Et fenomen, eller helt vanlig?

Det er sjelden jeg publiserer fotografier,  men i dag gjør jeg et unntak. ____________________________________________________________

En gang i blant, ikke så veldig ofte, setter jeg meg i bilen bare for å kjøre.  Jeg liker egentlig å kjøre bil, særlig når jeg ikke har noe mål for turen.
Bilen hadde stått i garasjen hos mamma og jeg hadde klart meg uten siden jeg kom tilbake, men i dag var det på tide å hente den. Med helt nye piggfrie Gislaved vinterdekk føltes bilen myk og deilig, og så godt som lydløs. Jeg bestemte meg helt spontant for å kjøre en tur. Jeg tenkte først Tryvann og kanskje ta en kakao på Frognerseteren, men så tenkte jeg at det var lenge siden jeg hadde vært på Bogstad. Sørkedalen er et fint sted. Det var sol, og jeg hadde kameraet med meg fordi jeg har pønsket litt på om jeg skal ta imot tilbudet om låne pianoet til mamma allikevel. Jeg ville i hvert fall ta bilde av det og forsøke å møblere i Photoshop , bare for å se.

Det var fint vær med lav ettermiddagssol fra nesten skyfri himmel da jeg svingte ut porten, og solen var i ferd med å gå ned mens jeg gled stille ut av bebyggelsen og inn i naturen. Utetemperaturen sank ganske plutselig fra ni til fire grader etter at jeg hadde passert Røa, og jeg måtte sette på klimaanlegget fordi det begynte å dugge på innsiden av rutene idet jeg passerte Bogstad Camping. Og så la jeg merke til dette fenomenet som jeg ikke kan huske å ha sett før: Det begynte å danne seg små lokale skyer av tåke langs bakken. Det var som å kjøre rett inn i eventyret og stemningen ble understreket av Sigurd Ros – Svefn-G-Englar på lydannlegget.  Var det Huldra jeg så der på golfbanen? Det var nok bare en helt normal pike, men det hadde ikke forbauset meg om det hadde dukket opp vetter og underjordiske. Det var et helt trolsk bilde jeg så ut av bilvinduet, men som alltid er det finest i virkeligheten.
Tåkebankene kom så fort at de dannet seg foran meg på veien mens jeg kjørte.  Men da jeg stoppet for å ta bilde av dem, forsvant de like fort som de kom.  Men jeg tok noen bilder allikevel. En gård i lokal tåke…

… og en gård til:

Hver gård hadde sitt private tåkehav. Dette var omtrent fem minutters kjøretur fra Slemdal, og Sigurd Ros spilte fortsatt Svefn-G-Englar.

Og her det en jente, som kan være vanskelig å få øye på. Hun står til venstre for midten med hvit jakke. Hun så meg og vinket. Jeg vinket tilbake.
Kjører man langt nok innover i Sørkedalen kommer man til et skilt på flere språk som sier at her er det stopp og strengt forbudt å kjøre videre. Da er det best å snu.

På veien tilbake hadde solnedgangen begynt å bli fargesprakende, sikkert av forurensning,

og her ser man fenomenet ganske godt. Det var sølete og jeg hadde helt feil sko, så jeg måtte ta bildet ut av bilvinduet.

Klikk for større bilder.

1
 
 
 
 
This entry was posted in Skriblerier. Bookmark the permalink.

44 Responses to Et fenomen, eller helt vanlig?

  1. avatar LeylaM says:

    Du verden Cecilia for noen aldeles nydelige og trolske motiver du har fanget. Jeg har bare sittet å beundret dem i lang tid og drømt meg rent bort :)

    Slike tåke har vi ofte sett på skauturene våre og bilturene vi ofte tar, det er alltid like trolsk, mystisk og nydelig. Vakkert var dette, og bilturen din var sannelig ikke forgjeves! :)

    Alle bildene er like skjønne, men noe av dem liker jeg spesielt godt, og om du tillater meg det vil jeg gjerne få kopiere noen av dem og sette dem i rammer :)

    Ha en fin onsdag :)

    Klem :)





    • avatar Cecilia says:

      Tusen takk LeylaM. Det var en veldig hyggelig melding. :)

      Hos meg er det bare å forsyne seg med hva man vil. Det er dessverre ikke kjempekvalitet på bildene. Jeg måtte stoppe i veikanten og det er ikke så populært. De fleste bildene ble tatt i full fart med feil innstilling og med en billig zoomlinse som ikke er så lyssterk. Men dette er vel sånne bilder man får ved en tilfeldighet, så jeg var glad til at jeg hadde med kameraet.

      Jeg må visst komme meg mer ut i naturen forstår jeg. Jeg har jo sett morgendis og frostrøyk tidligere, men ikke slik som dette hvor små tåkebanker bare dukker opp og forsvinner i løpet av minutter. Skulle ønske jeg hadde hatt kamera med videofunksjon. Det får blir det neste jeg ønsker meg.





  2. avatar fiaflyfly says:

    Fine stemningsbilder….

    -fia





  3. avatar marthon says:

    Nydelige bilder!
    Jeg så lignende tåke/dis langs en elv for et par uker siden, men det begynte å skumre, og da nytter det ikke fange det inn med mobilkameraet.





    • avatar Cecilia says:

      Det merkelige her var at de var så små, som på golfbanen. Bittesmå tåkepytter som dukket op og forsvant mens jeg så på dem.
      Jeg ville neppe klart å fange dem med mobilen – iPhone har ikke akkurat verdens beste kamera.
      Hyggelig at du likte bildene :)





  4. avatar Krokoline says:

    Fantastiske bilder! :-)

    Likte spesielt godt det øverste, det i sort/hvitt.

    Utrolig fargespill i det nederste…





  5. avatar sirenia says:

    Nydelige og stemningsfulle bilder Cecilia :) ikke rart du så både det ene og andre.
    Her ved havet er ikke fenomenet ukjent, jeg har sågar gitt dem navn og skrevet en tekst om dem, (hav)tåkealvene danser.
    Havtåka kan komme tett som en vegg og gå like fort, men av og til i det de forsvinner grunnet en liten vind og litt turbulens, tror jeg at dottene oppstår :)
    Du bør absolutt ta flere naturbilder, rene kunstfotografiene jo, det kan jo også inspirere andre til mer og bedre foto og tekst evn.





    • avatar Cecilia says:

      Hyggelige ord, Sirenia :)

      Jeg var nok heldig med været kan man si. Resultatet tror jeg naturen skal få det meste av æren for, og flaksen resten (samt at jeg har et godt kamera) :)





  6. avatar Breiflabben says:

    Kjente igjen Bogstad før jeg begynte å lese Cecilia.
    Flotte nydelige bilder, “fargene” gjør stemningen, men du tar vare på den i motivene dine.
    Kommer til å snike meg til å beskjære et her, synes jeg ser et enda bedre motiv :-)

    Veldig fint Cecilia. Du får fototommelen denne uka :-)





    • avatar Cecilia says:

      Veldig hyggelig melding.
      Det er bare å beskjære etter behov. Vis meg gjerne resultatet
      Jeg tilpasser bildene mine 16-9 format, så da blir de litt kappet oppe og nede men et finnes ikke mer å gå på i bredden.

      Skulle gjerne hatt med med en 35 mm 1.2 . Da hadde det nok blitt litt mer trøkk i bildene og mindre støy.





    • avatar argus37 says:

      Tror ikke jeg ville ha tuklet med noen av disse. Normalt kan bilder forringes av skjemmende ledninger etc., men her fyller de inn en stemning.
      Men så var det dette med den subjektive smak da 😀





      • avatar Breiflabben says:

        Nei Argus, jeg skal ikke tukle med så fine stemningsfulle bilder. Men alt kan forbedres, selv disse bildene til Cecilia.
        Jeg har sett litt på bildene nå og har vel falt for fristelsen å klippe litt i det første og det tredje bildet.
        I det første har jeg tatt bort litt forstyrrelser øverst til venstre og greinene i forkant på høyre siden.
        I det tredje har jeg beskåret venstre og nedre side innenfor høyballene og over den svake grasstusta du skimter i det mørke. Eller sagt på en annen måte halvvert det mørke feltet og tatt bort den venstre siden med høyballene.
        Da ble det fint da :-)
        Og det er fremdeles Cecilias bilde, for det er hun som har fanget stemningen :-)
        Og så har hun også et spennende format som jeg har beholdt, 16 x 9.
        Jeg sier i fra til de jeg laster ned bildene i fra Argus og jeg vil aldri bruke dem selv. Hvis noen gjør liknende ting med mine bilder ville jeg bare satt pris på det så lenge jeg får vite resultatet av deres arbeid.
        Jeg sender mine kopier til Cecilia nå.





        • avatar argus37 says:

          Må studere i detalj hva du sier her . . .





          • avatar argus37 says:

            Hva angår nr 1, ser jeg behovet for kanskje å fjerne ‘lysglimtet’ øverst til venstre i den grad det stjeler oppmerksomhet, men jeg vet ikke om beskjæring er tingen? Du mister noen trestammer til høyre (som forteller om skog) og du klemmer sammen naturen over tåkeflekken over som i utgangspunktet allerede ligger høyt i bildet.

            Tror kanskje jeg ville ha testet ut muligheten til å benytte kloningsverktøy siden arealet som berøres er så lite? Når det gjelder bjerka til høyre (litt diffus på min skjerm) så synes jeg den på en fin måte avgrenser høyre del av bildet.

            Bilde 3 er, slik jeg ser det, nærmest perfekt? Høyballer? Ja, det vitner jo om en aktiv gårdsdrift? Jeg synes faktisk de på en måte balanserer bildet? Men jeg kan være enig i at det kanskje blir i overkant mørkt i forkant.
            Skulle jeg løst dette ved beskjæring, hadde jeg våget meg til å stjele ca 1 cm på hver side og 1 cm i underkant. Da bibeholdes format. Fortsatt blir det kanskje litt svart der foran, men – en mulighet er jo å lysne det bitte litt slik at detaljer kan skjeldnes og at det ikke blir fullt så ‘massivt’, men forutsetningen må være at dette kan gjøres uten at det endrer den effekten tåka her gir?

            Så var det dette med ‘smaken’ og ‘baken’ 😀 ,
            men det er slik jeg ser det. (Høyst subjektivt) Alt sagt: Kjempefine bilder!





  7. avatar Ragnhild says:

    Veldig fine og trolske bilder, Cecilia! :)

    I Nordland har vi ofte slike lave tåkebanker, særlig i de lyse sommernetter når det har vært varmt om dagen. Det er vakkert.

    Til gjengjeld har vi nesten aldri vanlig tåke som Oslo er plaget med.
    Det kan gå mange mange år mellom hver gang det er tåke her hos oss.





    • avatar Cecilia says:

      Uff ja, det kan være tåkete i Oslo. Men det er like ille i Bergen. Flesland var stengt på grunn av tåke på tirsdag.
      Veldig glad for at du likte bildene. Du er jo blant dem som virkelig byr oss kvalitetsbilder og ikke minst massevis av lærerik tekst :)





  8. avatar argus37 says:

    Disse bildene likte jeg, Chez! En vàr stemning, ‘krypende kulde’, men med et utrolig ‘lys’.
    Snakker om å være på rett sted til rett tid!
    Særlig kanskje det første hvor detaljer i terrenget utviskes av ‘en elv av tåke’ som langsomt dannes over en oppvarmet jord. . .





    • avatar Cecilia says:

      På rett sted til rett tid. Absolutt! Lyset var helt magisk og det var et lykketreff at jeg hadde med meg et ordentlig kamera. Med mobilen hadde det neppe blitt noe særlig.
      Denne “elven av tåke” er det jo helt utrolig at kameraet klarte å fange. Jeg ble faktisk veldig positivt overrasket da jeg kom hjem og fikk se bildene på en ordentlig skjerm. Og da måte jeg jo legge dem ut…

      Hyggelig at du likte bildene, og kjempefint at du tar deg tid til å diskutere dem. Å få innspill fra erfarne fotografer er som regel noe man bare kan drømme om :)





      • avatar argus37 says:

        Nåja, Chez – ‘hobbyfotografer’ !!! Men både ‘Flabben’ og jeg har vel tatt noen bilder over tid 😀 (Det gikk noen kommentarer over e-post også 😀 ) Vi var jo egentlig ikke så fryktelig uenige.





  9. avatar Rajo says:

    Flotte bilder! Tåkebilder er fasinerende, man kan lite planlegge men må ta det man får. Tåke, vann og ild, absolutt mine favoritter. :-)





    • avatar Breiflabben says:

      Og det kommer selvfølgelig fra en proff :-)

      Vi vil (i hvert fall jeg) gjerne se mer av dine bilder Rajo.





    • avatar Cecilia says:

      Argus sier det fint: På rett sted til rett tid.
      Men litt flaks kan selv vi glade amatører få noen heldige skudd, dersom vi har utstyret i orden og en smule evne til å se motivene. Jeg skulle absolutt likt å se hva en ordentlig fotograf hadde fått ut av dette fenomenet. Antagelig var jeg den eneste i nærheten som ved et rent tilfelle hadde med et noenlunde proft kamera, men jeg så et par stykker som tok bilder med mobilen gjennom bilvinduet. Jeg tror ikke dette er noe man opplever daglig i Sørkedalen. Det skjedde et plutselig og ganske kraftig temperaturfall, som jeg kjente godt selv inni bilen. Det begynte å dugge på vinduene i løpet av et par hundre meters kjøring, og det er ikke normalt. Jeg har i hvert fall aldri opplevd noe lignende før, og selve opplevelsen av å se hvordan disse tåkeskyene oppstod og forsvant i løpet av bare sekunder var faktisk det mest spesielle og mest magiske jeg noen gang har opplevd av naturfenomener.

      Veldig hyggelig at du likte bildene. Tusen takk for kommentar :)





  10. avatar Effjusikay says:

    WOAH så nydelig 😯





  11. avatar carpediem says:

    :-)

    Nesten hjemme for meg, dette her.. men jeg tar gjerne bilder et par-tre-fire hundre meter over der hvor du kjørte.. men jeg har også vært mye i Sørkedalen..

    Det du har gjort er en av mine yndlingshobbyer; jeg er på jakt etter kveldslyset, det er så vakkert! :-)

    Jeg skulle jo ha lagt meg, men så måtte jeg bare kose meg med bildene dine.. Tusen takk! 😀





    • avatar Cecilia says:

      Og så tok du deg tid til å skrive en hyggelig kommentar. Tusen takk for det :)

      …et par-tre-fire hundre meter over. Da har du nok en fantastisk utsikt.





  12. avatar Cecilia says:

    @Breiflabben: og Argus.

    Jeg er veldig enig i at den lille resten av himmel i venstre overkant av det første bildet er skjemmende, og hadde jeg tatt meg tid hadde jeg nok ”clonet” den bort, slik Argus er inne på. Det er en veldig enkel operasjon og noe jeg definitivt burde ha tenkt på. Det jeg liker ved bildet er at den nærmest flytende følelsen som jeg opplevde der og da faktisk ble med over i bildet. Jeg hadde en 18 – 200 mm zoom og bildet er tatt på 200 mm ISO 1225 , blender 6.3 – 1/160. Jeg bare fokuserte og skjøt ut av bilvinduet fordi jeg syns motivet var perfekt, og jeg forsøkte å få rammet det inn med trærne. Jeg liker det bildet, men det hadde blitt finere om jeg hadde klart å fange jenta/damen før hun ble nesten borte bak treet.

    Bilde nummer to og tre er langt mer bevisste komposisjoner. Da hadde jeg parkert i veikanten og brukte litt bedre tid på å finne det jeg syns var spennende linjer. Jeg brukte LW og gikk ned til blender 11 for at ikke himmelen skulle blåse ut i hvitt, og eksponerte på 1/500 med ISO 1225. Veien ble litt mørkere enn strengt tatt ønskelig, men jeg ville ikke gjøre for mye med eksponeringen i etterkant. Å øke gammanivået og kompensere med svart, genererer støy, og jeg likte egentlig denne kontrasten mellom den fargerike himmelen og det nesten fargeløse landskapet.
    Bilde nummer tre (8240) er på grensen til å sprenge rammene, men jeg syns det holder seg akkurat innenfor. Dette er smak og behag, selvfølgelig og kan nok diskuteres. De hvite ballene burde ideelt sett ligget litt lenger inn i bildet, men jeg hadde ikke noe å gå på dersom jeg ville ha dem med, og det ville jeg, både for å balansere komposisjonen og , som Argus sier, vise at det var drift på gården. Det kom et ørlite siste streif av sol i noen sekunder, og da benyttet jeg sjansen mens de hvite vindskiene og vindussprossene stod frem. Lyset var faktisk enda mer magisk i virkeligheten enn jeg klarte å få frem på bildet. Jeg fikk dessverre bare tatt det ene bildet, for øyeblikket etter var magien i lyset borte. Og så er det selvsagt det mørke jordet i forkant som man kan diskutere nødvendigheten av. Burde det vært lysnet eller burde det vært beskåret? Å lysne det generer bare bildestøy, ettersom jeg prioriterte himmelen. Å ha et kamera med langt større dynamisk område ( gjerne fire – fem blendere til) og 16 bits oppløsning ville nok gjort underverker. Å beskjære det annerledes er selvfølgelig også en mulighet. Å endre formatet til cinemascope, 1 – 2,35 kan være en løsning. Å fjerne de hvite ballene, som Flabben har gjort, er selvsagt en løsning og det fremhever plasseringen av husene på en fin måte. Men det forteller en litt annen historie enn den jeg hadde lyst til å fortelle.

    For meg er dette Oslo på en litt annen måte. For meg er det noe viktig i den realismen som formidles gjennom dette elementet av drift. Dette er ingen gård som noen rikinger har kjøpt som feriested. Ingen idyll, bare et lite glimt av den magiske realismen som naturen tidvis innhyller dette helt vanlige gårdsbruket i, og en slags dokumentasjon av det faktum at det skjedde akkurat idet jeg passerte.

    På bilde nummer fire har jeg justert gamma i etterkant. Kanskje litt for mye, for det er en del støy. Jeg skulle gjerne ha gått litt nærmere motivet så jeg hadde sluppet de nakne trærne, men det var altså veldig sølete der og jeg hadde helt feil skotøy. Hadde jeg vært en dedikert fotograf hadde jeg selvsagt ofret skoene. ☺

    Alle bildene er skutt i TIFF format og er ca 36 M originalt og en del av kvaliteten blir selvfølgelig borte i jpg-komprimeringen, som er ca 60 %. I originalene er det litt mer tegning å hente i de mørke partiene, og kanskje jeg vil jobbe litt mer med dem senere.
    Det er snart ti år siden jeg hadde foto på skolen, så det kan absolutt tenkes at jeg hadde fått et bedre resultat dersom jeg hadde holdt det ved like. Alle tips mottas således med takk. Jeg er en hund etter å lære :)





    • avatar Geitost says:

      Finnes det rom nok for en dissonerende liten stemme her ? :)
      Jeg er helt uenig. Den lille resten av himmel i venstre overkant av det første bildet burde absolutt ikke fjernes. Den er en slags estetisk uhell, men en betydelig tegn, samtidig, som viser at bildet er ikke en ekte sort-og-hvit, at scenen var ikke knipset i midt av vinter i Sibir, den har en fin kobber farg som oppheter hele bildet, og last but not least, minner meg om den røde stjernen som ligger i venstre overkant av din avatar. Jeg ser et slektskap her, nesten en underskrift.
      Det er det evige paradokset med bilder som prøver å fiksere en bevegelse : de blir uansett en varig stille komposisjon som uttrykker noe i seg selv, ofte langt unna fra det som var ment.
      Det er denne uventet kompleksiteten jeg liker overhodet inn i ditt vakkert bilde. Ufullkommenheten er ikke alltid den verste.
      God helg.





      • avatar Cecilia says:

        Et estetisk uhell – art by accident…
        Antagelig er det det, for jeg har puttet bildet inn i en 16-9 ramme og kanskje ikke vært helt obs på oppe og nede. Man kan forsåvidt se at det ikke er sort-hvitt på refleksene i vannet også, men på en måte forstår jeg hva du mener med at det lille fargeglimtet bidrar til å befeste at det er et fargebilde og at det faktisk er naturen selv som fremstår som sort-hvit.

        Spennende at du har festet deg ved den lille røde stjernen. Det er den lille navlen som fester strengen til fortiden, og skal minne meg på hvor jeg kommer fra ( i bloggsammenheng).

        Det stille uttrykket… det som fantes akkurat da utløserknappen åpnet for å lese naturen i 1/160 sek. og selv i den korte perioden var det ingen ting som stod helt stille. Det var selvsagt mye finere i virkeligheten, men det ble omtrent slik jeg så det i søkeren. Det er ikke alltid det blir slik…

        Det ufullkomne er det beste.
        Det er bare Allah som er perfekt. :)





  13. avatar ertaberta2 says:

    Jeg ser ingen bilder her inne.. :O)
    Men det gjør ikke noe egentlig, så fint som du beskriver kjøreturen og tåken, trenger man ikke bilder.
    De dannes i hodet etterhvert som jeg leste. :)
    Koste meg på kjøreturen, jeg. Takk for turen Cecilia.
    Ha en riktig fin Helg. :)





  14. avatar ertaberta2 says:

    Hei…. Der kom bildene jo.. Lenge etterpå. :O))
    Magiske og fine tåkebilder. :)
    Det er herlig med slike kjøreturer.
    :)





    • avatar Cecilia says:

      Fint at bildene kom etter hvert. De kan ta litt tid å laste ned, avhengig av trafikk på linjen, ettersom jeg ikke har laget små versjoner av dem.

      Hyggelig at du likte både bildene og teksten :)





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *