Er kunnskap sexy?

We can be knowledgeable with other men’s knowledge,
but we cannot be wise with other men’s wisdom
.

— Michel de Montaigne


Det er litt dissens mellom min far og min bror. Jeg fylte tretten da jeg fikk boken “Mærk Verden” i bursdagspresang, og de er fortsatt uenige om hvem av dem som ga meg den. Jeg har merkelig nok ingen notater om det, og jeg har heller aldri fått vite om det var for å erte meg, eller for å gi meg kunnskap. Jeg tror mest det var for å erte meg – jeg hadde blitt utålelig oppesen etter at jeg ble flyttet opp et klassetrinn. Det var vel på tide å jekke meg ned noen hakk.

Mærk Verden – en beretning om bevidsthed.
Skrevet av Tor Nørretranders, en dansk journalist i 1991.
Hva skal en tretten-åring med en slik bok? Jeg ante ikke, men lese den skulle jeg, om så bare på gjørs.  Jeg forstod selvfølgelig ikke så mye, men boken hadde ønsket effekt: Jeg ble jekket ned til et nivå som kledde meg bedre.

I dag kan jeg si at det er en av de aller viktigste bøkene jeg noen gang har lest. Ikke at den revolusjonerte livet mitt da jeg leste den, men den surret rundt i hodet mitt. Det stod så mye i den som jeg ikke forstod hvorfor jeg ikke forstod, men også ting jeg nektet å forstå. Kvantemekanikk, termodynamikk; Maxwells demon, entropi. Jeg så på illustrasjonene og bladde videre. Dette var kunnskap jeg aldri kom til å få bruk for, det visste jeg. Da var det bedre at det forble et mysterium, og det forble et mysterium helt til jeg leste boken på nytt mange år senere. Da var det andre ting som ble mystiske, fordi jeg forstod hvorfor jeg ikke hadde forstått, som dette med at hjernen vår er den eneste grunnen til at vi trenger en kropp. Det satt langt inne for en trettenåring, men også for en nittenåring. Har mennesket fri vilje når bevisstheten vår ikke vet hva hjernen har valgt før et halvt sekund etter at valget er tatt? Jeg kunne ikke forstå at jeg ikke valgte alt selv. Var det virkelig ikke mine egne valg hvordan jeg disponerte tiden min? Var det det virkelig ikke jeg som bestemte over meg selv? Hvordan kunne jeg spille bordtennis hvis alt var et halvt sekund forsinket?
Jeg hadde erfaring med hvor umulig det var å snakke i mobiltelefon når stemmen min ble forsinket og kom tilbake som et ekko. Da snakket jeg som om jeg var lobotomert. Kunne jeg tro på det som stod i boken? Kolliderte det ikke med min egen tro? Gud har gitt mennesket fri vilje. Det må jo bety at vi selv er herrer over vårt eget liv. Jeg fikk det ikke til å henge sammen, men Libet’s forskning beviste jo at hjernen tok valgene før bevisstheten vår fikk vite hvilket valg den hadde tatt.

Var det unyttig kunnskap? Det var i hvert fall forstyrrende kunnskap. Hvorfor skulle jeg vite slikt? Hadde ikke menneskeheten klart å utvikle seg helt fint uten denne kunnskapen?
I juni 2003 ble det funnet en 160.000 år gammel fossil hodeskalle i Etiopia, og det ble pekt på som et bevis til å underbygge teorien om at menneskets vugge stod i Afrika. Jeg forstod ikke hvordan de kunne bevise det ved å finne en hodeskalle. Allerede da syslet jeg med mine hobbyfilosofiske tanker, og nedfelte følgende svada i dagboken min:

Jeg er langt fra sikker på at forståelse bare er et gode. Forståelse kan like godt være et ondsinnet verktøy man har fått utlevert for å kunne ta innover seg hvor lite man kan i forhold til andre. Forståelse kan utmerket godt være det verktøy som skaper underlegenhet og beundring for mennesker som behersker noe man selv ikke behersker.

The Smithsonian Institute mener menneskeheten er mellom tre og fire millioner år gammel. Jeg har ikke satt meg så veldig inn i dette, men jeg tenker at menneskeheten altså har klart seg helt utmerket ganske lenge uten å vite at vi har omtrent et halvt sekund i reserve. Det halve sekundet vi henter inn når det skjer noe som er farlig for oss – det som gjør at livet oppleves i sakte film en gang i blant. Det blir også hevdet at våre “Déja vu”- opplevelser skyldes dette halve sekundet. Dette var noe jeg lærte av å lese “Mærk Verden”.

Unyttig kunnskap er ukens tema. Det er et spennende tema. Unyttig kunnskap… for hvem?
Vi lærer mye vi aldri kommer til å ha nytte av. Det er helt sikkert. Allmennutdannelsen er nødt til å inneholde et bredt spekter av lærdom, lærdom som legger grunnlaget for videre spesialisering. Først når vi har valgt vår retning kan vi kaste det vi ikke trenger og konsentrere oss om det viktigste for samfunnet: Hvordan bli en god og samfunnsnyttig arbeider innen vårt felt.
Det er altså til fellesskapets beste vi formes gjennom skoleverket, ikke til individets beste, dersom man altså ikke mener det er til individets beste at det formes til felleskapets beste, og det er det mange som mener. Det moderne mennesket er skapt til å produsere. Menneskeheten har vokst og organisert seg, som en maurtue, med hierarki og autoriteter. Det er sånn det må være i stammer av flokkdyr. De som ikke passer inn blir ensomme ulver, så alt i alt er det vel et gode at vi har allmennutdannelse.
Kunnskap er makt, blir det hevdet. Det tror jeg på. Folk som blir korrigert for feil kunnskap reagerer ofte med sinne. De føler seg ydmyket, og særlig dersom korreksjonen kommer fra en person som tradisjonelt skal vite mindre, f.eks. barn, tenåringer og unge jenter. Vi føler et personlig ansvar for at vår kunnskap er kvalitetssikret og korrekt, og stritter ofte imot når det vi har blitt lært blir utfordret, fordi vår kultur er basert på den programmeringen som skjer under oppveksten – den programmeringen som hjernen trenger for å foreta ubevisste valg, både om hvordan vi skal handle og om hva vi skal synes og mene.
Forstod jeg dette da jeg leste Mærk Verden? Ikke da jeg var tretten. Seks år senere forstod jeg mer, og i dag mener jeg at jeg forstår enda mer. En ubevisst avgjørelse trenger ikke bety at vi mangler fri vilje.
Max Velmans og Susan Schneider skriver i “The Blackwell Companion to Consciousness“: – Alt vi er klar over på et gitt øyeblikk former en del av vår bevissthet, noe som gjør en bevisst opplevelse til både det mest kjente og samtidig mest mystiske aspektet ved livet.
Det bevisste mennesket reflekterer rundt sin egen måte å samhandle med sine omgivelser på. Det er vår egen individuelle foredling av oss selv. Det er her vi kan få bruk for mye av vår unyttige kunnskap, for det er da vi begynner å stille spørsmål ved hvorfor denne unyttige kunnskapen i det hele tatt eksisterer. Hvorfor lærte vi om de gamle grekerne i historietimene? Hvorfor er det interessant å vite noe om hva gamle menn tenkte i Hellas for to – tre tusen år siden? Da vi lærte at Sokrates ble dømt til døden for sine tanker, var det mest oppsiktsvekkende at han nektet å bli med på fluktplanene som ville reddet livet hans. Han mente at flukt ville avsløre ham som en mann som fryktet døden, og det ville han ikke fremstå som. Så han tømte giftbegeret og lot seg dø. Jeg tenkte bare på alt han kom til å glipp av. Hvordan kunne noen være så dumme at de ikke flyktet fra døden?
Men senere begynner man jo å lure på hva slags tanker en slik mann hadde. Og ettersom han aldri selv skrev noe om det, så må man ty til elevene hans, Platon, Aristoteles, Aristofanis… osv. Og så kommer det frem tanker man er gammel nok til å forstå, og den unyttige kunnskapen om en gammel grekers endelikt kom visst til nytte allikevel.

_

Er kunnskap sexy? – er spørsmålet i overskriften. Hva har i så fall dette med de gamle grekerne å gjøre?
Makt er sexy. Det er opplest og vedtatt i så godt som alle kulturer. Menn med makt kan få unge vakre koner og elskerinner etter behov – eller elskere, slik de hadde i gamle Hellas.
Unge gutter. Aristophanis kaller dem euryprôktoi – wide arses. De skulle være skjeggløse og til forlystelse. Men det var mer enn bare forlystelse. Unge studenter mente at noe av visdommen og kunnskapen til de eldre lærerne kunne smitte over på dem gjennom seksuell kontakt. Noen trodde den ble videreført med sæden.

Det er skrevet mye om homoseksualitet blant menn i det gamle Hellas, men svært lite om lesbiske, selv om terminologien stammer fra den greske øya Lesbos. Seksuelle forbindelser mellom kvinner var ansett som fullstendig ufarlig. En gift kvinne var ikke utro om hun koste seg til orgasme med venninnene sine. Dessuten var kvinner ikke så verdifulle at de var noe å skrive om. Det var menn som skrev og således ble fokus lagt der det viktige skjedde: I mannens verden.

Kunnskap er makt, og makt er sexy.
Vi tiltrekkes av kunnskapsrike menn, gjerne fremfor kunnskapsrike kvinner. Antagelig er det kulturelt basert. Den gamle greske tradisjonen hvor unge gutter hadde sex med professorene har forskjøvet seg. Jenters tilgang til universitetene og kristendommens bannlysning av homoseksualitet har nok bidratt til at rollene ble byttet om, sammen med det faktum at de fleste har en heteroseksuell preferanse, særlig menn. Sånn må det være fra naturens side dersom vi skal forplante oss: Seksuell tenning må gå foran forstand.
Kunnskapsrike menn er sexy rett og slett fordi de har kunnskap og erfaring. Man får i pose og sekk, har vært min tanke siden videregående.

Men i dag har denne tanken tapt seg litt. Før syns jeg nesten alle eldre menn jeg møtte var kunnskapsrike og kloke. Hvor har de blitt av?  Var de en utdøende rase? Jeg møter sjeldnere og sjeldnere menn som jeg ser opp til av annen grunn enn at de er fysisk høyere enn meg. Det er kanskje fordi jeg ikke lenger er student og fordi jeg ikke oppsøker miljøer der disse finnes? Før kunne jeg treffe dem på bar. I dag, når jeg treffer de samme mennene, er de ikke lenger interessert i å øse av sin kunnskap, de er mere interessert i å påpeke hvor feil jeg tar.
Er det ikke rart?
Egentlig ikke. Det har jeg lært av “Mærk Verden – en beretning om bevidsthed.”

Den finnes i norsk oversettelse og anbefales alle som ikke har lest den.


3
 
 
 
 
This entry was posted in Digresjoner, hjernen. Bookmark the permalink.

50 Responses to Er kunnskap sexy?

  1. avatar jadajada says:

    hei Cec…

    det er da en del her som ikke er unyttig kunnskap – men kanskje ikke direkte såkallt almenkunnskap.
    men jeg vil nå si at all kunnskap – uansett om den kan brukes til noe eller ei – en gang kan komme til nytte. Vi er jo utstyrt med en enorm harddisk – selv om den kan bli sliten og gå litt saktere med tiden. Visse sektorer blir nesten uleselige – men de er der
    et sted.
    Og man kan aldri være helt sikker på hva man måtte trenge av kunskap en dag. og man må alltid være åpen for ny.
    vet ikke om det passer helt – men jeg slenger på et utsagn fra svenske Tage Danielson

    – uten tvil er man ikke helt klok :)

    hilsen en gammel mann





    • avatar Breiflabben says:

      Er det et svar til tittelen eller Cecilias siste stilte spørsmål Marthon?





      • avatar Cecilia says:

        Argh! Det spørsmålet skulle ikke stått der. Det har bare fulgt med fra et annet dokument. Det skal bort .





        • avatar Breiflabben says:

          Det var litt artig da jeg skrev denne kommentaren for Marthon sin forklaring til sin egen kommentar kom bare et par tre minutter etter mitt spørsmål som han ikke kunne se pga modereringsproblematikken min.

          Men jeg er enig med Marthon og noen andre her jeg; kunnskap kan være meget sexy under de rette forholdene :-)





    • avatar marthon says:

      Bare tre små kommentarer til svaret mitt ovenfor:
      1. Dette er altså et svar på spørsmålet i overskriften, og ikke på det som kom til slutt i bloggposten.
      2. Jeg henviser til at jeg ved en tidligere anledning har prøvd å beskrive nokså utførlig hvilken innvirkning kunnskapsrike kvinner kan ha på meg (http://cecilia.bloghog.no/2011/04/02/stemmer-i-hodet/, @283). :-)
      3. Dette gjelder fortsatt.





      • avatar Cecilia says:

        Sukk… det var en blomstrende tråd med panegyriske kromspring vi hadde der… rent til å bli nostalgisk av :)





        • avatar marthon says:

          Nostalgi er litt bortkastet. Vi må se framover og alltid tro vi har det beste foran oss.
          :-)





          • avatar Cecilia says:

            Jepp! Tider skal komme! De henrullede tider skal vi la forbli sammenrullede og ikke rulle ut i utrengsmål. La oss heve blikket mot horisonten og soloppgangen, og holde stø kurs mot fremtidens gylne åkre. Så får solen gå sin gang til den synker i havet bak oss, helt til vi sitter i hver vår stol, innpakket i ulltepper på Aftenro gamlehjem, og nipper til årgangs-akevitt eller trøndersk himkok, som er det eneste det fortsatt futt nok i til å pirre slitne smaksløker.
            – Det var tider det… hæ?
            – Hæ?

            Så sant som det er sagt :)

            2





  2. avatar eMTe says:

    Som svar på overskrifta,-Ja, dersom den som innehar den ikkje er kvalmt belærande :)





  3. Jeg tror kunskap er sexy, men det er ikke nok. Kjernepunktet er at kunnskap kan øke vår awareness slik at vi legger merke til mere i våres liv. Vi kan sanse mer og få flere nyeanser å tenke og handle utifra. Det viktigste er likevell då å bruke kunnskapen aktivt slik at man setter det man vet ut i handling. En flott kilde til kunnskap er erfaringslæring som følge av prøving og feiling. Her er det en forutsetning nesten at man våger å feile. Erfaring gjennom feiling gjør at man blir smartere.
    Dette sitatet skal jeg ta med meg videre:

    “We can be knowledgeable with other men’s knowledge, but we cannot be wise with other men’s wisdom.” — Michel de Montaigne

    Jeg tenker her at vise handlinger forutsetter at man tar vise slutninger også på nye områder der avveiningene er et resultat av egen tankevirksomhet. Er man uvis så fungere ikke dette maskineriet under topplokket optimalt selv om input har topp kvalitet.

    Topp kunnskap på “HUR MAN RAGGAR TJEI” kan fortone seg som svært så sexy
    når det blir praktisert :-)





    • avatar Cecilia says:

      Både bevisste og ubevisste valg bunner jo i kunnskap og evnen til å koble kunnskap og erfaring. Selve grunnprogrammeringen vår tror jeg det er lite å gjøre med, men over tid vil nok samhandlingsevnene våre forbedres ved å fylle opp med kunnskap.
      Klokskapen i bevisste avgjørelser kommer gjerne av evnen til å forutse konsekvensene. Disse øyeblikkene hvor mennesket handler i affekt er et godt eksempel på en ubevisst handling hvor hjernen ikke har tatt seg tid til å reflektere over de langsiktige konsekvensene.

      “Hur man raggar tjei” – jo det virker nok på enkelte tjei. :)





  4. naturglede naturglede says:

    Rart det der, man leste en bok som tenåring og trodde man forsto. Så leser man den igjen som voksen og forstår at man slett ikke har fortått det hele. Vi utvikler oss gjennom tid og lærdom. :)





    • avatar Cecilia says:

      Heldigvis. Og mye av den utviklingen styrer vi faktisk selv gjennom å aktivt søke kunnskap. Det er heldigvis slik fatt med oss mennesker at vi har godt med lagringsplass. Vi har altså et potensiale til å fylle på med kunnskap hele livet uten å risikere at det blir fullt… tror jeg. :)





  5. avatar sjalle says:

    Kunnskap er jo en positiv “ting” og da er ikke vegen lang til det som er sexy… Men er ikke kunnskapens sexyness egentlig en slags metakunnskap ? Kunnskap om kunnskap og hvordan den skal vises frem …





  6. avatar Effjusikay says:

    Spørs det ikke hva kunnskapen gjelder – og om vedkommende som har kunnskapen kan formidle den på riktig måte…?





    • avatar Cecilia says:

      Jo. Det først når det blir formidlet at vedkommende innehar kunnskap at det blir tiltrekkende. En foreleser har som regel kunnskap; en bedriftsleder, en filmregissør, en forfatter, en kunstner… alle disse besitter som regel både intellekt og kunnskap, og det er tiltrekkende.
      Men, som jeg nevnte avslutningsvis, så har denne beundringen avtatt gradvis etter hvert. Det er helt naturlig.





  7. avatar Hilde says:

    Kunnskap kan være sexy ja. Men det kommer, som alt annet, an på hvordan det formidles.
    Som det kommer ut blir det mottatt 😉





    • avatar Cecilia says:

      Det interessante er jo hvordan menn som besitter kunnskap anses som sexy i kraft av det de kan. Men gjelder det bare menn?
      Jeg liker å eksperimentere litt 😉





  8. avatar Cecilia says:

    @marthon :

    Ack, jag vil leva, jag vil dö – i Norden.

    I Østen stiger solen rød – og går ned i Vesten, der det er vilt, og hvor cowboyer trekker raskere enn en klapperslange kan blunke og plaffer folk ned for fote – til sitt evige øyeblikk.
    Eia var vi der… eller kanskje i Midt- Vesten? … noe midt i mellom?

    Nå lever jo kvinner litt lenger ( lenge f1 el. m1 (lty ‘taustropp’) grov kjetting som brukes som losse- og lasteredskap jernl-, sier ordboka. (Jo, jeg er så dårlig i norsk at jeg må slå opp…) ) enn menn, men menn lever visst et rikere liv. Men, men. Vi får se hvordan det går… når det har gått. :)

    2





    • avatar marthon says:

      – Velkommen, bienvenue, welcome!, roper Dag Frøland mens han skrider ned den blinkende trappen med flosshatt, ulveskinnspels og blått skjegg. Spotlighten sveiper over scenen og finner Lalla Carlsen, som drar visa om Karl-Johan og prammen og maddammen og noen som gikk og gikk og gikk og gikk.
      En gjeng fra Høylandet i vømmølsklær og skaut underholder med folkelige sketsjer på dialekter de bare forstår selv, før Vazelina Bilopphøggers synger sanger om Mjøsa, hjembrent og gamle biler.
      Et øyeblikk blir orkesteret helt stille. Så kommer en liten trommevirvel, og Øyvind Blunck og Stælken Gundersen introduserer hovednummeret: En trupp med komikere som går i åttetimersskift og parodierer hvert eneste sekund av livet mitt.
      Alle fakter og uvaner blir overdrevet til det absurde. De flaueste øyeblikkene blir tværet ut i det uendelige med overtydelig skuespill og lange kunstpauser. Jeg ser meg selv 17 år gammel i senga med Wivi. Hører meg spørre forsiktig om det ikke er varmt å ligge der med så mye klær på seg. Jeg ser at Wivi reiser seg og lukker opp vinduet … og kommer tilbake like forbanna påkledd. (Hvor dum går det an å bli, liksom?) Men hele salen klapper og gapskratter.
      Jeg ser meg selv nitten år gammel, andre dagen i ny jobb, rygge firmabilen bakover – og bulke den. Publikum reiser seg, peker på meg, ruller rundt på gulvet og slår seg på knærne og hyler av latter – de sadistiske jævlene.
      Jeg er lenket fast til stolen, og en snedig innretning som de må ha kopiert fra ”A Clockwork Orange”, sørger for at jeg aldri kan ta blikket vekk fra scenen.

      Det er langt mellom høydepunktene. Når jeg endelig, etter noe som føles som fem og nitti år, kommer fram til det øyeblikket på Aftenro gamlehjem (som fortsatt egentlig bare har skjedd for to minutter siden) da jeg holdt hendene over skuddsåret i brystet og segnet om (og finner ut at morderen er hun gale Oslo-damen på fire og åtti som insisterte på at hun vil ha hjørneværelset mitt), oppdager jeg til min forskrekkelse at de begynner forfra igjen og viser en parodi på parodien. Og når den er slutt igjen, viser de en parodi på parodien på parodien.

      Så det er slik det er … når livet passerer revy … i et evig øyeblikk.
      😉

      1





  9. avatar Cecilia says:

    @marthon :

    Jeg viste jeg burde fulgt bedre med på skolen. Preposisjoner og pronomen er vanskelige saker.
    Jeg har visst, som jeg nå forstår, hatt en fullstendig gal oppfatning av dette ultimate høydepunkt i menneskets liv – dette øyeblikket hvor vi opplever en helt ny og ukjent tilstand, og altså skal få vårt livs høydepunkter som reprise. Jeg har tenkt, antagelig i en slags preposisjonofil vrangforestilling, at… ja? Hva har jeg egentlig tenkt?
    Jeg har i hvert fall ikke tenkt at Dirch Passer skulle poppe opp med en erigert pekefinger i været for å fortelle meg strengt at jeg burde “holdt op med at ryge “, og at siden jeg nå engang ikke gjorde det, så fikk jeg værsgo løse billett, som alle andre.
    – Billett?
    – Du troede måske det var gratis?
    – Kommer det mange?
    – Full House, baby. Jeg er en stor stjerne.
    – Du? Men… er det ikke…
    – Dit liv? Ha, ha, ha! Nej, du. Det er ikke dit længere. Nu tilhører det os alle – den kosmiske bevidsthed – og nu skal der raljeres! Må jeg be om to kroner, tak.

    Jeg blir henvist til plass 4, rad 29. Og ved siden av meg sitter Pila, den gamle vaktmesteren fra skolen. Han blunker til meg med litt sikkel i munnviken.
    – He, he. Dette har jeg set frem til, du… å få se din lille…
    – Du har alltid vært en gris.
    – He, he, he… Vil du have et stykke chokolade? Den er himmelsk god, du. He, he…

    Stønn.
    Så det slik det skal bli. Mine pinligste og mest private øyeblikk skal altså presenteres – ikke “i”, men “som” revy.
    Jeg burde fulgt bedre med på skolen. :)

    3





    • avatar marthon says:

      Nettopp! Vi blir alle en del av den universelle komiske bevissthet, og avhengig av statsborgerskap og bopel skal Dirch Passer, Leif Juster, Dizzie Tunes eller et revylag fra Hølonda grafse i privatlivet for vårt indre blikk før det slukner helt.
      – Welcome to the Cabaret! DETTE er ditt liv!

      Jeg kom over denne:

      The video cannot be shown at the moment. Please try again later.


      (som jeg antar er helt essensiell for å forstå danskenes kultur, oppbygning og virkemåte).
      Her er en annen digresjon inn i revyvhistorien:
      http://historisk.wordpress.com/2009/11/30/argangsmusikk-lalla-carlsen-tar-seg-en-schnufs-kokain/
      😉





      • avatar Cecilia says:

        Traderade rullan dei…
        Fremmedord som selv ikke Den Norske Ordboken kan forklare. Norsk humor, og dansk, i en oppklarende og lystig runddans rundt samme tema: Nytelsens evangelium.
        … kan hende jeg seiler min skude på grunn,
        men ih, hvor er det dejligt at fare…” (lett omskrevet)

        Dirch Passer var min fars store helt, og selvfølgelig ble jeg tvangsforet med filmene hans. Jeg syns faktisk Hr. Passer, til tross for sin overdrevne mimikk som nok er ment å skulle oppfattes på rad 29, plass 4, var en morsom herre.

        Jeg sliter litt med norske revyer, det må jeg bare tilstå. Sorry…

        I brudegave till’a Tilla trilla inn en villa,
        ifra Casanova som sov som et svin,
        om natten hadde’n hatt en bitte bitten liten dilla,
        det var kokain, kokain

        Traderade rullan dei

        Godt å endelig føle seg som menneske igjen :)

        1





        • avatar marthon says:

          Du skal slippe å unnskylde deg for at du ikke ler av overspilte og overtydelige norske revyer. For meg virker det som om Dirch Passer hadde et atskillig større komisk talent enn de fleste norske revyartister etc. Gummiansikt og kanskje et snev av Monty Python? Og hvordan klarer han egentlig å spille så godt at han faktisk får til å presse ut svetteperler i panna og se ut som om han holder på å få et lite hjerteinfarkt (kanskje fordi det var det han gjorde?).
          Interessant at det gikk an å lage ei revyvise om kokain-schnufsende Frogner-ungdom allerede i 1930.
          Takk for det daglige skuddet med bullshit. Da unngikk jeg så vidt abstinensen og ble menneske igjen. Puh!
          Traderaderullandei, ung-gakkatung-gah!
          (Hadde glemt den “Sunshine in a Bag”-låta, så bra du minte meg på den. Litt lett å få på hjernen, bare).

          Ung-gakkatung-gah
          Ung-gakkatung-gah
          (repeat to fade)

          :-)





          • avatar Cecilia says:

            Jeg har forøvrig, helt malapropos, latt meg inspirere av en av kommentarene dine og omsider kjøpt meg et digitalt piano.

            Traderade-rullan-dei.
            Jo, Lalla Carlsen måtte jeg jo gå etter i sømmene, ettersom jeg syns hun lallet ganske rent og med en hjerteskjærende stemningsfull vibrato. Jeg tenkte på dette med Frogner og at hun umulig kunne være fra Frogner. Det var noe med tjukk og tynn L , og litt lettere inkonsistent bruk av -a og -en endelser Senga, gaten. Jeg måtte høre en gang til: ” gjennem eterbøljene stevnet senga mot syd
            traderade rullan dei…. ”

            Lalla var altså fra Svelvik og het Haralda Petrea Christensen. I dag ville hun kanskje blitt kalt P3?

            Jeg bet meg forøvrig merke i denne oppsiktsvekkende matematiske tittelen: «Ei hel ei, ei halv ei på to», men jeg fant den ikke på youtube. Synd. :)

            1





            • avatar marthon says:

              Glad to hear that you were inspired by my piano. I’ve also got this very inspiring organ that …
              Oh, never mind.
              Det er en viss ironi i at du – som spiller piano som en Gud – lar deg inspirere av noen som har et piano som (nesten) bare samler støv – etter at dattera nekta å ta flere pianotimer.

              Jeg har vel aldri egentlig brydd meg om å sjekke hvor Haralda Petrea (med a-endelser) “Lalla” Carlsen-Christensen kom fra. Jeg siktet mer til hvem hun synger om. Kokainbruk må ha forekommet i Norge allerede på slutten av tjuetallet, ellers hadde det ikke vært noe poeng å synge om det i ei revyvise i 1930. Kokainbrukerne var formodentlig den gang som nå velsituerte unge mennesker fra f.eks. Frogner. Har du forresten sett Chaplin som kommer i skade for å snorte kokain i “Modern Times” (1936)?

              “Ei hel ei, ei halv ei på to” er ei gammal revyvise (eg. amerikansk). Du finner teksten på nettet. Det er slikt vi som har vokst opp i Norge, spesielt de av oss som har opplevd monopoltida (altså før paraboltida og cyber-tida), er tvangsforet med i radio og TV; endeløse mimreprogrammer om Lalla Carlsen, Leif Juster, “Gamle Hammersborg”, gamle Edderkoppen …
              :-)





              • avatar Cecilia says:

                Yes… a man and his organ.
                Do you need a ride? , as the bishop said to the actress.
                Jeg er lett å inspirere, og idéen om et digitalt piano skal du ha all ære av. Jeg skriver litt om dette i mitt neste innlegg :)

                Jeg slår jo opp i Hakkespettboken hver eneste gang jeg påtreffer noe jeg ikke vet noe om, og Lalla (P3) Karlsen måtte jeg vite noe om. Hun hadde en flott stemme og sang rent, noe slett ikke alle gjør. Hun kunne sette en tone uten å gli den opp/ned til riktig pitch. Det syns jeg er imponerende, ettersom jeg synger som en kråke. Gud, hadde jeg bare hatt sangstemme, har jeg tenkt mange ganger. Jeg ser på disse jentene som som opptrer og spiller piano og synger, Susanne Sundfør f.eks. Hun er langt fra noen pianist, men det spiller ingen rolle når hun har den stemmen. Man er nødt til å kunne synge… Sukk.
                Jeg har jo blitt vist noen av de gamle revy-nummerne ( fått link på epost :) ) som dette:

                The video cannot be shown at the moment. Please try again later.

                og tenker at denne mannen burde jo vært verdensberømt. Hvorfor ble han ikke det? Han kunne jo synge…

                :)

                1





                • avatar marthon says:

                  Jeg finner det fortsatt vanskelig å tror at du synger som ei kråke, siden du later til å ha et rimelig bra gehør … Sikkert bare sånn at du stiller veldig strenge krav til deg selv.

                  Du stirrer mot meg i nokså mange eksemplarer i ”Ubesvarte kommentarer”-boksen i Veikrysset, har jeg lagt merke til, så jeg gjør et halvhjertet forsøk på å catche opp litt, dvs. prøver å komme med noen fyndige kommentarer, prøver å forstå vitser jeg ikke har forstått før, osv.
                  Sier bare ”Ha-ha”, sånn for sikkerhets skyld …
                  :-)





                • avatar Cecilia says:

                  Øy!
                  Alle kommentartråder er nødt til å slutte. Enkel filosofi som jeg lærte av The Matrix.
                  Skriver du touch?





                • avatar marthon says:

                  Jeg skriver faktisk veldig fort med touch, men har for det meste sett på Gjøkeredet, hengt opp vask, lagt unger og ryddet på kjøkkenet i kveld …
                  Kommentartråder dør av seg selv når man ikke etterlater noe å bygge videre på, f.eks. en provokasjon eller et nytt spørsmål.
                  😉





  10. avatar sirenia says:

    Jeg rekker bare et par punkt i begynnelsen, har travle dager nå, skal lese hele pluss kommentartråden senere.
    For det første, har Gud gitt oss fri vilje? Den kristne troen, vår, mener jo at vi er født syndere og skyldige og at det kun er gjennom troen vi blir frest.
    For det andre, hva er et halvt sekund mht valg, det er vel sjelden vi handler spontant, vi tenker jo over konsekvenser av valg og har bevissthet rundt det før vi velger?

    En av mine viktigste bøker i ungdomsårene var esseyene av Aasmund Brynhildsen, mye av det han har skrevet har gyldighet i dag også. Dødsstraff og ansvaret mellom rettsvesen, dommer og bøddel. Natur og naturfilosofi. Det ondes problem.+++





    • avatar Cecilia says:

      La meg bare nevne at det halve sekundets forsinkelse som Libet oppdaget, i senere forsøk har vist seg å kunne være langt mer. Syv – åtte sekunder er ikke uvanlig. Dette med hva bevisstheten oppfatter vil altså alltid være forskjøvet, uansett hvor velfundert valgene våre der. Valgene tas av hjernen, ofte som resultat av en forutgående tankeprosess, men vi er oss ikke bevist det valget før etter at det er tatt, mener altså hjerneforskerne.

      Hva kirken måtte mene om Gud og arvesynd er meg egentlig mer og mer likegyldig, men det er vel dåpen som “nullstiller” oss, om jeg ikke blander sammen begrepene nå 😉





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *