Sånt som skjer…

Belegget på tegnebrettet mitt har løsnet.  Det har skjedd gradvis, og nå har det begynt å brette seg opp i det ene hjørnet, slik at det henger fast i ermet hver gang jeg bruker høyrearmen for shortcuts mens jeg tegner med venstre. Det er sånt man kan irritere seg litt over når man sitter trygt og godt hjemme foran datamaskinen.  Det andre man kan irritere seg litt over er at man er i ferd med å bli forkjølet. Kombinasjonen er også irriterende, både fordi den kombinerer to ting som er irriterende, og fordi den i seg selv er irriterende ved sin blotte eksistens. Altså er jeg innehaver av et kvadruppelt irriterende irritasjonsmoment. Da må man roe seg litt, selv om ingen har ringt og klaget.
Så jeg har tent stearinlys som brenner med rolig flamme og laget ingefær-te med litt Captain Morgan brun rom, litt sukker og masse lime. Det er et heksebrygg og skal visst nok hjelpe når man begynner å bli forkjølet. Alternativene er C-viamin eller Cognac… nei takk.
Jeg har merket symptomene en stund, og det verste er at de kommer sakte, for da pleier forkjølelsen å vare lenge. Det er svært ubeleilig. Billetten til Miami er bestilt.  Først København på torsdag, og så videre til London på torsdag ettermiddag. London – Miami, ni timer direkte på  fredag, så er jeg fremme i Miami kl 1430.  Jeg kan like godt overnatte i London, for det går ikke noe direktefly fra København uansett, og da kan jeg gå på byen.  Dette har jeg gledet meg til.
Men nå begynner jeg å bli glad for at jeg har bestilt fleksible billetter, for det er mye som tyder på at jeg blir liggende. Egentlig tyder alt på at jeg blir liggende.  Jeg kjenner lusa på gangen. Det er like greit å forandre billettene med en gang, tenker jeg.  Jeg drikker litt varm te og blir sittende med koppen i hånden, for den er deilig og varm å kjenne på.

Kvinnes hjerne innehar som kjent sine begrensninger. Nesten like mange som mannens, noe som får konsekvenser i blant, for eksempel nå.
I min febrile tilstand vil jeg bytte hånd. Jeg vil varme den høyre hånden på tekoppen mens jeg bruker den venstre på tastaturet, så jeg flytter tekoppen fra venstre til høyre hånd. Eller gjør jeg det?  Høyre hånd er festet til høyre arm, og ermet på høyre arm henger gjerne fast i belegget på tegnebrettet, noe jeg altså i min febrile lille hjerne rett og slett har fortrengt muligheten av. Så i stedet for å flytte tekoppen over i høyre hånd heller jeg innholdet i en vakker bue utover tastaturet og tegnebrettet.
Smart.
Te med sukker og masse lime er en svært klissete, men utmerket kombinasjon, dersom den blir konsumert av en forkjølet pike. Konsumert av et tegnebrett og et tastatur er kombinasjonen ikke optimal, snarere tvert i mot.  Jeg har gjort noe lignende før, og da kom tastene aldri opp igjen etter at de hadde blitt trykket ned.

Vel, vel. Ingen grunn til å koke suppe på hodet sitt . Selv dronningen går på do, så da kan vel jeg også drite meg ut, tenker jeg.  Det er lite formålstjenlig å legge ytterligere byrder til miseren ved å henfalle til dype depresjoner over manglende hjernekapasitet… skaperen har nok en mening med det.
Vel er både tegnebrett og tastatur tapt for alltid, men egentlig er jo begge deler ganske slitne etter fire års bruk. E-tasten er omtrent usynlig, og belegget på tegnebrettet har løsnet. Det hjelper å tenke positivt… det er jeg helt sikker på, tror jeg.
Jeg puster med maven og kobler begge deler fra med behersket ro. Det er best å arkivere dem i kottet til jeg skal innom et sted hvor slikt kan leveres. I kottet er de ute av syne og ute av sinn… og det kan trenges…. men,  burde jeg ikke kanskje skylle bort det verste sølet? Det er jo litt flaut å levere inn noe som er så klissete.  Det er nok best å ta det med en gang, mens det fortsatt er flytende. Jeg kan jo bare spyle det bort, for det er jo ødelagt allikevel.
Jeg legger det i badekaret og spyler det med varmt vann både godt og lenge. Så er det i hvert fall rent når jeg kaster det.  Jeg rister av vannet godt, og legger begge deler opp-ned på varmeflisene for at de skal tørke, også går jeg tilbake til skrivebordet og booker om flybillettene mine på en annen maskin, mens jeg tenker gode og oppbyggelige tanker om meg selv for å rekonstruere litt av selvbildet.
Det er da slett ingen katastrofe. Det er bare å lage seg en ny kopp te… som om ingenting har skjedd. Dessuten har jeg egentlig nå bare ett irritasjonsmoment igjen: Den begynnende forkjølelsen. Alle monner drar…
Jeg later som om jeg ikke ser hva som ligger på badegulvet når jeg skal legge meg, og ofrer det hele knapt en tanke… i hvert fall drømmer jeg ikke om det, etter hva jeg husker.

___

Så er det morgen og jeg har selvfølgelig blitt veldig forkjølet. Så forkjølet at jeg ikke engang orker å lete etter relevante fremmedord for å beskrive det i dagboken min.  Så forkjølet har jeg blitt at jeg får en merkelig tanke når jeg står foran døren til kottet med nyvasket og tørt tastatur og tegnebrett i hendene … en sånn forkjølet tanke som man i blant får når man er fryktelig forkjølet:  Det er da for ille å kaste noe som ser så rent og pent ut. Hva om…? Kan det egentlig skje noe galt om jeg forsøker å koble til dette her da?

Under over alle under: Begge deler virker!
Så utrolig! Da var det nok meningen at det bare skulle vaskes.  I morgen er jeg helt sikkert helt frisk, og da skal jeg kjøpe lynlim og feste belegget på tegnebrettet, tenker jeg optimistisk,  og strekker meg åndsfraværende etter morgenkaffen med melk og sukker.

Det vil helst gå godt når lykken er bedre enn forstanden, sier min mor om slikt.
Jeg tror hun tar feil.
Jeg er overbevist om at Jomfru Maria blunker til meg når jeg passerer henne med tilkjempet ro og bestemte skritt – på vei til badet for å skylle morgenkåpen min, et tastatur og et tegnebrett.

Det er sol fra blå himmel.  Ha en fin dag  :)

1
 
 
 
 
This entry was posted in Skriblerier. Bookmark the permalink.

30 Responses to Sånt som skjer…

  1. avatar jadajada says:

    Cec….

    et ‘kvadruppelt irriterende irritasjonsmoment’ .

    kan man toppe slikt tro. dvs det er jo så mye man kan irritere seg over.
    alt fra man står opp til man legger seg i videre inn i drømmene – og er man forkjølet i tillegg – da kan det renne over.
    Det er nok best du tar det rolig – eller du kan glemme alt sammen – selv om en flytur nok er bedre uten forkjølelse…..

    ha en fin dag selv :)





    • avatar Cecilia says:

      Potte tett er det rette ordet.
      Jeg forsøker etter beste evne å holde meg i lodd og vater, men må innrømme at jeg tyr til litt ulovlig piratvirksomhet ( hysssj!) og ser gamle filmer jeg har gått glipp av.
      Å fly når man er forkjølet er ikke noe gøy. Å dra på besøk til Miami full av gørr er heller ikke særlig kult, og poenget med å ta en kveld i London har falt helt bort… Så jeg har rett og slett utsatt det hele til etter bursdagen min (27) , for ellers blir det bare stress med å reise frem og tilbake.

      Hyggelig at du kom innom :)





      • avatar jadajada says:

        hysssjjj…. jeg jukser litt selv på det området….

        jeg vet ikke hva slags filmer du vil se – men The Singing detective (foregår på 3 plan som jeg husker ) – og Soilent Green – var tankevekkende da den kom – og blir kanskje mer jo fler vi blir.
        Du kan jo google å se.

        prosit :)





        • avatar Cecilia says:

          Jeg har sett ”Garden State” (anbefales varmt!) samt ”Eternal sunshine of the spotless mind” og ”Moon”.
          Nå står ”Synnechdoce New York” for tur, og etterpå hadde jeg tenkt å se ”Gia” igjen ( HBO på sitt beste).
          ___

          ”Soylent Green” har jeg sett et par ganger på en filmkanal for kanskje fem- seks år siden. Den er ganske kul. ”Singing Detective” er jo en klassiker! Har sett hele serien på dansk TV. Ellers har jeg funnet ”Matador” på NRK nett-TV. Den skal jeg også forsøke å få med meg.





  2. avatar Marthon says:

    Her er noen jeg kom på i farta som jeg har hatt sansen for.
    Du har sikkert sett de fleste av dem, men de kan jo sees flere ganger …

    Fargo (Joel Coen)
    Trainspotting (Danny Boyle)
    Modern Times (Good old Charlie)
    Pulp Fiction (Tarantino)
    Short Cuts (Robert Altman)
    The Fisher King (Terry Gilliam)
    Brazil (Terry Gilliam)
    The Krays (Peter Medak – britisk mafia-film basert på en sann historie)
    Coraline (Henry Selick – animasjonsfilm – se den først selv, så kan du vise den for Shaya når hun blir gammel nok – den er ganske skummel)
    Zelig (Woody Allen – ja, jeg maser igjen, men hvis du interesserer deg for både psykologi og historie, og har sans for “mockumentaries” …)
    Requiem for a Dream (Darren Aronofsky – nokså dyster, men god)
    Once Upon a Time in America (Sergio Leone)
    Naked (Mike Leigh)
    Shallow Grave (Danny Boyle)
    Funny Games (omtrent verdens mest ubehagelige film – hvis du vil deg selv så “vondt”)
    Ellers “Trois coleurs”-trilogien av Kieslowski
    Eller hva med noe skikkelig sært – som filmene til Peter Greenaway (Kokken, Tyven … er kanskje den mest forståelige, mens “Drowning by Numbers” og “ZOO” er temmelig spesielle, og “The Baby of Mâcon” er heller ekkel).
    Life of Brian (to end the list “on a lighter note”, you know, “allways look at the bright side of life” and all that – kan jo alltid sees en gang til).

    Sånn – nå har du så mye snadder å se på at du med god samvittighet kan være syk fram til bursdagen din. Bare få noen til å gi deg varme måltider og Cola og popcorn og teknekter og medlidenhet med jevne mellomrom :-)





    • avatar Marthon says:

      “Always look on the bright side …”, skulle det visst ha stått.





    • avatar Cecilia says:

      Strålende. Disse har jeg ikke sett:
      The Krays
      Coraline
      Shallow Grave
      Funny Games

      Kokken tyven… så jeg faktisk på kino da jeg var tolv år. Halve salen reiste seg og gikk da svelget ble utvidet. Jeg ble sittende og fortalte meg selv at skuespilleren hadde vært på premieren. Jeg syns den var veldig ekkel, men etterpå har jeg sett nesten alt av Greenaway, også de fantastiske kortfilmene hans. Brazil er kjempe og bør ses flere ganger. Den kan jeg godt se igjen.
      Gilliam er jo helt… jeg så Tideland for ikke så lenge siden. Den kan anbefales.

      Zelig… tja… okei, jeg skal gjøre et forsøk. Du vet hva jeg syns om skuespillet hans… (rapport kommer)

      Jeg har faktisk fått besøk av snill mann… det kommer et helgeinnlegg hvert øyeblikk med oppdatering og litt… sånt. Du får ta en titt om du får tid.

      Ellers har jeg forsynt meg med noen Paralgin og føler meg fin. Men jeg vet at det er midlertidig…

      Takk for besøk og filmtips. :)





      • avatar Marthon says:

        Jeg var med på en “Filmnatt” en gang – på filmklubben i Kristiansand. Innledning av en Greenaway-entusiast og deretter fire av filmene hans på strak arm, bare avbrutt av korte pauser med litt mat og snacks mens de byttet rullene. Tusla hjem i tre-tida på natta – så rusa på film som jeg aldri har vært før. Jeg hadde antakelig ikke vært i stand til å kjøre bil. Jeg skal ikke påstå at filmene hans egentlig er så gode, og man skal se an hvem man anbefaler dem til. De er til dels EKLE, som du skriver, og veldig ANNERLEDES enn alt annet –ikke minst VISUELT, når det gjelder location, farger osv.I “ZOO (A Zed and Two Noughts)” leker han seg hele tiden med symmetri. Det er tydelig å se at han har bakgrunn som maler.
        Det lages (etter min mening) alt for mange barnefilmer hvor 3D, “kule” replikker, actionscener, halsbrekkende stunt over svimlende avgrunner osv. og et heseblesende tempo gjennom hele filmen overskygger et svakt plott. Ungene sitter limt til skjermen/lerretet så lenge filmen varer, men sitter det noe igjen av filmen i ungene etter rulleteksten? Coraline foregår i et rolig nok tempo til at den kryper under huden på deg – og ungene husker den etterpå. Jeg synes det er litt rart at den ikke har fått større oppmerksomhet.
        Mafiafilmer er stort sett amerikanske, og ofte litt overflatiske og romantiserende, med nokså karikerte og grunne karakterer. Jeg synes The Krays, som er bygd på virkelige personer og hendelser(http://en.wikipedia.org/wiki/Kray_twins), går et hakk dypere. Hvis du husker innslaget om “The Piranha brothers” i Monthy Python’s Flying Circus”

        The video cannot be shown at the moment. Please try again later.


        ), har du på en måte stiftet bekjentskap med dem før. Ironiseringen med folk som tydeligvis er terrorisert av de to brødrene (og jevnlig får hodet spikret fast i gulvet osv.), men ikke tør å si et galt ord om dem, er ganske kostelig.
        Funny Games er ikke en feel good-film fra Hollywood. Det er en feel bad-film fra Østerrike. Det er absolutt verdt å se den, men jeg føler meg litt som en sadist. Så det kan være kjekt å fylle på med noe hyggeligere innimellom, som f.eks. en snill mann (Men ikke “En ganske snill mann”, for den synes jeg var hakket for tragisk).
        Nuff said. Tilbake til arbeidet.
        Hmmm har jeg forresten sett Tideland?





        • avatar Cecilia says:

          Åpningen på Kokken,tyven osv. er et veldig bra eksempel på Greenaways estetiske sans, som ikke bare gjenspeiler seg i det visuelle men også i musikken.

          Monthy Python er engelsk absurd humor etter min smak. Gilliam’s “Time Bandits” syns jeg viderefører mye av Monthy Python. En spennende barnefilm, med både Robin Hood, Napoleon, Titanic og dverger og kjemper og The Evil One vs The Supreme Being.

          Tideland er den lille jenta som flytter på landet med faren som er junkie… og mere vil jeg ikke si. Men Gilliam sier i innledningen at han alltid har lett etter barnet i seg, og da han omsider fant det, viste det seg til hans store overraskelse å være en liten jente. Man må vel være søtti år for å tørre å si slikt :)

          Jeg ble litt søvning av Paralgin og måtte ta en lur, men nå skal jeg få redigert ferdig helgeinnlegget.
          God helg. :)





  3. avatar Breiflabben says:

    Hei Cecilia, artig innlegg. Er det bare jeg som oppdaget at du måtte skylle tastatur og tegnebrett for andre gang? Ja, for det er vel det du skriver?

    Filmene her driter jeg i siden “A Clocwork Orange” ikke er nevnt.

    Men ellers står det bra til.

    Min kjære drikker ingefærte til alle døgnets tider og er den friskeste jenta i mils omkrets. Og når hun ikke drikker te, så drikker hun litervis med vann. Forstår ikke hvordan hun får plass til all den vinen jeg skjenker henne 😉

    Ha en fin weekend selv om den ikke blir i Miami. Miami Beach tror jeg er en av de beste bydelene jeg har vært i på det Amerikanske kontinent. Der likte jeg meg :-)





  4. avatar Rivjernet says:

    Når jeg leste dette fikk jeg lyst på ingefærte, selv om jeg er frisk og ikke trenger det. Jeg har kjøpt inn både ingefær og sitroner (limen så lite fristende ut i den butikken jeg var i). Mulig jeg holder meg unna PCn når jeg skal drikke den 😆

    Håper du har blitt frisk igjen og rakk flyet :)





    • avatar Cecilia says:

      Jeg utsatte reisen til etter bursdagen min. Jeg har invitert til selskap på lørdag 29 og måtte jo være tilbake til det uansett.

      Hold deg unna laptoppen i hvert fall. Den kan ikke vaskes. Et tastatur er heller ikke all verdens utgift, bare masse plunder og heft, og veldig irriterende.

      Jeg er bedre nå :)





  5. avatar Cecilia says:

    @marthon:

    Da har jeg sett Coraline.
    Denne filmen kommer høyt på listen over severdige barnefilmer, og hun som har hovedrollen (stemmen) er et talent av de sjeldne.
    Jeg sjekket på filmweb.no og så at filmen har fått 11 års grense i Norge. Jeg lurer på hvorfor. Figurene er typiske animasjonsfigurer med altfor karikerte trekk til at noen vil tro det er noe annet enn animert.
    Vi så Mouse Detective (Mesterdetektiven Basil) for en stund siden, og jeg vil si at den er like skummel. Særlig den scenen der Rattigan ( vidunderlig tolket av Helge Jordal i den norske versjonen) svelger en mus som straff for dårlig oppførsel. At karakterene har dyreskikkelser betyr ikke at man ikke kan identifisere seg med dem, og reaksjonen fra Shaya var umiddelbar. Hun ble sint og lei seg og ville skru av. Men så ombestemte hun seg, for innerst inne vet man jo at det går bra til slutt. Men da det begynte å vokse ut hoggtenner og strittende pels på ryggen til Rattigan under jakten inni Big Ben, kom hun krypende, for det var kjempeskummelt. Den filmen hadde 7 års grense. Det mener jeg Coraline også kunne hatt.
    Å se slike filmer sammen med voksne tror jeg ikke barn har noe vondt av. Det er bare å følge med og å skru av dersom de blir redde. De gamle folkeeventyrene er minst like skumle med avkappede hoder som triller inn under sengen til den lille gutten og folk som får skåret remmer av ryggen og strødd salt og pepper i såret.

    Jeg tror vi skal være forsiktig med å overbeskytte. Barn er ikke dumme.

    Tusen takk for tipset. :)





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *