Nå kommer høsten

Det blir litt tidligere mørkt, og litt kaldere for hver dag, og jeg kjenner at det ligger en forventning på lur; den samme forventningen jeg hadde som liten.


Jeg gledet meg til vi kunne fyre i peisen, for inni peisen var det eventyr. Troll og drager, og farlige munker med sprikende fortenner som drakk øl av store mugger, og så på meg med smale øyne . Da var det akkurat passe skummelt å sitte i den store skinnstolen.
En gang gikk jeg til vinduet og prøvde jeg å lage smale øyene til speilbildet mitt, men det var så skummelt at det gjorde jeg aldri igjen. Tenk om det var sånn jeg egentlig var? Det ble ikke noe bedre da Kissa fortalte at jeg hadde et skjelett inni meg… og enda verre da Mogens bekreftet det. Jeg tenkte på rottegift-plakaten på loftsboden. Hadde jeg et dødninghode inni meg? Tenk om det smilte ondskapsfullt mens jeg sov?
Jeg skrev dikt:

– så turde jeg ikke skrive mere.

::::

Siv melder om regn i Miami og lurer på om jeg har reist.
– Jeg drar i morgen, men bare for et par dager. De skal være branninspeksjon her, så da må jeg tilbake.
– Så dumt…
– Det går bra. Jeg kan jo reise tilbake igjen etterpå. Jeg har fått en rød lapp men noen punkter… har du flyttet brannapparatet?
– Ja. De står i skapet i anretningen. Men det bør kanskje sjekkes.
– Sjekket vi det ikke for et par år siden? Er det over fem år gammelt?
– Å ja. Sikkert ti.
– Okei. Jeg spør dem når de kommer. Er det noe annet jeg trenger å vite?
– Husk å lukke spjeldene, også det på kjøkkenet, ellers får du en overraskelse.
– Okei…
– Du må sette nytt batteri i røykvarsleren på gjesterommet. Jeg tok det ut i fjor sommer fordi det begynte å pipe. Sorry…
– Det står noe om seriekobling her, på røykvarslerne.
– Det er de ikke.
– Okei. Har vi brannslange?
– Ikke det jeg vet… hvordan går det med moren din?

Med mamma er alt ved det vanlige. Hun gikk i fistel da jeg sa jeg skulle reise bort et par dager.
– Til Danmark?
– Jeg blir bare borte noen dager.
– Reise sånn alene…
– Jeg skal treffe Alice. Det er lenge siden jeg har sette henne.
– Hvorfor kan ikke hun komme hit?
– Er det noe bedre at hun reiser alene?
– Nå er du vrang. Jeg liker ikke at du reiser alene.
– Du liker ikke at jeg reiser til Danmark! Bare innrøm det! Du har aldri likt at jeg har reist til Danmark! Du liker ikke at jeg skal bo hos pappa!
– Han har dårlig innflytelse på deg.
– Se der ja! Der kom katten ut av sekken.
– Hvorfor bruker du ikke evnene dine på annet enn å være vrang? I blant er du din far opp av dage.
– Og så? Hva er galt med det? Det var jo du som fikk barn med ham. Har du glemt det?
– Jeg er bare bekymret for deg.
– Stønn!
Noen ganger lurer jeg på hvem som egentlig ble mest straffet da de skilte seg.

:::

Jeg sover urolig og drømmer om levende brannslanger. Da jeg våkner er jeg overbevist om at det brenner, men alt er selvfølgelig normalt… og klokken er halv fire, og jeg er lys våken. Kanskje jeg skal fyre på peisen… tenne stearinlys og sette meg i stolen og skrive med dataen på fanget? Kanskje lage en kopp te… Earl Grey med sukker og melk, akkurat som jeg fikk da jeg var liten.
Det slår meg at det samme skjer hver gang jeg skal til Danmark. Barndoms-minnene trenger seg på. Jeg husker høstmørket på godset. Lange kvelder med spill. Hatt over hatt, ludo, kinasjakk… vi satt i biblioteket og spilte, med fyr på peisen, og te med sukker og melk… og Kissa ertet meg.
– Du kan like godt bare kaste hårbøylen med en gang, for nå vinner jeg!
Og så vant han. Og jeg kunne jo ikke godt kaste hårbøylen i gulvet når han hadde sagt jeg skulle gjøre det, så jeg var rolig på utsiden og rasende innvendig.
– Det gjør vel ingenting. Det er jo bare et spill…
– Men du vant altså ikke! For det gjorde jeg!
– Ja… jeg måtte jo la deg vinne. Alle vet hvor jo sur du blir når du taper!
Jeg sa visst noe morsomt, for alle lo. Og så kastet jeg hårbøylen i veggen… og så var alt som normalt… og jeg husket Kissa i aftenbønnen min:

:::::

1
 
 
 
 
This entry was posted in Skriblerier, Tanker, Tekst. Bookmark the permalink.

29 Responses to Nå kommer høsten

  1. avatar Breiflabben says:

    Kort og grei aftenbønn det.

    …………. og så du, ta brannslukningsapparatet ut av skapet da 😉

    God tur :-)





    • avatar Cecilia says:

      Hyggelig med besøk :)
      Ingen grunn til å plage Gud i utrengsmål. Det er bare å gå rett på sak.
      De alvorlige tingene tar man med Jomfru Maria. Det er jo hun som er sjefen 😉

      Hvorfor skal brannslukkeren ut av skapet egentlig?





  2. avatar sirenia says:

    Og jeg som satt meg godt til rette for å lese en lang tekst :)
    Men om den var kort så gledet jeg meg likevel,
    du skriver så godt.

    Her pøser det ned, det har vært svært varmt, fuktig og lummert i dag,
    ikke peistemperaturer ennå.
    Men snart skal jeg få peisen min jeg også,
    det gleder jeg meg vilt til.
    Ingenting er som knitrende peis, ro og godt lesestoff
    eller godt sel(v)skap :)





    • avatar Breiflabben says:

      Likte den siste setningen din Sirenia, for godt sel(v)skap har jeg hatt masse av :-)





    • avatar Cecilia says:

      Veldig hyggelig kommentar, Sirenia :)
      Innlegget ble visst litt kort til meg å være, sorry, men det neste blir nok lenger.

      Du kan definitivt glede deg til å få peis, og du får den på akkurat rett tid av året. Så får vi bare håpe den blir skikkelig laget, så du ikke får nedslag. Jeg har bodd i en leilighet hvor det var nedslag i ett sett. Det luktet brann av alle klærne mine en hel vinter.

      Høsten er en fin tid. For min del kunne det godt vært bare høst og vår…





      • avatar sirenia says:

        Ja sommeren er oppskrytt, høsten var særlig god da jeg var med på jakt. Alle turene ute, i all slags vær, spenningen enten på drev eller på plass. De store alvorlige øyeblikkene da dyrene falt, se døden i hvitøyet sammen med dyret, oppleve den dirrende strengen mellom liv og død. Den sterke empatien med dyrets siste sukk før blikket brast..
        Aldri lever vi sterkere enn da, i nærkontakt med døden.

        Peisen kommer nok ikke riktig ennå, må først få opp utbygget her, siden nytt kjøkken, ny stue så får vi se på peisrommet. Det blir en travel og spennende høst her, jakten på en av drømmene :)





  3. avatar adrian says:

    Fin bønn. Den var rett fra hjertet, og Gud liker at bønnene våre er ekte. Svarte han positivt?

    Blir sikkert fint å møte Alice igjen! Dere hadde jo en vakker tid sammen i huset til Mogens. Skal vedde på at minnet om den sommeren kommer sterkt fram når du møter henne igjen. Sånt setter dype spor…..

    Gleder meg til å høre om det!





    • avatar Cecilia says:

      He he… joda, Gud var positiv. :)
      Jeg gleder meg. Alice og jeg har en lang historie sammen. 26 år. Det er mere enn hele mitt bevisste liv. Det kommer absolutt til å prege det neste innlegget mitt…





  4. avatar LeylaM says:

    Vet du hva Cecilia? Hver gang jeg kommer inn til deg og leser, saa koser jeg meg..Og saa skal jeg kommentere.. Jeg havner helt utpaa viddene fordi jeg hele tiden tenker paa teksten din og tankene mine vandrer mellom den og mine egne tanker og ting jeg kommer paa som ligner paa det du skriver. Og saa er jeg der ute en plass i droemmeland 😀 Men ta dette positivt fordi naar jeg leser en bok, en tekst etc, som er god, saa skjer dette. Kommentarene mine blir deretter.

    Denne gangen noeyer jeg med aa si at jeg var her, leste, tenkte, tankene vandret som alltid, og saa kommenterte jeg! Du skriver meget bra!

    Ha en flott helg :)





    • avatar Cecilia says:

      Det kommer alltid hyggelige meldinger fra LeylaM, og tusen takk for det :)

      Det ble et kort innlegg denne gangen fordi jeg har så mye å lese, og så har jeg blitt utfordret: Jeg må lære å lage Zabaglione.

      God helg! :)





      • avatar Breiflabben says:

        Brannslukkeren skal være lett tilgjengelig og det er den ikke bortgjemt i et skap.
        Og det burde du vite 😉





        • avatar Cecilia says:

          Egentlig burde vi vel ha brannslukkeren på ryggen til enhver tid. Det finnes sikkert en snerten bæremeis i lær :)

          Hvordan gjøre brannslukkeren lettere tilgjengelig… hm…
          Jeg har løsningen: Vi kan fjerne skapdøren! Da sparer vi kanskje et halvt sekund… eller gjør vi egentlig det? Tidligere hang den på et stativ i hallen, og da måtte den hektes løs, og det tar egentlig like lang tid som å åpne en skapdør… dessuten kunne Shaya komme til og rive det ned fra stativet og få apparatet over seg. Det var derfor Siv flyttet det.
          Både når det gjelder beliggenhet og tilgjengelighet er anretningen det mest sentrale rommet. Dessuten ligger også brannteppet i samme skapet, og det er fint å ha alt på ett sted… og ute av syne for en nysgjerrig treåring.

          I jernvarebutikken kan man kjøpe et klistremerke med et vakkert og lettfattelig symbol i kledelig farge, som fingernemme husmødre med letthet klarer å klebe på skapdøren.

          God helg :)





          • avatar Breiflabben says:

            He he, jeg regnet faktisk med en spøkefull tilbakemelding fra deg.
            Det er helt greit det du sier og at både slukningsapparatet og brannteppe er der. Men står slukningsapparatet slik at du bare kan stikke handen inn og så har du grep på det. Eller må du ta bort brannteppet, skurebøtten og vaskefilla først.
            For det er nemlig slik husmødre med letthet setter fra seg ting inne i skapet 😉





      • avatar Breiflabben says:

        Åååååå, skal du lage Zabaglione? Det fikser du fint :-)

        Ble visst litt tull med kommentarene mine her. Det gikk litt for fort i svingane 😉





  5. avatar V i l j e n says:

    Hver gang sommeren er på hell får jeg kribling. Høsten er nok min favorittårstid! Det er også den årstiden som fører med størst endring, and I love it :-) Fargene, det litt fandenivoldske været som likegodt kan være mildt og nydelig for så å bli møøørkt og uforutsigbart. og de deilige mørkere kveldene :) Denne tiden, fra nå og mot jul er så deilig.

    Enig med Breiflabben. Ta brannslukningsapparatet ut av skapet!





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *