ikke vil ha deg aner ikke hva de går glipp av”. Det tok jeg med meg ut i verden.

      Tusen takk for fin kommentar :)





      • avatar Hilde says:

        Alle skulle hatt en klok far som fortalte sine jenter det samme som din far sa til deg. Det er viktig og god ballast. Min far har ikke brukt så mange ord, men han har vist meg det samme, gjennom støtte, tillit til og tro på. Heldige er vi Cecilia :)

        Å tørre å dele så mye av seg selv og sine handlinger, det er tøft. Det er ikke for alle å tørre det. Så jeg mener ennå at du er “mer” enn mange andre og… at du har mot så det holder :)





        • avatar Cecilia says:

          Mm.. å ha en far som gir både støtte og tillit skaper et veldig bra utgangspunkt når vi skal ut i verden på egen hånd. Vi er heldige vi som har hatt, og ennå har det.

          Veldig hyggelig kommentar, tusen takk :)





  7. avatar LeylaM says:

    Må si meg enig med Hilde hr, drsom det er lov til å “henge” meg på hennes kommentar. Jeg har lest denne når den kom ut, men har liksom ikke helt funnet ordene som jeg ville skrive, og da lot jeg det heller være. At du skriver godt Cecilia er det ingen tvil om, du skriver dypt, og du tør “å ta han mere ut” som vi sier i bygda jeg kommer fra 😀 Der andre ville stoppet, der fortsetter du, og det er ingen kritikk, men heller kudos til deg for at du gjør det!

    Ha en god helg og en klem til deg :)





    • avatar Cecilia says:

      Jeg øver meg… det er litt tryggere å øve her inne enn det var på VGB 😉

      Tusen takk for hyggelig kommentar, og god helg :)





  8. avatar fiaflyfly says:

    Du skriver sabla godt og gir enhver noe å tenke på. For egen del var det mye av meg i teksten her, uten at jeg vil gå i detaljer. Men etterhvert har jeg jo skjønt (nyervervet erfaring) at det er enklere å være i den situasjon hvor en søker kun sex med det som hører til der enn når en søker kjæreste og kjærlighet. Himmelvid forskjell for egen del. Men som alltid, absolutt lesverdig :-)

    -fia





    • avatar Cecilia says:

      Noen ganger er det kun øyeblikk av nærhet og kroppskontakt man er ute etter, og da er det best å fordufte før det blir alvorlig.

      Tusen takk for hyggelig kommentar :)





  9. avatar Cecilia says:

    marthon: Hm… dersom jeg som symmetrisk tilhører unntakene så har man definert grensen for unntak på et interessant sted (38% eller lavere). Da er det også et unntak at nordmenn stemmer AP, går på café, er jente med mørkt krøllete hår, eller mann med høyere utdannelse… men du tenker kanskje på “helt vanlige” unntak? :)

    Jeg syns ikke det du skrev om homofile bærer preg av fordommer. Mange homofile gjør et poeng av både å etterligne og å overdrive de kjønnstypiske egenskapene hos det motsatte kjønn. Jenter som føler seg maskuline og gutter som føler seg feminine, vil nok i alle kulturer ønske å signalisere det, både gjennom måten de kler seg på og gjennom manerer. Eksempelet med Cary Grant i dusjen er et ganske morsomt eksempel, og har blitt en kultscene nettopp på grunn av Cary Grant’s lille gay-performance. Det var en offentlig kjent hemmelighet at han hadde et forhold til Randoph Scott. http://fiction.for-love-of-art.com/cassatt/GrantScott.html

    Som indiskré forfatterspire er det ikke utenkelig at jeg vender tilbake til både Nordraak og andre steder med enkelte pikante avsløringer, men jeg tror det blir lenge til. Kanskje i mine memoarer: Fortell meg hvem du omgås og jeg skal fortelle deg hvem du er. :)

    1





    • avatar marthon says:

      Wikipedia sier: “Approximately 90 per cent of women possess breasts that are asymmetrical, either in size, volume, or relative position upon the chest; whilst notable breast asymmetry — a breast-size difference of at least one brassière-cup size — is present in 25 per cent of women.”

      ”Unntakspopulasjonen” utgjør dermed bare rundt 10 %. Ut fra det premisset jeg ga, begikk du den logiske bristen å glemme de av dine medsøstre som fra naturens side er mer rundhåndet (?) utstyrt på høyre side. (Hvis du går meg etter i sømmene ser du forresten at jeg brukte det 68 %-tallet litt unøyaktig, men det er ikke så viktig her.)

      ”De brystsymmetriske” tilhører dermed en minoritet på omtrent samme størrelse som venstrehendte, lesbiske/bifile og krøllhårede (i Norge). Sannsynligheten for at en vilkårlig kvinne har alle disse fire trekkene på én gang, er i så fall rundt 1:10000. Eller for å si det på en annen måte: Vi er alle helt vanlige, men likevel helt usannsynlige, unntak.

      I mitt tilfelle tror jeg ikke du kan tolke så mye om hvem jeg er, ut fra hvem jeg har hatt omgang med opp gjennom årene. Det spriker i alle retninger. :-)





      • avatar eMTe says:

        yezz, vi er alle unike, under på kvart vårt vis :) !
        Hei Marthon !
        Marieklem





        • avatar marthon says:

          Visst er vi det. Ingen ser ut akkurat som oss. Ingen tenker akkurat som oss. Vi er unike produkter av en uhyre komplisert cocktail av gener, oppdragelse, hormoner, livsstil, erfaringer, utdanning og historiske tilfeldigheter. En cocktail som ingen noensinne kan kopiere oppskriften til. Det universet som får plass inne i hodet ditt, er helt uerstattelig og finnes ingen andre steder! Hurra for den eneste Enestående Emte og Magiske Mirakuløse Marie!

          I natt snødde det faktisk litt, men i dag er det endelig shorts-vær (ehem … til nød). Jeg har puslet i hagen og sittet og solt meg og hørt på radio på verandaen. Nå skyter det ut knopper og skudd i jordbæråkeren, fra avleggeren fra mormors hundre år gamle peonrot, på villvinen, på vinranken (jeg er optimist :-) ), på gressløken og på mynten, og om to uker har jeg et bed fullt av røde, lilla og svarte tulipanblomster! (Hvis ikke rådyrene kommer og spiser dem opp i år igjen …)
          Marthon-klem tilbake! :-)





      • avatar Cecilia says:

        Jeg gikk deg litt etter i sømmene: Du var nok nærmere sannheten med din første påstand. Seer vi bort fra WIKI så kan man flere steder lese at:
        …up to 25 percent of women have a persistent visible breast asymmetry. Man kan også lese at asymmetri kan være det første tegnet på brystkreft, og i neste artikkel bli beroliget med at det lett kan forekomme asymmetri under menstruasjonen. Værsgo bli klok.

        Nå var det slett ikke min mening å gå deg etter i sømmene: Den siste setningen var bare ment å indikere at jeg fortsatt hegner om anonymiteten min. 😉





        • avatar marthon says:

          I pur våryrhet tillot jeg meg noen halv-lyriske utbrudd til Marie og verden for øvrig på bloggen din, Cecilia. Dessuten er det ikke godt å si hva som vil skje om hun svømmer for nære agnet til Breiflabben. De er noen luringer de der marulkene med fiskestang i panna, brei kjeft og spisse tenner 😉 . Så han bør ikke få råde grunnen alene! :-)

          I brystsymmetriprosentandelsdebatten bør du merke deg uttrykket “persistent visible”. Det er betraktelig flere som har mindre synlige forskjeller … men jeg tror uansett at temaet er utdebattert, og jeg føler meg så diplomatisk i dag at jeg godtar det meste.

          Jeg har full forståelse for at du vil hegne om anonymiteten din :-)





          • avatar Cecilia says:

            Jaha? Jeg bør merke meg “persistent visible”, og så er emnet utdebattert? Den diplomatiske etterlater seg et inntrykk av storsinnethet, og høster applaus fra salen. Joda. Dette kjenner jeg igjen. “Cecilia, du som er så flink å lage kaffe… vil du være så snill?” 😉
            Jeg vet hva persistent betyr, men jeg kan godt legge frem definisjonen, i tilfelle det hersker tvil:
            Define persistent.
            In biology:
            A: continuing or permanent.
            B: having continuity of phylogenetic characteristics.

            Med “persistent visible” menes altså en tilstand som er varig og synlig. Det handler kun om visuell observasjon, og det skilles ikke på mer eller mindre synlig, så det er altså utelukket at det finnes betraktelig fler som har mindre synlige forskjeller. At det derimot finnes usynlige forskjeller er det neppe tvil om, men det er saken uvedkommende. Jeg tilhører altså de 75% som ikke har synlig konstant asymmetri.
            Spørsmålet ditt inneholdt en påstand:
            “Og hvorfor er det venstre brystet ditt større enn det høyre, Cecilia?” Er påstanden korrekt når man legger begrepet “persistent visible” til grunn? Ikke med mindre det er en konstant og synlig forskjell, siden vi nå engang har dette behovet for å kverulere 😉

            Jeg lærte noen småting da jeg for en evighet siden forsøkte å innbille verden at jeg var en aspirerende kunstnerspire:
            Menneskets evne til å oppfatte symmetri blir påvirket av at symmetri er idealet, og med mindre asymmetrien er påfallende, formes oppfattelsen vår slik bildet fremstår akkurat så symmetrisk som vi ønsker å se det.
            Hjernen har en tendens til å fylle ut mangler og jevne ut detaljer i den informasjonen synsnerven sender videre, og det er det som gjør at vi f.eks. kan oppfatte en digitalt konstruert sirkel som perfekt rund, selv om den kun består av små prikker. Vi kan godt fjerne 50 – 60 prosent av informasjonen i et bilde før vi opplever det som en kvalitetsforringelse. Oppfatter vi Munchs Madonna som bryst-asymmetrisk? http://img.w3.no/930/munch_edvard_madonna_3600211.jpg
            Hvis vi leter bevisst , kanskje, men jeg tror ikke Munch gjorde sitt ytterste for å vise oss noen asymmetri. Det er nok heller et utslag av at han ikke brukte passer og linjal for å konstruere henne.
            Du får bare hoppe over det du vet fra før :)
            ___

            Det er bare hyggelig at det skjer noe på bloggen min, og ekstra fint at det skjer noe når jeg selv ikke er til stede. Det har vært en del ting å ta stilling til, litt selskapelighet og litt behov for stille ettertenksomhet. Nå har jeg vært en tur på Frognerseteren i det flotte været, og som en skikkelig bortskjemt vestkant-berte har jeg konstatert at sommerdekkene bråker mye mer enn vinterdekkene og nok er modne for å skiftes ut, men det tør jeg vel nesten ikke skrive 😉
            Heldigvis har russen dratt et annet sted for å hekke, så det er relativt stille og rolig i Oslo i dag, og jeg kan ha døren til balkongen åpen uten å høre den evindelige og pinefulle pipingen fra Hades. Jeg har sågar funnet frem Claudia Scott “Soul on Soul”, lest innlegget mitt på nytt, og mimret litt, som den uforbederlige selv-digger jeg er.

            Roald Dahl har en velfungerende oppskrift på hvordan man fanger fasaner, og den kan muligens også fungere på rådyr. Jeg syns faktisk de smaker bedre enn fasan 😉

            Ønsker deg en fortreffelig kveld.

            2





            • avatar marthon says:

              Vi spør cand. jur. Brysthild Fagerbarm Bysthe ved Pattologisk instu-tit:
              – Er det tilfelle at naturen har forbarmet de fleste kvinner mer på …
              – Aldri vært no’ forskjell der. Det er bare proppaganda fra Gutteklubben Geir.
              – Jaha, men jeg ser at det står her på Wikipedia at omtrent 90 prosent av alle kvinner har forskjeller mellom høyre og venstre pupp, at 25 prosent har minst én BH-størrelse forskjell og at 5-10 prosent har enda større forskjell, med klar tendens til slagside mot venstre.”
              – Åh mammae mia, nei det er bare på grunn av mennstruasjon’, det, gutten min.
              – Akkurat … men hun som gikk forbi akkurat nå, hun …?
              – Hu vi kaller Dolly Halv-Parton. Og så tenker du … åh nei, det er bare på grunn av skeiv mens!
              – Jaha … skeiv mens?
              – Nettopp! Asymenstruasjon, som vi kaller det på fagspråket.
              – Akkurat, så det har såpass mye å si, ja. Og med det setter vi tilbake til studio. 😉

              Så vidt jeg husker var den egentlige kilden min her … (ehem, kremt, host!) … en liste av typen ”10 ting du ikke visste om kvinners anatomi” (eller noe slikt) på en nettportal, med en nokså bastant postulert påstand om venstrevridning, tallfestet til en mer enn signifikant høy prosentandel. Det er mulig det ikke holder som akademisk kildeangivelse, og enda mindre praktisert på et tilfeldig offer på en blogg.

              Munch malte helt sikkert etter en aktmodell, og at høyrebrystet er hevet er bare en naturlig følge av at hun strekker seg, og uinteressant som argument i denne diskusjonen. Men linjene, balansen, fargene og ekspressiviteten i bildet demonstrerer veldig godt hvorfor Munch hever seg over det middelmådige.

              Håper ikke det er noen veldig alvorlige ting du må ta stilling til, og at alle alternativene er forholdsvis gode.

              Jeg husker jeg var på Tryvann da jeg var russ. For ei mølje! Og så var det disse sleske Vestkantrusseguttene, da, som kom bakfra og nappet luene av uskyldige russejenter og sprang og gjemte seg inne i russebussene med trofeene sine. Det er vel første og eneste gang jeg har vært nødt til å slåss for en kvinnes ære. For jeg reagerte spontant, sprang etter feigingen, brøytet meg vei gjennom bussdøra han prøvde å lukke og dengte ham til han ga fra seg lua. Speilet i bussen knustes og resten av mannskapet ble nokså krakilske, men jeg kom meg helskinnet tilbake til venninnen min – med lue og heltestatus.

              Det høres hyggelig ut at du kan kose deg med å lese det du selv skriver. Jeg har vel sant og si også mistenkt deg for å være litt selvdiggende … 😉

              Sovepiller med rosiner til Bambi og vennene hans, ja. Det var en idé! (Bare ikke naboungene tar dem i stedet … kan få et forklaringsproblem hvis de ligger strødd rundt i hagen …)

              Natta!





  10. avatar eMTe says:

    marthon: Heisann Enestående Marthon Magiske Mirakuløse Marthon 😉

    Eg også er optimist, men det held hardt når snø dalar ned og legg seg kvitt i kvitt på toppar og prøver dekkje fine sarte kvitveis.
    Vi får rope på sommer`n ..’

    Thor Bæver har skrive eit fint dikt, Løkblomsten,som for meg har dobbel botn

    ” Så beskjeden
    unnselig lysegrønn
    med litt hvitt

    i konkurranse med de
    fargesprakende
    skravlete gule og røde
    de frekke skjærene
    og masete småfuglene

    Den stod der
    bare for seg sjøl
    tilkjennega sin forsiktige
    skjønnhet
    for dem som kunne se
    vårløken.
    ( frå =oslo, enfotobok i anledning =oslos 5 års-jubileum)

    ( ps, breiflabb er godt:))

    1





    • avatar Breiflabben says:

      Det blir rett og slett for mange kommentarer å kommentere i disse trådene, så jeg nøyer meg med å si at du har god smak Marie :-)





    • avatar marthon says:

      eMTe-Marie!

      Snø har falt og snø skal visst falle igjen – over det lysegrønne håpet i bjørkekronene, og over hvitveis, tulipanknopper og roseskudd.
      Men én dag – om ikke akkurat denne sommeren, så kanskje om tre eller fem somre – skal vinranken og optimismen bære frukt. Da skal jeg peke på de små bitre bærene og si.
      – Se! Druer! Jeg er blitt vinbonde!

      En gang, på denne tiden av året, bodde jeg ovenfor Støletorget i Bergen, og hadde verdens vakreste spasertur til jobb – i alle fall når det var sol, og det var det flere ganger, men turen hadde sin sjarme ellers også, når det var vått og kaldt og …
      I alle fall, nedover den brolagte Steinkjellergaten hadde jeg nydelig utsikt utover byen. Deretter var det bare å sikksakke ned pittoreske smug og trapper mellom hvitmalte hus, krysse Øvregaten, vandre forbi Bryggen, Fløybanen og Zachen …
      På Fisketorget sto torghandlerne i oransje oljehyrer og satte opp bodene sine, åpnet lokket på fiskekummen, la fram laksesmørbrødene (til de japanske turistene som allerede i halv åtte-tida var ute for å se byen, og til en og annen lakseglad latsabb som ikke hadde giddet å smøre meg seg niste til lunsjen). Og så måtte de selvfølgelig dra opp den obligatoriske breiflabben. Hver bod sin flabb. De lå der og glinset og fløt utover bordene og konkurrerte om å trekke til seg nysgjerrige turister som kom og dro dem i antennene for å kunne se inn i gapet på dem. Jeg lurte alltid på om de egentlig var til salgs, og hvor ofte de ble byttet ut.
      Kanskje de bare har én breiflabb som de fryser ned hver kveld og tiner opp igjen hver morgen og får til å vare hele sommeren?

      Men breiflabben er selvfølgelig veldig god!
      (Merk at jeg for min del ikke har møtt bloggeren med samme navn og kun uttaler meg om den ovenfornevnte fisken – med enkel bunn.)

      Ha en fin dag 😉





      • avatar Breiflabben says:

        “Hver bod sin flabb.” 😉
        Ja flott skal det være 😀

        1





        • avatar marthon says:

          Flabber over alt, ja. Den ene breiere enn den andre. :-)





          • avatar Breiflabben says:

            De kan bli ganske breie ja. Da jeg hadde stand siste året på Gladmaten fikk jeg tak i to hoder med en bredde mellom 50 og 60 cm. Kinnmusklene som jeg skulle ha var så store som skikkelige koteletter.
            Ikke godt å havne i kjeften på de to når de var i live. Det var ille nok når jeg skulle skjære ut kinnene :-)





  11. avatar Breiflabben says:

    Cecilia: Vel den sto nå over den første påsken, men det skal bli spennende å se om den overlever neste 😉





    • avatar Cecilia says:

      Enkelte synske mener jo at den onde planet-X vaker i en dump i verdensrommet, og bare venter på at Mayakalenderen skal gjøre seg ferdig før det kommer farende. I så tilfelle spøker det for om den fortsatt står i påsken 2013 :)





      • avatar Breiflabben says:

        Jeg håper det, for neste påske har jeg lyst på en påsketur til Piemonte. Jeg holdt på å få lurt med meg ei denne påsken, men neste tror jeg det er store sjanser for :-)
        Jeg har stor respekt for Mayaene, men deres kalender tror jeg det er noen moderne mennesker som har tenkt ut og da blir det nærmest som en konspirasjon.





  12. avatar eMTe says:

    marthon: Håpet er lysegrønt. Håpet er livskraftig og sterkt hos meg, kanskje for sterkt. Ein skal vite kva tid det er tids for å sleppe tak i eit håp som ikkje har god nok jord å veksa i.
    Vinranker er det kanskje håp for :)

    Bergen er ein kosleg by, Lenge sidan sist eg var der,kanskje på tide med eit nytt besøk.
    Marieklem og godnatt





  13. avatar Cecilia says:

    marthon: – Støre. Du sier nå at du startet på sekstimeteren, men det står ingenting i redegjørelsen om det.
    – Jo. Det står at jeg kom i mål på 7,9.
    – Støre, nå handler dette om hvorvidt du STARTET! Det er DET som er spørsmålet.
    – Det var et stort felt med mange deltagere, og i hvilken grad…
    – Du er altså enig i at du ikke startet på sekstimeteren?
    – Da må jeg henvise til redegj…
    – Vi har liten tid Støre. Jeg må be deg være kort.
    – Da må jeg igjen henvise til redegjø…
    – Jeg forstår hvor du vil. Da er vi altså enige om at du ikke startet?
    – Leder, jeg har i redegjørelsen gitt uttrykk for at jeg kom i mål på 7,9, og da må jeg jo…
    – Jo. Vi vet det. Men det fremgår altså IKKE at du STARTET! Kan vi være enige om det?

    “Siste ordet skal jeg ha, om jeg så skal gå i kjelleren å si det lavt!”, sa mormor, når hun syns jeg var et kverulantisk barn. Jeg tror ikke det hjalp :)

    Venstrevridningen har med corioliseffekten å gjøre ( http://no.wikipedia.org/wiki/Corioliseffekten ), og kommer altså fra jordrotasjonen. Nå er det engang slik at ingen kan se denne effekten, og naturligvis er det da mange som ikke anerkjenner den, noe som har ført til blokkdannelse: På den ene siden har vi Venstre, de som anerkjenner effekten, og på den andre siden har vi Høyre, som altså ble dannet som en motvekt slik at det skulle skapes balanse (yin & yang). Rent genetisk har dette også påvirket alt liv på jorden, og den evige gåten om hvorfor vannet roterer i sluket når det tappes har siden steinalderen vært et hett tema i kommentarfeltene. De eldste kommentarene finner vi i de 35.000 år gamle hulemaleriene i Chauvet, som regnes blant de mest vektige innleggene i debatten.
    Da det senere ble påvist at rotasjonsretningen forandret seg når man passerte ekvator, ble forvirringen så stor at folk rett og slett begynte å vandre. De store folkevandringene var et faktum, og den tredje verden oppstod. Både på nord- og sydpolen ble så godt som avfolket, og det er i dag kun noen få ihuga fundamentalister som fortsatt opprettholder bosetningen og insisterer på en ny renessanse. Det sies at da Oda Krogh stod modell for Edvard Munch, så var de begge sterkt påvirket av Coreoliseffekten, noe man tydelig kan påvise gjennom en visuell observasjon: Den høyrevridde kroppsposituren forsøkes oppveiet av et sterkt venstrevridd hode. Selve tittelen på bildet skal visstnok ha fremkommet da Odas mann, Christian, under sterk påvirkning av absinth skal ha uttalt “Milde Madonna” da han fikk se det originale bildet, og straks forlangte Hans Jægers hode fjernet. Bildet ble derfor beskåret nederst og Jægers hode ble forsøksvis overmalt, men vi kan fortsatt ane sporene av håret hans i nederste bildekant.

    Kan det være Corioliseffekten som gjør at barna i nabolaget ditt spiser tulipaner? Eller er det Bambieffekten?
    Det spørsmålet får vi drøfte ved en senere anledning.

    Ønsker deg en fortryllende dag :)

    2





    • avatar marthon says:

      Det er altså denne dualismen – på den ene siden den høyre, og på den andre siden den venstre, og mellom disse en mer eller mindre dyp kløft.
      Hvis vi da ikke snakker om Lara Banks fra Atlanta, Georgia, som ifølge visse kilder ble disket fra Miss America fordi hun hadde en fordel konkurrentene ikke hadde (http://artiewayne.wordpress.com/2006/12/26/if-its-on-the-internet-its-gotta-be-true-triple-breasted-beauty-photo-exclusive/), Eccentrica Gallumbits (aka “The Triple-Breasted Whore of Eroticon Six”) eller en kvinne i Devil’s Valley i André Brinks roman med samme navn som på grunn av en del innavl i slekta faktisk er forsynt med dobbelt sett.
      Og vi snakker altså om hvorvidt den ene vanligvis er STØRRE, ikke om et lite morgenbrød fra Støres bakeri, eller hva det nå var som brakte deg ut på den digresjonen.

      Din observante mormor var nok en pragmatisk kvinne som var klok nok til å forstå at man i enkelte tilfeller bør la en diskusjon ligge og heller jatte med for husfredens skyld. Men personlighetstrekk går jo ikke alltid i arv.

      Nå gjorde jeg for så vidt et lite, men akk så futilt, forsøk på å avrunde denne diskusjonen, men siden jeg ikke vil etterlate det inntrykket at jeg har fart med uetterrettelige påstander jeg ikke kan forsvare, kan jeg etter en kort, men faglig stimulerende googlerunde på nettet – i tillegg til Wikipedia-referansen – klaske følgende populærvitenskapelige og bare bittelitt tendensiøse artikler i bordet:

      http://www.p4.no/story.aspx?id=290075
      “Den venstre puppen er størst
      I alle fall som regel. Dette kom plastiske kiruger fram til etter å ha analysert puppene til nesten 600 kvinner. Mange kvinner tror de er alene om dette, men det er de altså ikke.”

      http://www.oddee.com/item_96989.aspx
      “The left breast is usually larger
      No two breasts are exactly the same size, and it is usually your left breast that is bigger than the right side. However, often the difference is so slight you’d never notice they are of different sizes.”

      Når det gjelder årsakene til en slik skjevfordeling av kvinnelige attributter, fremlegger Edy Puppy i boken “Anatomi. Symmetri.” flere hypoteser. Først tre som tar utgangspunkt i en darwinistisk forklaringsmodell:

      1. Kvinnens plassering, f.eks. i selskaper og ved bilkjøring, er til høyre for mannen. Fra mannens synsvinkel er høyrepuppen da knapt synlig, og venstrepuppen langt viktigere som indikator for kvinnelighet og fruktbarhet, og dermed for å lokke ham til forplantning. Kvinnekroppen er derfor så smart at den investerer ressursene på den puppen som gir størst effekt (mens den høyre blir forholdsmessig tilbakedannet).

      2. Kvinner med stor venstrepupp er mer tilbøyelige til å få hjertekompresjon, og har derfor høyere overlevelsesfrekvens ved hjertestans. (Forskjellen viste seg å være størst mht. relativt unge kvinner i mannsdominerte miljøer.)

      3. Kvinner har ofte et stort hjerte, og nærheten til hjertet gir dessuten venstrepuppen friskere blod og dermed bedre vekstvilkår. Dette forklarer også hvorfor vi kaller kvinner med spesielt velutviklet venstrepupp for “BARMhjertige”.

      Opp mot disse stiller hun en alternativ forklaring som tar utgangspunkt i miljøpåvirkning:

      4. Ulike former for massering virker vekstfremmende, og de fleste menn er høyrehendte.

      Ellers ser jeg jo av en av linkene ovenfor at jeg står i fare for å bli diagnostisert med en psykisk lidelse om jeg gir inntrykk av spesiell interesse for disse kroppsdelene, så jeg skifter derfor lynraskt over til et annet og mer uskyldig tema, nemlig suging, nærmere bestemt suging her oppe i forhold til der nede. At omdreiningsretningen på suget i badekaret påvirkes av plassering nord eller sør for ekvator, er mer eller mindre en myte. Corioliseffekten er nemlig sterkt oppskrytt på mikronivå. Nå kunne jeg selvfølgelig ha satt meg ned og forklart fysikken for deg i detalj, Cecilia, men for å unngå å havne i din mormors situasjon, velger jeg å outsource dette til Selda Ekiz: http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/289846/, som ikke lar seg affisere av at du svarer tilbake.

      Det sies nok kanskje at Oda Krogh sto modell for Edvard Munch, men jeg tror ikke det sies av så mange at hun sto modell for “Madonna”, med mindre hun også er overmalt, eller corioliseffekten var så sterk at den har virvlet henne helt ut av bildet og erstattet henne med Dagny Juel, som ble født på Kongsvinger, ble skutt på et hotellrom i Tbilisi, Georgia (ikke det Georgia hvor den trippelbrystede bor) og døde før hun rakk å si Przybyszewski.

      Ang. Bambi-effekten var det helst rosinene jeg var redd for at barna skulle spise. Som kjent spiser ikke norske barn tulipaner, og selv i Nederland har de visst nå fått problemet under kontroll. Løsningen – for å unngå at det til enhver tid ligger drøssevis av neddopede nabounger utover plenen som setter seg fast i gressklipperen og på andre måter ødelegger estetikken i hagen – må antakelig være å ikke bruke rosiner, men sukat, som tradisjonelt har vært tilsatt boller og julekake for å få barn til å la være å spise dem.

      Ha en optimal dag! :-)

      3





      • avatar Cecilia says:

        Hva kan man ikke få ut av en nedlagt tråd dersom man fortsetter å nøste? Man kan faktisk nøste hele tråden av den nedlagte, til hun ligger der naken og… gaper? :)
        Wienerbrød, eller Danish, som det jo heter i den usiviliserte delen av verden, (England osv. hvor man blant annet har rattet på høyre side og således ser bare den høyre puppen), er det jeg fant om Størens bakeri. Interessant nok, for så vidt, at Norges første musical handler om penger og kremmere, og at musikken var skrevet av en mann med et navn som kan høres ut som Moneyversion. Denne utrolige kunnskapen hadde altså gått meg hus forbi dersom jeg hadde arvet min mormors klokskap og holdt tyst, for ikke å snakke om den nye viten du selv nå har skaffet oss begge på området brystsymmetri. Takk for det :)
        Men, jeg sier som lederen av stortingets kontrollkommite: Det er jo ikke det saken handler om.
        Du siterer Wikipedia:
        “Approximately 90 per cent of women possess breasts that are asymmetrical, either in size, volume, or relative position upon the chest; whilst notable breast asymmetry — a breast-size difference of at least one brassière-cup size — is present in 25 per cent of women.”
        Og avslutter med : “I brystsymmetriprosentandelsdebatten bør du merke deg uttrykket “persistent visible”. Det er betraktelig flere som har mindre synlige forskjeller. (…) ”
        At vi nå begge vet mer er altså den tidligere kveruleringen uvedkommende. Nå er derimot ikke jeg like høflig som Støre. Han valgte å ikke fornærme noens intelligens ved å påpeke det åpenbare: Når man fremlegger resultatet av en vurdering så ligger det implisitt at en vurdering har funnet sted. At Støre ikke helt klarte å undertrykke det lille smilet kan jeg forstå, men det var nok ikke så mange som så det.
        Nå er det jo engang slik at Corialiseffekten er en fiktiv kraft, akkurat som resten av det jeg skriver var tenkt på samme måten. Vi som digger Simpsons har jo kost oss med denne

        The video cannot be shown at the moment. Please try again later.


        – anbefales :)

        I følge gammel bordskikk skulle mannen sitte ved kvinnens venstre side, slik at han kunne verne henne med sin høyre arm, men etter at kvinnebevegelsen, (som står sterkt i Norden) påpekte det nedverdigende i å bli ansett for å være verneverdig, så ble dette forandret. Borddamer skal i dag sitte på mannens høyre side i Norge, Sverige og Danmark, og mannen vil således hvile blikket på hennes venstre bryst når de snakker sammen, med mindre hun har en oppsiktsvekkende tannstilling. http://www.profilebrand.com/funny-pictures/category/people/227_say-cheese.jpg , men altså bare i norden.

        Jeg må nok ha misforstått dette med bambiplagen. Jeg trodde det forholdt seg slik at det var tulipanene som ble spist, og tenkte således at en liten rosin med sovemedisin i hver tulipan kunne være noe… akk ja, alt kan misforståes. Da jeg var barn trodde jeg en stor okse het en risiko, fordi den ble omtalt som det i Anders And. Ko på dansk = ku.

        “Du skal ha så mange slags takk”, sa mormor, som jeg jo ynder å sitere. Så: Du får ha så mange slags takk for en utmerket kommentar, som på alle måter har bidratt til å gjøre dagen min optimal. :)

        4





        • avatar marthon says:

          “… til hun ligger der naken og … gaper?”
          – Hysj! Folk kunne jo tro at det var tilsiktet!

          Som det nå framgår av Veikrysset og min egen blogg ble det en spin-off av en av google-avsporingene i forbindelse med denne diskusjonen. More is less – eller? Noen har jo tidligere diskutert fenomenet dobbel-vagina her, så hvorfor ikke?

          Det er noe som heter reductio ad absurdum. Diskusjoner med deg har kanskje lett for å få et snev av “inflatione ad absurdum” (eller noe sånt) over seg. Om ikke det begrepet allerede finnes, er det herved innført.
          “Pleasantly out of proportion” synger Talking Heads …

          The video cannot be shown at the moment. Please try again later.


          )

          Jeg har ikke fulgt med i Støre-røren, så om du føler du du strør om deg med gullkorn jeg ikke oppdager, er det derfor. :-)

          Bør Børson handler om “jobbetiden” under første verdenskrig, som antakelig var en fascinerende tid vi begge gikk glipp av. http://kodahl.blogspot.com/2010/10/jobbetiden-i-norge.html

          Jeg er en stor beundrer av din fiktive/fiksjonelle kraft, og prøver å mobilisere litt motkraft. Jeg er selvfølgelig veldig glad for at du ikke endte opp som en tyst og snill pike, men i stedet valgte å bli en oppsetsig, kverulerende prøvelse for dine omgivelser, med en umettelig appetitt og nysgjerrighet på … alt. Jeg tror faktisk det er mye av poenget med deg.

          Jeg så hele Simpsons-episoden på mobiltelefonen mens jeg laget middag. Artig. Takker!

          Avhandlingen din om bordskikk i Norden før og nå etterlater en viss usikkerhet som vi må få avklart. Er det eller er det ikke kvinnen til høyre for meg jeg er forventet å trekke ut stolen for og vise mest oppmerksomhet under middagen (uansett tannstilling og motvind)? Det er forresten ganske kostelig å ta bilde av folk som spiller på slurva. Prøv! :-)

          Risikoer skal man ta alvorlig, men det med “risi-koen” måtte jeg smile litt av :-)
          Ting heter så mye rart når man er barn. Det er ikke så mange årene siden jeg ble stående og kikke på en gammel brun forskjærkniv med trehåndtak hjemme hos foreldrene mine. Jeg kom plutselig på at akkurat den kniven alltid har hett “huttetu”. Og ikke bare det, men jeg kom samtidig på at stekespaden med samme type håndtak alltid har hett “pannekakehuttetu”. Og så så jeg plutselig en scene for meg der jeg er en slitsom toåring som skal ha fingrene borti alt, og at mamma tar kniven så jeg ikke skal få tak i den, og sier “Huttetu!”. Og så skjønte jeg jo at det var det den het. :-)

          Jeg kan ikke putte rosiner i tulipanklokkene. Foreløpig er det nemlig bare knoppar som tvekar (til trots för deras heta längtan som tär och sprängar) i ångest för at det gör ont när dom brister. Dom har inte ennu sprungit ut!

          :-)





      • avatar Cecilia says:

        Det er forøvrig Dagny Juel som er portrettert i Munchs Madonna. Bare så det er nevnt :)





        • avatar marthon says:

          Jeg mener å huske at det faktisk var nevnt før du nevnte det at Dagny Juel (Przybyszewski) sto modell for Munchs “Madonna” …
          😉





          • avatar Cecilia says:

            Det har du helt rett i. :)





            • avatar marthon says:

              Uventet diplomatisk fra den kanten.

              Men du … jeg håper ikke du lar manuset ditt støve ned?
              :-)





              • avatar Cecilia says:

                Uventet? Det er bra. Jeg liker å være uforutsigelig. :)

                Neida, manuset mitt støver ikke ned, men det trenger en hvilepause.
                Jeg syns det bærer litt preg av å være hastverksarbeid, og det er egentlig ikke så merkelig ettersom jeg i utgangspunktet brukte det som unnskyldning for å få litt tid alene.
                Jeg ser de åpenbare svakhetene i det og vet at jeg jobber med det i underbevisstheten. I mellomtiden skriver jeg noen noveller og sysler litt med andre ting , og forsøker å lade meg opp på ymse måter :)





                • avatar marthon says:

                  Du skal passe deg for å være forutsigbar, for hvis du gjør det samme to ganger eller på andre måter gir inntrykk av at det er et system i det du gjør, kan folk fort begynne å tro at du er sånn.
                  Det høres interessant ut at du skriver noveller. De kommer kanskje hit?
                  På Vitensenteret i Trondheim kan man sette fingeren mellom to ledninger og prøve hvordan det er å få støt. Det gjorde jeg på søndag. Nå er jeg helt fulladet.
                  Å la underbevisstheten jobbe er egentlig en ganske OK form for jobbing.
                  :-)





                • avatar Cecilia says:

                  Det kan nok tenkes jeg lekker en novelle i ny og ne. Jeg øver meg…





                • avatar marthon says:

                  Knipeøvelser? Nei, bare la det lekke, du.
                  Noveller er ferskvare, tror jeg. Ellers hadde det hett vecchielle eller noe slikt …
                  :-)





                • avatar Cecilia says:

                  Eller vecchioscritta di vecciette… eller noe sånt… Veckogrendelen på svenskt :)





                • avatar marthon says:

                  (slettet)

                  1





  14. avatar Cecilia says:

    marthon: Jeg kunne ha skrevet stønner i stedet for gaper… men man gaper jo mens man stønner, selv om man ikke stønner mens man gaper… eller noe slikt – det ligger liksom på en måte en slags form for mulighet til kanskje å anse ordet gaper som litt mer… innholdsrikt? Det åpner, etter mitt skjønn, for flere tolkninger. Hun kan f.eks. vente på å bli matet, og allerede idet man tenker den tanken så kan man lett se for seg en kokebok, en fruktforretning, en pølsebod… du forstår hvor jeg vil?

     

    Inflatione ad absurdum – eller Dilatatio ad absurdum. Begge deler er nok dekkende, og mens vi er inne på latin så er det interessant å nevne det latinske ordet for venstre er sinistram – og sinister på engelsk (og fransk) betyr skummel / skremmende, og tankene kan lett gå i ring, f. eks. til Hans Jørgen Nielsen (dansk forfatter) som beskrev Danmark som Dilletariatets Proktatur, selv om han var sosialist og egentlig var mest opptatt av Proletariatets Diktatur. Jeg selv, som ihuga Dadaist, faller for slikt, og har Kurt Schwitters utmerkete sitat på veggen :
    Evighet varer lengst!
    Dilatatio ad absurdum.

     

    Du har ikke gått glipp av så mye ved å holde deg unna Støre-røret. Jeg dumpet kun tilfeldig over det mens jeg ventet på noen, og ble slått av denne trangen enkelte har til å heve stemmen når de ikke har noe mer å si. Noen har definitivt mer behov for å posere enn andre, også i sammenhenger der det fremkaller det motsatte av ønsket effekt, noe jeg tar til etterretning og skriver meg bak øret :)

    http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Forfatteren-av-Til-Huttetuenes-land-er-dod-6823880.html

     

    Jo… dette med bordskikk…
    Table manners

    kan være spennende.
    Det kan i hvert fall svinge noe vannvittig :)

    1





    • avatar marthon says:

      Min samboer fikk en tovet turkis og orange vinhøne av en venninne. I denne skjules vinsekken som man finner inne i vinkartongen. At det er en høne og ikke en hane framgår tydelig fordi den ofte etterlater seg røde dråper fra stjerten. Dette husflidsproduktet er formodentlig en artig konversasjonsstarter i syklubber o.l. Jeg, for min del, synes den er litt irriterende, for jeg vil gjerne vite hva jeg drikker, og hun har kastet kartongen. Var det den italienske jeg kjøpte før påske?

      Takk for at du delte dine tanker om gaping samt derav følgende assosiasjoner til pølseboder osv. Jeg skjønner som vanlig ikke hvor du vil, men det er vel nettopp noe av poenget me deg – som uforutsigbar dadaist osv.
      Ikke det at det spiller noen rolle om du er dadaist eller hva du kaller deg. Selv er jeg solipsist. Jeg har tenkt jeg skulle starte en forening med likesinnede, men jeg vet ikke helt hvor jeg skal finne dem.

      Danmark er dilletariatets proktatur, og Norge er et dillete sosionomdemokratur. Slik er det bare. Det ga meg dessuten en påskudd for en surfetur innom dansk politikk. Har jeg fortalt at jeg var på nachspiel hos Konservativ Ungdom i Ålborg i november i tooghalvfems?

      Skal man gi seg etymologien i vold, og det skal man visst, kan man påstå at orienteringsløpere egentlig bare orienterer (seg) når de er vendt mot øst. Når de er vendt mot vest, oksidenterer de seg, nemlig.

      Det var et pussig sammentreff med han Huttetu-forfatteren, selv om boken er meg nokså ukjent.

      Er’e a Ragna Rekkverk fra Tramteateret og Brumund Dal (uten propell på tropehjelmen) som groover på Youtube? Nei, dem synger på engelsk, ja. Uansett, er det ganske funky, og de må ha vært en stor opplevelse live (som neppe du fikk tatt del i, så treg du var med å bli født). 😉

      Innenfor matsjangeren har vi selvfølgelig også platetitlene ”More Songs About Buildings and Food” (Talking Heads), ”Dinner music for people who aren’t very hungry” (Spike Jones), og ”Another Music in a Different Kitchen” av Buzzcocks.

      Ha en himmelsk herlig helg!
      (Uansett om du stønner gapende eller omvendt.)
      :-)





      • avatar Cecilia says:

        Ja. Jeg var unektelig for treg med å bli født. Så hvordan vet jeg da å finne frem til akkurat denne konserten fra New York i 1984?
        Vel. Alt har sin historie. Denne historien har sammenheng med det neste innlegget mitt.

        Du kan forøvrig se del 2 av Table Manners her:

        The video cannot be shown at the moment. Please try again later.

        Blow, Charlie ! Blow!” Her får du resten av saksofon-soloen, samt litt mere snadder.

        4 – 8 juli 2005 hjalp jeg min far å flytte, og da fant vi en stor kasse med VHS-kassetter samt en VHS-spiller som virket. I kassen var det ca 50 kassetter, og i tillegg til et par filmer vi hadde lyst til å se, fant vi til min fars store glede et opptak han hadde gjort fra TV – Ja, du gjetter helt riktig: En konsert med Kid Creole & The Coconuts fra New York i 1983.
        “Carol Coleman on the bass” …
        Min far var ekstatisk. Vi koblet opp VHS-spilleren og plugget den inn i B&O anlegget hans, åpnet en Chateau du Breuil 1973 Calvados, og lente oss tilbake.
        WOW!
        Jeg har ikke noe annet ord. Det kan godt tenkes at pappas entusiasme smittet over på meg, men jeg ble fullstendig overveldet. Det var noe helt eget ved å sitte der sammen med pappa og se den konserten. Jeg var fire år da den ble sendt, og pappa var så gammel som jeg er idag. 20 år etter ser vi på Lori Eastside ( den kvinnelige vokalisten) og er enige om at hun er noe av det mest sexy som går i to sko.
        Jeg fant åpningen av konserten her:

        The video cannot be shown at the moment. Please try again later.


        Og vi syns begge at August Darnell var fantastisk og hadde en gudebenådet timing. “I’m not talking about eating FOOOD! Blow Charlie! Blow!” Vi visste godt hva han mente med Table Manners. Vi delte noe den kvelden, pappa og jeg, etter en lang flyttesjau, og det var ikke bare en rådyr Calvados, selv om den sikkert hjalp på stemningen. Vi delte noe jeg sliter med å beskrive. Vi var plutselig like gamle, like entusiastiske… jeg så ham som ung, på en måte… jeg fikk ta del i og oppleve den stemningen han antagelig hadde da han satt foran TVen og så dette en sen kveld etter at jeg hadde blitt puttet i seng.
        Vel… det var omtrent det jeg ville si om den saken :)
        Eh… det er dessverre både dårlig lyd og bilde på youtube, men det var langt fra dårlig lyd på VHS-en, bare så det er sagt. Hele konserten er et fyrverkeri, intet mindre, og denne rare lille mannen med tropehatten (Mundi) er en fantastisk vibrafonist.

        Alle norske solipsistforeninger burde egentlig slå seg sammen til Norsk Solipsistforening, spør du meg, og så kan han lese The Invention of Solitude på omgang til han blir sliten. Se gjerne fimen “Where the wild tings are” (Spike Jones). Den var visst nominert til noe ( stort) som den ikke fikk, men den er absolutt severdig (altså: verdt å laste ned fra TPB mens det fortsatt er lov. Jeg prøver akkurat nå å stjele Dinner music for people who aren’t very hungry” (en annen Spike Jones?) (hysj!) )
        Ellers kom jeg akkurat ihu Despicable Me, om du ikke allerede har vist den til barna. Jeg tror du vil like humoren i den… altså dersom den ikke er gammelt nytt for en som ble født tidsnok, men allikevel ikke fikk med seg Kid Creole i New York 😉
        Jeg gaper nok over mye, men ( for å sitere Frank Zappa) jeg har definitivt ikke tenkt å svelge noen annens enn min egen stolthet i helgen.

        Brask og bram hilsen, og god helg!

        1





        • avatar marthon says:

          “Løse tråder ER lange.”
          Dypt sitat fra Pompel

          The video cannot be shown at the moment. Please try again later.


          ). Vet ikke hvor fortrolig du er med Pompel & Pilt, men de er faktisk en av Juniors favoritter, og kan nok med fordel testes ut på Shaya også – når det passer. En annen stor favoritt – det siste året – har vært “Badekaret til Pelle”

          The video cannot be shown at the moment. Please try again later.


          ) – på YouTube (OG Rockheim). Der skled jeg ut allerede i første avsnitt, gitt.

          Nei, det jeg egentlig skulle si, var: Hvis man sliter og drar veldig mye i en gammel tråd, blir den ofte litt frynsete og opptrevlet, og da kan det være vanskelig å få den til å henge sammen. Da er det til slutt like greit å bare hive den, så kan man heller finne seg en ny en senere. Men bare noen løsrevne fibre før jeg gir helt slipp på den:

          Kid Creole og nøttene hans har vel i grunnen alltid vært der i bakgrunnen et sted uten at jeg har enset dem så mye … jeg kan selvfølgelig forstå fascinasjonen når jeg ser på showet, og jeg er glad i latino-inspirert musikk. Jeg var i Karibia i en måned for ti år siden, og det etterlot seg et lite tomrom som jeg av og til prøver å fylle med salsa- og merengue-rytmer og slikt. Jeg tror forresten at mange filmer som skal forestille å foregå i Havanna, blir spilt inn i Santo Domingo.

          På omtrent samme tid som faren din så Kid Crelole så jeg Talking Heads’ konsertfilm Stop Making Sense

          The video cannot be shown at the moment. Please try again later.


          ) – helt alene i kjellerstua i barndomshjemmet, så vidt jeg husker. Det ga MEG en stor opplevelse.

          Jeg vet ikke helt om denne Lori (hmmm … er ikke det en søt liten ape med store, runde øyne?) gjør så sensasjonelt mye inntrykk – men om det er meningen at jeg skal holde meg på åttitallet, husker jeg at jeg og en kamerat var i Horten og kom over en video-jukebox på et gatekjøkken, hvor vi begge ble fullstendig forgapt i Susanna Hoffs (ca. 2:10 inne i

          The video cannot be shown at the moment. Please try again later.


          ). Ellers er det jo et faktum at den eksplosive spredningen av paraboler på den tiden framskyndet puberteten til en hel generasjon unggutter med flere år, ikke minst da Sabrina dukket opp på skjermene

          The video cannot be shown at the moment. Please try again later.


          ). Her snakker vi om verdens teiteste musikkvideo, spilt inn på et så lavt budsjett at de ikke hadde råd til å gi henne tekstiler med skikkelig passform en gang, men likevel blant dem som flest husker …

          Det er ikke så uvanlig for sønner å ha litt kompliserte eller fjerne forhold til sine fedre. Det har aldri blitt noe bonding med deling av heftig musikk, synspunkter på lekre damer og bøtting av dyre fluider (e.l.) mellom faren min og meg. Jeg vet ikke om jeg akkurat savner det heller. Kanskje Paul Auster sier noe intelligent om temaet?

          Fimen “Where the wild tings are” ser ut til å være regissert av Spike Jonze (en liten forskjell i navnene, altså).

          Skal jeg komme med en filmanbefaling i retur: Hva med http://www.imdb.com/title/tt1149361/? Umiskjennelig Jean-Pierre Jeunet (Delicatessen, Amelie osv.) i estetikk og absurditet, og faktisk med en ganske god historie.

          Jeg har akkurat lest det siste innlegget ditt, men rekker ikke å kommentere det nå.

          Barsk men barmfri hilsen tilbake! :-)





          • ay, Marthon, det er sen natt her oppe på den forblåste hideouten, men

            Susana Hoffs blåser Sabrina ut av bassenget anytime og Talking Heads er bare kule, sånn *amerikansk* the definition of cool-kule. jeg har ikke annet enn gode minner fra True Stories i Stavanger Filmklubb i -88 (John Goodman var fet der!), og har ikke annet enn dårlige minner om uglesette Sabrina-fans på Katedralskolen dengang da (ja, de fantes, og de var Unge Høire-folk hele gjengen!)

            Kid Creole derimot! I’m down. dude!





            • avatar marthon says:

              Det må ha vært sent da jeg skrev også. Du skal se vi tilfeldigvis befinner oss i samme tidssone!

              Sabrina er ikke egentlig pen heller, og gir vel strengt tatt inntrykk av å være mentalt tilbakestående …

              Hvis du føler behov for å se mer av Susanna Hoffs og mimre tilbake til det høy-hårede åttitallet, kan du snik-kikke på henne her

              The video cannot be shown at the moment. Please try again later.


              ).

              Talking Heads er selvfølgelig über-New York-coole. True Stories så jeg da den kom, og den er et funn på sin stillferdige, mockumentariske, absurde måte.
              – This is not a rental car. This is privately owned, sier David Byrne i det han kjører forbi kameraet.





          • avatar Cecilia says:

            Man skal ikke slite og dra for mye i ting, det ser vi jo i videoen til Sabrina… som jeg først tenkte måtte være en parodi, litt på linje med Badebaljen til Pelle, som antagelig hadde like dårlig budsjett. Om Pompel & Pilt hadde noe særlig større budsjett skal være usagt. Havana, derimot, hadde et ganske bra budsjett, og ble, som du nevner, innspilt i Den Dominikanske Republikk hvor man bygget opp en formidabel kulisse : http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/c/cd/Havana_production_-_2.jpg På Wiki kan jeg lese at det faktisk var Sidney Pollack som hadde regien. Kanskje på tide å se den igjen. Jeg har lett litt etter andre filmer med handling fra Cuba, uten hell. Du har kanskje noen tips?
            Forholdet mellom fedre og sønner er kanskje litt preget av konkurranse? Min bror har heller ikke noe i nærheten av det samme forholdet til pappa som det jeg har. Men det heter seg jo at en ekte mann går i døden for å beskytte sin mor, så kanskje forholdet er sterkere den veien… Jo, Paul Auster sier definitivt noe om det… som du selvfølgelig vet.
            Micmacs er en utrolig morsom film. Jeg skulle nesten ønske jeg ikke hadde sett den før, for den anbefalingen er veldig bra.

            Jeg er ikke tidlig oppe for å hamstre brød. Jeg skal levere bilen på verksted kl 9. (Fikk en lysende skiftenøkkel på dashbordet, så da er det best å ikke ta noen sjanser)
            Nå må jeg fyke.
            Ha en strålende dag :)





            • avatar marthon says:

              :-)
              Håper fykingen den siste uka har gitt deg et fungerende framkomstmiddel, fulladede batterier og masse inspirasjon. :-)





              • avatar Cecilia says:

                Vel, jeg er fortsatt uten bil. Det var noe komplikasjoner med en nivåjustering. Så jeg er tilhenger av å være fotgjenger for tiden, og fyller meg opp med sugerør hist og pist og satser på at det ikke er noe feil med spenningsregulatoren… eller støtdemperne, for den saks skyld. Rusten er jeg i hvert fall ikke… ennå – det er ikke derfor jeg piper.

                Piip- skviik :)

                1





                • avatar marthon says:

                  Fyller deg opp med sugerør … HIST OG PIST? Hva betyr det? Drikker du smoothie eller GT veldig mange forskjellige steder? Forsyner du deg fra statskassa? Fylles du opp på andre måter enn oralt? Intravenøst – rett i fletta, liksom? Eller snakker du om piipette?

                  Jeg har filosofert litt over dette med naturmetoden, forresten, og den søte drømmen om at høyere makter vil la øyeblikket der graviditeten inntrer, ledsages av en nevrohormonell hyrdestund. Med mindre det er snakk om jetdrevne haletudser med panserbrytende ammunisjon kan det hende at du overvurderer svømmeferdigheter og gjennomtrengningsevne så vel som ovulær tilstedeværelse til enhver tid.

                  Saken er at det ofte vil forekomme en viss tidsforsinkelse mellom selve leveransen og det lykkelige øyeblikket når de to haploide gametene smelter sammen til en diploid zygote, og befraktningen er et fuktum.

                  Da må det enten være snakk om en maraton-himmelfart av legendarisk varighet eller et nokså uforutsigbart ekstatisk anfall opptil tre dager senere som kan medføre oppsiktsvekkende eller direkte trafikkfarlige situasjoner – enten det skulle inntreffe på Bristol, på trikken, foran luka på Posten eller midt i Majorstukrysset. Uansett gjelder det nok å dekke til gåsehud, å kamuflere det glassaktige blikket bak et par mørke solbriller, å puste med åpen munn og eventuelt å konsentrere seg om veien og å holde fingrene på rattet (for å unngå sjokkartet retardasjon med påfølgende stillstand om man f.eks. befinner seg på E6).
                  😉

                  1





                • avatar marthon says:

                  Eller … Var det ikke du som ønsket at du var en ørn?
                  Har ønsket gått i oppfyllelse?





  15. avatar marthon says:

    Cecilia: Nå tar du det vel et skritt for langt?
    Jeg mistenker deg av og til for å bløffe litt på det språklige området. Den nederlandsken din i neste innlegg, for eksempel, hvor du er så “gniten” (som moren din sier) med e-ene (“nee, spreek, geen”).
    “Ken” er typen til Barbie!
    Men det beviser vel bare det du prøver å si …
    😉

    NB! Jeg skrev først inn denne kommentaren ovenfor, men prøvde å slette den vha. Trykkfeilfix fordi den ble for smal, og så ble den ikke helt borte.





    • avatar Cecilia says:

      Knipeøvelser kan de drive med på Stortinget.
      Alle sjarmerende piker kan si ja né govaro porussi på russisk. At det lett kan kan bli veldig feil skriftlig får så vææære. Jeg burde kanskje ha sjekket skrivemåten, men så fikk det heller bli litt petimeter-mat, og det liker du jo 😉

      Kjilibeik – ble jeg kalt en gang på et fremmed språk. Jeg aner ikke hvordan det skrives, men jeg lærte å si: Bænbir kjilibejk dojodøro. Da jeg ville lære det samme på italiensk, så ble jeg lurt, tror jeg (om det ikke var meningen) Sono una pipistrella. Jeg syns det var veldig søtt :)





      • avatar marthon says:

        “Ben bir … duyuyorum” på tyrkisk betyr “Jeg er en/et …”. Hva “kjilibeik” kan bety (på tyrkisk, aserbajdsjansk, turkmensk eller hva nå dette måtte være), har jeg bare fått noen vage antydninger om, men det er neppe en utbredt måte å presentere seg på for ærbare kvinner som er født innenfor ekteskap. Da er det nok bedre å være en uskyldig liten hunnedderkopp! :-)





        • avatar Cecilia says:

          Jeg skal ikke garantere at jeg husker riktig etter ti år, men det skulle visstnok bety “Jeg er en sommerfugl” , på tyrkisk.
          I den italienske versjonen ble jeg flaggermus i stedet. Det var kanskje like greit :)

          I en diskusjon om språk for mange år siden var temaet japansk og den manglende evnen til å høre forskjell på r og l, og jeg fikk det forklart med at det hadde med musikalitet å gjøre, og at japansk musikk var basert på en pentaton skala fordi japanere ikke kunne høre forskjell på halvtoner. Senere har jeg forstått at dette ikke er helt riktig, men at evnen til å lære språk er knyttet til musikalitet, er det fortsatt stor enighet om.

          Yoi ichinichi o! :)

          1





          • avatar marthon says:

            Takk, og … aha!
            “Ben bir kelebek duyuyorum”! Det gir mening ifølge Google Translate.
            Han kurderen jeg spurte i går, mente at “kjilibeik” kunne bety noe slikt som løsunge …
            Høres bedre ut å være sommerfugl da. (Jeg mente forresten å skrive hunnflaggermus og ikke hunnedderkopp – slik går det når man ikke skriver samme dag som man googler. :-) )

            På de østasiatiske tonespråkene er det i alle fall mindre behov for å skille mellom mange fonemer/lyder (og mindre behov for lange ord) fordi de kan bruke opptil seks forskjellige toner for å skille mellom ord som uttales med de samme lydene. På vietnamesisk kan f.eks. “ma” bety “mor”, “risplante”, “lik” … og tror det var “hest” … og et par ting til – avhengig av tonen. Vi har et snev av toneforskjell i sør- og midtnorske dialekter (Sola/sola, løpe/løpet, bønner/bønder osv.), men forskjellen finnes ikke i dansk, engelsk eller i Nord-Norge (som egentlig bruker en tredje tone for begge).

            Tviler sterkt på at tonespråk på noen som helst slags måte er hemmende for å lære seg halvtoner eller skalaer – tvert imot.
            :-)





            • avatar Cecilia says:

              Løsunger er kanskje universets gave til menneskeheten: Rik intelligent mann bråknuller fattig smellvakker og uimotståelig sexy hushjelp, og resultatet får begge deler: Både intelligens og skjønnhet. Sannsynligheten er jo 25%. Det gir langt bedre odds enn man ville fått om man veddet på at Norge skulle komme sist i ESC.
              Det var forøvrig ganske interessant å se ESC i Frankrike. Man merket jo når folk skravlet og når de fulgte med. For å si det sånn så var det ikke akkurat lett å få med seg det norske bidraget. Jeg lærte noe om Englebert Humperdink, han som sang for England… men han vet vel du alt om allerede.

              Eh…det er faktisk en liten forskjell på bønder og bønner på nordnorsk. Du hører det dersom begge ord forekommer i samme setning.

              Du får se om du orker å se hele denne:

              The video cannot be shown at the moment. Please try again later.

              Jeg har sett hele og tenker det hadde vært kult å bli født som kineser. Denne sangen tror jeg godt understreker at musikalitet er en svært fordelaktig egenskap når det gjelder å lære seg fremmede språk. Når du kan denne sangen utenat så har du et bra grunnlag for å lære kinesisk. Lykke til :)





              • avatar marthon says:

                Du er opptatt av dette med arv og genetikk for tiden, skjønner jeg …

                Jeg vet lite om Engelbert Humperdinck og kjenner at jeg er ganske fornøyd med det. :-)

                Jeg er skeptisk til den teorien din om nordlendinger og bønder/bønner. Jeg tror ikke de skiller. Men ta gjerne opp en ekte nordlending som gjør det, med diktafonen din.

                Jeg kjenner at jeg fikk litt problemer med å lære meg sangen utenat, og skille mellom de kinesiske lydene, men takk likevel. Det interessante er jo dessuten det at dette er like viktige distinksjoner for dem, som r/l-distinksjonen er for oss. Så på samme måte som vi synes det er festlig når gulinger blander sammen ”election” og ”erection” ligger de sikkert og ruller på gulvet og ler seg fillete når ”fiskeøyefolk” med store neser blander sammen a og â … og setningen ikke blir ”Unnskyld, har dere denne Mao-dressen i min størrelse?”, som man hadde tenkt å si, men ”Brystvortene mine eksploderer av nytelse”. Slikt kan jo fort skje når man ikke behersker fonetikken til drøvelspissen. 😉





                • avatar Cecilia says:

                  Finnmark er muligens ikke en del av Nord-Norge ( i språklig forstand), men min innfødte venninne fra Kirkenes bekrefter sitt eget utsagn med setningen: “Bønder liker å spise bønner.” Man skal være svært umusikalsk for ikke å høre forskjellen.

                  Men, okke som:
                  Selvfølgelig blir man opptatt av arv og genetikk i forkant (samt mellomkant og etterkant) av et slektstreff. Ettersom langt de fleste var endel eldre enn meg (50+) så forstummet skravlingen da denne fordums fløtepusen Humperdink ( en kjønnsløs etterligning av Tom Jones, etter noens mening) inntok podiet og fremførte Englands ESC-bidrag ( som heldigvis eller dessverre, ettersom hvordan man ser det, var forehåndskvalifisert til å delta).
                  At Nederland hadde blitt utstemt i semifinalen satte dog sitt preg på dette glamorøse evenementet som vertskapet i sin godhet lot oss få følge på to storskjermer etter middag, ettersom de fleste tilstedeværende hadde solide og bunnfaste aner og fortsatt anså Holland som sitt moderland. Heldigvis er hollendere et språkmektig folkeferd, så jeg slapp å belemre meg med å måtte fremsi min altfor “trange” unnskyldning. 😉





                • avatar marthon says:

                  Ehum …
                  “Trange unnskyldning”?





                • avatar Cecilia says:

                  Det var du som påstod at jeg hadde for trange e-er i “Ik sprek kein nederlands”

                  Her er er det så trangt at…
                  nei, det vil jeg ikke si,





  16. avatar Cecilia says:

    marthon: Sugerørsmetaforen var kanskje litt søkt, men jeg tenkte det kunne være et bilde på at jeg suger til meg det jeg kan, i den forstand at jeg ikke lenger burer meg inne, men går ut i verden og møter andre. Når man har vært borte en stund så merker man forandringene lettere. Jeg har vært lite aktiv på utefronten ganske lenge, og har altså litt å ta igjen, og det er spennende.

    Unnfangelsen kan man vel se på som en ekspedisjon til månen. Man jubler når raketten går til vers, og sender oppskytningen direkte på TV, men man vet ikke om det er vellykket før noen dager senere…
    Man kan jo si det slik også: Mennesket nyter soloppgangen åtte minutter for sent, stakkars.
    “Spontanorgasme i Kirkeveien” er en bra tittel på en diktsamling :)

    1





    • avatar marthon says:

      “Sug og svelg – god helg!” sto det på t-skjorta til ei jente jeg så en gang. Det var nok også metaforisk ment. Dessuten rimte det, og det er nok en formildende omstendighet.
      Den månemetaforen din er nok ganske treffende – bortsett fra det med TV-overføringen, som i den metaforiske betydningen nok fortsatt tilhører sjeldenhetene.
      Når det gjelder sol-lignelsen, er vel strengt tatt selve oppgangen lokal og real-time, mens det er strålene som er forsinket.

      Jeg tror “Spontanorgasme i Kirkeveien” er en tantrisk-masochistisk performance-forestilling som kan komme til å bli framført på strekningen Frognerparken Majorstukrysset, lyssatt av røde trafikklys og akkompagnert av hissige bilhorn, skrikende fotgjengere og metall som deformeres … en eller annen gang i framtida … muligens.
      :-)

      1





      • avatar Cecilia says:

        Solen er forsinket… det bør det gjøres noe med. Perhaps MMK has a plan up her sleve? Det god plass til både planer og grevinneheng i romslige ermer.

        Si meg: Syns du dette er morsomt :
        http://www.newsbiscuit.com/2011/09/23/scientists-baffled-as-first-capital-connect-train-arrives-before-it-should/ ? sjekk taggene!

        Jeg tilhører nok de stakkars få som har så sær humor at den blir gjenstand for alvorlig og nødvendig vitenskapelig skepsis og analyse.

        Når det gjøres ekspedisjoner til månen blir det ikke TV-overføring av oppskytningen? Nevn ett tilfelle om du kan. Den siste ekspedisjonen til månen ble foretatt 7. desember 1972. Det var syv år før jeg ble født, men jeg har allikevel sett oppskytningen på TV, eftersom den representerede afslutningen av amerikanernes måneprogram. Og selv etter den tid har rakettoppskytninger blitt vist på TV, selv om det ikke engang har dreiet seg om ekspedisjoner til månen.

        “Sug og svelg – det er helg” var faktisk tagline på innlegget mitt 30-06-2011. Kan det være der du leste det? Selv har jeg akkurat lest om en bussjåfør (mann) som følte det maktpåliggende å avhjelpe naturens noget sviktende evne til å frembringe spontanorgasmer, så han gikk til håndgripeligheter, for å si det sånn. Adolph og Redneck ville nok sagt at han runka, men jeg liker ikke sånne ord, av en eller annen grunn. Det kan muligens ha noe med seksuell undertrykkelse i barndommen å gjøre… jeg er ikke så fan av Freud, egentlig… men altså: Denne mannen som foretok denne håndspåleggelsen av sitt bankende lem mens han kjørte buss… jeg fikk egentlig ikke helt med med hvordan det endte. Did the gyesirs of his semen sputter all over his dashboard, or maybe it distortet his view, as the hot slimy fluid produced a coating that floated like lumpy grey gravy down the inside of the windshield? Did he come as a result of an orgasm, or was it just a technical ejaculation… did he feel it in his spine? And then… afterwards, in the afterglow of his first cumming, did he lean back with a soft moan and a fulfilled smile on his face?

        Masochistisk? … i kjernen av enhver smerte ligger det en nytelse, men den er ikke alltid så lett å finne. Siv mener det er derfor endel svensker heller spiser surstrømming enn å praktisere oralsex.

        :)





        • avatar marthon says:

          Klepphild Tvetta vil så klart sette i gang tidenes ”gjønågang” for å finne ut hva solstrålene somler med. Hvor mye brunere kunne vi ikke ha blitt hvis vi kunne ha utnyttet disse åtte minuttene med fullstendig ferskt sollys?

          De strever verre på de britiske øyer enn oss. De har et to hundre år gammelt jernbanenett som aldri har vært skikkelig oppgradert, i et tettbefolket land hvor det er nesten umulig å bygge om traseer og rette ut svinger. Og de har SNØ –ikke hvert år, men i alle fall av og til. I 1991 skulle British Rail endelig stille forberedt, med nyinnkjøpte snøploger og alt. Men likevel ble det – igjen – totalt kaos. Forklaringen? ”It was … http://en.wikipedia.org/wiki/The_wrong_type_of_snow.

          I en link videre fra din kunne jeg også oppdatere meg på følgende Hellas-nytt:
          ”In a move described by international monetary experts as predictable and ‘only a matter of time’, ATM machines belonging to Greek banks have started begging passers-by for money.
          The machines have been reverse-programmed to only accept incoming banknotes, and slots for small change have been placed below pictures of hungry-looking little calculators.
          Each ATM now boasts a doleful-eyed skinny dog tethered to a hook on the pavement below, and upon receiving each donation of money a tearful, recorded message says ‘Lord love ya, darlin’, you have a nice day now, yeah?’ in six languages, none of which is German.”
          ”Jeg tilhører nok de stakkars få som har så sær humor at den blir gjenstand for alvorlig og nødvendig vitenskapelig skepsis og analyse.”
          Jeg gjør så godt jeg kan!!!
          “I’m going to make it … my own … (pust, pes …) mooooon landing”, nynner Siverten med stiverten, og månelandingsfartøyet slynges ut fra bæreraketten …. for åpent kamera?
          Du prøvde å lage en analogi, ikke sant?!
          Rakettoppskytninger i den overførte betydningen blir vel vanligvis ikke sendt på TV? (Eller har du sett på tvilsomme voksenfilmer igjen?) Oppskytningene fra Cape Canaveral blir.
          ”Det var syv år før jeg ble født, men jeg har allikevel sett oppskytningen på TV, eftersom den representerede afslutningen av amerikanernes måneprogram.”

          På DR? 😉
          Og de av oss som ble født i tide har selvfølgelig fått med oss samtlige av måneferdene allerede før vi begynte på skolen (uten at vi av den grunn husker noe … men likevel, i situasjoner som dette kan jeg jo nevne det. Hvor var du da Apollo …?).
          ”“Sug og svelg – det er helg” var faktisk tagline på innlegget mitt 30-06-2011. Kan det være der du leste det?”
          Hø! Nei! Sitatene er ikke en gang like, og jeg så henne (i 17. mai-gata) på den tida moren din fortsatt kjøpte klærne dine, så det var ikke deg. Og hvis du vil gjøre deg udødelig ved å bli forbundet med et sitat, håper jeg for din del at du satser på noe litt mer raffinert!
          Det var jammen godt du ikke skreiv ”runka” eller begynte å gå i detalj om ejakuleringen … eller … ja, i alle fall at du ikke gjorde det på norsk. Slikt tar seg virkelig ikke ut for tekkelige piker. Selv ikke de som drømmer om å fange den perfekte haletudse.
          Når det gjelder temaet surstrømming og oralsexen er min mening at de bør holdes atskilt, og at hvis lukten gir mistanke om at de ikke har vært det, er det på tide å vaske seg.
          😉

          1





          • avatar Cecilia says:

            Måneraketter? Nei, de får nok gå upåaktet hen, men ekspedisjoner til månen derimot, se det er en helt annen sak. Selv i Norge viser man vel repriser på oppskytningen av USA´s siste måneekspedisjon? Om ikke så kan man jo se den på DR, i disse satellitt-tider hvor enhver nordmann med respekt for seg selv har en parabol dekorativt plassert i skallehøyde på balkongen.

            I mosen kvakk osv… når frosken blir en prins ved første kyss er det store muligheter for at han blir en padde etter bryllupet. For oss som ikke har hang til å slikke padder er det like greit å servere froskelår til lunsj, og så heller kysse noe som virker mere stabilt enn et lille frø. … og langt mer hygienisk.

            Holdbarhetsmerking på surstrømming: Best før den åpnes.
            :)





            • avatar marthon says:

              Nordmenn med relativt urban beliggenhet og en viss selvrespekt har selvfølgelig hatt fiberkabel i flere år. Parabol (med påmalt naturmotiv?) er vel temmelig åttitalls om man ikke bor veldig grisgrendt eller har voldsomt etniske preferanser (f.eks. ikke klarer seg uten en bestemt lokal-TV-kanal i Karachi eller noe slikt), er det ikke?

              Surstrømming er en … opplevelse, og som nevnt tilfører den nye perspektiver på din egen avføringslukt …
              😉





              • avatar Cecilia says:

                Nordmenns forhold til paraboler er vel kanskje det som er mest åtti-talls, ikke selve utbredelsen.
                http://www.usbl.no/Aktuelt/articleType/ArticleView/articleId/20929/Kan-jeg-sette-parabolantennen-pa-balkongen.aspx
                Det holder å ta en biltur langs E4, så ser du dem i fleng.

                Surstrømming vil jeg IKKE si noe mere om.
                Jeg har sagt mitt.
                :)





                • avatar marthon says:

                  Vel, men da er vi over på de estetiske kvalitetene i miljøet rundt oss igjen. Hvis alle i et borettslag skal ha hver sin parabol, blir det seende jævlig stygt ut (uansett om de er påmalt troll og elger eller ikke). Da er det bedre å gå sammen om en skikkelig parabol på taket.

                  E4 … Skal vi se … Helsingborg – Jönköping – Norrköping … Torneå. Skal vedde på at det er opptil flere fleng med paraboler der. Denne europaveien beveger seg dessuten gjennom selve kjerneområdet for den svenske delikatessen surstrømming, som … (ikke interessert, nei?).
                  😉





  17. avatar LeylaM says:

    Cecilia: Jeg er fra Troms og når jeg sier ordene bønder og bønner i en og samme setning så hører du ikke forskjell. I Finnmark snakker de (nesten) bokmål, men med nordnorsk aksent. De sier: Vet ikke, kan ikke etc etc etc. De sier jo Æ vet ikke. De sier jo ikke: Jeg, men Æ. Likevel snakker de veldig mye bokmål i forhold til andre i Nord-Norge.

    Jeg sier feks: Eg veit ikkje ka eg ska sei om akkorat dæ dær.
    Finnmarkinger sier: Æ vet ikke ka æ skal si om akkurat det der.





    • avatar Cecilia says:

      Spørsmålet blir vel da om finnmarkinger egentlig snakker nord-norsk? Siden de i følge deg snakker bokmål så må jeg vel bare innrømme at Marthon har rett… som vanlig! Uff! det er SÅ irriterende! :)





      • avatar LeylaM says:

        Hahahahaha@ “Marthon har rett…som vanlig!”

        Jeg har igrunnen alltid syntes (og det er mange som sier det samme der oppe i nord) at finnmarkinger ikke snakker helt nord-norsk pga uttalelsen av ordene. Aksenten er jo nord-norsk, men så var det ordene da. Som en liten kuriositet: Jeg har fått hørt veldig mange ganger at vi som kommer fra Nordland og Troms ikke er nordenninger. Dette kommer fra noen finnmarkinger 😀 De påstod at det nemlig er de som er de rette nordlenningene 😆

        Men når det er sagt så har jeg intet imot finnmarkinger, de er flotte mennesker og bor i en flott landsdel, selv om jeg foretrekker indre Finnmark hvor det er mye grønnere og frodigere :)





        • avatar Cecilia says:

          Jeg har aldri vært i Finnmark, men jeg har vært i Tromsø endel på filmfestival (TIFF). Tromsø er en fantastisk by med utrolig hyggelige og ujålete mennesker, og de adopterte meg på stedet. Jeg burde egentlig skrive et blogginnlegg om Tromsø… jeg har noen flotte erfaringer derfra. Nå er jo filmfestivalen midt i mørketiden med dette utrolige blå lyset og de skarpe kontrastene som gjør det nesten umulig å beregne avstanden til fjellene. Jeg har lyst til å reise dit om sommeren og oppleve midnattsol…
          Når man reiser med fly ser man virkelig hvor vakkert både Nordland og Troms er. Det myke feminine mot det steile og spisse… kontrastene som også speiles i menneskene som lever der.
          Det e her æ høre tel…
          Jeg syns nord-norsk er den vakreste dialekten i Norge. :)





          • avatar LeylaM says:

            Ahh ja, Tromsø er en fin by, uten tvil :) Jeg bodde der oppe i 2 år og jeg trivdes veldig godt. Menneskene er som du sier veldig hyggelige, ingen tvil om det, og byen er akkurat passe stor :)

            Nord-Norge er en vakker landsdel, og får du anledning så bare må du dra opp og få oppleve midnattsola :) Husker godt de nettene vi dro ut i båt midt på natta og “dro småsei” som vi sier… uforglemmelig stemning og noe som bare må oppleves. Jeg er glad i landsdelen som jeg er født og oppvokst i og må tilbake dit hver sommer. Men jeg vil ikke flytte tilbake, mørketiden er noe jeg ikke helt klarer å bli “venn” med :)

            Jeg flyttet derfra for over 20 år siden, men jeg tviholder på dialekten min, er litt stolt av den :)





  18. avatar marthon says:

    Cecilia: Nåh … jo, jeg hadde på følelsen at det kunne ligge et hint der til ett eller annet som har vært sagt tidligere. Jeg sa at du var gnien med de doble e-ene, og at “ken” høres ut som typen til Barbie.
    Det er fullt mulig å lære seg å si “Ik spreek geen Nederlands” hvis man husker på at g-en uttales som tysk “ch” (en merkelig uttalepraksis som faktisk også forklarer hvordan det greske ordet “chaos” via misforstått nederlandsk ortografi kunne bli til ordet “gas”) … men hvor går man derfra, liksom? Sannsynligvis snakker nederlenderen (som vanligvis har et tøysenavn som Aart, Wim, Henk, Kees, Ludo, Jaap, Joob eller Jos) flytende engelsk, tysk OG fransk, og om du mot formodning skulle treffe den ene som ikke gjør det, vil han anta at du egentlig kan snakke mer nederlandsk, eller lure på hvorfor det eneste du kan si på språket hans, er at du ikke kan snakke det.
    Hvilket minner meg om en gang jeg ringte på en feil dør i Bergen, og det kom ut en litt mørkhudet ung dame som sa på et særdeles gebrokkent norsk, men med en forbilledlig iver: “Ny i Norge, Ny i Norge”.
    Det ga meg et kjapt og nyttig innblikk i hvor norskkunnskapene lå. Jeg så for meg at bok nr. 1 i faget norsk for fremmedspråklige var innkjøpt samme dag og at det eneste hun hadde rukket å lese, var tittelen. :-)





    • avatar Cecilia says:

      Joda… men jeg har nå uansett lært meg å si god dag, takk og denne frasen om at jeg dessverre ikke behersker språket på åtte språk. Man kan selvsagt lære seg bedre måter å si det på… I’m unfortunately unable to grasp the subtleties of your beautiful language… osv, men slike elokvente vendinger kan jeg bare uttrykke på tre språk, enn så lenge. Om lydskriften min enn er noget tilbakestående, så kan jeg forsikre deg om at hollendere forstår uttalen min helt utmerket. Det er faktisk det som er problemet mitt både i Tyskland og i Frankrike; uttalen min er så bra at alle tror jeg kan langt mer enn jeg kan. Sannheten er at det eneste “fremmede” språket jeg egentlig føler at jeg behersker er engelsk, men hver gang jeg er i London så blir jeg allikevel usikker. Der skal man ikke ha den minste uttalefeil før man blir betraktet som nærmest imbesil av enhver avisselger, som plutselig begynner å snakke med store tydelige bokstaver.
      Nederland er jo på en måte Europas veikryss. Vi ser det også i den hollandske (uff, heter det Holland eller Nederland på norsk?) kulturen og væremåten, spesielt i de store byene. Absolutt alle kan engelsk, og på hotellene er alle brosjyrer på syv språk, mens i England er alt på engelsk. Selv i Frankrike finner man både engelsk, tysk og spansk i hotellbrosjyrene.
      Egentlig irriterer det meg litt at jeg har fokusert så utelukkende på å lære meg perfekt engelsk. Hadde jeg kunnet velge på nytt hadde jeg nok heller fokusert på fransk eller spansk. Engelsk lærer man seg jo uansett, i hvert fall nok til å gjøre seg forstått.

      Men kan man egentlig lære seg et annet språk helt perfekt? Du har jo sett den lille diskusjonen om syting og klaging. Jeg føler vel at jeg behersker norsk sånn litt over gjennomsnittet bra (faktisk), men jeg blir allikevel satt ut av dialekter. Jeg har hørt noen dialekter på språkteigen (Setesdal?) som jeg omtrent ikke forstår et kvidder av, mens jeg helt intuitivt forstår selv de mest uforståelige danske dialekter.
      “De intolerante danske ører går også ud over vores ellers så lovpriste internordiske sprogforståelse. En undersøgelse af hvordan vi i Norden kommunikerer med hinanden, viser at danskerne er de dårligste til at forstå deres naboer.” har jeg kopiert fra internet en gang for lenge siden. Det tror jeg er riktig. Selv jeg, med mitt relativt gode dansk, blir stundom tilsnakket på engelsk når jeg er i Danmark, i hvert fall de første dagene, før språket og tankene fester seg. Vi har intolerante ører i Danmark. Vi nekter å forstå svensk og norsk, og klarer ikke alltid å høre forskjell. Men tysk og engelsk kan vi, særlig engelsk. Omtrent 30% av det danske gatespråket består av engelske ord, har jeg lest, og det tror jeg på. Kanskje dansk rett og slett ikke er et bevaringsverdig språk? Om to hundre år er det kanskje nesten ingen som snakker dansk lenger, kun noen innavlinger på Mols. Men at norsk kommer til å eksistere er jeg sikker på.
      Vel, der svevet jeg ut på viddene en sen natt. Det er ikke første gangen.
      :)





      • avatar marthon says:

        Nederland er på en måte et gjennomsnitt av Europa, men likevel overraskende fullt av veldig sære ting. Dette har vi vært innom før (http://cecilia.bloghog.no/2011/05/09/hvor-kommer-vi-fra/#comment-679).

        En ting med nederlendere og tyskere er at de kommer fra svært tettbefolkede land, og at når de drar på ferie, gjør de det de kan for å komme lengst mulig vekk fra sine landsmenn (om det så innebærer å sitte innesperret i en bobil i to uker). Hvis noen lokale snakker til dem på nederlandsk eller tysk, tenker de bare, ”Å nei, her har det vært så mange andre nederlendere/tyskere fra før at de innfødte har lært seg språket vårt. La oss komme oss videre!”
        Dette til forskjell fra f.eks. italienere, som alltid går rundt i store flokker og snakker i munnen på hverandre og ikke en gang enser hvor de er.
        Og amerikanere, som tar for gitt at problemer med å gjøre seg forstått alltid skyldes at personen de snakker til, er tunghørt, og bare sier det samme om igjen MED HEVET STEMME.

        ”mens i England er alt på engelsk.”
        – Bortsett fra f.eks. i katedralen i Lincoln, hvor norske turister får utdelt et oppstensilert, maskinskrevet, grønt A4-ark med informasjon på et slags norsk (slik var det i alle fall da jeg var der).

        Det er godt gjort å treffe på en engelsk avvisselger som snakker tydelig. Har inntrykk av at de fleste er erfarne alkiser med innovativ tannstilling som står på gatehjørnene og skremmer vettet av forbipasserende med uartikulerte brøl (som sannsynligvis er navnet på avisen de prøver å selge).

        Jeg var på en klassisk familieferie i barndommen (med Combi-Camp), og vi stoppet i Luster i Sogn (tror jeg det var), hvor faren min kom i prat med en ca. 90 år gammel tannløs gubbe … Jeg skjønte ikke ett eneste ord.
        Er du sikker på at du forstår de mest spesielle dialektene lengst sør på Jylland? Hva om en tilsvarende gammel gubbe derfra sier noe slikt:

        ”Æ menu den auten støj å guel ært, kålpøls, solæch, pipøl å Bommelunder. Da det ka væ håe kost for æ maue, va det manne som va nøj tæ å ha vinde offen (af hensyn tæ olle affaldsgasser/vitamine i æ luft) da de køe hjem fra voss møe. Sind hen ha vi holt en masse arrangemente vå vi ha haej en masse goed foredragsholde, som ha fortål synnejysk historier. Tit ha æ historier væt så goej at æ tårer ha trillet æ hele auten. Å når man har det sjaw, så spreje æ røchte sæ som ring i æ vand. Dehfor ha vi uen annonce i æ avis, kund sammel eve 100 mand tæ olle voss arrangemente. Voss rekord æ indtæ vidre 900 mand, men da sot vi å som sild i en tynd.

        Det morsomme er at dette ligner så mye på trøndersk at jeg er tilbøyelig til å tro at det må være en sammenheng her. Kanskje det rett og lett var den slesvigske, søkk- og innflytelsesrike Angell-familien som oppfant trøndersk ved å mikse sønderjysk og norsk?

        ”Vi nekter å forstå svensk og norsk, og klarer ikke alltid å høre forskjell. ”
        Det er typisk at når man som nordmann snakker med dansker, begynner de å si ”inte” for at vi skal forstå dem lettere.

        ”Selv jeg, med mitt relativt gode dansk, blir stundom tilsnakket på engelsk når jeg er i Danmark.”
        Det er jo en kjent sak at dansk er i ferd med å forfalle til uforståelige gutturale lyder som ikke en gang danskene selv kan forstå, og at danskene derfor er nødt til å bruke engelsk for å kunne forstå hverandre. Men nå gjentar jeg meg selv – igjen. 😉

        En annen ting jeg har sagt før er at du behersker norsk bedre enn 99 % av alle nordmenn – bortsett fra når du er under innflytelse av alkohol, DR, faren din eller et anfall av nostalgi. 😉

        Jeg vil i det hele tatt ikke utelukke at du har et betydelig talent for språk. :-)





        • avatar Cecilia says:

          Bommerlunder. Et av mine fryktede minner fra barneårene. Jeg trodde det var vann i glasset og tømte det på styrten. Himmel og hav… Tenk at jeg skulle bli minnet på det. :)

          Joda, jeg forstår det meste av synnejysk. Det er langt vanskeligere å handle på gatekjøkkenet i Valle enn det er å kjøpe billett på fergen fra Esbjerg til Fanø.
          Nei, setesdalsdialekt er langt verre:
          – Hamska deg ti. Dragmeisæ.

          At synnejysk ligner på trøndersk er kanskje et resultat av danskekonspirasjonen. Kongehuset tilhører jo Huset Oldenburg (Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg ) Du skal se konspirasjonen startet allerede i den eldre steinalderen. Rune er jo et dansk navn.

          Ellers må jeg nok bite i det sure eplet hva gjelder bønder og bønner på nord-norsk. Det er bare i Finnmark det er forskjell, og der snakker de visst bokmål med nord-norsk uttale, i følge Leyla som har sine røtter i Troms.

          Dansk er ikke et språk, det er sykdom. Det lærte jeg fort da jeg begynte på skole i Norge. “Bak deg ligger en hanske – din dumme danske”.
          Jeg følger jo med på min navne-venninne Cecilia’s hardtslående gjøren og laden, og la merke til uttalelsen hennes om at hun tross alt hadde blitt tredve år og ikke lenger orket å bry seg med fjortisutspill på facebook. Da er det vel på tide at jeg også begynner å ta alderen min seriøst, tenkte jeg. Så får vi se hvordan det går…
          :)





          • avatar marthon says:

            Pussig at du skulle nevne ferja fra Esbjerg til Fanø. Den har jeg tatt en gang. Men det er vel neppe der de snakker de særeste dialektene … Er det ikke heller helt nede ved grensa til Tyskland?

            ”Du skal se konspirasjonen startet allerede i den eldre steinalderen.”
            Eller i vikingtida. Det er jo et faktum at faren til Harald Hårfagre, som regnes som Norges første konge, het Halvdan Svarte, og at navnet Halvdan kan bety ”halvt danske”. Det er derfor nærliggende å anta at han var et resultat av en affære mellom en danske og en neger.

            Jeg tør ikke uttale meg om hvorvidt den gjengse finnmarking skiller mellom tone 1 og 2 eller lignende på enkelte ord. Det er et par andre geografiske gråsoner nordpå også – Målselv-området og Narvik, hvor befolkningen er alvorlig dialektforvirra.

            Okei, okei, jeg skjønner at det var litt sårt å komme ny i klassen og snakke rart, og i tillegg være offer for det uheldige sammentreffet at danske rimer på hanske.

            Selv synes jeg altså – egentlig – at dansk er et vakkert språk. :-)





            • avatar Cecilia says:

              Nå vet man jo aldri hvem som selger billetter til fergen… plutselig en dag er det en fra Setesdal, eller en svenske fra Hakkajojja med samisk som morsmål:
              – Boure ettemittah. Ændagassij, ni billetta. Bædse dærvan.

              Jeg tenkte på den eldre steinalderen for det er da de tidligste bosetningene er påvist på Finnmarkskysten, og i min kanskje overdrevne tro på arkeologenes utledninger om at datidens bosettere fulgte etter da istiden trakk seg tilbake til nordpolen, vurderte jeg muligheten for at danskene allerede da kunne ha sett sitt snitt til å infiltrere den norske befolkningen som nærliggende. Men ved nærmere ettertanke har du nok rett. Det var nok heller svenskene som gjorde sitt første i en lang rekke mislykkede forsøk på å vinne over Norge. Jeg skal ikke plage noen med detaljer, men det holder vel å hinte om Karl XII som ble skutt i ryggen, og svenskekongen som forsov seg da de kjempet med Norge om å få OL i 1994, for ikke å snakke om Northug-komplekset. Det var da enda bra de vant ESC i år, etter at de var på randen til kollektivt selvmord i fjor.

              “Bak deg står det en svenske – din dumme svenske – og han sikter på DEG! ”
              Det var kanskje det Karl XII burde ha blitt fortalt, så hadde han kanskje rukket å dukke i tide.
              Hvem vet.

              Gijta.

              Cecilia.





              • avatar marthon says:

                Der ser man hvordan det går når store innvandrergrupper oversvømmer hovedstaden. Østkanten har jo slitt med kebab-norsk i mange år, og nå flommer tydeligvis joika-norsken inn over Vestkanten!

                Svenskene og danskene har selvfølgelig rett begge to: Norge er bare et ludder som har gått på rundgang blant dem som har villet ha oss i Nord-Europa. Danmark, Sverige og Tyskland har vært her og tilfredsstilt seg etter tur, og Russland var innom og tafset og grafset litt de også. Nei, bare kom og ta oss, dere. Mangler bare at Færøyene kommer og krever en sugetur.

                Vi skulle heller ha slått oss sammen for lenge siden, så kunne alle nå ha snakket Göteborgsdialekt, sånn som Abbe og Hebbe – som et nordisk kompromiss :-)





                • avatar Cecilia says:

                  Usj! Gøteborgsdialekt er omtrent like stygt som… nei, nå må jeg skjerpe meg! Alle dialekter er selvfølgelig akkurat like fine, akkurat som alle mennesker er akkurat like fine og fantastiske representanter for menneskeheten. Å si noe annet ville være som å … som å… ja, som å si at pinnsvin liksom er noe bedre eller dårligere enn høyre-ekstreme….
                  Vel.
                  Norge har kanskje gått på omgang, men… det har jo jeg også, så egentlig stiller vi vel i samme bås, Norge og jeg. :)





  19. avatar Cecilia says:

    marthon: Jeg er ubrukelig. Det skulle stått Rv4, altså Trondheimsveien nordover fra Sinsenkrysset, ikke E4. Men det det er ikke så farlig. Poenget er at parabolene lever i beste velgående fortsatt.
    Med det samme vi er inne på de estetiske kvalitetene så er det nettopp det DNB -nor og Christian Rignes nå anfører som gunn til å renovere Vinkelgården. For oss som bor her er det et overgrep mot lokalmiljøet. Vinkelgården er pakket i plast bak høye gjerder. Den skal bli bank-palass. Området har for lengst fått noe trist over seg. Folk haster forbi på vei et annet sted. For et år siden ble torget utenfor gården renovert, og utover sommeren og høsten kunne man nesten til enhver tid se at folk tok det flotte torget i bruk. Folk satt på den flotte nye sitteskulpturen og drakk kaffe fra 7-eleven, og alle småbutikkene hadde en jevn strøm av kunder. Ingen ville flytte. Men nå er det tomt. Ingen har lenger noe her å gjøre, og sånn vil altså fremtiden bli for et av vestkantens mest levende butikkområder. Det skal bli en “ny og spennende” bank, hevder DNB. Jaha. Og hva skal vi med det? Stikke bort i banken, trekke noen kølapper og henge litt i eiendomsavdelingen? Kanskje kikke litt på de nye lånetilbudene og slå av en hyggeligprat om rentebetingelsene? Vårt daglige bankbesøk skal altså bli den nye trenden som DNB regner med kommer til å lokke kunder.
    De mektigste bruker sin økonomiske tyngde til å drive bort alt som er smått og hyggelig, og hverken bydelen eller bystyret reagerer på at forørkningen sprer seg, mens vi som bor her smiler trist til hverandre og vurderer å flytte.
    Da spiller det egentlig liten rolle om de estetiske kvalitetene blir ivaretatt. Det blir stilrent og sterilt og folketomt – et sted vi haster forbi, på vei et annet sted.
    Hva har dette med paraboler å gjøre? Ikke det minste, tror jeg.
    Ha en flott dag :)





    • avatar marthon says:

      Nåh … du er vel ikke heeeelt ubrukelig … misbruk av det du skriver (om det så dreier seg om bittesmå unøyaktigheter) er jo også bruk. Og det ville være atskillig mer krevende å assosiere seg fra Rv4 til surstrømming – hvis det var det som var målet.

      Det blir kanskje litt dødere miljø rundt en bank enn rundt en Narvesen+kaffebar. Forresten var det vel enda mer liv da Hare Krishna-gjengen holdt til der, men dem er det kanskje ingen av naboene som vil ha tilbake?

      Vinkelgården er en grim ælling i sin nåværende forfatning, og det er på tide at den tilbakeføres til sitt opprinnelige funkis-preg. Du skal ikke se bort fra at du kommer til å like det når oppussingen er ferdig. 😉

      Jeg tror … jeg har et par kommentarer hos deg som du ikke har respondert på, men jeg husker ikke lenger hvor eller om hva …

      En flott dag til deg også – må prøve å kutte ned på distraksjonene nå …

      😉
      Ha en flott dag du også!





      • avatar Cecilia says:

        Jeg kommer nok til å like oppussingen av Vinkelgården, men at miljøet dør når syv spesialforretninger blir erstattet av et bankpalass er det almen enighet om blant oss som bor her. 7-elevenbutikken er faktisk dypt savnet. Nå har vi bare Deli-fucking-de-Luca igjen som er døgnåpent, og det merkes. De er så 2005-trendy at det er latterlig.
        Hare Krishna-gjengen må ha vært før min tid. Jeg har aldri hørt noen savne dem.

        Har du noen ubesvarte kommentarer? Det er ikke bra. Jeg skal lete litt og se om jeg finner dem. Jeg forsøker etter beste evne å besvare alle kommentarer. Sorry :)





        • avatar marthon says:

          Bare spør noen av de eldste innfødte du finner i Enkeparken om de ikke kan huske en gjeng i oransje, flagrende gevanter som drev veggis-restaurant i Vinkelgården og toget opp og ned i gatene i nabolaget og messet “Hare rama, hare krishna, rama rama, hare pus” osv. i forskjellige kombinasjoner.

          Men dette er selvfølgelig veldig lenge sida. Omtrent på den tida Hønse-Lovvisa jobba på Hjula veveri og fikk en lausunge med Oscar Bråthen …





          • avatar Cecilia says:

            De innfødte frekventerer nok ikke enkeparken i særlig grad lenger. De fleste som sitter der (når det er sol og fint vær) er nybakte mødre med barnevogner, samt våre venner fra Romania som slapper av og tar en velfortjent hvil fra sin sedvanlige posisjon; sammenbøyde på fortauet med pappkruset utstrakt. Når det er gråvær er det måker og skjærer som benytter sjansen til å meske seg med det som måtte være igjen i søppelkassene etter at de har blitt saumfart av bagladies og flaskesamlere.

            Aha! … så det er derfor Oscar Bråthen går under navnet Oscar Bråkåten på Torshov. Hva lærer man ikke på BH :)





            • avatar marthon says:

              Det er helt rekti. Du kunne faen meg fått deg jobb som Oslo-los!
              Jeg må likkvæl legga tell, sånn at ikke no’n ska missforstå detta, at Oscar Bråthen ikke må blandes sammen med Oskar Braaten (1881-1939), som var en forfatter fra Gamle Sagene – eller “Nye Sagene” som det het den gangen – som blei mye mer kjent. Men ikke så kjent som Lovvisa og høna hennes, selvfølgelig!





              • avatar Cecilia says:

                Oslo-los. Det hadde vært noe. Akkurat nå er det vel streikebryteri, som da den streikende telefonvakten gikk hjem med sentralbordet i nattstilling og ingen satt sentralbordet i dagstilling dagen etter. Men hadde de gjort det så hadde de jo gjort den streikende telefonvaktens jobb… catch me if you can… :)

                Kunne blitt en ganske eggende film den historien med Bråkåten og høna….





                • avatar marthon says:

                  Hønse-Lovisa og huset hennes har faktisk vært med i en film, men jeg tror close up-ene av høna hennes forsvant i sensuren.
                  Du kjenner selvfølgelig til den litt slitsomme og muligens litt uetterrettelige Oslo-losen?

                  The video cannot be shown at the moment. Please try again later.


                  :-)





                • Det er antagelig noe alvorlig galt med meg.
                  Jeg trakk ikke engang på smilebåndet av Oslo-losen. Jeg kjente ikke til dette fra før av. Dersom dette er ansett som god underholdning i Norge så må jeg bare innrømme min totale mangel på forståelse av det norske lynnet, for dette syns jeg var fullstendig undermåls og manglet ethvert snev av intellekt. Etter mitt skjønn hadde vært langt mere underholdende å høre deg lese opp dine egne utlegninger om Hønse-Lovvisa. :)





  20. avatar Breiflabben says:

    Først må jeg nevne at det er fornøyelig å følge med på noen av dine og Marthons kommentartråder. Fin lesing :-)
    Men jeg må få nevne en liten historie om min mor (stemor) som var dansk og en artig liten dame, nå i forbindelse med litt språk og dialekt og når Cecilia nevner Valle.
    Min far og mor var på biltur og skulle overnatte i nærheten av Valle, dette er noen år siden, og min mor skulle da gå inn på det lokale Samvirkelag (eller skal jeg si Brugsforeningen på denne blogg) for å kjøpe noen pils for den kommende overnattingen. Min far satt igjen i bilen med sin pipe og koste seg sikkert.
    Men min mor fant ingen pils og hun spurte en av betjeningen som svarte et eller annet på sin lokale dialekt som mor ikke forsto, men vedkomne pekte jo, så hun gikk i den retningen.
    Vel hun fant jo ingen pils og spurte igjen og fikk sikkert samme svaret og retningsanvisningen.
    Og samme leksa utspant seg. Det var ingen pils å finne.
    Nå var min mor ganske irritert og det var betjeningen også og etter mye kjefting fram og tilbake ble min piperøkende far hentet, som forøvrig er blind for å ha nevnt det, og han ble koblet på saken.
    Da kunne misforståelsen rettes opp med at de hadde ikke øl i kommunen men at de måtte kjøre x antall kilometer i den retningen, men de var sikkert for seint ute for klokken var jo nærmest fire.
    Gamlingene fikk seg en god latter etterpå, riktignok fremdeles litt tørste, men som far sa: “Heldigvis hadde jeg ei flaske whisky i bakhånd.”
    Nei det er ikke greit med den Setesdalsdialekten og norske alkohollover.

    Skal tro om de selger pils i Valle i dag?





    • avatar Cecilia says:

      Så hyggelig at du følger med vår uetterettelige og tildels utflytende kommunikasjon. Marthon er en svært utholdende og tålmodig herre som tydeligvis finner seg i det meste av mine sære krumspring og ustoppelige kveruleringer, dessuten er han svært underholdende, og det setter jeg stor pris på.

      Veldig søt historie du forteller. Jeg kan absolutt forestille meg hvordan din stemor slet med å forstå noe som helst av Valle-dialekten. Synnejysk er jo bare en lek i forhold.
      Selger de pils i Valle i dag? Det tror jeg nesten man må være innfødt for å finne ut av. Det står kanskje et oppslag på døren til samvirkelaget: Daum vyri høtt lengdom bånni 18 år ikkje lomstundes. Stejrarmann.

      Kven kveit ? :)





      • avatar Breiflabben says:

        Ja jeg følger med dere når jeg kan og det er fornøyelig :-)

        Nei hvem vet om de selger pils der i dag?
        De gjør nok det, for dette er rundt tretti år siden :-)





        • avatar marthon says:

          Jeg var på Hovden i 1986, og da fantes det i alle fall ikke øl i butikkene i den øverste delen av Setesdalen, men det gikk an å få tusket til seg noen flasker fra hotellet – til blodpris.
          :-)





          • avatar Breiflabben says:

            Ja se der ja, så seint som i 86.
            det var vel på slutten av åttitallet og begynnelsen av nitti det ble slutt på det tullet med tørre kommuner.
            Men jeg var på jobb i Mosjøen noen uker i 2007 og da var det fremdeles ølmonopol der. En av fem seks gjenværende kommuner i landet med den ordningen.





            • avatar adolph says:

              Ølpol var en god ide det. Utvalget var større der enn i ordinær butikk, og sterkølet ble solgt av folk som likte øl. Ikke disse vinsnifferene som forsøker å redusere godt øl til enslags simpel vin.





              • avatar Breiflabben says:

                Der er jeg nok ikke enig med deg Adolph.
                Ølmonopol la store restriksjoner på en vanlig vare, pluss at prisen var altfor høy, og så ble kjøpmannen gitt en tillatelse ingen andre kunne konkurrere med.
                Nei ølmonopol var no’ dritt.





                • avatar Cecilia says:

                  Vi har da ølmonopol i dag. Sterkøl i utvalg finner du kun på Vinmonopolet, og både på Majorstuen og Briskeby er utvalget utmerket. :)





                • avatar Breiflabben says:

                  Vi snakker om et annet ølmonopol.
                  En utnevnt butikk som kun solgte all type øl, ikke sterk øl og var den verste form for monopol i Norge.
                  Tror ikke det er noen kommuner igjen nå.
                  Heldigvis.





                • avatar Cecilia says:

                  Adolph snakker om sterkøl. Der er det fortsatt monopol.





  21. avatar Breiflabben says:

    Cecilia: Jeg må få lov til å bryte inn i din og Marthons underholdende kommentarrekke igjen angående min eldste bror. Det vil jo si at han er min stemors sønn og var med på lasset til Norge i 62.
    Han begynte da på Sandefjord Høyere Allmenskole i andre real i januar og fikk gleden av å lære seg to norske språk, Norsk Bokmål og “jævla klissespråk” som det står med hans håndskrift på utsiden av den grønne Fornorskningsboka.
    Min bror kom altså til Norge i en alder av femten og et halvt år.
    Han var heldig å havne i en klasse med noen av de mest populære guttene og bli venn med et par av dem og seksten måneder seinere var min bror en stolt festformann for grønnrussen. Jeg etterfulgte han åtte år seinere med enda ei stripe på armen som formann.
    Men altså min bror klarte seg meget bra med sin dansk-norsk og het vel for alle adjunkter og lektorer “Dansken”.
    Han har overrasket mange nordmenn i Danmark med sin viten om Norge og litt merkelige “norske” språk. Han skårte utrolig mye på det som tjener og restaurantsjef i København og ved Hotel Marina i Vedbæk.

    Men han hadde mye å takke et par meget gode venner i en skoletid som kunne vært meget vanskelig. Det hjalp selvfølgelig at han var en kjekk gutt også, så der var det mange likhetstrekk med hans to brødre :-)

    Vel det var bare en liten digresjon, hvis det kan kalles det, så fortsett bare videre dere.





    • avatar Cecilia says:

      Grønnruss?

      Man klarer seg jo ganske bra med dansk i Norge. Nordmenn er jo skandinaviske mestre i å forstå andre språk. Jeg tror nesten nordmenn føler seg litt flaue dersom de ikke forstår hva dansker eller svensker sier, og det syns jeg er forbilledlig, i motsetning til særlig dansker som omtrent nekter å forstå.

      Alltid hyggelig med innspill i kommentarfeltet. :)





      • avatar Breiflabben says:

        Grønnruss var en avslutning etter ti år og ble kalt realskolen og trinnet under gymnas som i dag er en utvannet videregående.
        Sandefjord hadde det siste kullet av grønnruss og dermed de siste også til å innføre ungdomskolen i Norge.
        Realskolen var en meget god allmenutdanning og ble for mange kombinert med handelskolen og gav en brukbar utdannelse på et lavere teoretisk nivå.

        Vi forstår svensk mye bedre enn svensker forstår norsk, men om vi forstår dansk bedre, det vet jeg ikke.





        • avatar Cecilia says:

          Jeg har akkurat snakket med min mor og fått høre det hele:
          Min mor gikk realskolen, og etterpå gikk hun på gymnas. Man måtte ha realskoleeksamen for å komme inn på gymnaset, men det holdt med de to første årene. Det var altså kun de som tok avsluttende eksamen etter tre år på realskolen som ble grønnruss. De som gikk direkte videre til gymnas etter to år på realskolen ble ikke grønnruss. Man kom ikke inn på realskolen uten bra karakterer i folkeskolen. Da havnet man på framhaldsskole i stedet. Det var der “de dumme” gikk, i følge min mor. Sånn kan det vel også sies… :)





          • avatar Breiflabben says:

            He he, ja hun har nok rett i det din mor 😀 Avsluttende realskoleeksamen gav også innpass til ingeniørskoler og andre høyere skoler hvor man ikke krevde “studentlua” som din mor sikkert vet hva er :-)





            • avatar Cecilia says:

              Selv jeg vet hva studentlua er. Jeg er immatrikulert ved UIO og selvfølgelig avbildet med studenterlue, som alle andre. Riktig tekkelig så jeg ut :)





  22. avatar Breiflabben says:

    Cecilia: Det er det over hele landet det Cecilia, men vi snakker om det gamle ølmonopolet som du sannsynligvis ikke har opplevd og heller ikke da vet hva er virker det som.
    Heldigvis er det slutt på ølmonopol i Norge, men ja, vi har sterkøl på “polet” som har ingen ting med ølmonopol i denne sammenhengen å gjøre.





    • avatar Cecilia says:

      Nei, jeg har nok ikke opplevd noe privat øl-monopol. Det har du rett i. Men det rokker ikke ved det faktum at det er monopol på sterk-øl, selv i dag, og om det oppleves annerledes eller ikke kan jeg ikke uttale meg om. Men Adolph synes å mene at det er mindre kunnskap om øl i dag enn det var tidligere, den gang det altså var private som hadde monopol på å selge øl… eller har jeg misforstått ham? Det er jo i sterk-øl man virkelig skiller på kvaliteten, mener nå jeg, uten å være noen “kjenner”. Men min far er en kjenner… og eplet faller ikke SÅ langt fra stammen når man er krøket til krok siden puberteten og alltid har fått lov å smake. Jeg opplever at Vinmonopolet har ganske bra kunnskap om sterk-øl. :)





      • avatar Breiflabben says:

        Adolph har aldri opplevd å kjøpe sterkøl på annet sted en polet. Og polet har brukbar kunnskap om det de selger.
        Ølmonopolet vi snakker om har du ingen erfaring med Cecilia, det var en forferdelig ordning som det visst er to tre kommuner igjen som har. Jeg opplevde det for tre fire år siden i Mosjøen og jeg trodde ikke mine egne øyne og ører.
        Men sånt henger faktisk igjen i alkohol-Norge enda. Forferdelig.





        • avatar jadajada says:

          apropos ølmonopol – jeg bodde jo noen år på Lista – der var det seff ølmonopol. der måtte vi kjøpe en hel kasse.
          Når flertallet i styre og stell endelig endret mening – så viste det seg at det med en hel kasse aldri hadde vært noe påbud – det var bare noe selgeren hadde hevdet.
          nå finnes det vel ingen slike igjen – håper jeg





        • avatar Cecilia says:

          Nei, jeg har nok ikke opplevd noe privat øl-monopol. Det har du rett i… hm, gjentar jeg meg selv nå? Kan det være nødvendig da :)

          Adolph skriver: Ølpol var en god ide det. Utvalget var større der enn i ordinær butikk, og sterkølet ble solgt av folk som likte øl. Ikke disse vinsnifferene som forsøker å redusere godt øl til enslags simpel vin

          Ja ja. Han har vel god fantasi da, om han ikke snakker av egen erfaring 😉

          Selv er jeg av den mening at monopol ikke hører hjemme i varehandelen, og mener det håndteres langt bedre i Danmark.





          • avatar Breiflabben says:

            Han husker nok litt feil ja.
            Jeg er sterk motstander av monopoltilstander, men vinmonopolet har blitt betraktelig bedre de siste årene og har mye bra for seg hvis det hadde vært tilgjengelig over alt.
            Ja det er litt greiere i Danmark hvor man bare kan ta en tur på Brugsen eller bensinstasjonen :-)





  23. avatar marthon says:

    Cecilia ( ikke innlogget): Dette er veldig intern og masete Harald Eia-humor. :-) Det er nok ikke så mange andre enn ham som synes dette er morsomt. Men én av de få andre enn ham som synes dette er (litt) morsomt, er altså meg. Jeg liker nesten alt Harald Eia & co. har laget. Antakelig fordi vi er av omtrent samme generasjon og har litt av den samme bakgrunnen. Kohort-humor, altså.
    Jeg mener også at det under alle parykker, kostymer, grimaser, tøys og tull finnes ganske imponerende kunnskaper, skarpe observasjoner og intelligent samfunnssatire.
    Oslo-losen er vel ikke det beste eksemplet på humor – eller intelligens. Men det passet å ta ham med som en illustrasjon her.

    Sett nå f.eks. at man vil få fram Pierre Bourdieus poeng om at TV-mediet er et dårlig informasjonsmedium … at det i praksis like mye blir et distraksjonsmedium. Skal man gjøre dette med et timelangt akademisk program som de fleste ville zappe vekk fra?
    Eller slik:

    The video cannot be shown at the moment. Please try again later.


    . (Mulig jeg har linket til dette før – jeg vet jeg begynner å gjenta meg …)
    Vel, dette stiller jo litt krav til seerne – nettopp fordi det er litt lett å la seg avspore av visuelle distraksjoner og ikke få med seg poenget i samtalen.
    :-)





  24. avatar marthon says:

    Cecilia: Det høres liksom ikke så flatterende ut når du omtaler deg selv på den måten.

    La meg si det slik: Kunsten er å ha selvdisiplin nok til å studere menyen før man begynner å ta for seg av rettene. Da kan man gå rett på delikatessen med én gang. På andre restauranter man kommer over, kan man selvfølgelig tillate seg å gjøre det samme, men det behøver jo ikke noen få vite.

    Det som er dumt, er å begynne å fomle rundt og smake i hytt og pine og blande biff og bløtkake før man har funnet ut hva som virkelig er husets spesialiteter, og spesielt det å ikke skjønne når ting begynner å bli komplisert eller begynner å vokse i munnen, og det er på tide med miljøforandring.

    Å gå på rundgang forbinder jeg med en gjeng fra et litt lite sted, f.eks. Mjøndalen, der Jeanette Marielle blir sammen med Kim-André (”Kåa”) for å bli med i bandet hans, men så dumper hun ham og blir sammen med gitaristen Børre (”Børt”) i stedet. Men så slår Børt opp på julefesten hos Kåa, og blir sammen med Ida Marie, og etter den påfølgende catfighten på nyttårsaften prøver Jeanette Marielle å gjøre Børt sjalu ved å hoppe til køys med fotballkompisen til Børre, som heter Ulf (”Uffe”). Men dagen etter fersker Jeanett Marielle Uffe sammen med Live, som egentlig er sammen med Kai-Roger (”Kairo”), og så blir Jeanette Marielle forbannet og trøster seg sammen med Kairo, og de blir selvfølgelig sammen – helt til Kairo drar i militæret, og Jeanette Marielle, som egentlig ikke har glemt Børt, blir sammen med ham igjen, selv om Børt egentlig nå er mer interessert i Live. Samtidig kommer Jan-Petter (”Japp”), den nye trommisen i bandet til Kåa og Børt, inn i gjengen som et friskt pust, og den helga de drar ned til vogna til Kåa på Helgeroa, er Japp så snill å hjelpe Jeanette Mariell til sengs når hun blacker ut etter å ha spydd i forteltet. Og siden han er så snill synes hun liksom at han fortjener litt kos. På dette tidspunktet dropper Jeanette Marielle ut av VK2 for å ta et hvileår og prøve å bli med i Idol eller Paradise Hotel. Samtidig får hun øynene opp for broren til Børre, som egentlig er ganske kjekk, men han er pussig nok ikke interessert. Begrepet ”fellesmadrass” har visst vært nevnt …

    Nå vet jeg at du sitter klar i startgropa for å si noe om kjønnsperspektivet her, så la meg komme deg i forkjøpet. Jeg er altså av og til på fester, i brylluper og slikt hvor jeg treffer en mengde totalt fremmede mennesker av begge kjønn. Før eller senere dukker det likevel opp en kvinne et sted mellom 50 og 20 år som viser seg å være en eks av min tidligere nabo ”Ronny” (han kortvokste, opp-bolete ”utelivskongen” som har vært kjent for sine nachspiel med amfetamin og blåpiller etter stengetid). Forrige helg traff jeg nok en av disse eksene, og fikk (mer eller mindre ufrivillig) enda mer informasjon om denne fyrens heller ustrukturerte privatliv. Jeg var jo klar over at han hadde to ekser bare i det samme borettslaget, at han i en periode var samboer med alenemoren i rekkehuset på den andre siden av plenen, og at dattera til hun som bodde under oss, flyttet opp til ham i en periode, men at han også hadde hatt seg med den kristne moren hennes, det …
    Nå ja, jeg bryr meg vel ikke all verden, men i og med at ingen av dem har noe særlig pent å si om ham, ser for meg at rullebladet hans begynner å komplisere en del sosiale relasjoner …

    Så det å spre erobringene utover verden er i så måte forbilledlig. Sjansen for at affæren med bryggesjaueren Bjarne i Namsos, day-traderen John-Thomas i London og conciergen Jean-Pierre i Paris noen sinne skal bli kjent på hjemmebane, er jo ganske minimal, og sjansen for at de noen sinne skal treffe hverandre, enda mindre …
    :-)





    • avatar eMTe says:

      Takk for dagens første latterstund :)





      • avatar marthon says:

        Du har ikke vært borti “Ronny” du også, vel?





        • avatar eMTe says:

          Heldigvis ikkje personlig *ler*, men jammen meg tek du det på kornet dette med korleis enkelte rotar seg inn i samme miljø på ulikt vis :)





          • avatar marthon says:

            Jeg har liksom prøvd å holde meg unna slike klamme, innavlede slo-mo gangbangs, jeg da, men nå forstår jeg på Cecilia at jeg antakelig bare har lurt meg selv og gått glipp av uforglemmelige hyrdestunder med ambisiøse kvinner som med planmessig nettverksbygging, et våkent øye for nye muligheter og bratt og lang læringskurve har utviklet det bredeste erfaringsgrunnlaget (og kanskje ganglaget, for alt det jeg veit). Men det er sikkert ikke for sent. Jeg finner dem kanskje på Facebook? :-)





            • avatar Cecilia says:

              Jepp!
              Vi kan selvsagt ikke utelukke at Børre var førti år og at det handler om storebroren hans. Enkelte menn er muligens i senpuberteten ved den alderen… :)





                • avatar Cecilia says:

                  En rent hypotetisk/teoretisk mulighet. Kun det! Du må overhodet ikke tolke noe annet inn i det. Konklusjonen ligger fast og er bekreftet gjennom kulturelle normer som at det er unge menn som spiller i band.
                  Vi som har fulgt dagens vitneutspørring i Breivik-saken har fått en grundig innføring i fordelen ved å holde alle muligheter åpne, til tross for at konklusjonen ligger fast… hva det nå enn betyr. 😉





                • avatar marthon says:

                  Jeg tar det til etterretning … hva nå enn det betyr. 😉

                  1





    • avatar Cecilia says:

      Hi, hi… igjen dukker det opp, dette lett forgubbede synet på hva som er “passende anstendig” oppførsel i innlandske flatmarksområder.
      – Ikke flatterende, sier middelaldermannen, og stirrer forbløffet på busen han akkurat har funnet innerst i neseboret. Mon tro om den er spiselig?
      -Nei, nå skal du høre her, jenta mi, at det forholder seg nemlig slik at da blir man en fellesmadrass, vettu…
      Joda, det blir man nok, i noens øyne. Middelaldermenn vil jo helst ha duggfriske og upenetrerte ungmøer som bobler over av uforløst elskovstrang. Fordelen med det er jo at mannen da blir den første, og kanskje også den eneste, og da slipper han den lille murringen i reptilhjernen: Har hun hatt noen som var bedre enn meg… eller, Gud forby, noen som var større?
      Så kan man jo lure:
      Hva tenker Børt og Uffe og Kairo og Kim-André om å besudle sin stolthet ved å piske den rundt i (hver)andres etterlatte saus? De tenker neppe i det hele tatt, hvilket er ganske smart når man skal kose seg med varmt kjøttomslag rundt sin bankende glans , men broren til Børre, derimot, er en reflekterende ung mann med kulturell ballast solid plantet i en velutviklet middelaldersk reptilhjerne. Joda, Jeanette Marielle er både søt og sexy, tenker han, det er ikke det, men hun har altså et bredt erfaringsgrunnlag. Det er skummelt.
      Hva med Jeanette Marielle? Hun tenker helt annerledes. Hun syns det er pussig at broren til Børre ikke er interessert, ettersom hun kan by ham et bredt erfaringsgrunnlag, den beste garanti for en innholdsrik og tilfredstillende opplevelse. Forstår han ikke det? Stakkars gutt.

      Kjønnsperspektivet er for så vidt underordnet. Det går begge veier. Menn skryter sammen om sine erobringer, mens kvinner snakker sammen om erfaringer eller holder det for seg selv. Når din vagt bekjente festmakker Ronny har fått horebukkstempelet, så spørs det vel hvem som har gitt ham det.
      Nå skal man jo ikke se fullstendig bort fra at menn gjerne har et litt lemfeldige forhold til de romantiske frasene de ofte lirer av seg underveis. Det som normalt skal være en felles hyrdestund i halmen til begges vederkvegelse, kan lett utvikle seg til å bli nærmest et frieri. Alenemoren, som i tillegg til å være kåt også savner en livspartner, får visjoner om lange frokoster og romantiske aftener med rødvin i armkoken foran Paradise Hotell … og stjerner i øynene; ikke av Ronny’s prestasjoner, men av ordene hans:
      – Du är den enda, Bitten, my darling. Jag älskar dig!
      Men det ända han älskar er sin egen lille utløsning: Splatt, splatt – puh!
      – Jag pyser nu… bye, bye, Bitten.
      Og i femte etasje venter Mette, alenemor fra Åneby… og etter det … ?
      Da venter kameratene, og da skryter han av sine erobringer, for han må jo dele dette med noen. Den rutinemessige og egentlig ubetydelige opplevelsen må heves opp på et nivå hvor den fremstår som stor og betydningsfull, slik at han kan sole seg i glansen fra beundrende blikk, og kanskje ane en liten misunnelse der… hva vet jeg…
      … man skal jo ha det litt moro også, mens det er lunsjpause i Breiviksaken 😉

      1





      • avatar marthon says:

        Sole seg i glansen … kanskje det er redningen for å få den rette teinten før badesesongen. Men hvordan får man den så blank?

        Du lærte vel kanskje det også mens du lå ved universitetet, som man sier i dannede kretser. Jeg sikter da spesielt til den praktiske delen av studiene ved COU … 😉





Leave a Reply to eMTe Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *