Den som leter, finner…

Det må være et fly. Et fly som flyr rundt i ring. Et sånt modellfly som pappa hadde… med snor som man kunne styre med. Jeg husker ennå hvordan det luktet. Det luktet sånn som da jeg var på sykehuset. Tell til ti, sa hun… hun hadde lyst hår og pene øyne. Jeg tror hun smilte til meg, sånn som mamma gjør. Etterpå kom det blod da jeg kastet opp i en metallboks. Det var da jeg forstod at jeg var syk… akkurat som Joachim. Men jeg tok feil. Jeg var helt frisk, og fikk lov å komme hjem dagen etter. Jeg hadde bare fått fjernet mandlene, fordi jeg fikk så lett lungebetennelse. Det var bra jeg ikke var syk… jeg var altfor liten til å dø…

– Alice?
Hvordan kan hun sove i dette?
– Alice!
– Mm, …jeg sover.
– Vi må stå opp.
– Snart.
– Det er klissvått i sengen. Vi kan ikke bli her.
Jeg føler meg skitten. Det lukter av meg. Jeg er ødelagt.
– Alice. Kan vi ikke dusje? Vi kan dusje og så kan vi legge oss på det store soverommet?
– Kom… hold litt på meg.
Det er kaldt og vått når jeg snur meg demonstrativt på ryggen. At det går an?
– Alice, dette er ikke bra.
– Få kyss da.
– Nei! Ikke nå.
– Kom igjen.
Kysse om morgenen uten å pusse tennene først? Vi pusset ikke tennene før vi la oss heller. Æsj.
– Nei! Jeg vil ikke. Jeg vil stå opp.
Jeg lukker både øynene og munnen når hun lener seg over meg.
– Du er pen. Vet du det, Siss? Vet du hvor pen du er?
– Nei…
– Jeg pleide å tenke før, nei, ikke bare før, nå også…
– Hva da?
– At du var den peneste jeg kjente.
Hun benytter sjansen idet jeg smiler. Før jeg rekker å reagere er munnen hennes over min og tungen hennes langt der inne. Uten å pusse tennene… jeg vil ikke tenke på det. Og så er hånden hennes der… nå som jeg ikke har vasket meg… har hun tenkt på det? Jeg vil ikke tenke på det … jeg vil ikke tenke… jeg skal bare ligge her og puste… det er best når jeg ikke tenker … jeg kan høre hjertet mitt.

______

– Jeg lovte at vi ikke skulle ta flere.
– Han merker ikke om vi tar en flaske til.
– Jeg sa jeg ikke skulle gjøre det.
– Er det mer vodka?
– Til frokost?
– Vi må drikke masse.
– Hvorfor det?
– For å tørre.
– Tørre hva?
– Å elske.
– Alice… jeg trenger ikke være full for å elske med deg.
– Nei. Ikke å elske med… å elske!
– Hvordan elske?
– Alt. Når man elsker hverandre så elsker man alt.
– Som å kysse uten å ha pusset tennene?
– Mer enn det. Syns du det var ekkelt?
– Nei. Ikke etterhvert.
– Vil du gjøre det igjen?
– Ja.
– Hver morgen? Uansett hvor dårlig ånde jeg har?
– Jeg tror det. Er det viktig?
– Selvfølgelig.

Den lave duren jeg hørte i morges kommer og går fortsatt. Kanskje det er en traktor? Nei… de pleier ikke kjøre så tidlig på sommeren. Da jeg var liten var det noen som boret etter vann. Da var det også en sånn during. Men da var det dunking også… i mange dager. Skal det aldri stoppe?
– Skal vi dra?
– Hvor da?
– På bensinstasjonen. Vi må jo ha vin. Du vil jo ikke stjele noe mer …
– Okei… jeg skal ringe å høre hvem som står i kassen.
– La meg.
– Men du kjenner ham jo ikke…
– Nettop!
– Han heter Anton,  hvis du må spørre etter ham.

Kan man virkelig elske alt? Må man det? Hva om man ikke gjør det? Jeg vet ikke om jeg kan elske hele Alice. Jeg aner jo ikke hva hun tenker… kanskje hun er rasist eller kanskje hun… nei, jeg vet ikke hva hun skulle være som jeg ikke kunne elske. Dum kanskje… men Lotte var jo litt dum… var det ikke akkurat derfor jeg elsket henne? Men ikke sånn elske… jo, jeg kan vel godt elske med en rasist… men kanskje ikke elske?  Hvorfor er det så viktig å elske? Det er sånt man gjør når man blir eldre…

– Han kommer. Anton. Han kommer med vin til oss i ettermiddag. Seks flasker.
– Er du gal? Hvorfor skal han komme hit? Han er…
– Interessert i deg?
– Ja.
– Da er det vel fint at han kommer?
– Syns du det?

Jeg hører lyden bedre på altanen. Det høres ut som om den kommer fra tennisbanen. Det er sikkert derfra. Kanskje vi skulle gå ned og se…
– Kan du ikke sette opp nettet?
– Jeg aner ikke hvor rekkertene er.
– De henger i gangen. Jeg så dem i går. Jeg skal hente dem.
Hun løper. Jeg hører de barbente skrittene hennes og lyden som forandrer seg når hun tråkker på gulvteppet.
Det er rart at hun skifter så fort… fra nesten voksen til nesten barn på et øyeblikk. Kan jeg elske det? Hvorfor tenker jeg på det hele tiden? Hvordan tenkte jeg før… før vi…
Hullene er nesten gjengrodd og fulle av gress.  Sånn blir det når man ikke setter opp nettet før noen klipper plenen.
– Hvordan går det?
Alice vifter med rekkertene og blir stående på altanen.
– Fint! Jeg må bare grave litt… det er noen som har klippet gresset, hullene er ikke åpne…
Jeg ser kanten på den avklippete ola-shortsen hennes… de hvite trådene som henger løst nedover lårene hennes har en slags hypnotiserende effekt… de trekker blikket og insisterer på å bli sett. Det er noe ved hele bildet av henne som får meg til å lengte etter henne, selv om hun står rett foran meg. Fingrene mine kjenner i hullet… det er åpent…neste … det er som et melankolsk følelsesekko etter noe som forsvinner, noe jeg vet vil bli borte. Det er  som om jeg savner det allerede, selv om jeg bare kan gå å kysse henne, så får jeg henne… her, på gresset. Men da ødelegger jeg bildet. Da står hun ikke lenger der på altanen og lener seg mot stolpen, og de hvite trådene henger ikke lenger forførende nedover lårene hennes. Da er det åpent… da kan jeg sette stengene på plass. Hva om det fineste bildet er i tankene… og bare der? Kanskje det er akkurat dette bildet av henne som er det jeg egentlig har mest lyst på?  Kanskje resten bare må være der for at jeg skal kunne få dette bildet… at jeg må elske for å få lov å se det… … eller kanskje det er fordi jeg elsker… at det er derfor bildet er fint…
– Skal vi spille snart eller? Det kommer til å bli regn.
Ja. Jeg tror det kommer til å bli regn.

Det skjer da stillingen er 9-9. Et lynglimt og et voldsomt brak, og så kommer det. Vi er gjennomvåte før vi rekker å komme oss opp på altanen.
– La oss ta en vodka.
– Jeg tror den er tom.
– Noe annet da… har du Gin-tonic? Det har jeg smakt… jeg har laget det også. Jeg vet hvordan… skal jeg gjøre det? Har du tonic? Jeg tror det står i skapet, eller i… hører du på meg?
– Hysj… det er en lyd her.
– Jeg hører ingenting.
– Jeg må lukke dørene.
Det er ringeklokken.
– Det er noen som ringer på!
– Det er Anton.
– Så tidlig?

Det er ikke Anton. Det er en mann i førtiårene. Han er våt.
– Hei. Unnskyld at jeg bryr. Er det noen voksne hjemme?
– Ja. Jeg.
– Ingen andre?
– Det er jeg som bor her. Hva er det du vil?
– Jeg heter Karsten. Vi filmer nede ved stranden, og så var det en som sa dere kanskje hadde nøkkel til klubbhuset… vi har noen våte barn som fryser…
Selvfølgelig han kan låne klubbhuset. Alle nøklene henger på veggen ved siden av garderoben, der de alltid har hengt. Det eneste som er forskjellig er at stokken til Mogens står lent mot veggen i hjørnet. Jeg gir herr Sørensen nøkkelen og tar sertifikatet hans i pant. Så ser jeg på stokken. Den er fin med et forseggjort håndtak, laget for å støtte seg på. Det er ganske flatt på toppen.
– Det var Mogens sin. Han pleide å pirke meg på benet med den hvis jeg hørte på musikk og han ville si noe til meg.
– Hvorfor ser du så trist ut? Savner du ham?
– Jeg vet ikke. Jo… jeg gjør det.
– Han var ganske slem?
– Nei… han var ikke slem… streng. Han var…
– Sexy?
– Dust!
Jeg later som om jeg skal slå henne med stokken, og så kjenner jeg at håndtaket er løst. Det er skrudd.
– Hva gjør du?
– Tar av håndtaket. Det er løst.
– Kan vi ikke heller lage gin-tonic. Nå kommer snart Anton med vinen. Jeg sa han kunne spise middag med oss…
– Er du dum?
– Jeg trodde du likte ham?
– Nei! Det er han som liker meg… det er noe nedi stokken…
– Hva da?
– En lapp. Hysj.
Det er et lite ark. …til Cecilia…
– Hva står det?

Hvor gammel er du nå? 15? 20? Eller kanskje 30? Har du barn? Bor du på Sølve ennå, eller har din far solgt? Nåh – det får jeg jo aldri vite.
Din far har en mynt som du skal få når du er trettifem, altså hvis du ikke finner dette brevet før det. Nå som du har funnet det, kan du bestemme selv når du vil ha den. Men husk, den blir mer og mer verdifull jo lengre du venter. Og det gjør du nok, dersom du er den jeg tror du er. Det kan være godt å ha noe i bakhånd når man er trettifem. Har jeg rett så vil du ha nok til å starte et nytt liv, om du skulle ønske det. Har jeg feil så får du bære over med meg og ha mynten som et minne. Vokt din sti, Cecilia. Du var alltid min øyensten. Farfar.
Og, Ceclilia:  Den som leter, finner.

– Er du lei deg? Hva står det?
– Du kan se.

____

Tordenværet gir seg etter hvert, men regnet fortsetter. Alice har funnet noe fisk og vil lage en gryte. Jeg skjønner ikke hvordan hun kan være sulten allerede. Spiste vi ikke nettopp frokost? Jeg skrur på radioen og jeg hører nyhetene med et halvt øre. Regnværet har skapt kaos… Storebælt er i rute… en basketballspiller får 25 millioner dollar for ett år… Tjuefem millioner dollar? Tenk om jeg hadde det? Da ville jeg kjøpt huset. Og bygget ny vei. Kanskje Anton ikke kommer frem? Veien må jo være fullstendig ufremkommelig etter det regnværet. Kanskje jeg skulle ringe…
– Skal jeg ringe Anton? Jeg tror ikke det går an å kjøre på veien nå.
– Hvorfor det?
– Veien en sånn som da vi kom. Taxien ville ikke kjøre inn.
– Kan han ikke gå?
– Det er langt.
– Han så da sterk nok ut.
Hvorfor vil hun absolutt ha Anton hit? Tjuefem millioner dollar… herregud. Da hadde jeg aldri trengt å jobbe. Da kunne jeg bodd her og hatt tjenere… jeg kunne skrive bøker.
– Hvor sterkt tåler du? Jeg har funnet noe tørket chili.
– Jeg er vant til chili… skal jeg gjøre noe?
– Nei… jo. Du kan hente gin, så skal jeg lage gin-tonic.

Vi tror det er Anton da det ringer på, men det er bare Karsten med nøkkelen.
– Håper vi ikke plaget dere med generatoren.
– Neida…jeg bare lurte på hva det var.
Det var altså den lyden jeg hørte…

Man må drikke mye for å elske. Det kan godt være jeg tør mer når jeg er litt full. Det er i hvert fall deiligere å ha sex når jeg har drukket litt… kanskje jeg tør å elske hvis jeg bare drikker nok? Pappa elsker mye.  Eller gjør han det?

– Hvorfor tror du han gjorde det…gjemte en lapp inni stokken…er ikke det en ganske merkelig ting å gjøre? Vil du ha lime eller sitron?
– Det kan du bestemme… han pleide å gjemme ting for meg da jeg var liten.
– Lekte han med deg?
– Før jeg begynte på skolen. Han lærte meg å skrive, og så fikk jeg belønning… altså hvis jeg klarte å finne den.
– Gjemte han den?
– Ja. På de rareste steder… gjerne rett foran øynene mine.
– Gidder du finne isbiter?
Hun har laget drinker i store melkeglass. Vi skåler ved kjøkkenbenken.
– Hva syns du?
– Det var godt.
– Ikke gå… kan du ikke står litt bak meg… kjenne på meg.
– Mens du lager mat?
– Ja. Og så kan du fortelle meg alt med lav stemme rett bak øret mitt. Please?
Er det gjengjeld for i morges…nå er det min tur?
– Fortell meg alt.
– Om Mogens?
– Om hva du vil.
– Har du vært sammen med noen du ikke var forelsket i?
– Nei, du skal ikke spørre meg om noe. Bare snakke… lavt, men ikke hviske, jo, du kan hviske hvis du sier noe du ikke tør å si.
Jeg vil ikke si noe jeg ikke tør å si… hva skulle det være?
Det lukter Alice av håret hennes.
– Da jeg var liten… noen ganger når det kom besøk av noen menn… så pleide jeg å ville sitte på fanget. Dette har jeg aldri fortalt til noen.
– Mmm…
– En gang – rett før jeg begynte på skolen – så fikk jeg sitte på fanget til en mann jeg ikke kjente – en som var i selskap hos Mogens. Og så begynte jeg å bevege meg sakte – bevege lårene mine litt opp og ned, sånn som jeg pleide – uten at noen kunne se det.
– Mmm…
– Er det godt?
– Ikke spør.
– Unnskyld… Og så kjente jeg det. Det begynte bevege seg litt under meg, som jeg var vant til. Og da pleide de å dytte meg ned, etter en liten stund. Men ikke han. Han lot meg bare fortsette.
– Mm…
– Og så fortsatte jeg, for jeg skjønte at han likte at jeg gjorde det, og det hadde jeg aldri opplevd før.
– Mmm…
Hun har en kul på øreflippen. Nesten helt nederst. Nei, det er mer som et arr… jeg må huske å spørre om det…
– Er det ikke mer? … si mer… det trenger ikke være sant… hva skjedde? Hvorfor gjorde du det?
– Hva som skjedde? Han trakk meg litt lenger inn på fanget – og så flyttet han den ene hånden ned mellom lårene mine.
– Mm. Var det ingen som så det?
– Nei. Det var ingen som satt ved siden av oss. Men han tok ikke på meg – han begynte å gni på kulen som hadde kommet i buksene.
– Mmm…
– Jeg ville også gni på den…
– Gjorde du det?
– Ja. Vi gjorde det sammen. Det var spennende. Jeg visste jo hva jeg gned på. Men jeg visste ikke hva som ville skje. Det hadde aldri skjedd noe spesielt når jeg gned på meg selv. Men så kjente jeg at han klemte meg litt hardt rundt livet med den andre hånden, og så ble fingrene mine litt glatte. Jeg trodde han hadde tisset på seg litt.
– Mmm…
– Jeg tenkte at han kom til å bli veldig flau, akkurat som jeg pleide å bli når jeg tisset på meg. Jeg ville ikke kjenne på det mer, og ville ned, men han holdt meg tilbake med hånden rundt livet mitt. Og det likte jeg, så jeg ble sittende litt til mens kulen i buksen forsvant. Men så jeg ville ned. Og akkurat da slapp han meg ned, og reiste seg… og så sa han ”Opps! Jeg tror vi har hatt et lite uhell”. Og da så de andre på meg mens han gikk på toalettet. Alle trodde det var meg.
– Hva sa du da?
– Ingenting. For Lotte kom og hentet meg. Og så tok hun meg med på toalettet. Og da sa jeg det, at det ikke var meg. Og så viste jeg henne at jeg var helt tørr.
– Syns du det var deilig?
– Det var spennende.
– Du kan godt ta litt inni også…

Anton kommer ikke. Vi forstår det da klokken blir over seks, og jeg ringer bensinstasjonen.
– Hva sa han?
– Det var faren hans. Anton gikk for to timer siden.
– Da kommer han ikke.
– Nei. Han hadde gått på fotballtrening.
– Da har vi ingen vin.
– Nei. Vi får drikke gin-tonic… og vann.

Vi spiser på kjøkkenet og hører på radioen. De samme nyhetene kommer på nytt.
– Hva tror han tenkte da han skrev den lappen?
– Mogens? Han tenkte nok at jeg ville finne den.
– Ja, men hvorfor skrev han at du trengte noen penger når du blir trettifem?
– Det vet jeg ikke… kanskje han tenkte at hvis jeg var ulykkelig så kunne jeg ha penger nok til å rømme?
– Er det mange som gjør det tror du?
– Rømmer?
– Skriver sånne lapper og tenker så langt fremover.
– Nei.
– Hva tror du skjer? Når du er trettifem.
– Om tyve år… da er jeg gift og har barn.
– Er du lykkelig? Hvis du er gift og har barn? Hvor gammel er din far nå?
– Pappa er… treogførti ?
– Da begynte han tidlig.
– Han var enogtyve da han fikk Joachim.
– Jeg husker ikke Joachim… men er han lykkelig nå?
– Han er skilt. Jeg tror han har det bra.
– Tror du ikke det er mange som har lyst til å rømme men som aldri kan det? De har ikke noen penger. Skal vi love hverandre en ting?
– Okei.
– Når vi er trettifem. Akkurat på denne dagen om tyve år, altså i 2016, skal vi spise spicy fiskegryte og ris,  og drikke gin-tonic. Og så skal vi spørre hverandre om vi er lykkelige. Og hvis vi ikke er lykkelige, så stikker vi av. Sammen.
– Hva om vi har barn?
– Ta dem med, eller la dem bo hos faren. Om tyve år er de sikkert like gamle som vi er nå. Okei?
– Okei. Om tyve år. Tolvte juli totusenogseksten. Hvor?
– I Kongens have. Akkurat der vi satt. Klokken ett. Men for sikkerhets skyld venter vi to timer. Og den som går legger igjen en lapp.
– Tror du ikke vi kjenner hverandre om tyve år, Alice?
– Jo.

– Hva tror du han mente med den siste setningen? Tror han har gjemt noe mer?
– Nei. Han visste jo ikke sikkert om jeg kom til å finne den … han mente sikkert at jeg skulle lete videre dersom jeg ikke var lykkelig…

Hvis jeg skal elske Alice? Hvis? Kan jeg velge det? Kan jeg bare si det… og så blir det sånn? Hun vil ha blodet mitt. Hva når jeg blir gammel? Kan man elske gamle? Kanskje fru Harring elsket Mogens… at det var derfor hun orket å… hva gjorde Mogens med henne? Klarte han å ligge med henne når han var så gammel? Hun kan ikke ha smakt særlig godt… ikke han heller. Det må være forskjell på hvordan man elsker… det er ikke alle som elsker like mye. Det er alltid mest i begynnelsen og så blir det praktisk. Eller upraktisk. Jeg må fortelle henne noe… kanskje noe jeg finner på. Noe hun har lyst til å høre. Helst noe ekkelt. Hun liker at det er ekkelt… hun er ikke redd for noen ting. Hvordan tør hun å fortelle så mye om hva hun tenker?

– Har vi drukket opp alt?
– Hva har du gjort?
– Jeg har vært på do.. er det ikke mer gin?
– Nei.
– Hva er det i den lange flasken?
– Galliano. Det er søtt.
– Er det godt? Det ser godt ut på flasken.
– Nei…. du burde ikke…
– Det lukter vanilje…
– Alice! Ikke drikk av flasken..
– Hvorfor ikke? Hva slags glass bruker man… som om det er så nøye liksom.. skal du ha?
– Nei takk.
– Har du lyst til å barbere meg?
– Ikke nå… da må jeg være edru.
– Vet du hva jeg så på film? Vent… jeg skal sette meg først… kan vi ikke gå ut… jeg har lyst til å sitte på trappen. Sånn som i går… kommer du?
Jeg er tørst. Det var litt mye chili.
– Se. Nå er det måneskinn!
– Hvorfor har du arr på øret?
– Fordi jeg ble bitt av en hund.
– Bet den deg i øret?
– Ja.
– Hvorfor det?
– Fordi jeg slo den i hodet.
– Man skal ikke slå dyr.
– Nei, Men den luktet meg i skrittet, og det likte jeg ikke. Så da slo jeg den i hodet med en bøtte… og så bet den meg i øret.
– Den kunne jo bitt hvor som helst!
– Ja. Men det gjorde den ikke. Kom, så skal jeg fortelle deg hva jeg så på film.

Hun har rett. Det er måne. En bitteliten tynn måne. En sigd… en sånn som man bruker til å slå korn med i Russland. Hvilken vei er det egentlig den går? E mot né, og Y mot ny. Det sier mamma.
– Hvor mange ganger har du sittet her tror du?
– Jeg vet ikke, kanskje tusen ganger.

Hva om det er oss som er sammen om tyve år? Hva gjør vi da hvis vi ikke er lykkelige? Reiser vekk sammen? Det er vi jo nødt til…

– Får du noen ganger lyst til å gråte nå du sitter her?
– Ja.
– Hvorfor gjør vi det, tror du?
– Fordi vi skal dø.

:::

2
 
 
 
 
This entry was posted in Minneboken, Tekst. Bookmark the permalink.

21 Responses to Den som leter, finner…

  1. avatar sirenia says:

    Nok en god lesestund i regnværet og den sterke fukten ute,
    nesten så et sjøbad kunne friste. Det er hele 17,5 grad nå.

    Tenker at du gir mange både bilder og tanker
    med forholdsvis få ord, at historien om Mogens og Alice
    godt kan utvides.

    Fant du mynten, hva skjedde med den videre, traff du Alice igjen, osv,
    hvilket betyr at du holder trykket oppe så leseren vil følge etter.

    Vakkert bilde under nymånen, og litt overraskende slutt.
    Ikke for det, lykken og tankene om døden kan godt henge tett sammen.
    Også uten at det er trist.





    • avatar Cecilia says:

      Så hyggelig at du leser og liker :)

      Jo. det er en del løse tråder, men de blir nøstet opp etterhvert.
      Jeg valgte å slutte denne delen der, med en rolig stemning, for det var ikke bare fyll og spetakkel, det var også helt spontane og intenst rolige øyeblikk. Et stort spenn. Tanker om døden… egentlig mere vissheten om at ingen ting varer. Det vakre får mindre betydning for en som lever evig… alt får mindre betydning dersom man kan ha det for alltid. Kan man elske hvis man ikke skal dø?
      De indre bildene våre forsvinner med oss, men historien vår blir tilbake.





      • avatar sirenia says:

        Det er jo så mange former og grader av å elske :)
        Den mest besettende er slik danse og spille russisk rulett på Besseggen, farlig, dragende og utmattende. Når vektskålen går i retning av det destruktive. De som har kjent på det, vært der, vil aldri dit igjen, selvom himmelfølelsen var verdt mye helvete.

        Har Sissel Gran sin “Hekta på håpet om kjærlighet” på leselista, gruer meg litt til å lese den.

        Hadde en rar opplevelse i går, ringte et nr som jeg fikk på 1888, som gikk til x-ens x og ikke x-en. (noe uoppgjort)
        Vissheten om felles historie, felles opplevelser, felles mønstre, formidlet i en vennlig og god tone, var igrunnen bare godt. Endel av å lukke det også og være lykkelige for at vi kom ut i tide nesten like hele..

        Det er alltid risiko med å elske, risiko at det tar slutt, risiko å bli sveket ja du vet. Men å elske, gjensidig, er stort. Da må man bare holde seg unna de som ikke kan elske igjen, de er jo der de også.





        • avatar Cecilia says:

          Den boken vil jeg ikke lese. Ikke nå. Kanskje senere.

          Forelskelsen kan man jo undertrykke, eller la være å omsette i praksis. Da slipper man jo å bli såret, eller å såre noen. Men jeg har alltid villet. Jeg velger glatt to dagers heftige omfavnelser med en jeg er forelsket , selv om det vil koste meg en måned med hjertesorg.
          Det er vel nettopp risikoen vi søker når vi lar oss selv få lov?

          X-ens x har man alltid noe til felles med :)





  2. avatar aktmodell2 says:

    Det rant visst mye alkohol i årene dine Cecilia. Blir det bedre å elske når man har drukket? Det blir sagt at man blir mindre viril når man er påvirket.

    Om du satt på mannens fang i virkeligheten vet jeg ikke. Men mannen burde uansett ha satt deg ned på gulvet slik de andre gjorde. Du kan vel ikke mene at det var greit at det skjedde?

    Uansett Cecilia, historien fanger og bilder duker opp i fantasien. Det er så levende! Elsker å lese det du skriver :-)

    Enig med deg om at det nok hadde vært vanskeligere å nyte om man aldri skulle dø. Nå tror jeg på et liv etter døden, men likvel vil jeg jo leve så mye som mulig før jeg forlater dette livet og begynner det neste. Det blir som å reise til et alpinsenter på vinterferie. Man kjøper heiskort og befinner seg i bakken fra morgen til kveld. Mest mulig moro så lenge det varer. Når uka er over er det slutt og tilbakle på skole eller jobb.

    Da jeg gikk på ingeniørskolen i Kongsberg gledet jeg meg til å stå mye på slalomski. Så begynte skolen, og den første snøen falt. Etter skoletid bar det opp i bakken. Jeg kjøpte klippekort, da kunne jeg ta et par turer nå og da uten å holde på hele kvelden når jeg først var der. Bakken var jo bare fem minutter hjemmefra! Det ble tilsammen kjøpt 2 klippekort med totalt 20 turer i bakken de tre årene jeg bodde i Kongsberg.

    Når man vet at noe varer “evig”, da er det ikke så interessant lenger!





    • avatar Cecilia says:

      Alkohol forsterker emosjonene, og fjerner hemningene. Virilitet blir aldri noe tema når man er to uerfarne jenter på femten år. :)

      Hva jeg mener er greit?
      Sett hvorfra? Fra meg som seksåring, eller fra meg som femtenåring, eller i dag?
      Tar man med seg en opplevelse som man i utgangspunktet syns var spennende, så skal det mye til at man forandrer syn på den spesielle opplevelsen etter hvert. På prinsipielt grunnlag mener enhver voksen bør avvise alle seksuelle tilnærmelser fra barn. Man vet aldri hva som kan skade et barn eller gi det traumatiske opplevelser. Hadde jeg blitt avvist, slik jeg alltid ble, hadde jeg vært et spennende øyeblikk fattigere. Det er vanskelig å ta stilling til hva som er riktig og galt av egne opplevelser. Det blir alltid subjektivt, nødvendigvis.

      Livet etter døden er evigheten. Det er kun én form for evighet, og det er komplett stillstand. Når tiden vår stopper blir øyeblikket evig. Når den tid kommer bør man være klar, og ikke ha noen uoppgjorte saker som kan forstyrre opplevelsen. Din siste og evige tanke skal være fin.
      Lev et liv i harmoni med naturen, og med respekt for alt som lever. Vær sannferdig og ha respekt for dine medmennesker og ikke gjør noe din samvittighet kommer til å plage deg med i ditt siste øyeblikk. Det er din egen samvittighet som avgjør hvor du skal tilbringe evigheten, og kun den.
      Det er den sanne forkynnelsen, og den egentlige meldingen fra Gud. Det eneste som hadde trengt å stå i bibelen.
      Men da blir den ikke så troverdig som hvis man samtidig kan by på hele skapelsesberetningen, og i tillegg utbrodere med skrekkscenarier og trusler om helvetes brennheite inferno for den som ikke skikker seg vel. Og gjerne spe på med noen passende regler for å holde kvinnene på matta. Man kan skape synd og ideen om syndsforlatelse. Det kan bli et stort verk , som åpner for vide tolkninger av hva som egentlig får din samvittighet til å være ren.
      Nakenhet var en gang synd. Homofili var synd lenge… nå er det homofile prester og biskoper… tidene forandrer seg, og Gud må justeres. Hadde man holdt seg til fakta fra starten så hadde man hatt det evige budskapet ubesudlet og rent, og så hadde vi sluppet sjarlataner og religiøse fundamentalister. Mennesket trenger ikke å fortelles hva synd er. Mennesket vet i sin samvittighet hva som er synd. Vi kan ikke synde mot Gud, vi kan bare synde mot oss selv. (Cecilias evangelium) :)





      • avatar aktmodell2 says:

        Hadde Staffs uttalelser om pedofili i tankene da jeg leste, og det er idéer vi må ta sterk avstand fra. Helt klart at du har rett: Det er ikke en seksårings ansvar å forstå hvor grensen går, ikke barn i noe alderstrinn i så måte. Må igjen si som jeg har sagt før: Offentlig kastrering med avkapping ved roten burde vært obligatorisk i mange tilfelle. Uten penis, sannsynligvis ingen overgrep. Det skal man selvfølgelig ikke si og mene i vårt siviliserte samfunn, men jeg tror nok ikke jeg hadde gått først i protesttoget dersom vi hadde hatt en slik ordning og noen hadde ment at vi burde avskaffet det. Menn (og kvinner) som misbruker barn finnes det ingen sympati for hos meg, uansett hvor mye de måtte angre.

        Ad siste avsnitt i ditt svar:
        Om det bare hadde vært så enkelt Cecilia.





        • avatar aktmodell2 says:

          PS! Vedrørende sympati:
          Det samme gjelder selvsagt for dem som overgriper seg på voksne også, selv om barn stiller i en klasse for seg. Ingen sympati!





        • avatar Cecilia says:

          Det er langt fra bare menn som er overgripere, og det er få pedofile som er overgripere, og det er tradisjon for justismord i dette landet. Irreversibel straff er uansett helt feil. Det er noe vi forbinder med kulturer vi ikke like å sammenligne oss med.
          Staff syns jeg går for langt, men man skal være varsom med å gå for langt i den andre retningen også. Bibelen snakker med to tunger, så det blir altfor lett å velge det som passer i øyeblikket. Tann for tann, rimer dårlig med Jesu ord: Vend det andre kinn til.
          Det er alltid omstendigheter og grensetilfeller. Den seksuelle lavalderen er seksten i Norge, femten i Danmark, fjorten i Frankrike og Italia, tolv i Spania. Norge har som sedvanlig rett, for det har nordmenn alltid, men i Irland syns de søtten år er passe, og at Norge er for liberale. Det er altså straffbart for et spansk kjærestepar på seksten og tolv å ha sex i Norge, mens i Spania har de lov.
          Hva er et overgrep?
          Noen vil mene det er et overgrep når det skjer mot noens vilje, mens andre vil mene det er et overgrep dersom den Norske aldersgrensen brytes.
          Barns seksualitet er vanskelig å forholde seg til. Jeg debuterte da jeg var tretten. Helt ulovlig, selv i Danmark. Ble det begått et overgrep mot meg?

          En angrende synder skal få tilgivelse. Det sier Jesus.





          • avatar aktmodell2 says:

            Kvinner og menn. Helt klart.

            Det er sjelden at ting er svart/hvitt, det er jeg enig i. Når det gjelder at tann for tann rimer dårlig med Jesu ord om å vende det andre kinnet til, så har du jo helt rett. Jesus sa jo akkurat det samme som deg i en og samme setning:

            Dere har hørt det er sagt: Øye for øye og tann for tann. Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Tvinger noen deg til å følge med én mil, så gå to med ham. Matt 5, 38-41

            Og da rimer det veldig bra. For det var i Mosebøkene i det gamle testamentet at disse ordene ble uttalt, lenge før Jesus kom. Jesus kom med en helt ny lære, som i og for seg bygger på det gamle testamentet, men den bryter også totalt med mye av det som står der. Så det er meningen at det ikke skal rime helt alt som står i Bibelen. Første del lærer oss at Gud er en svart/hvit Gud som ikke tåler det minste sidesprang: Løgn, tyveri, ekteskapsbrudd osv. Det er nulltoleranse. Så kommer Jesus med noe helt nytt. Han sier at det finnes tilgivelse for alt og at Gud er som en kjærlig far som elsker sine barn, menneskene. Det som er det sprø er at Gud nå, på grunn av at Jesus ble spikret opp på et kors og drept, ikke lenger laster dem som tror på dette for det gale de gjør. I det gamle testamentet måtte jødene til faste tider, hele året, ofre dyr til Gud for å blidgjøre ham. Jesus var på tilsvarende måte et offer for alt det gale alle mennesker har gjort. Det betyr jo ikke at vi skal drite i alle regler og ture fram. Da håner vi jo Jesus like mye som de som ropte at de ville ha ham korsfestet.

            Og alt det jeg har sagt nå er jo bare tøys og tull og eventyr dersom Jesus ikke er Guds sønn. Og dersom det ikke er sant, er jo vi som tror på det de ynkeligste idioter. Men for oss som tror er det selve nøkkelen til livet, her på jorden og i evigheten.

            En angrende synder skal få tilgivelse. Det sier Jesus.





            • avatar aktmodell2 says:

              Jeg har lett for å skrive mest om det jeg er litt kritisk til. Sakl likom være moralens vokter. Er ikke det typisk oss mennesker da? Henge oss opp i det vi synes er negativt, men alt det fine ser vi sjelden. Litt sånn tabloid. Men du skal vite at jeg er utrolig imponert over det du skriver, og jeg forteller stadig om deg til venner. Ja, ikke bare over det du skriver. Jeg er imponert over deg som person. Du har faktisk betydd en forandring i livet mitt ved at du har hørt på meg og oppmuntret meg flere ganger siden jeg møtte deg på bloggen første gang i august.

              Selv om jeg ikke klarer å støtte deg i alt du har gjort, kjenner jeg også på et snev av misunnelse. Du skjønner, det du skriver er så levende at jeg får lyst til å hoppe inn til deg i historien og delta. Mulig jeg hadde blitt skjøvet ut, du liker jo menn bare ca. 40%. Men et lite håp er det jo, da jeg som du vet også har noen feminine sider som jeg velger å slippe fram.

              Senest nå i kveld har jeg skrytt av deg som en av dem som lytter og kommer med oppmuntrende ord. Jeg har gitt bloggadressen min til en venninne, hun lovte å ta en tur inn og se. Jeg har ikke røpet den for så veldig mange kjente enda.





              • avatar Cecilia says:

                Veldig hyggelige ord. Tusen takk :)

                40% er mye.
                Ikke misforstå meg, jeg liker menn. Absolutt. De er bare annerledes skudd sammen, så det er ikke så lett å forstå dem alltid. :)





            • avatar Cecilia says:

              Det universelle budskapet kjenner alle. Det er vel bare innpakningen som varierer, samt alle de mystiske reglene som gjør enhver religion til et potensielt våpen for alle som vet å utnytte det. Jeg leser ofte i bibelen. Ikke for at den skal lede meg på rett vei, men fordi jeg liker å lese om Jesus, og fordi jeg etter hvert har begynt å forstå hvor mye som egentlig ligger i teksten. Og med forståelsen kommer også vissheten om at kirken gjør feil og har gjort feil hele tiden.

              Bibelen er en fin kilde til kunnskap. Synd ikke flere har forstått det.





  3. avatar aktmodell2 says:

    Forøvrig er tittelen din velkjent og fin……..





  4. avatar arcticgirl says:

    oi så mange spørsmål om det å elske, og så få svar… eller det er kanskje enda flere svar enn spørsmål, bare man finner dem…
    Det er bare litt over ett år igjen nå til “20 år frem i tid” Har dere ennå kontakt, og dukker du opp i parken?





    • avatar Cecilia says:

      Joda vi er svært gode venninner og har jevnlig kontakt. :)
      Meningen er å holde avtalen, selvfølgelig, men alt har forandret seg.
      Det er forøvrig fem år til 2016 så hvem vet hva som skjer?





      • avatar arcticgirl says:

        I natt da jeg lå uten å få sove så begynte denne historien din å surre rundt i hodet mitt.. og i morges også da jeg våkna..
        Du har rett, mye kan skje frem til 2016..





        • avatar Cecilia says:

          :)

          Jeg stusset litt over den forrige kommentaren din, og tenkte etterpå at det var best å sjekke om det hadde sneket seg inn noen feil , og det hadde det.
          Så jeg forstår hvorfor du skrev at det bare var ett år til. Det var en feil i teksten, som jeg har rettet opp, så tusen takk for det. :)





          • avatar arcticgirl says:

            hehe, og jeg tenkte at hmm.. 2016, sto det ikke 2012? Men jeg ble avbrutt da jeg leste og måtte ut og da jeg kom tilbake så fortsatte jeg der jeg hadde sluppet og tenkte det var jeg som huska feil..





  5. avatar LeylaM says:

    Jeg liker disse skriveriene dine Cecilia, jeg trenger tid på å komme meg igjennom dem og “fordøye” dem, derfor leser jeg dem sakte. :) Du skriver meget godt om det å elske, ikke minst. Vil bare du skal vite at jeg leser :)

    Ha en flott kveld og en flott helg :)





    • avatar Cecilia says:

      Veldig glad for at du leser
      Jeg ser jo telleverket mitt at det er endel innom, men jeg vet jo ikke hvem. Nå vet jeg at du er en av dem, og det er hyggelig :)





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *