Hva er kunst? (humor)

En kokt barbie-dukke? En bøffel med solbriller? En blind svenske som stammer fra apene? Sjekk BlogHogs kunstlexicon.
Xylle D. Engrän (1914 –  ?) ble først lagt merke til da han i et intervju med Farina Lyle i Art & Trees Digest (januar – 1953 ), hevdet at  han som ung kunststudent ved Trädö Art-Conservatorium, opplevde at en replika av hele andre verdenskrig utspilte seg for hans indre øye, eksakt tretten sekunder før det skjedde i virkeligheten. Dette oppsiktsvekkende fenomenet hevdet han bunnet i en utrolig årvåken persepsjon (extra-enhanced sensory perception – E-ESP ), og at han som utvalgt kunstner, fra naturens side hadde blitt utstyrt med en direkte link til “The Switchboard – (wäxelen)”, et trådløst nettverk for mental kommunikasjon, hvor han påstod at en tysk maler ved navn Randolf Hitler hadde teleportert ham sine telepatiske tanker om et kunstverk (Ein grossartiges Kunstwerk mit unbekannten Dimensionen) som ville revolusjonere en hel verden.

La oss se litt på Engrän, denne undervurderte og misforståtte fargekladden. Svensk kunsthistories blinde får.

Svenska folket ble naturlig nok oppskjørtet over å få kjennskap den andre andre verdenskrigen, ( Det andra, andra världskriget – 2WW2 ), og noen stilte seg det betimelige spørsmålet: Fikk den samme utfall, eller vant denne Randolf Hitler?   Men noen kloke hoder klarte etter en stund å regne seg frem til løsningen: Ettersom den andre andre verdenskrigen faktisk hadde skjedd tretten sekunder tidligere enn den andre verdenskrigen, så ville den andre andre verdenskrigen selvsagt bli utradert av den andre verdenskrigen. Dessuten var det ingen som hadde hørt om denne Randolf Hitler.  –Är detta möjligen ett para-uinversalt fenomen? …eller kunne det hele være en bløff?
Engrän ble latterliggjort.  Den svenske revyen “Vi är inte trädskallar!” som ble oppført i friluft under Dalarnadagarna, 1 mars 1953, ble spikeren i kisten for Engrän.
Forarget over å bli mistrodd, rev han ut side 13 av Darvins verk “Origin of the species” (publisert av John Murray 1859) og limte det fast på speilet over utslagsvasken, før han utbrøt:
Det här va vel ingen konst! Jag kommer från apor!” , noe han senere ble sitert på av selveste Wälcher Klingelt under banketten ved UNICEF’s årlige inseminar i Klagenstadt, 3. mars samme år, en hendelse som også ble referert i The Washington Chronicle 4. mars. Det hevdes forøvrig at et eksemplar av The Washington Chronicle dagen etter lå oppslått på gulvet da Eisenhowers hund. Heidi, en liten weimaraner med skiftende gemytt, kastet opp en bedervet pannekake med lønne-sirup på fotografiet av Wälcher Klingelt, og at det skjedde i akkurat samme øyeblikk som presidenten selv fikk en telefonisk melding om at Stalin hadde avgått ved døden. Det er ukjent om dette hadde noen sammenheng, og det er også ukjent om presidenten var klar over Engräns uttalelser da han senere skrev kondolansetelegrammet til den russiske ambassadøren Georgy Zarubin.

I Sveriges Konstkrønikabind 3, kan man på side 23 lese den eksakte teksten Engrän senere skrev på speilet med en rød lebestift tilhørende ordførerens mindreårige datter Snällan:

(Utdrag) “Regal skönhet är en fidus! Det är falsk potatismos! Kungen är en avsågad korv! Konst är att sprida flis ur en skitstövel med en högstolpa i arslet! (…)”

Sitatet,  som fortsetter til side 33, ble avsluttet med følgende tirade mot de nærværende:

– Nu jävlar! Nu!  är det konst! Träd av! Ni fatter inte ens vad ni inte fattar! Trädskallar! Hvorpå han krøp inn under sengen med Snällan og sovnet.

Det ble senere antydet at han tidligere på dagen hadde forgrepet seg på en busk bak samfunnshuset, og var overstadig påvirket av tresprit og isopropanol, noe han selv avdramatiserte i et kort intervju med Blindgjengeren året etter. “Øgat skapar felaktiga visioner. Det får inte støra mina konstnärliga inntryck!”

Separatustillingen “Chambre séparée” ( Trädhult Kunstgalleri -1963 ) ga ordet separatutstilling et nytt innhold. I et privat rom ble gjestene en etter en sluppet inn, og nærgående forklart kunstnerens presise visjoner om de 36 spesialutvalgte erotiske verkene som utstillingen ville rommet, dersom han hadde sett seg i stand til å male dem. I en kronikk i Art & Confidential (Juni 1964),  beskrev Girte Krå utstillingen som   …en mycket privat och intim incident, som under andra omständigheter skulle ha åtalats.
Hans siste prosjekt, utsmykningen av handicap-toalettet på jernbanestasjonen i Trästad, ble heller ingen suksess, og det var en nedbrutt Engrän som steg på sørgående ekspresstog mot Malmø “Nu åker jag direkt till et ställe som är högre än trädgränsen! Trädskallar! ” var hans siste melding til verden. En time senere kunne man se ham i vinduet på nordgående ekspress mot Norrbotten, med blindestokken foran ansiktet, stum av forlegenhet.
Med unntak av et postkort uten påskrift som ble sendt til Länsstyrelsen i Trästad høsten 1984, og senere benyttet som bokmerke av ordførerens vikarsekretær, Anna-Lena-Lotta, har det ikke vært et livstegn å spore. Det verserte rykter om at han ved en anledning skulle ha hvisket et abstrakt maleri til en påseilet flyttsame i Susendal, og senere til en alenemor på Centralvägen mot Vittangi, men dette er ubekreftet. Han var også i søkelyset da det forsvant et håndtak fra en sparkstøtting i Akkajaure våren 1988, men ble sjekket ut morgenen etter, da det viste seg det var sparkeierens datter som hadde lånt det for natten.
Engräns sitat med rød lebestift ble vasket bort 2 .mars 2004. Pia Engblad, en 24 år gammel rørleggerdatter fra Tärnaby som natten før hadde drukket en flaske cacaolikør før å døyve smertene i en betent hjørnetann, entret Engräns rom bevæpnet med Morsans tre-lags tørkerull og en økonomiflaske med Jif Badrum & Spegel, og kom ut 7 minutter senere med side 13 av Darwins Origin of the species pakket  rundt en Nicorette tyggegummi, som hun rett etterpå kastet i avfallsdunken ved utgangsdøren.

________________

Hippo-pot-a-mus  1933
– med undertittelen:”Konsten at börja värka på hypotenusen hos möss” anses for å være Xylle Engräns mest kjente verk. Det henger i dag i Gran Skogsarbetare-förenings maskinlager ved Krattsjö,  i en svart plastsekk sammen med en gjenglemt sydvest og tre ølbrikker.
(Kilde: Träd och Stil  –  Gränmann & Busk  2006 )
Tack! Jag skulle verkligen vilja läsa mer om konst.  (read more)
 
 
 
 
This entry was posted in Ånd. Bookmark the permalink.

34 Responses to Hva er kunst? (humor)

  1. avatar Breiflabben says:

    He he he 😆

    Du er virkelig i slaget i dag Cecilia, nå fant jeg ut hvor jeg tidligere hadde kommentert også :-)

    Fikk luremus en ny betydning? 😉





  2. avatar argus37 says:

    Hva er kunst? Eller: Hva fortjener betegnelsen “kunst”? Et spørsmål som har vært diskutert mang en gang opp gjennom tidene og hvor et hvert svar vil være høyst subjektivt.

    Men jeg tror man innenfor denne sfæren har en del sjarlataner og gratispassasjerer som i ren desperasjon produserer omtrent hva det skal være under dekke av å kalle det “kunst”. Og ingen kan med full rett kalle det noe annet.

    Etter grundige overveielser har jeg kommet frem til en definisjon (men den er også høyst subjektiv!):

    Hvis noen liker “kunstverket” så godt at de er villige til å betale Kr 5000 eller mer for å ta det med seg hjem, så fortjener det kanskje betegnelsen “kunst”, dog noen ganger under tvil . . .

    Som et eksempel på min tvil: Kjempebananen som i 50 år sto som et reklameikon på taket av en bygning i Pipervika, nærmest en firmalogo for Banan-Mathiesen, – men som for et par år siden plutselig fikk betegnelsen “kunst” og idag kan beskues på Henie Onstad-museet på Høvik. Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at INTET ble gjort med bananen i denne prosessen. Her har vi altså en ren industrireklame i 50 år som plutselig over natten ble oppgradert til “kunstverk”.

    Kan hende vil da også min “flyvende katt” om 50 år bli proklamert som et “kunstverk”? Pføyyy!





    • avatar Cecilia says:

      Kunst har alltid blitt debattert, og uttrykk som annenrangs, tredjerangs og keiserens nye klær, har blitt flittig brukt av forstå-seg-påere , rikssynsere, yrkes-debattanter og menigmann. Alle har en eller annen formening om hva som er kunst.
      Innen de fleste håndverk, finnes det kriterier for å bedømme det ferdige resultatet, men innen kunst er enhver sin egen ekspert, og står fritt til å mene hva man vil.
      Er det bra? Ja. Det er helt ok. Folkemeningen er omtrent det siste en bevisst kunstner er opptatt av, og det bryr ham midt på ryggen om en taletrengt gjøk fra Klepp ikke fatter bæret av det han skaper.
      Når kunst-debatten når et visst nivå, vil det etter hvert dukke opp krav til kvalitet og ferdigheter, og etterlyses kriterier for bedømmelse. Debatten er gammel:
      Var Coltrane en kunstner? Kunne han egentlig spille? Enhver kan vel lære seg å få lyd i en saxofon, og så bare pøse ut en haug med uforståelige toner utenfor enhver skala. Nei, spill noe vi forstår, noe vanskelig. Først da kan vi vite om du er ekte!
      Jo, det er sant. Vis at du kan lage noe jeg forstår, noe som er vanskelig. Da tror jeg på resten av det du lager, selv om jeg ikke liker det.
      Vi skal altså ha bevis. Kan kunstneren tegne en hånd ved siden av et ansikt?
      Kravene varierer utfra folks bakgrunn og forståelse. Kan kunstneren tegne en liggende sykkel, et gråtende barn, …en elg i solnedgang?

      Kan en gjenstand bli et kunstverk over natten bare ved å plasseres et annet sted?
      Selvfølgelig, sier jeg uten engang tenke meg om, fordi jeg faktisk ikke forstår spørsmålet ordentlig før jeg begynner å tenke. Hvorfor er det så selvfølgelig for meg at en gjenstand forandrer uttrykk ved å omplasseres? Jeg skal forsøke å forklare det:
      Hvis man ser en banan, så ser man ikke et kunstverk.
      Hvis man ser en oppblåsbar sexdukke, ser man heller ikke et kunstverk.
      Men kombinerer man de to, da kan det skje saker og ting. Da kan man plutselig ha en illustrasjon, eller et kunstverk. Jeg ser fort en mulighet for flere uttrykks-varianter. En protest mot pornindustrien eller en latterliggjøring av den… en hyllest til bananen: “Alle velger Chiquita!”
      Kunst handler om å fortelle noe med det man lager. Kunstneren har en mening med det han gjør, og ønsker å gi publikum en opplevelse.
      En gjenstand som blir plassert et sted i en bestemt hensikt blir altså ”ladet”.
      På toppen av taket til Banan-Mathiesen, blir bananen en reklame, og et symbol. I et galleri blir den gitt en annen oppgave og ”lades” rett og slett fordi den blir sett i et nytt lys. Det kan gi betrakteren assosiasjoner og tanker på en helt annen måte enn på taket av en industribygning. Selve omplasseringen koster. Gir du en barnetegning en ramme til 50.000 kroner, så blir den mer verdt. Tar man den ut av rammen og kaster den, er den ikke verdt noe. Det samme skjer med Banan-Mathiesens banan. Legg den på en søppeldynge, så er det nesten garantert at ingen vi se på den.

      Jeg vet ikke om jeg helt klarer å gjøre meg forstått…

      Luftpusekatten blir ikke kunst av seg selv. Den må “lades” først :)





      • avatar argus37 says:

        Det er litt spennende tanker du kommer med for – om vi nå holder oss til en konkret ting som “bananen” -, den endrer hverken form eller farge ved å flyttes. Fysisk og geometrisk er “bananen” fortsatt firmalogoen som sto 50 år på et tak i Pipervika.

        En “flytting” endrer altså intet, og således burde heller ikke folks oppfatning av den endres?

        Men stopp litt! Det er tydeligvis ikke likegyldig HVOR man flytter denne bananen? For plassert på et kunstsenter sammen med andre godkjente “kunstverk”, så ble den plutselig oppfattet som et kunstverk likevel? Fordi alt annet av skulpturer i de nære omgivelser var godkjente kunstverk?

        Jeg husker en gang jeg så et “kunstverk” på det samme Høvik-senteret for ganske mange år siden. Det var satt sammen av et dusin gamle glasshåndklær og noe hyssing . . .

        Blir da alt som flyttes inn på Høviksenterets område automatisk kunst? Uansett kvalitet og kunstner? Er det innkjøpssjefen (eller kunstnerisk leder, om man vil) som bestemmer hva som skal være kunst? Hva alle vi andre skal akseptere som “kunst”, eller er det hver og en av oss?

        Som du ganske riktig påpeker er smaken svært subjektiv hva “kunst” angår. Men så sier du noe viktig:

        “Folkemeningen er omtrent det siste en bevisst kunstner er opptatt av, -”
        Nja, men burde han det? OK, han er en “skapende kunstner” som vet langt bedre enn de fleste osv., men – har ikke alle og enhver rett til å ha en mening om det som skapes? Og særlig når denne kunstneren vil ha kr 50 000 for å skille seg med sitt “mesterverk”? Burde vi ikke ha rett til å vende tommelen ned og kalle “søppel” for søppel? Og hvis det er vår oppfatning, uansett hva vi ellers sier og mener, så kjøper vi antagelig ikke “kunstverket” til eget hjem?

        Og siden det er få forunt her i landet å bli tildelt en statlig kunstnerlønn, så tror jeg vel jeg ville ha forsøkt å finne produkter som folk ville kjøpe. Særlig om valget var å sulte ihjel . . .





        • avatar Cecilia says:

          Jo, bananen er den samme.
          Men sett at den opprinnelig ble laget av en kunstner? Ville det forandret noe?
          Hva med eplet som Nerdrum malte til Eplemost-reklamen? Er det kunst slik det fremstår i reklamen? Vil du forandre oppfatning av det dersom originalen blir utstilt på Henie-Onstad senteret?
          Poenget mitt er at transformasjonen foregår fordi objektet blir ladet. Det får en ny verdi i en annen setting.

          Vi setter egne våre grenser for hva vi liker utfra hva vi forstår. Folk med forskjellig bakgrunn vil alltid ha forskjellige preferanser. Det skrives bøker om dette som få leser. Hvor mange har lest Jan Garbareks bok – Det åpne roms estetikk? Hvor mange gidder å lese en slik bok? Hva lærer man av å lese en slik bok?
          Jeg vil tro de fleste ikke har noe ønske om å investere i slik kunnskap, men de fleste vil være glade for å høre ham spille saksofon. Hva om det nettopp er fordi han besitter denne innsikten som gjør ham i stand til å skrive en slik bok, at han lager denne nydelige musikken? Da får kanskje boken en annen verdi, fordi den kan hjelpe oss å forstå hvordan han tenker… og så aner vi kanskje litt mer om hva det er som påvirker oss og gir oss denne opplevelsen av musikken hans.

          Noen ønsker å forstå mer innen ett område, mens andre fordyper seg innenfor andre områder. Å latterliggjøre eller se ned på andres forståelse eller manglende sådan, tror jeg bare skaper kunstige motsetninger. Jeg forsøker å være åpen for andres tanker og uttrykk, og har stor forståelse for at andre kan mene jeg har litt ”sære” interesser og beveger meg innenfor et område som er fullstendig uforståelig og totalt unyttig for de fleste. Men samtidig kan man utmerket godt leve et lykkelig liv i et bortgjemt dalføre i Sahara, uten noen gang å ha forstått hvorfor enkelte på død og liv bruker tiden sin på å fotografere nærbilder av en fink. Slike folk kan da ikke ha noe liv? Naturen er jo levende rundt oss hele tiden! – kan de tenke.
          Mennesket foredles gjennom kultur, men ikke alle foredles på samme måte. En Sahara-mann kan lage de vakreste kunstverk, og den gamle etiopiske kulturen regnes for å være Afrikas kulturelle godbit.
          Fotografi kan også være stor kunst. Se bare på Walker Evans fantastiske billedserie av prostituerte på Hawaii, eller Kelly Kleins ”Underworld ”– om menneskekroppen i alle aldre og omgivelser.

          Å diskutere hva som er kunst syns jeg både er spennende og lærerikt, selv om dette innlegget mitt bare er en parodi på en seriøs artikkel, og er ment å være morsomt. (Dessuten er ment å være litt reklame for en side jeg har skrevet om mine egne motiver for å lage denne bloggen. Jeg hadde håpet at riktig mange ville følge linken nederst :) )
          Jeg forsøker å ikke ta verken meg selv eller interesseområdet mitt så alvorlig at jeg ikke kan fleipe med det, og det bryr meg ikke så mye om jeg en gang i blant blir lurt til å se på en sjarlatans arbeid i troen på at det ligger noe ekte bak. Enten gir det meg noe, eller så gjør det det ikke. Gir et bilde meg en opplevelse, så er jeg glad til, om det så er malt av halen til en zebra. Noen har uansett valgt både farger og papir, og bildet er således ”ladet” gjennom en ide om at det skal lages. Det er min forståelse av det.

          Liker du statuen av Haakon 7. utenfor utenriksdepartementet? Hvis jeg kjøper den til deg, vil du da sette den i haven eller på terrassen? :)





          • avatar argus37 says:

            “Men sett at den opprinnelig ble laget av en kunstner?”
            Tja, nei, jeg tror ikke det ville gjort den ringste forskjell for meg, Kjøpt som logo, brukt som logo og dermed har den i 50 år etblert sin posisjon i min bevissthet som en firmalogo!l >POg fopr meg vil den nok altid være en “Mathiesen-banan” og aldri noe mer!

            Jeg hører gjerne Garbareks musikk. Den står trygt på egne bein sammen med andre storheter og genier. Om Garbarek har skrevet en bok eller ikke, er meg knekkende likegyldig i slik sammenheng, for som du sier: Få gidder å sette seg inn i musikkens m ysterier på samme måte all den tid man ikke har ambisjoner om å gå Garbarek i næringen. Og jeg tror altså han hadde laget minst like god musikk selv om han ikke hadde skrevet boken, for kunnskapen og geniet hadde han jo hatt likevel?

            Fotografering av finker? Nja, jeg gjør vel ikke krav på å være kunstner 😀 For meg er dette en hobby, men selvsagt er det hyggelig at en og annen har noe positivt å si om bildene. Og kan jeg inspirere andre til åstarte opp med fotografering, så enda bedre. Akkurat idag fotograferer jeg fugler, – mest fordi de er der jeg er! Plutselig kan jeg ligge med nesa i et blomsterbed og fotografere blomster, insekter eller landskap. En utfordring jeg ikke har forsøkt meg på er aktfotografering. Har en følelse av at myke skygger og overganger io stearin lys eller lignende kunne skape spennende effekter, men – siden modeller gjerne vil ha betalt så må man ha inntekter og vips var vi inne på kommersialisering og – kunst!

            Hvorfor? Ren tidtrøyte. Noer å tukle med i stille stunder. Noe som kan gi meg glede, utfordringer og anspore til kunnskap. Og så må afrikaneren der nede i den nubiske ørken ha sine telter i fred. . .
            Om han synes jeg er en tulling? Couldn’t care less! Mitt liv, mine penger og min hobby!

            Og for all del: Selv om jeg har den største respekt for Kong Håkon,- ikke kjøp noen statue til meg. Det blir langt billigere for meg å kjøpe ferdig kuttet belegningsstein fra hagesenteret . . .





            • avatar Cecilia says:

              Joda, Garbarek hadde nok laget like fin musikk selv om han ikke hadde skrevet bok, men poenget mitt var faktisk det omvendte: Ville han laget så fin musikk dersom han ikke hadde de tankene som kommet til utrykk i boken? Er det ikke nettopp forståelsen han og filosofien hans som kommer til utrykk gjennom musikken? Og er det da ikke en fordel for oss som får høre ham at han faktisk har investert så mye i å skaffe deg den forståelsen og den kunnskapen?
              Kunnskapen og geniet hadde han jo hatt allikevel, sier du… ja. det er riktig. Men hvor kommer det fra? Han har selvfølgelig lest bøker og utdannet seg i tillegg til det medfødte talentet sitt, og det har han kunnet gjøre fordi det har vært noen før ham som har skrevet de bøkene og gitt ham den kunnskapen. Og så har han sakte fått sin egen forståelse og sin egen filosofi, som han heldigvis er så generøs at han deler med dem som senere har de samme ambisjonene om å lære, gjennom å la tankene og filosofien sin komme til utrykk gjennom en bok. Jeg har lest den, og den kan anbefales for alle som fotograferer. Rom finnes både konkret geometrisk og abstrakt 😉

              Noen mennesker investerer i seg selv og får en annen forståelse. Og det mange slike mennesker dessverre blir møtt med i Norge, er mistro og latterliggjøring av denne fullstendig bortkastete lærdommen, rett og slett fordi det er for mange som ikke forstår at det finnes noe utenfor deres egen forståelse.
              Ghana-mannen vil neppe latterliggjøre noe han ikke forstår. Det ligger ikke i hans kultur. Han vil bare bli forundret, og kanskje til og med forsøke å forstå hva det er han ikke forstår.

              Det finnes noen fotokurs hvor man kan lære å både lyssette og fotografere akt. Det tror jeg du ville likt, og det er sikkert ikke så dyrt heller. :)





              • avatar argus37 says:

                Jo, jeg skjønte hva du mente, men hva jeg mente å si, er at Garbarek jo ville hatt de samme følelser og kunnskaper om musikk selv om han ikke nødvendigvis tok seg tid til å sammenfatte det mellom to permer – som svært få leser?

                Kurs i aktfotografering? Tja, jo, spennende, men med hvilken hensikt. For jeg kommer vel aldri til å betale for en modell, ei heller selge aktbilder 😀

                Ren hobby, Chez. Ren hobby!
                Noe man kunne gjøre på hytta (i det rett selskapet) fanget av dårlig vær den gangen man var 25 . . .

                Har jeg vært 25 noen gang tro…? Husker ikke!





  3. Hehe, lystig lesning! 😀

    Sparker kan brukes til så mangt, men denne vrien var ny for meg! 😀





    • avatar Breiflabben says:

      He he, ja ikke sant Halvor. Jeg fikk med meg den jeg og :-)





    • avatar Cecilia says:

      Takk for det :)

      Jeg skulle egentlig bare skrive at jeg hadde laget en ny side, men så utartet det og det ene ordet tok det andre… og så begynte de med skinnerens utenfor vinduet mitt (du vet, med slike forvokste lastebiler med øredøvende ryggevarslere og kamera bak, som rygger hele tiden fordi sjåføren liker å se på TV ) og da kunne jeg like gjerne innse at natten hadde fått meg (atter en gang) og at jeg like godt kunne gjøre en helaften (helnatt?) ut av det.

      I Akkajaure lærer man å bruke det man har til rådighet :)





  4. avatar argus37 says:

    Finnes det en svensk versjon av Darwins Dusteforbund, mon tro?





  5. avatar sjalle says:

    ehhehehe : )
    Kunst er bullshit. Det innså jeg etter å ha lest dette sitatet;

    Det som skjer mellom betrakteren og kunstverket er alt, resten er bullshit“.

    (Mark Tansey)





    • avatar Cecilia says:

      Er det ikke slik med alt?

      Det sitatet er forøvrig fra oldtiden, Tansey har bare lagt til bullshit! :)





      • avatar sjalle says:

        Fascisten Platon ?

        Det Tansey omtaler som “resten” er i dag alt. Det er ikke “bare”.

        Og han tar det enda lenger enn dette når han omtaler kunstverket som et selvstendig vesen som er uavhengig av tilskuerne. Men det er kanskje bare for å undestreke the bullshitness 😕

        PS: Jeg har vært inne på dette før, dog i en litt annen setting :)





        • avatar Cecilia says:

          Platon har ment mye… om det meste. Han var vel den tids Rolv Wesenlund og Trygve Hegnar slått sammen til én person, muligens med litt Hyland Eriksen.

          Jeg så på “før” og må nok ha gått glipp av den. Julefeiring og besøk og sånt… Marianne Aulie er en spretten pike :)

          Hva er egentlig resten?
          Et kunstverk er jo en ide som kun eksisterer i møte med betrakteren. Det er bare det fysiske grensesnittet som befinner seg på veggen.
          Eller ?





          • avatar sjalle says:

            Meningskåte filosofer som må legge seg ut med alt fra a til å = dilettanter. Hvis jeg i diskusjoner om kunst blir bombardert med argumenter som “Kant sier jo at …” o.l. så gir jeg F. Jeg har lest litt av filosofiske kunstteorier og er ikke imponert på en flekk. Det er som å høre evenukker legge ut om sheikens sexprestasjoner; de kan se, bedømme, mene etc. men har ingen bønn om å få det til selv. Men å få det til å virke dørgende kjedelig, dét fikser de glatt.

            “Resten” er hypen, opphausingen, skandalemakeriet, nettverksbyggingen, pissing opp etter ryggen på folk som “betyr” noe. Champagnesprut, rompeblotting, likskjending … listen er veldig lang.

            PS: Hadde jeg hatt midlene til rådighet skulle jeg fullført mitt kunstverk; “Smock”. – 350 tonns smokk i sement. Kanskje 400.. det vil jo avhenge av budsjettet. En ganske permanent installasjon vil jeg tro.





            • avatar Cecilia says:

              —“Resten” er hypen, opphausingen, (…)

              Ja! Men er dette er media. Når f.eks. Marianne Aulie bruker media for alt det er verdt, så gjør hun det bevisst. At hun ender opp med å fremstå som skandaløs og tomhjernet i vanlige folks bevissthet, driter hun loddrett i. Hun utnytter media bevisst og får sin oppmerksomhet.
              Jeg leste en ganske fin artikkel etter avsløringen av ”Anonym”. Så var det i hvert fall én journalist som innså at han hadde grunn til å være flau over å tilhøre en lettlurt journalist-stand som rundhåndet deler ut reklame verdt millioner til kreti og pleti… og kan de samtidig varte opp med et puppestunt – for ikke å snakke om et nakensjokk, så er det forsiden av nettutgaven på flekken.

              Dette er det vanlige folk blir servert av media. Fordummende eller opplysende? Har Marianne Aulie noen gang fått en seriøs anmeldelse?
              Men hun selger jo som hakka møkk og har til saltet i grøten.

              Dypsindighetene fra Kant osv. er det vel verdt å ha greie på, men det må ikke bli en religion… bare kunnskap man har i bakhodet og som man er klar over at eksisterer. Folk som stadig kommer trekkende med slikt i diskusjoner, driver bare med posering. Det gidder ikke jeg heller være med på.
              :)





  6. avatar sjalle says:

    @cecilia:

    Aulie ble jo så forarget da VG (papir) nektet å publisere annonsen hun hadde gående (med gud vet hvilken økonomisk backup) i lange tider. Den hadde est ut i størrelse og tilslutt fikk redaksjonen nok av den skrinne rompa hennes. Man kan diskutere om det var en inngripen i hennes kunstneriske frihet eller om det var noen som fikk nok av at økonomisk “bola” liksomkunstnere fikk breie seg på det viset.

    Hun ble i alle fall så forbanna at hun kalte VG en kommunistblekke (!!!) som poserte som avis, hvorpå en skribent repliserte med at Aulie var en forhenværende pornomodell som poserte som kunstner.

    Kunst som dette, som baserer seg 110% på hype og kostbar eksponering i media er nettopp det jeg tror Tansey mener med “resten”. Det at hun selger som hakka møkk er visstnok et faktum, men da påstår jeg at årsaken er at det faktisk er hakka møkk. Og da er vi nede på beinet her; en trillion fluer kan ikke ta feil; drit smaker godt.

    Da Andy Warhol døde ble endel av hans bilder sendt på en salgsturné verden rundt. Prisene som ble budt lå da nede på nesten halvparten av det utstillerne hadde forestilt seg. Showet var over, den sære og mystiske hadde forlatt scenen. “Resten” var blitt kraftig redusert.
    Forresten, -materialkvaliteten i mye av den åndssvakt opphausa New York kunsten er visstnok så katastrofalt dårlig (husmaling på dongeristoff bl.a.) at konservatorer sier den vil ligge i en haug på gulvet, under maleriene, om få år.

    Uansett så tror jeg at tiden er den ultimate kritiker, av alt.

    PS: har du sett dokumentaren “the Mona Lisa Curse” ? Anbefales. Sitat: “Andy Warhol is the most stupid person I’ve ever met”.





    • avatar Cecilia says:

      Jeg tror jeg så vidt hørte om en sånn Aulie-sak, men da var det Aftenposten som ikke ville ha henne. Den interesserte meg egentlig svært lite, akkurat som resten av kjendishysteriet. Aulie er ingen kunstner jeg selv ville hatt på veggen, men som tidligere modell og medieyndling, er det ikke rart at ”de rette folkene” kjøper bildene hennes. De er tross alt fernisert i årgangschampagne 😉
      Jeg synes for øvrig hun var veldig tøff da hun gikk ut og sa fra om voldtekten. Disse to gutta har jeg selv blitt utsatt for på Kunstnernes Hus, og selv om de er flinke filmfolk så er de fullstendig gyselige privat. Det skal faktisk langt mer mot enn du kan forestille deg å tørre å stå frem mot slike mennesker, særlig når du selv er en del av miljøet, så Marianne har i hvert fall bein i nesa, om det enn har forplantet seg videre innover etter hvert…
      Men det var en avsporing.

      Håndverket skal man kjenne. Å male bilder på dongeri med husmaling er typisk NY: Finn på noe nytt! For guds skyld! Nå! Trend-mongers paradise. Og selvsagt ramler dritten ut av ramma.
      I en digital verden slipper man det. Men riktig brush kan du lage oljemaling i Photoshop, og printe det ut på strukturert lerret med ekte olje etterpå. Hvem trenger egentlig utdannelse. Det holder med Oslo tegne- og maleskole, der Aulie har sin utdannelse fra…

      The Mona Lisa Curse er ikke sett, men nå notert. Kanskje jeg finner den på… nettet et sted. I mellomtiden kan jeg forsøke å forestille meg Smock… på terrassen til Argus :)





      • avatar sjalle says:

        Ja, Aftenpofften var det ja :) Var det ikke Morten Abel og en kamerat hun hadde blitt med hjem på kåken ? Jeg har latt meg fortelle at hun hadde fått i seg noe … persepsjonsdreiende og at noen bare lekte litt med knollen hennes, men pytt pytt. Folk sier så mye rart.

        En kamerat av meg kom hjem fra en tur til Vietnam med to slike malerier som du nevner; ett portrett av han selv og en Mona Lisa. Jeg har bare en ting å si om de bildene; herregud… De var printet med acryl og hadde en tilstedeværelse i stuen hans så grotesk at til og med han (som har verdens verste smak) har satt de på loftet for lenge siden.

        “the Mona Lisa Curse” er laget av personen som var New York Times’ kunstkritiker de siste 25 år. En tankevekker, i alle fall for meg.





        • avatar Cecilia says:

          Jepp…det var det, man skal vist ikke skrive det, men tjommien var Marius, med etternavnet Holst. Hyssj… de var store gutter med altfor store sko og guds gave til småpikeene i egne øyne… og huset (Arcimboldo) var jo et eldorado for wannabees, som meg, og en sikker jaktmark for kjendisgutter, hvor avslag aldri var noe tema…. bortsett fra da en mørkhåret liten berte som trodde hun var noe og atpåtil var obsternasig og nedlatende frekk tillot seg å ikke vite hvem de var og ikke ble synlig imponert da hun fikk vite det. Responsen “så dere driver med sånne reklamefilmgreier” ble ikke tatt så veldig godt imot, kan man si, av de høyverdige kunstutøverne …

          VietPrint & co i Hanoi, er neppe state-of-the-art for sånne utskrifter. I Paris gjør de det faktisk veldig bra, men det koster jo…

          Jeg har ikke funnet mona lisa curse ennå, men jeg har et par steder til jeg kan kikke, og jeg kan alltids spørre etter den på et par hermetisk lukkede… men kontoen min er vist litt mye i minus på up&down, og man kan ikke betale med annet enn sharing…. så jeg er kanskje bannlyst. jeg får prøve…





          • avatar sjalle says:

            De har nok vært ute om seg de der. Den ene pådro seg et skikkelig “fotspor i trynet” da han trødde husets eldstedatter litt for nære. Og.. så var det den gangen da … ehh nei. En annen gang 😛 “Det de seie om meg e’ bare misynnelige bullsjidd !!”

            “Malieret er dødt !!” piper trendvrakene med jevne mellomrom, forgjeves. Om det digitale leverer tilnærmet perfekte etterligninger så er det uansett ikke et maleri som kommer ut av maskinen, det er en plakat. Folk med ordnet økonomi og god smak liker å ha malerier på veggen, laget med pensel, og de liker å vite at det bildet er det eneste, og at andre utgaver er reproer/plakater. Og jeg forstår de veldig godt.
            Økonomitidsskriftet Fortune testet for en del år siden “what is a wise investment ?”; kjøpte inn ditt og datt for x antall dollar og sjekket så, ti år etter hva de fikk for greiene. Beste inevstering: kunst, dårligste: diamanter. For kunst ble det anmerket at forutsetningen var at man visste hva man skulle kjøpe.

            Jeg har mona lisa curse på dvd, det er et opptak fra et tvprogram (topp kvalitet/ingen reklame) så hvis du vil ha en kopi er det bare å sende melding.





            • avatar Cecilia says:

              Jeg er helt enig med deg. Det er the real deal som gjelder, uansett.

              Takk for tilbudet. :)
              Mona lisa curse er på vei. 703 M – tv-versjonen i xvid fra REMAX, men jeg har fått den som .rar-fil sammen med Tideland (7G) som jeg også ba om, og serveren i miami er full av lønnesirup i dag. Får den kanskje ned til i kveld, og gleder meg allerede.





  7. avatar Xiste says:

    Stor humor! Det skal noe til å få meg til å le akkurat nå, men jammen klarte du ikke det. Godt gjort! Det var pannekaken med lønnesirup som gjorde utslaget, så vet du det.
    Som du nå har forstått, klarte jeg å registrere meg her, selv om jeg ble litt svett da jeg havnet på admins dashboard. Nå lurer jeg på hvor jeg skal begynne.
    Alt er lest og ingenting er kommentert etter at jeg ble så brutalt utestengt. Forståelig det. Spam, spam, spam. Kjenneru Monthy Phytons spamvise? Sikkert et dumt spørsmål til en som vet hvem som var Sovjets ambassadør i Washington i 1953. (Jeg har sjekket deg for moro skyld). Vgb-bloggen min er død, og resten av vgb letter omtrent på lys(tige)ving(er), men tynges såpass av spam at det fortsatt ligger som en synkemine langs fastlandskysten. Det er med andre ord ikke noe blivende sted. Ny blog her? Kanskje om en stund. Nå har jeg registrert nicket mitt, og da har jeg reservert plass.
    Nyanskaffelse har det blitt på datafronten. Mac (jada!) har det blitt, men tastaturet klaprer som løse jeksler og shift-tasten har fått en trøkk-16 , så den må nok leveres tilbake. Hektiske dager og generell redsel for nye ting, er forklaringen på min totale uteblivelse. Når man har for mye som ligger og venter blir ingenting gjort.

    En diskusjon om kunst er alltid morsomt. Jeg leste dine kommentarer til Argus og kan ikke si jeg har noe av betydning å legge til, muligens med unntak av at vi ikke må glemme ordet brukskunst i farten. Brukskunst er ikke bare blå keramikk, håndlaget av svevende damer på Frysja, det kan også være det jeg holder på med: Musikk. Bestillingsmusikk som har en spesiell funksjon innen f.eks. film, er også kunst, slik jeg oppfatter det. Selv reklamefilmmusikk kan være kunst, innen begrepet brukskunst. Og hva skiller egentlig da en banan fra et musikkstykke?
    Men, som sagt, jeg syns du har truffet essensen.

    Jeg kommer tilbake.
    Morna.





    • avatar Cecilia says:

      Så utrolig hyggelig!
      Det er vist flere som får litt angst når de plutelig blir admin, men bare ta det med ro, han er klar over det, og gjemmer hemmelighetene sine andre steder :)
      Beklager bryderiet. Absolutt. Jeg mistet noen kommentarer i oppryddingen og ble nedrent av meningsløs span som bare sa “olxzykh dfxzykihf øliy rg9+74t2 lkih fe8!” uten engang å ha noe å selge, så da gjorde jeg kort prosess og stengte for uinnloggede. Dette er bare drittsekker som er ute etter å ødelegge. Antagelig er det bare maskiner som gjør dette av seg selv, så det tilfredsstiller ikke engang hevnlysten å slette dem. (Spillteori, det kjenner du sikkert. Man spiller annerledes mot en maskin, ettersom den ikke lar seg påvirke av adferdsterapi :) )
      Veldig hyggelig å få kommentar, men det har jeg sagt. Jo, jeg kjenner “Spamvisa” :)
      At Zarubin var sovjetisk diplomat i USA -53, er vel allmenkunnskap, og noe enhver pike med respekt for seg selv bør vite ? Måtte du virkelig sjekke det? Jeg farer da ikke med løgn heller :)

      Kunstdebatt er spennende. Det ventes nok på svar i innlegget over her, men jeg prioriterte deg, ettersom du er “kunde”, og Sjalle er sjefen. Han aksepterer nok det.
      Brukskunstperspektivet er nok litt perifert tror jeg… i denne sammenhengen. Håper du fulgte linken og så den siden jeg linket til. Der sier jeg litt mer om hvordan jeg tenker.

      Synd du har fått en klaprende Mac når du først fikk en. Ikke la deg skremme av en mandagsmodell. Jeg har to stykker og de er trofaste og gode maskiner som ikke blir utdatert neste uke, slik som du sikkert er vant til. Håper det ordner seg.
      Fint å “se” deg :)





  8. avatar Cecilia says:

    @sjalle:

    The Mona Lisa Curse er sett. En flott, uhyre vellaget og spennende dokumentar som jeg likte veldig godt. Et personlig dokument fra en desillusjonert pensjonist, med et helt klart fokus, og en helt klar agenda som ikke på noen måte er skjult. Det liker jeg.

    Men, den handler dypest sett ikke om kunst. Den handler om penger og monopolspill, og om mennesker som vil sole seg i glansen og vise verden at de forstår seg på contemporary art, eller i hvert fall hvilke kunstnere det er lurt å investere i.
    Det er kun innenfor en slik kultur artister som Andy Warhol kan blomstre, for ikke å snakke om Hirst. Artister er nemlig det rette ordet, for det er artisteri dette dreier seg om. Som du nevnte, det er smart å selge før artisten dør.
    Hva skal folk med for mye penger investere i? Hva synes best? Å eie sin egen kunstner er det ultimate, eller i det minste å ha investert nok i ham til at han føler seg forpliktet til å la seg stille ut in persona på et par evenementer, for å kaste sin strålende glans over investoren, og kanskje si noen dypsindigheter i tillegg.
    Penger og bullshit, absolutt.

    Men er det der alle kunstnere havner? Er det dit alle drømmer om å komme?
    Det finnes fortsatt mange, antageligvis de fleste, som har en annen drøm. Og det finnes også et publikum som aldri har råd til, eller lyst til, å kjøpe hverken Warhol eller Hirst. Jeg tilhører det publikummet.
    Jeg skulle gjerne hatt en Weidemann, en original, f.eks. “blomst”. Men jeg får nok nøye meg med trykk nr 237/250 av et bilde uten tittel fra 1979. Det er også fint.

    Tusen takk for tipset. :)





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *