Gleder vi oss til fremtiden?

”Fremtidens mennesker blir drevet som en virksomhet”. 50% av dem som blir født i dag forventes å bli hundre år gamle.  Hva med de resterende 50% ?   Håpet er jo at de er produktive og bidrar til verdiskapningen.

Det skal bli varmere, har jeg forstått. Kanskje det er bra? Jeg har lekt litt med tanken og forsøkt å plassere meg selv i fremtiden. Det er slikt jeg liker å sysle med for å ikke miste helt grepet på Photoshop. (Bildet kan klikkes større)

Menneskets livspotensiale er visstnok 120 år, under ultimate forhold. Men det forventes altså ikke ultimate forhold.
50% av alle dansker som blir født i dag , og det gjelder sikkert nordmenn også, vi altså være såpass resurssterke at de kan optimere livet sitt og tyne mest mulig ut av det.  Hundre år.  Og hvordan skal det gå til?
I følge Liselotte Lyngsø, som skriver i Politiken og bærer den flotte tittelen ”Futurenavigator”, vil ”bodyhacking” bli fremtiden. Bodyhacking innebærer at man får innmontert en liten chip som hele tiden måler tilstanden. Man får beskjed om når det på tide å slutte å røyke, når man seriøst bør vurdere sitt alkoholkonsum, når man bør skifte lever og nyrer eller andre slitasjedeler… osv, osv…. altså dersom man har råd til å montere inn denne chip-en.  Liselotte, vår futurenavigator, kan se for seg at en slik chip vil kunne bli årets julegave allerede i 2015.
Jeg ser for meg at dette er noe reklamebransjen kan utnytte.

God morgen, Cecilia. Klokken er åtte, søndag 28 november. Det er lettskyet pent vær, 42 grader og skiftende vind.  Det er på tide å rense bukspyttkjertelen. På Medi-O-Care får du denne uken komplett tune-up for kun fire tusen Euro.  Livsprognose nå: Atten tusen to hundre og femtito dager. Livsprognose etter tune-up: Tjuetre tusen syv hundre og tjuefem dager. Trykk aksept-tasten for å bestille time.
Velg Medi-O-Care –  fordi hver dag er en gave!

Det andre aspektet som Liselotte påpeker er den økende tendensen til å knytte bekjentskaper i den virtuelle verden. Stadig flere velger internett som kommunikasjonsform på bekostning av kommunikasjon i en reell virkelighet.  Der man for ti år siden kunne oppleve at noen ytterst få mennesker foretrakk å følge en serie på TV fremfor å takke ja til en invitasjon, opplever man i dag at et stadig økende antall mennesker takker nei til å reise til steder der det ikke finnes nett-tilgang. En hel dag uten kontakt med bloggen sin, Facebook eller Twitter, er helt utenkelig.
Det betenkelige er at det virtuelle rommet etterhvert innsnevres. Tendensen til å ønske kontakt med likesinnede er klart økende. Debatt med personer som er av en annen oppfatning blir lett slitsomt og tilhører virkeligheten, og den unngår man, kanskje nettopp fordi man ikke ønsker å bli konfrontert. Det moderne cybermennesket lever sitt perfekte liv i cyberspace og forholder seg helst til andre som gjør det samme. Problemstillingene blir uvesentlige og begrenser seg til ubetydeligheter: Tannverk, visne blomster, svidde vafler og urimelige tenåringer. Fullstendig ufarlige emner som man godt kan tåle uenighet om. Og i sin ytterste nød kan man alltids ty til bloggerens beste trøst:  Jeg har ingenting å skrive om, så da skriver jeg det.

Det moderne mennesket vil oppleve en helt annerledes utdanningssituasjon enn den vi kjenner i dag. Almenutdannelsen blir mer fokusert på å stimulere evnen til å oppta kunnskap, og detaljkunnskap vil bli gitt kun innen de felter der det er behov for arbeidskraft. Vi vil oppleve en spesialisering innenfor yrkesområder utfra rent samfunnsmessige behov, som i langt større grad enn i dag vil kunne skje innenfor en kort tidsperiode.   »Man bliver bedre til at se folks potentiale, og uddannelse bliver mere ‘a la carte’«, sier Liselotte Lyngsø.

Det virtuelle rom vil innta hjemmene våre, sammen med genmanipulerte vekster som er egnet til å leve under spesielle forutsetninger. Teknologien blir mindre synlig, men mer tilstedeværende. Boliger med utsikt vil ikke lenger ha noen spesiell verdi, ettersom utsikten kan installeres etter behov. Følelsen av rom kan skapes på et minimumsareale, akkurat nok til å dekke behovet. Virtuelle utsikter blir en ny handelsvare. Fremtidens luksus blir som i dag forbeholdt de få som har økonomi til å leve et organisk liv i pakt med naturen på store landeiendommer.
»Luksus i fremtiden bliver for eksempel at have sin forældre boende«,  sier  futurenavigator Liselotte Lyngsø.

Hvor langt unna er dette?
Skal vi tro fremtidsforskerne er det slett ikke langt unna. Vi vil merke forandringene allerede om noen få år, og innen 2030 vil samfunnet allerede være ganske ugjenkjennelig fra i dag. Vil det skje så gradvis at vi ikke merker det? Antagelig. Vi venner oss til å bli overvåket, og med en innmontert chip blir det enklere. De langsiktige strategiene er nok for lengst lagt. Privatliv blir en luksus forbeholdt de få som styrer utviklingen. En innebygget løgndetektor vil gjøre det enklere i sikkerhetskontrollen:

– Velkommen, Cecilia. Har du tenkt å sprenge flyet?
– Nei.
– Svaret er sant. Velkommen ombord.

Da min farfar døde i 1996 hadde han opplevd at hesten hadde blitt byttet ut med traktor, at telefonen kom, radioen kom, og TV kom… og mennesket reiste ut i verdensrommet  og etterlot seg et flagg på månen, som blafret på tv-skjermene i direktesendingen til millioner av mennesker.  Farfar opplevde faks, papirtruser, mobiltelefon, mikrobølgeovn, satellitter, hjemme-computere, digitale kameraer, internett…  og Walkman.  Noe av det siste han gjorde i livet sitt var å høre på min Walkman.
Men hvilke revolusjonerende oppdagelser har egentlig blitt gjort etter 1996?
Mennesket har klart å dyrke et øre på ryggen til en rotte og funnet ut at det er altfor farlig å reise til månen. I Cern påstår man at lysets hastighet kan overskrides, og Statoil har gjort et nytt oljefunn. De nye strømsparende lyspærene har akkurat like kort levetid som de gamle, men på en brannstasjon i Livermore, California,  lyser fortsatt en lyspære som er 110 år gammel.

Joda, fremskrittet er her allerede og fremtiden har for lengst begynt. Konturene av det samfunnet vi er på vei mot ble i gamle dager skildret som skrekkscenarier i sci-fi bøker, og selv min far, som tidligere grøsset på ryggen da han leste 1984,  innrømmer at han ser fremtiden i møte med en viss spenning.
Jeg er allikevel kanskje ikke født 30 år for sent, som jeg har trodd siden jeg oppdaget min fars kassett-samling.  Jeg tror jeg er født 100 år for sent, minst.
Jeg ser faktisk ikke noe som helst spennende ved det futurenavigator Liselotte Lyngsø forespeiler meg.
Er det meg det er noe galt med?

_

_

_

_

________________________________________________

Som en kuriositet har jeg lagt ut min egen fremtidsvisjon fra 1997 her:
http://cecilia.bloghog.no/postkort-fra-fremtiden/
Den ble publisert på VGB i 2007.

6
 
 
 
 
This entry was posted in Skriblerier. Bookmark the permalink.

29 Responses to Gleder vi oss til fremtiden?

  1. avatar Cecilia says:

    Yess! Aldeles strålende bildeutsnitt jeg får i vegkrysset :)





    • avatar Breiflabben says:

      He he, du syns det ja :-)
      Jeg tror ikke det er deg det er noe galt med Cecilia og så tror jeg Liselotte er litt for tidlig ute med sine profetier. Vi er fremdeles langt unna “bodyhacking” og særlig som et allment akseptert fenomen.
      Tror jeg tar med meg den levra jeg har jeg. Den er nok godt kjørt, men den gjør nå jobben sin enda. Selv med hardt prøvede sukkerreserver i mitt diabetesliv.
      Nå er det tid for litt juleøltesting og en akevitt til de siste rester av ribba som jeg stekte søndag. Og det er rødkål til ja, skulle bare mangle, jeg har da mange prosent danske i meg :-)





      • avatar Cecilia says:

        Rødkål er ikke blant mine favoritter, faktisk, men akevitt har jeg sans for, særlig den norske… hvilket minner meg på at det må handles litt på polet. Årets juleøl har jeg fortsatt ikke smakt, fy for skam…

        :)





  2. avatar LeylaM says:

    Tror jeg foretrekker å leve slik jeg gjør idag gitt! :)

    Godt skrevet er det likevel, selv om jeg tror Liselotte kanskje burde modifisere seg litt :)

    Ha en fin adventstid Cecilia :)





  3. ay, Ceci!

    “bloggerens beste trøst: Jeg har ingenting å skrive om, så da skriver jeg det.”

    det gjelder i hvert fall ikke deg.

    jeg tror ikke vi – altså menneskeheten – kommer til å oppleve et decennium som byr på så store forandringer og omveltninger som det 20. århundre med det første. du har skissert de teknologiske nyvinningene i innlegget ditt, men tenk også på de politiske omveltningene. arbeiderklassens fremvekst og politisering, kolonialisme og avkolonisering, autoritarisme og demokratisering – nazisme og kommunisme, hitlerisme og stalinisme og det representative, borgerlige demokratiets foreløpige dominans – man kunne fødes i et føydalt samfunn der sverdet styrte og i teorien dø i en atomeksplosjon i et demokratisk samfunn ….

    jeg skrev i sin tid – det er snart 20 år siden – min cand mag-oppgave om “posthuman science fiction” og allerede da, da William Gibson og Bruce Sterling såvidt hadde nådd Europa, syntes jeg at futuriske “bodyhackere”, enten de er Texanske cyberpunks eller strømlinjeformede, Århusianske kaospiloter som Liselotte bommer litt.

    i kveld kunne forøvrig Dagsrevyen fortelle at Lars Mytting så langt har solgt 44 000 eksemplarer av sin bok “Hel Ved” i høst. Myttings bok handler om hogging av, stabling av og fyring med ved. Norge – en blanding av fremtidslaboratorium og folkemuseum, som Enzenberger skrev for …. 25 år siden…?

    Viva, Guapa! Viva Som Bare Det!





    • avatar Cecilia says:

      Gracias Capitán Kobra! :)

      Jeg er ikke lett å få revet ut av godstolen, men nå skal jeg straks komme på besøk. Det gjør jeg så altfor sjelden.

      Jeg hadde tenkt å lese Hel Ved og har den på leselisten min, men jeg er fortsatt ikke ferdig med Stalins Kyr. Det har blitt mye research i stedet.
      Jeg hadde lyst til å skrive litt om dette fremtidsperspektivet som Liselotte presenterede i Politiken ( Jeg foretrekker faktisk danske aviser fortsatt, selv etter femten år i Norge). Jeg har utbrodert det endel i dagboken min, og også laget denne illustrasjonen, og så tenkte jeg at det kunne være interessant å høre hva andre mente… sånn i tilfelle noen skulle mene noe om noe annet enn Breivik for tiden.

      Tusen takk for kommentar. Grunnen til at du må godkjennes hver gang er nok at du opptrer litt kameleonaktigt med stadig nye navn. Men plager det ikke deg så plager det ikke meg. Jeg får melding på iPhone når noe ligger til godkjenning. :)





      • avatar marthon says:

        Gratulerer med jule-header!
        Du er flink til å fotosjoppe fram interiørbilder. Det sci-fi-interigjøret var ganske spennende. Tankene rundt framtidsforskeren også.
        Psssst! Dropp vedboka til Mytting og les debutromanen “Hestekrefter” i stedet. Den er egentlig ganske kul – i alle fall om man er litt bilinteressert og smånostalgisk …
        Ingen tvil om at mannen vet hva han skriver om og behersker detaljkunnskapen. :-)





        • avatar Cecilia says:

          Takk :)
          Jeg trives med å pusle i Photoshop, og det må vedlikeholdes ellers blir det borte. Jeg har omtrent mistet grepet på Flash merket jeg her om dagen. Det er vel et halvt år siden forrige gang jeg brukte det.

          Jeg skal sjekke Hestekrefter. Jeg er jo litt opptatt av slikt og må bare innrømme at jeg digger gamle amerikanske biler som “drar snerken av kakaoen”. :)





          • avatar marthon says:

            Se forsvarstale for “Hestekrefter” nedenfor … En passant: Jeg leste Myttings neste bok, “Vårofferet” i vår. Den kan ha litt interesse for de av oss som har vært i militæret, men der sliter han altså enda mer med troverdigheten til hoved- (og bi-)personene, så jeg ble egentlig ganske irritert – både på Mytting og hans Lt. Størmer.
            Stravinskij, derimot!





  4. avatar sirenia says:

    Tror nok mange kan være skeptiske til scenarioet som beskrives ja :)
    når vi ser det slik oppsummert i kortform.
    Boka “Norge 2030” er scenarioforskning, av fem scenarier er vel kun et ønskelig vil jeg tro.
    For å få et bevisst forhold til konsekvenser av valg, er sceniarier effektive utfra elimineringsmetoden 😉





    • avatar Cecilia says:

      Norge 2030 høres morsomt ut. Jeg har alltid hatt sans for sci-fi, og ettersom det eksisterer flere scenarier er jo det meste fiction.
      Liselotte tegner sitt scenarie og for meg inneholder det en del skremmende perspektiver. Jeg hadde lyst til å dele, ettersom det neppe er et flertall på BH som leser Politiken.

      Jeg er litt til og fra for tiden… :)





      • avatar sirenia says:

        Det er ikke sci-fi og fiksjon Cecilia :)
        men seriøs forskning bygget på tverrfaglig forskning av trender, statistikk osv.
        Det står mye om det i boka
        og bare det er spennede.

        Til og fra er lov og bra,
        her venter jeg på 1.12
        og lukeåpning :)





        • avatar carpediem says:

          Sirenia; offentliggjør den nå, du, så ligger den der litt før midnatt.. det må være greit! :)





        • avatar Cecilia says:

          Joda, seriøs forskning ligger det nok bak, for all del, men spekulasjoner blir det okke som. Jeg har sett en “kvalifisert” fremtidsvisjon fra søtti-tallet. Ganske seriøst, og morsomt å lese i dag. Ingen så utbredelsen av data og internett, bare flyvende biler og magnetiske overlydstog.
          Det usikre ved fremtidsforskning er jo at man kun kan forske på utviklingen av det som eksisterer. Det som ennå ikke er oppfunnet kan man selvfølgelig ikke ta med i beregningen, og nye oppfinnelser kan radikalt forandre hverdagen vår.

          Jeg gleder meg til adventskalenderen og har selv sneket meg inn sammen med Ragnhild den 6.





  5. hehe – gamle Kaptein-K er ikke så lett å kommentere, og jakter heller ikke etter kommentarer. jeg gjør det jeg gjør, men

    ay

    jeg har ikke lest Oksanen, selv om hun frister meg.

    forøvrig har jeg hatt masse å gjøre med DK siden jeg var sånn ca 20 – første gang jeg spiste smørtunge var på “Folkets Kafé” i toppetasjen på “Sømændernes Mindehotel” i -91 – og jeg har alltid tenkt at vi minner mye om hverandre. danskene har pittelitt mer av det …. som gjør dem danske enn hva vi har og vi har pittelitt mer av det … som gjør oss norske enn hva danskene har, men vi minner mye om hverandre. jeg vet derfor ikke om Liselottes visjon – som du har visualisert på en fortreffelig måte – vil treffe bedre på Aker Brygge enn next to The Black Diamond, men ….. jeg tror egentlig at vi alle er for … trauste og tross alt for spredt fra hverandre og våre arbeidssteder til at syntetiske erstatningsvirkeligheter kan fortrenge korporeale erfaringsvirkeligheter.

    (det var kanskje også noe av det jeg tenkte på dengang, da jeg skrev cand mag’en min. eeeeeeeeh, trur eg då 😀 )

    Viva!





  6. OK – jeg måtte google litt for å sjekke minnet mitt, og hotellet med smørtungen het altså “Sø_folkenes_ Mindehotel” ikke “Sø-mændernes_ Mindehotel” 😀

    sådan skal kalkunen skjæres!

    😀





    • avatar Cecilia says:

      Jeg klarer ikke å huske Søfolkenes Mindehotel, men jeg talede med min far på telefonen nettopp, og han sa det nå heter Maritim Hotell og ligger i Peder Skramsgade, og det kjenner jeg til. Så der kan man nok fremdeles overnatte i rom som har huset ramsalte søfolk, sikkert også noen norske.

      Forskjellen er ikke så stor, det har du ret i, men den forskjellen som finnes er akkurat stor nok til at den merkes. Danmark henger litt mere sammen med kontinentet enn resten av Skandinavia, både på godt og vondt.

      Det ble forsket en del på VR for noen år siden. Jeg husker jeg var på åpen dag på Telenor mens jeg gikk på skolen. Da fikk vi se hvor langt de hadde kommet. Men nå har det blitt ganske stille rundt VR, eller er det bare jeg som ikke følger med?
      Jeg har forøvrig publisert min egen fremtidsvisjon, skrevet etter at vi hadde vært på Åpen Dag på Telenor. http://cecilia.bloghog.no/postkort-fra-fremtiden/
      Jeg tenkte dette var en god anledning til å gjøre det.





  7. OK- jeg blander meg en gang til, og dette er no disrespect til Marthon; peace, man!

    men… ikke les “Hestekrefter”. den er dritadårlig! jeg la den bort etter 50 sider. hvis du først skal lese om livet på innlandet så les Levi Henriksens første novellesamlinger. da var han god da. da leser du god litteratur da.

    haaaaaarremann, som vi sier i Stavanger,

    det er knappast skrevet bedre noveller på norsk enn novellene Levi skrev dengang. oh ja!





    • avatar marthon says:

      @Kaptein K!
      Det kan godt hende at Levi Henriksen skriver bedre (jeg har nok noe til gode der). Som deg var jeg skeptisk og irriterte meg høylydt over en del ting i “Hestekrefter”, spesielt i begynnelsen. Mytting klarer ikke å få personene til å virke levende og naturlige. Det blir noe kunstig og karikert over dem. Likevel står bensinstasjonseier Erik Fyksen igjen som en bauta over den siste bensinstasjonseieren med skitt under neglene.
      Jeg ble faktisk litt fascinert etter hvert, spesielt over den imponerende detaljkunnskapen Mytting fletter inn, symbolikken han legger i bilene (han beskriver jo persongalleriet ved hjelp av bilene de kjører) – og den mytiske Facel-Vegaen

      The video cannot be shown at the moment. Please try again later.


      ).
      En V8-er brummer i natten. Er det skjebnen?
      Boka er et rekviem for en utdøende kultur. Beskrivelsen av kulturkollisjonen i møtet han er med på – med kjeden som vil kjøpe ham opp og tre KONSEPTET sitt ned over hodet på ham – er verdt hele boka, og sier ganske mye om kulturforflatning og strømlinjeforming. Ut med oljefiltre, tennplugger, smøregraver, lettkledde kalenderpiker, fagkunnskap, yrkesstolthet og omsorg for rånerungdom og lokalbefolkningens kjøredoninger. Inn med art directors, svadasjargong og profilfarger, inn bak disken med atten år gamle tyggis-tyggende skoleelever som ikke vet opp og ned på ei hjulvinne, og inn i glassmontrene med calzone og wraps for urbane langveisfarende (som skal lokkes innom for å legge igjen penger, men ikke sitte så godt på stolene at de tar opp plassene for lenge – dette har økonomene tenkt nøye igjennom). Fyksen gjør et halvhjertet forsøk på å henge med i tida, men blir forbikjørt av utviklingen (akkurat som Radiatorby i Disney’s “Biler” – som jeg og min sønn har sett en del ganger).
      Det identitetsløse japanske såpestykket leveres inn på merkeverkstedet i byen til årlig kontroll og oppgradering av programvaren. Vi åpner bare panseret når vi en sjelden gang fyller vindusspylervæske. Vi er blitt fremmedgjort for bilen. Hovedveiene legges utenom småsteder som bokas Annor, og bensinstasjonene og kjøpesentrene følger etter. Småstedene kveles som en motor med tett luftfilter. Samfunnet har ikke lenger bruk for gamle stabeiser som Erik Fyksen. Han gjør noen kjappe nødreparasjoner på sin slitne Facel-Vega – og forsvinner ut av historien …
      Jeg har inntrykk av at Cecilia er av den typen som godt kunne ha slått av en prat over en kopp pulverkaffe med Fyksen (eller Mytting) – ved det oljeflekkede respatex-bordet mellom døra til verkstedhallen og hylla med gamle coiler og åtteogførti typer tennplugger. Hva kan ikke den mannen fortelle om gamle Bedforder, Isettaer, Volgaer, Volvoer eller Corvetter?





      • avatar Breiflabben says:

        Det skal du jaggu ha Marthon.
        For et forsvar og anmeldelse av ei bok. Blir jo fristet til å gå til anskaffelse av den selv :-)

        Høres ut som det kunne blitt en god film ut av de skriveriene :-)





      • avatar Cecilia says:

        Vi lener oss mot hver vår forskjerm på en 1973 Ford LTD og setter koppene med pulverkaffe og melk på luftfilteret. Det er ikke engang en krusning på overflaten, selv om en 7,5 liters V8 Big Block summer på tomgang.
        – Hører du tikkelyden.
        – Nei.
        – Her. Bruk latmansarmen som stetoskop og så lytter du på treern. Hører du?
        Har jeg googlet? Nei. Trengte ikke. Jeg har fått lære om amerikanske biler av en gærning og syns faktisk gamle biler er langt mere spennende enn de nye, selv om jeg forsåvidt trives i Siv’s CLK.
        Den eneste av de nye bilene jeg virkelig har lyst på er en Tesla. Den er akkurat passe stor for meg. Det hadde vært noe. Da kunne jeg kjørt i bussfeltet. :)





    • avatar Cecilia says:

      Vel,
      jeg får vel lese begge da, og være obs på at innledningen på Hestekrefter er litt me·di·o·cre/ˌmēdēˈōkər. Jeg har fortsatt tilgode å lese Levi Henriksen, men han finner jeg nok på Deichman, så tusen takk for tipset.





  8. avatar carpediem says:

    Jeg tror ikke vi kommer til å oppleve like mange forandringer som våre besteforeldre gjorde i løpet av sine liv.. i tilfelle er det som du sier; det klimatiske, og folkevandringer til mere dyrkbare områder av jordkloden.. og ja; Afrikanere og Asiatere kommer til ennå større grad til å innta Skandinavia, og nordmenn kommer til å flytte ennå lengre.. nordover! Vi er jo vant til temperert klima og tåler vinteren bedre enn de som trenger å bo på østlandet! La oss planlegge det og pakke snippsekken og flytte nordover! Du blir vel med?





    • avatar Cecilia says:

      Flytte til Longyearbyen kanskje?
      Nei, jeg setter nok kursen sørover etter hvert. Sør-Frankrike, Italia tror jeg passer meg utmerket. Kanskje Afrika. Jeg liker tempoet i søvnige landsbyer.

      Jeg tror som deg at forandringene kommer til å gå saktere enn det fremtidsforskerne hevder. Egentlig har det ikke kommet noe særlig nytt i mitt bevisste liv. Bedre mobiltelefoner og trådløst internett er det jeg kan komme på. :)





      • avatar carpediem says:

        Longyearbyen er et av alternativene, det andre er Hammerfest, Vadsø eller Kirkenes..

        Chip under huden.. uhu – vet ikke om jeg ønsker meg det..

        I morgen er det din tur på Julekalenderen. Du har vel fått med deg det praktiske?
        Vi har altså funnet ut at det er best at du publiserer samme dagen, ikke noe på “schedule”. Jeg linker deg opp når jeg en gang kommer meg på nett i morgen. Det viktigste er at du velger tema “Julekalender 2011” etter at du har offentliggjort innlegget ditt.

        Jeg gleder meg! 😀





        • avatar Cecilia says:

          I morgen er det jo min tur ja. Jeg har sett på “reglene” og skal forsøke å gjøre mitt beste.
          Jeg skal huske å velge tema. Takk for påminnelsen :)





  9. avatar Hilde says:

    Jeg tror jeg gleder meg til framtiden.
    Men jeg hadde nok gledet meg enda mer om jeg kunne se for meg en framtid uten innmontert chip… og få valgmuligheter.
    😉





    • avatar Cecilia says:

      Befolkningen er samfunnets største resurs. Med økende utenlandsgjeld vil det bli mer og mer formålstjenlig å overvåke resursene og å spesialisere arbeiderne til de oppgavene som til enhver tid er mest samfunnstjenlig. Men en forventet levealder rundt 100 år vil det innebære at samfunnet ikke makter å holde velferdsstaten ved like slik den er i dag og samtidig betjene gjelden. Eneste løsningen er å kutte kostnadene.
      Jeg satser på en stille landsby :)

      Her er en kort liten fortelling fra femtiden som vi måtte skrive etter et skolebesøk på Telenors Forskningsavdeling. http://cecilia.bloghog.no/postkort-fra-fremtiden/
      Så ser du hva du har i vente :)





  10. avatar geitost says:

    Jeg ser akkurat ikke noe enkel detalj/element/gjenstand i det som får meg virkelig tenke mer om fremtiden enn et av Richard Neutras hus på 60-tallet, for eksempel.
    Men det som er forbausende med ditt bilde er at den hele atmosfæren inne illustrasjonen minner meg sterkt om den måte jeg forstiller meg verden på Mars i Bradbury sine noveller. En myk og fredelig fremtid.
    (Få mennesker tenker fortsatt på fremtiden som et strålende håp, men jeg er overrasket at du kobler fremtid og død så tett. Har du ikke tenkt litt om liv etter livet snarere enn liv etter nåtiden? )
    Tusen takk for en nydelig illustrasjon. Jeg liker dens ånd og rolighet. Og gleder meg å se på den en liten stund til.
    “Let me sleep all night in your soul kitchen.” synger for evig visjonæren… :)





    • avatar Cecilia says:

      Jeg har faktisk hatt et bilde av Ray Bradburys verden i hodet helt siden jeg begynte å lese ham, og det kan godt tenkes at det er derfra jeg har fått inspirasjonen. Bradbury var en visjonær forfatter med en overlegen evne til å skape det visuelle gjennom ord. Det var vel hos Bradbury jeg fikk det første kunnskapen om en virituell utsikt gjennom en tegneserie-novelle som jeg tror heter “Børnerommet” på dansk. Da var jeg omtrent ti år. Litt senere kunne jeg lese Bradbury på engelsk, og da slukte jeg alt jeg kom over. Det var Bradbury som vekket min interesse for sci-fi og ledet meg mot Asimov, Heinlein, Del Rey osv. I Foundation – trillogien til Asimov fra 1960 – , finner vi manus til hele Star Trek og Star Wars. I “Time enough for Love”, av Heinlein, dekkes livet til en to tusen år gammel mann på en vidundelig måte. Hva skjer når mennesker vokser fra hverandre og hva er barmhjertighet? Klassiske etiske dilemmaer presentert gjennom konkrete eksempler som gir innblikk man aldri kan få på en forelesning.

      Visjonen om fremtiden, både i ord og bilder, består alltid av kjente elementer. Mennesket er ikke i stand til å forestille seg noe annet. Vi kan ikke tenke oss noe fullstendig ukjent. Mennesker som er født blinde har ingen visuelle drømmer. De drømmer kun lyd, lukt, følelser og berøring.
      Jeg kan se for meg fremtidens skrekk-scenarie som visuelt vakkert.
      En myk og fredelig verden, men samtidig et sterilt, funksjonelt fengsel. Menneskets lykke definert gjennom trygghet og materialisme. Men det stopper ikke tankene hos et bevisst menneske.
      Er vår opplevelse av verden sann, eller blir vi bare gitt et bilde? Lever vi en slags “Matrix”-verden? Hva foregår under overflaten? Hvem har kontrollen?
      Og det er akkurat kontrollen som er det interessante, for noen. Er mennesket ført til å produsere unyttig søppel for at noen få skal kunne leve et liv i overflod? Er det meningen fra naturens side at vi skal la oss degenerere til roboter som ikke overlever ved egen hjelp dersom vi utsettes for den naturen vi er skapt til å leve i?
      Hvorfor er det så få som reflekterer rundt dette som for meg er så viktig?
      Er vi spesielt sære eller spesielt egoistiske vi som velger å delta i det sosiale spillet på egne bevisste premisser, og velger å observere i stedet for å la oss bedøve? Det ligger kanskje i genene at noen av oss velger å søke forståelsen av de mekanismene som styrer oss fremfor å la oss passivt underholde slik at fritiden går fortest mulig? Det er smertefullt å søke kunnskap. Det enkleste er å la være.
      Big Brother har akkurat kåret en vinner – hun fikk en million kroner – det hadde vært noe. Drømmen om gratis lykke, og opplevelsen av å få oppleve andres opplevelser… tannpasta med sovemiddel… god natt.

      I mitt “Microsoft home” forsøker jeg å visualisere lengsel og ensomhet. I fremtiden tenker jeg at det nakne mennesket ikke har noe å skjule, for det finnes allikevel ingen innsikt. Utsikten er en illusjon; Dessert girl – skapt av Microsoft Home. Det kunne like gjerne vært på Mars eller på Titan. Virkeligheten gjenspeiles aldri. Vinduene eksisterer ikke. Bak illusjonen finnes kun en ugjennomtrengelig mur.

      Jeg var inne på det i et tidligere innlegg fra London. Dagens arkitekter henter inspirasjon til sin “futurisme ” fra illustrasjonene i 50-tallets sci-fi magasiner.
      Myke buer og få skarpe kanter. Det “feminine” uttrykket blandet med harde elementer som stål og glass.
      Fremtid og død… oppgjøret med barnetroen og en gryende forståelse av poenget med en tro på livet etter døden? Den massive opinionen som lar seg styre ureflektert i riktig retning… er det det rette? Den ureflekterte tilpasningen satt om mot den bevisste og formålstjenlige tilpasningen, er et viktig element, og i den bevisstes verden vil forestillingen om døden som det endelige mål med reisen være et viktig element for å velge reiserute.
      Jeg er ikke så opptatt av døden egentlig. Døden er bare et mål, langt der fremme. Ikke noe å hige etter, men heller ikke noe å frykte. Det blir en fin opplevelse – en grandios avslutning – et festfyrverkeri ved reisens ende.
      Det er kanskje en illusjon, men da velger jeg illusjonen, i en slags forvissning om at det valget blir registrert, og at hjernen min, i en siste kraftanstrengelse, oppfyller mitt siste ønske.

      Tusen takk for flott kommentar :)





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *