Løgn, sex & forelskelse.

.
Det er juli. Jeg er femten år og tilbake i Danmark for første gang siden vi flyttet til Norge. Det er rart å være på ferie i barndomshjemmet, og det tar litt tid å venne seg til at alt er annerledes. Selv om farfar er død, er det som om han fortsatt svever rundt i huset. Jeg tar meg selv i å snakke lavt, selv om det bare er pappa og jeg som er der. Mogens likte ikke høye stemmer, hvis det ikke var hans egen. Høye stemmer fikk det til å skrelle i ørene hans, mente han.

Alt har egentlig forandret seg etter av vi flyttet. Før pleide jeg å syns huset var for stort, men da vi flyttet til Norge syns jeg det ble for lite. Det var ingen steder å gjemme seg bort der. Jeg hadde bare rommet mitt. Jeg savnet den mørke kroken innerst ved siden av peisen i hallen. Der hvor jeg kunne krype opp i den dyprøde Chesterfieldstolen og være usynlig. Der kunne jeg lese blader og høre på musikk, og samtidig ha full oversikt over hvem som kom og gikk. Var jeg riktig heldig kunne jeg snappe opp noen samtaler også, særlig i begynnelsen, før noen oppdaget at det var der jeg pleide å sitte når jeg ikke var ute eller på rommet mitt.

Norge og Danmark er egentlig ganske forskjellig. Det er liksom litt høyere i Danmark, som om det er plass til mere luft over hodet på folk. Både ute og inne. I Norge er det mye trangere, selv om Norge er mye større. Det er rart egentlig. Kanskje det er landskapet som tar så stor plass i Norge?

På den lokale bensinstasjonen kan jeg kjøpe vin, dersom det er Anton som står i kassen og det ikke er andre kunder tilstede. Så vi sykler dit, Alice og jeg. Alice holder vakt ved døren for å se om det kommer noen. Anton er en kamerat av broren min, og det er faren hans som eier bensinstasjonen. Jeg vet at Anton liker meg. Broren min og jeg har ikke så mange hemmeligheter for hverandre. Ikke så mange…

Alice og jeg har hatt hemmeligheter for hverandre lenge, selv om vi har vært bestevenninner i ti år. Men nå er det ingen hemmelighet lenger. Alice har fortalt alt, og jeg har fortalt alt. Så nå vet vi begge at Alice har lyst på meg, og at jeg har lyst på Alice, og at vi begge har fantasert om å ha sex hverandre.
Jeg har ikke lov til å ha sex i Norge, men i Danmark har jeg lov. Så vi har ikke gjort noe ulovlig, bortsett fra å kjøpe vin… det er deilig å kline når man er litt full.
Det er rart å ha sex med Alice. Å se henne i øynene er som å bryte en ulovlig barriere. Hun puster med åpen munn og vugger mykt fra side til side. Bøyer hodet litt og ser opp på meg. Jeg vil si noe.
– Alice…
– Hyssj… vi må ikke snakke. Ikke nå.
Nei. Ikke snakke. Bare være. Vi to. Sammen. Nakne. Kjenne. Føle. Jeg blir hemningsløs og vil tørre mer. Jeg vil gjore noe som er noe mer. Noe som er større enn alt annet…. hvorfor har jeg ikke spart noe til akkurat dette øyeblikket?
– Alice…
– Hyssj…
Hun puster. Lever under hendene mine. Lager lyder jeg ikke visste hun hadde. Gjør jeg også det? Ikke tenk. Bare vær. Blank. Helt blank. Det er da det best. Men jeg klarer ikke å lukke øynene. Jeg må se på henne. Observere.
– Nei… ikke stopp… Siss… ikke stopp…ikke nå…
Hun finner hånden min og klemmer den. Nei, jeg skal ikke stoppe. Ikke før hun skyver meg forsiktig bort når hun ikke orker mer. Jeg ser henne såvidt. Langt der oppe. Hun har lukket øynene og vrir sakte på hodet. Hva ser hun når hun lukker øynene? Ikke tenk…ikke stopp. Hun trekker hånden til seg. Hun trenger den. En hånd på hvert bryst.
Jeg skjønner ikke hvorfor dette er ulovlig i Norge.

Etterpå ser vi på MTV. Vi krøller oss sammen på hjørnesofaen i dagligstuen og sitter tett. Det har begynt å regne igjen.
– Drømmer du i farger?
– Mm, alltid. Gjør du også?
– Jeg vet ikke. Jeg kom bare til å tenke på det.
Jeg forteller om en drøm som stadig kommer tilbake. En drøm hvor jeg kan fly, og at det alltid er dette huset jeg drømmer om… alltid dette huset, sett ovenfra.
– Det rare er at jeg kan aldri fly lenger enn at jeg kan se dette huset. Det er alltid der, uansett hvor jeg snur meg…
Hun er bare passelig interessert.
– Hvordan går det med broren din forresten? spør hun.
– Han har fått seg kjæreste! Hun er bare femten, men det tror jeg ikke de bryr seg om.
– Er hun søt?
– Søt? Nei. Hun er norsk.
Pappa har kjøpt blomster. Hvite liljer. De står i en høy vase på bordet i dagligstuen og dufter intenst. Vi ser på tv uten egentlig se på. Jeg er sår rundt munnen og lurer på om jeg har overbelastet tungen min. Det føles som om det er noe som sitter fast på den, helt bakerst der den er festet. Jeg stikker tungen ut og beveger den forsiktig. Alice ser på meg og smiler.
– Har du lyst på henne?
– Er du dum?
– Du slikket deg rundt munnen da du snakket om henne.
– Det gjorde jeg vel ikke! Jeg lurte bare på om tungen min fortsatt virker.
“You Oughta Know” kommer på skjermen og vi blir stille. Alanis Morissette er den cooleste.
Det er mandag. Pappa måtte reise til London for å jobbe med noe spesialeffekter. Han ville helst ha meg med, og hadde det ikke vært for Alice hadde jeg gjerne reist til London. Han likte ikke tanken på at jeg skulle være alene, men jeg overtalte ham. Han syns det var en svært god ide at Alice flyttet inn her i mellomtiden. Pappa er ikke dum og han leser meg lett. Jeg lurer på om han ser at jeg er forelsket… om han vet at vi har sex.
Alice vil kysse. Jeg trekker meg tilbake og ler.
– Ikke her!
– Hvorfor ikke?
– Hva om det kommer noen?
– Hvem da? Fru Harring? Da kunne vi jo kysse henne.
– Velbekomme!
Vi ler og jeg lar henne kysse meg allikevel. Det er fortsatt noe som stikker helt bakerst i tungen. Dette kunne vi gjort for lenge siden hvis jeg ikke hadde vært så redd for å miste henne. Det er bare derfor jeg aldri har sagt noe, for egentlig har hun jo gitt meg flere sjanser. Kanskje hun har visste hele tiden? Kanskje alle vet det? Kanskje det syns? Kan det være et hår som har satt seg fast helt bakerst på tungen? Kanskje det er Guds straff?
– Jeg er sår bakerst på tungen…
– Du! Kan ikke vi bo her når vi er ferdige på skolen… lage et kollektiv?
– Langt ute på landet?
– Ja! Et kollektiv for folk som ikke gidder å bo i byen. Og så kunne vi dyrke vår egen mat, og holde griser, og så kunne vi ha store selskap.
– Hvordan skulle vi ha råd til det?
– Alle kan betale litt hver.
Jeg får et bilde av oss mens hun snakker… vi sitter på hver vår side av det store bordet i spisestuen. I de store sølvkandelabrene er det hvite lys, og foran oss står det store fat med mat og frukt, og et utall av høye vinglass.
– Alice?
– Mm..
– Jeg tenker på noe… vi kan jo lage maten vår selv?
– Skal vi åpne cafe?
– Nei. Vi skal bli kvitt fru Harring! Hva er klokken?
– Halv tre.

Fru Harring ser på kjøkkenet som sitt domene. Der har hun en hylle med sine private ting og sin egen private transistorradio, en svart Panasonic som står i vindusposten med antennen lent mot karmen. Det er slik den må stå for at det skal være best mulig signal. I en ramme ved siden av radioen har hun bilde av sin avdøde mann. Jeg vet nesten ingen ting om fru Harring. Det lille jeg vet om henne har jeg snappet opp fordi jeg har vært usynlig i nærheten når hun og Mogens har snakket sammen. Det som heter å spionere. Det er sånn jeg vet at det er hennes avdøde mann på bildet i vindusposten, og det er sånn jeg vet at hun har bursdag trettende juli, altså om tre dager.
Nå har jeg en ide om hvordan jeg skal få henne ut av huset.
– Ikke si noe, Alice. Uansett hva jeg sier. Okei?
– Hva skal du si?
– Jeg skal lyve.
– Og hvis hun spør meg om noe?
– Da svarer du selvsagt, men det gjør hun ikke… egentlig kan du bare trekke deg litt tilbake etter at jeg har sagt at du skal bo her.
– Men jeg skal jo det?
– Ja ja… det er ikke det som er løgnen.

Fru Harring er i sitt sedvanlige humør når vi åpner døren til kjøkkenet. Hun reiser seg fort fra kjøkkenbordet og tar et skritt frem.
– Har du ikke lært å banke på døren?
– Unnskyld. Husker du Alice?
Jeg tar et par skritt inn i rommet så Alice kommer tilsyne.
– Ja. Hva er det dere vil?
– Hun skal bo her denne uken. Men det har du kanskje fått beskjed om?
– Nei.
– Det gjør jo ikke noe. Så vet du det nå. Men så har jeg tenkt litt… hva om du tok fri noen dager?
– Det er det da opp til din far å bestemme.
– Nei. Han har overlatt ansvaret til meg mens han er i London.
Det er en halv sannhet. ”Husk du har ansvaret for huset mens jeg er borte” sa han.
– Javel? Og hvorfor vil du gi meg fri?
– Alice og jeg kan fint klare å lage vår egen mat, så … jeg tenkte det kunne være en fin fødselsdagspresang til deg.
Jeg smiler. Hun ser overrasket ut. Jeg syns nesten litt synd på henne.
– Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal si… hvordan vet du det?
– Mogens fortalte det.
– Gjorde han det?
– Mogens fortalte meg alt.
Det er ren løgn, men det er nå jeg skal se om planen er god. Hun ser enda mer overrasket ut. Jeg har tydeligvis rystet henne. Så er det kanskje noe i det Kissa har fortalt… at de hadde et forhold en gang? Hun setter seg ned ved bordet igjen.
– Det var jeg slett ikke klar over… at dere var så… fortrolige.
– Det var ikke så mange som visste det…og så var det en ting til med det samme. Min far sa du har nøkkel til kontoret til Mogens. Jeg trenger den for å finne noen papirer for ham.
Det er et langskudd. Jeg aner ikke om hun har nøkkel.
– Den ligger i den øverste skuffen. Skal jeg hente den til deg?
Hun peker.
– Nei. Jeg finner den nok.
– Det er den med grønn past på som går til kontoret. Ikke glem å legge den tilbake.
– Det skal jeg nok huske. Gratulerer med dagen som kommer. Det holder fint at du er tilbake mandag.

Alice ser rart på meg etterpå.
– Hva er det som har skjedd? Hvordan har du lært å snakke så voksent? Du hørtes nesten ut som Mogens.
– Det var det som var meningen. Nå har vi nøkkel til røkeværelset!
– Var det ikke kontoret du ba om?
– Jo. Men på kontoret til Mogens ligger nøkkelen til røkeværelset, og der er det brennevin.

::

Publisert på forfatterloggen i en litt annen innpakning.

:::::

1
 
 
 
 
This entry was posted in Minneboken and tagged , , . Bookmark the permalink.

28 Responses to Løgn, sex & forelskelse.

  1. Brennvin :) Synes jeg har lest denne før, eller deler av den eller noe sånt. Du skriver utrolig bra, og det er en fryd å lese deg uansett:)

    Ha en fin dag!





    • avatar Cecilia says:

      Hyggelig.
      Du kan ha lest det på forfatterloggen. Nå klarer jeg ikke alltid å huske helt hva jeg eventuelt har lagt ut av små avsnitt tidligere. Jeg har ofte satt sammen innleggene mine ved hjelp av copy/paste og bundet delene sammen med ny tekst, så det kan godt tenkes at jeg gjentar meg selv noen ganger.

      Tusen takk for hyggelig kommentar :)





  2. avatar Effjusikay says:

    Vanskelig å beskrive følelsen jeg har etter å ha lest dette, men du MÅ gi ut dette i bokform en dag. Og da skal du si fra. For den skal jeg ha.





    • avatar Cecilia says:

      Bok? Njaa… jeg vet ikke helt. Jeg må gjøre noen grep i så tilfelle, men først og fremst må jeg bli flinkere. Jeg har fått en konsulentuttalelse som egentlig i korthet sier det rett ut: Rydd opp, bli mer stukturert!
      Det er en helt ok melding å få.
      Så jeg leser litt teori samt masse bøker av gode forfattere. Akkurat nå er det Johan Borgen som slukes. Jeg føler egentlig ikke at jeg har så hastverk med å få utgitt noe, men jeg får sikkert flere uttalelser etterhvert, så da får jeg vel en pekepinn om hvor jeg står.
      Veldig glad for at du leser og liker. Det betyr mye når det kommer fra en som skriver selv. :)





      • avatar Effjusikay says:

        Bare husk at det trenger ikke nødvendigvis være rett selv om en kritiker sier noe… 😉 Det er ditt hjerte som bestemmer. Slik skriver i alle fall jeg.





  3. avatar aktmodell2 says:

    Hver gang jeg leser det du skriver lurer jeg ofte på hva som er sant og hva som er oppdiktet. Dersom alt er sant må du være/ha vært en bortskjemt drittunge, Cecilia! Du er en spennende person, hvertfall på trykk :-)





    • avatar Cecilia says:

      Selvfølgelig var jeg en bortskjemt drittunge. Det er noe av det jeg vil fortelle.
      Sant / usant. Den diskusjonen er egentlig uvesentlig. Hvis du tror på karakteren, så er det Cecilia du kommuniserer med på denne bloggen.

      Hvor mye av det man husker fra oppveksten er egentlig sant? Altså ned til minste detalj sant? Jeg har fått meg noen overraskelser når jeg har lest de gamle dagbøkene mine. Ting er beskrevet annerledes enn jeg husker dem.

      Selvfølgelig redigerer jeg en masse. Jeg fokuserer på det jeg selv syns er viktig og utelater således det meste, noe jeg tror alle som leser er glade for.
      I dag har jeg klippet tåneglene mine og øvet på en bassgitar jeg har lånt av en venn. Så har jeg lagt en elektrisk kabal på iPad uten å få det til, og så har jeg snakket med en telefonselger fra 22 42 61 23 som ville selge meg et mobilabonnement fra Telenor. Gullungen hadde mageknip i natt og er litt tufs, så jeg holder henne hjemme i dag. Etter en urolig natt med lite søvn, tar hun det igjen nå, og sover søtt i sofaen bak meg her jeg sitter ved skrivebodet og titter ned på Valkyrie Plass hvor solen akkurat i dette øyeblikk (kl 13:19) kom frem.

      Og nå har hun fått et lite kyss på pannen, ettersom jeg tenkte det var best å kjenne etter om hun holdt ca 37 grader med det samme jeg husket det.
      Og alt dette er nå registrert for ettertiden, og kan nevnes med forbøffende presisjon når jeg skriver mine memoarer om førti år…

      Jeg er nok mer spennende på trykk enn i virkeligheten :)





      • avatar aktmodell2 says:

        Jeg tror nok at du er en spennende person i virkeligheten også. Umulig å komme opp med såpass mye som du gjør uten at det ligger mye erfaring og nysgjerrighet bak! Tar forresten tilbake ordet drittunge og returnerer godunge isteden. Du minner faktisk litt om datteren min som jeg fortalte om forleden, hun som kverulerer. Det kan du ta som et kompliment :-)





        • avatar Cecilia says:

          Curiosity killed the cat!

          Nysgjerrigheten min er nærmest sykelig. Jeg vil vite alt som forgår rundt meg og aller helst hva alle tenker. Jeg ville vært et helvete å ha som diktator, :)

          Gjør datteren din en tjeneste og snakk henne til fornuft. FrP er strake veien til åndelig fortapelse og et liv som ignorant. :)





          • avatar aktmodell2 says:

            Nysgjerrighet er sunt! Uten nyssgjerighet hadde aldri Eddison funnet opp lyspæra! Eller sunt? Han var vel ikke akkurat sunnheten selv, og en plage for kona var han også vil jeg tro. Men bra var det. Og tenk, nå har vi avskaffet lyspæra igjen!

            Først må nok du snakke meg til fornuft. Tror egentlig ikke det er så ufornuftig med noen som snakker med store ord på et folkelig vis. Mange av forslagene fra Frp er fornuftige, og noen av dem kommer plutselig sigende fra Ap etter en tid. For eksempel at det skal være nødvendig å kunne norsk for å få statsborgerskap. Kjenner selv noen som er innvandrere fra et annet land. De er mørkhudede og kan fortsatt bare noe norsk etter 20 år i Norge. Tragisk! Vi har forøvrig samme sak i Spania: Norske pensjonister som reiser dit og bor i norske gettoer uten å kunne spansk. Like skammelig. Og der er Frp medskyldig!

            Snakker du norsk eller dansk Cecilia? Det er avgjørende……





            • avatar Cecilia says:

              Selvfølgelig snakker jeg norsk! Jeg har vokst opp med en norsk mor som konsekvent nektet å snakke dansk, så overgangen var ikke så dramatisk. Jeg har alltid kunnet mange “norske” ord, og fant stor glede i å herme etter min mor da jeg var liten. Rent uttalemessig kan jeg lett fake en bergensdialekt som overbeviser en østlending. Det har jeg gjort. Men en ekte bergenser avslører meg med en gang. Jeg snakker alt for karikert til å være ekte.

              Fornuft skal man egentlig styre klar av. FrP’s gjennomsyrede kulturfiendlighet burde være god nok grunn til å holde avstand for enhver som har litt interesse innen det området, og et parti som gjennom en menneskealder aldri har innrømmet at det har tatt feil, men mer enn gjerne utbroderer hvor rett det har hatt når andre etterhvert skifter standpunkt, viser en klar tendens til noe det finnes et ord på innen psykologien. Men, for all del. La dem gjerne få sitte på taburettene i maktens høyborg en stund. Jeg kan garantere deg at maken til bortforklaringer som da vil komme, aldri noen sinne har vært fremført tidligere.
              Ta vare på denne kommentaren. Heng den gjerne på veggen. Har jeg ikke rett, så skal jeg spise maur! :)





  4. avatar sirenia says:

    Takk for god lesestund på formiddagen,
    jeg leser og vips så er jeg med dit du tar meg,
    borte er vinden som uler ute
    og alle tingene jeg burde gjort :)





    • avatar Cecilia says:

      Hyggelig melding, Sirenia :)

      Her er det vel egentlig ikke noe vær idet hele tatt. En vind som ikke klarer å bestemme seg for om den gidder å bllåse, og en sol som leker peek-a-boo. Folk er kledt i alt fra t-trøye til anorakk, og haster avsted med bestemte skritt i 17,2 digitale varmegrader.
      Burde er et ord som gir dårlig samvittighet. Det burde (!) strykes fra ordlisten.
      Alle ting man burde ha gjort kan man gjøre en annen gang :)

      Ha en fin dag





      • avatar Marthon says:

        Ah … du skrev jo at du hørte på Kate Bush, ja. Men hva er galt med borte-tittei?





        • avatar Cecilia says:

          Ingenting ?
          Did I miss the middle part ?





          • avatar Marthon says:

            Jeg mener, hvorfor leker solen engelske barneleker på Majorstuen? Hvorfor “peekaboo” (som Kate Bush synger om) og ikke borte-tittei? Eller gjemsel?





            • avatar Cecilia says:

              Fordi jeg ikke vet hva det heter på norsk. Jeg skrev gjemsel først, men gjemsel er feil, for det er “hide and seek”. Borte-tittei har jeg faktisk aldri hørt før.
              Så lærte jeg noe nytt i dag også :)





              • avatar Marthon says:

                Hmmm … ingen som har dukket ned i vogna til Shaya, holdt hendene foran ansiktet og sagt “borte-borte-borte”, og deretter tatt hendene vekk igjen og ropt “tittei!” med tilgjort og triumferende stemme? Var ikke du utsatt for slikt i barndommen heller? Eller heter det noe helt annet på dansk – eller bergensk?





                • avatar Cecilia says:

                  Jeg aner faktisk ikke hva det heter på dansk. Jeg kjenner det bare som peek-a-boo.
                  Ellers tror jeg gullungen har fått litt sær humor.
                  -Oj. Klokken er snart halv fem! Da må vi dra og hente deg i barnehaven!
                  Sa jeg.
                  Hun lo som bare barn kan le. og så gikk hun nok å grunnet på hva hun skulle si for litt etter kom følgende melding :
                  – Oj. Klokken er snart fem! Kommer vi snart hjem nå?





            • avatar Cecilia says:

              Hah!
              Google translate har svaret. Engelsk til Norsk(bokmål) gir følgende:
              Peekaboo = Peekaboo
              Peek-a-boo = titt-tei.

              Genialt! :)





              • avatar Marthon says:

                OK, da. Men solen kan jo ikke bare leke “tittei”, den må jo være borte innimellom også!

                Her finner du en mor som er bekymret for at tulla ikke liker “borte-tittei” (http://www.tettinntil.no/forumet/showthread.php?t=106295), sånn at du skjønner alvoret i dette.
                :-)





                • avatar Marthon says:

                  Ja, tenkte jeg det ikke:
                  “eg har lest ein eller anna plass er at det har mye å si for matteforståelse senere i livet! Barn som har blitt lekt masse borte-tittit med, blir smartere i matte.”
                  Vet Siv at Shaya sannsynligvis er i ferd med å utvikle dyskalkuli på grunn av denne grove omsorgssvikten og manglende oppdragerkompetansen?





                • avatar aktmodell2 says:

                  Merkelig at du aldri har hørt borte-tittei! Du har vel sett mitt bidrag til 1000Bodies? Da jeg tok bildet sa jeg faktisk “Tittei” høyt for at bildet skulle bli troverdig.

                  Bildet finner du her:
                  http://aktmodell2.blogg.no/1300920003_1000_bodies_project.html





                • avatar Cecilia says:

                  Egentlig ikke. Det heter ikke det på dansk… tror jeg… når jeg tenker etter så aner jeg faktisk ikke hva det heter på danske… jeg kan bare peek-a-boo… jeg må spørre pappa.

                  jeg har sett 1000-bodies veitt du… :)





                • avatar Cecilia says:

                  OJ!
                  Jeg forstår!
                  Sunne mødre har sunne interesser.
                  Jeg sier jo at jeg er fordervet!:)





      • avatar sirenia says:

        Ja det “burde” stått slik :)
        Men jeg tror faktisk det er nøkkelen til endring,
        hvis man er nødt,
        å omformulere må, skal, vil
        til å tenke annerledes på hva som er godt og lystbetont.

        Må, skal, vil kan være en livviktig strategi en periode, et mantra man overlever på,
        siden kan en snu tankene til å tenke annerledes om belønning, trøst osv.

        Har et innlegg om det, et utkast, mulig jeg kan legge ut. For det er viktig å drøfte for mange vil jeg tru?
        Kos deg med gullet i vinden :)





  5. avatar jadajada says:

    hei Cec….

    jeg bare leser og koser meg – som vanlig.
    du får stelle godt med den lille :)

    her er det bare 10 varme – og vinden sliter i hav og trær – samtidig som vi dynkes fra oven.. eller kanskje det heter åven… hvem vet vel som sagt alle sannheter…





    • avatar Cecilia says:

      Gullungen skal dulles. Det er, sant å si, det eneste jeg er helt sikker på …

      Veldig hyggelig at du leser, og veldig hyggelig at jeg får vite det. Tusen takk :)





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *