Stemmer i hodet?

Et hverdagsmysterium.

Det startet i morges mens vi laget frokost.  Helt plutselig var det en mannstemme som snakket. Han sa ikke stort. Bare en kort setning som det var umulig å oppfatte.
Shaya og jeg så på hverandre.
– Hørte du det også? spurte jeg.
– Det var en mann som snakket.
Det var da enda godt at det ikke bare var meg som hørte det.
– Hørte du hva han sa?
– No.
Hun ristet på hodet og så betenkt ut.
– Kanskje han er på badet? hvisket hun og så mot døren.
– Hvorfor skulle det være noen på badet?
– Kanskje han måtte på do.
– Jeg får vel sjekke da.
Men det var helt tomt på badet, heldigvis. Jeg listet meg forsiktig rundt i resten av leiligheten, men alt så helt normalt ut.  Tilslutt låste jeg ytterdøren, og satt på lenken sånn for sikkerhets skyld. Det kunne jo være at noen hadde stukket hodet inn og sagt noe, selv om jeg syns det virket litt utenkelig.
Vi spiste frokost og glemte det etterhvert. Det var ikke før vi skulle gå at vi hørte det igjen.
Mumle mumle mumle.
Det var helt tydelig en mann som snakket. Stemmen var nærmere nå, og den kom helt tydelig fra et sted i leiligheten.
– Der sa han det igjen! sa Shaya og så på meg med store øyne.
– Hørte du hva han sa?
– Han sa det samme som før.
– I alle dager!
På nytt listet jeg meg rundt i leiligheten for å sjekke, og nå var jeg begynt å bli litt nervøs. Jeg bøyde meg forsiktig ned og kikket under sengen på soverommet,  så under spisebordet og etterpå bak sofaen. Ingenting.
– Tror du vi har fått en snakkeånd i huset, Shaya?
– En snakkeånd? Skal den bo her?
– Uff, det håper jeg da virkelig ikke…
– Den kan godt bo i skapet.
Herregud! Skapene hadde jeg ikke sjekket…
Men det et var ingen tid til det nå, for vi var allerede sent ute og måtte forte oss for å rekke samlingsstunden.

Det var sol og pent vær. Vi hørte på Madonna i bilen og snakket ikke mer om stemmen.  På vei hjem fikk jeg en sms med kaffeinvitasjon fra en venninne jeg ikke hadde sett på lenge. og den takket jeg ja til.
På Kaffebrenneriet snakket vi mest om henne, og den mystiske stemmen ofret jeg fortsatt ikke en tanke.  Det var ikke før vi skulle ta avskjed at jeg kom til å huske på den, noe som resulterte i omtrent følgende passiar på fortauet utenfor :
– Herregud! Det har jeg helt glemt… det er mann som snakker i leiligheten vår.
– Hva mener du?
– Vi hørte det begge to. Først mens vi laget frokost, og så en gang til da vi skulle gå. Men det var ingen der. Jeg sjekket overalt.
– Altså… du sier at det er en mann som snakker i leiligheten din?
– Jepp. Jeg har lurt på om han kanskje er inni et skap.
– Seriøst?
– Mmm… du har ikke tid til å bli med å sjekke?
– Hallo? Hvis det er en fremmed mann i leiligheten din så må du jo ringe politiet!
Plutselig begynte hun å le.
– Aprilsnarr i gamle dar… den gikk jeg nesten på!
– Nei, men… nei! Det er ikke aprilsnarr! Jeg visste ikke engang at det var april!
– Det er ikke morsomt lenger nå, Cecilia. Jeg må fyke.
– Men…
– Ha deeet!

Jeg var lett skjelven da jeg låste meg forsiktig inn. Jeg lot ytterdøren stå på gløtt mens jeg snek meg stille fra rom til rom og åpnet skapene lydløst.  Ingrenting. Nå var det bare gjesterommet igjen. Jeg hadde hodet langt inni kleskapet da jeg plutselig hørte stemmen igjen. Den var rett bak meg.
– It`s twelwe hours!
Å si at bena sviktet under meg er ingen overdrivelse. Jeg gikk nesten ned i knestående før jeg klarte å snu meg.
Det var ingen der!
Jeg var overbevist om at stemmen hadde kommet fra et sted rett bak meg. Hvordan hadde han rukket å stikke av? Hadde han bare stukket hodet inn av døren for å fortelle meg hva klokken var?
Jeg satt meg på sengen for å få igjen pusten…. og så begynte jeg å smile.

_

I går kveld var jeg inne på gjesterommet og hentet ut noen bilder fra  Macen til Siv, og mens jeg lette fant jeg ut at jeg ville høre noe musikk på iTunes. Men da jeg forsøkte å spille noe kom det ingen lyd.  Så jeg åpnet System preferences for å sjekke om noe stod galt, og da må jeg ha klart å huke av for announce the time. Nå viste det seg selvsagt at den manglende lyden skyldtes at jeg ikke hadde slått på forsterkeren.
Jeg fant etterhvert bildene jeg lette etter, og forlot rommet uten å slå av utstyret etter meg. Ettersom gjesterommet ligger litt unna alt annet, så har jeg rett og slett, (og sikkert heldigvis), ikke kunnet høre gjennom den lukkede døren, at maskinen har stått og snakket for seg selv i hele natt.
I morges kunne jeg som vanlig ikke finne mobilen min, og da var jeg blant annet inne på gjesterommet for å konstatere at den ikke var der,  og så har jeg ikke hatt tid til å lukke døren etter meg da jeg løp videre. Mobilen lå forøvrig som vanlig i sengen min.
Til frokost med åpen dør til gjesterommet, kunne vi selvfølgelig høre mumlingen helt ut på kjøkkenet, antagelig presis klokken åtte, og altså igjen da vi skulle gå, for da var vel klokken akkurat ni.

I min nye tilværelse som Sherlock Holms ukjente datter, kunne jeg trygt og rolig låse ytterdøren og konstatere at nok et hverdagsmysterium var løst,  og klart til å nedtegnes  i mine eventyrlige memoarer.

Cecilia S. Holmes
House Detective

___________________________________________________________

1
 
 
 
 
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

69 Responses to Stemmer i hodet?

  1. avatar argus37 says:

    Jeg tenkte faktisk på mobilen din etter første avsnitt! Nå kan du vel bare glede deg tkil telefonregningen?





  2. avatar sirenia says:

    Jeg kan ikke si at jeg helt skjønt “saken” men det er alltid en fornøyelse å lese deg :)





  3. avatar Rita says:

    Å fy søren, jeg hadde blitt dritredd først og så veldig lettet :) Det der har skjedd her i huset også. På rommet til guttungen. Det kom snakkelyder enda han var ikke der. Når jeg fikk sjekket så var det Spotify som stod på og øretlf var koblet til :)

    Glad det ikke var noe farlig :)





    • avatar cecilia says:

      Det ble en morsom opplevelse… etterhvert.
      Shaya ble først litt rar i ansiktet da jeg viste henne at datamaskinen kunne snakke. Men etterhver ble hun overbegeistret, og vi brukte store deler av kvelden på å få den til si de merkeligste ting.





  4. avatar Marthon says:

    Øyh! Jeg skjønte deg. Det æ’kke utydelig skrevet.

    Jeg setter av og til TV-dekoderen på pause. Etter en time (eller noe slikt) blir den av én eller annen grunn lei av å vente, og starter igjen av seg selv. Da hender det jeg skvetter litt.





    • avatar cecilia says:

      Så bra!

      Jeg skjønner nå at det er litt teknisk, og kanskje litt spesielt for Mac. Jeg har ikke funnet den samme funksjonen i Windows.
      Det er forresten helt utrolig hvor realistiske stemmer computere er i stand til å lage for tiden. Jeg var innom Google translate og oppdaget at den også kan snakke, på mange språk. Og stemmene var faktisk utrolig bra.
      Jeg traff en som jobbet i Telenor og var med på å utvikle et prosjekt som het Talsmann for noen år siden. Da han demonstrerte det for meg måtte jeg kjempe for å holde tilbake en latter. Det var helt forferdelig dårlig og nesten uforståelig. Idag kunne man nesten… hmm…jeg fikk akkurat en idé. Kanskje noe for mitt neste innlegg…





  5. avatar Cezi1971 says:

    :) Godt det ikke var noe fali`da.. ¤Stemmer i rommet… “manikyr” opp til albuen..!¤





  6. avatar Marthon says:

    Ja, også når en damestemme fra PCen min plutselig forkynner veldig høyt: “Avast virus protection has been updated!” så jeg skvetter i stolen. Synes godt hun kunne varsle sin tilstedeværelse først, banket forsiktig på skjermen, sagt hallo, puset meg litt på kinnet eller noe slikt, før hun begynner begynner å brøle ut slike ting (hmmm … kanskje den melding kan slås av et sted).

    På den annen side: Jeg føler at det blir litt urettferdig å henge ut Steve Jobs som skyldig her. Er det ikke også litt uaktsomhet fra din side? Inviterer du Steve Jobs inn i huset på den måten, må du vel være forberedt på følgene?





    • avatar cecilia says:

      Henge ut? Det var ikke meningen.
      Jobs ga oss en morsom kveld. :)





      • avatar Marthon says:

        Forresten artige illustrasjoner til denne. Men duuuuu?

        Når jeg kommer inn på bloggen din (eller … én av dem), vil jeg føle meg som en privilegert herre som er invitert inn i et møblert hjem, kanskje til en bedre middag rundt et langbord med hvit duk og store sølvkandelabre med blafrende stearinlys i en ærverdig stue med god takhøyde, hvor refleksene fra prismekronen får lysflekkene til å danse over stukkaturen, hvor jeg kan la øynene hvile vekselvis på det kresne utvalget av kunst som fyller veggene, og de vakre kvinnene som fyller selskapskjolene (kanskje med en viss beklagelse dersom det viser seg at de spiller på det andre laget), hvor tjenende ånder sørger for at glassene alltid er fylt med utsøkt vin, hvor man etter avnyting av desserten trekker seg tilbake til salongen, hvor praten sitter enda løsere, hvor Havanna-sigarer og maltwhisky, sannheter og halvsannheter, intime betroelser og vovede historier, dyrekjøpte erfaringer, digresjoner og absurde innfall deles ut uutvannet og uten filter. Et sted utenfor tid og rom …

        Noe av det som fascinerer meg med deg – slik du framstiller deg på bloggen – er denne merkelige blandingen av konservatisme og … sprelskhet. Jeg mener … du skriver riksmål, og det er ingen ca. 30-åringer som skriver et så godt, modent språk med et slikt ordforråd. Det er ingen andre som ville bruke ordene ”meglere” og ”repos” for å beskrive en trapp. Du skrev et sted om din farmors brevveksling … Jeg tror det hadde kledd deg å leve på hennes tid. (Men du er altså sikker på at du ikke er reinkarnert?)

        Hjemmeværende husmor mot strømmen, og likevel trendy bifil, Mac-frelst, og opptatt av IPad og duppeditter. Ellers er det vel sider av din materielle situasjon … som medlem av ”the leisured class” … som rett og slett kan virke litt provoserende for noen – i den grad du gir inntrykk av å ta den for gitt.

        Men poenget: Layouten på denne nye bloggen …
        Det er litt som om jeg har vært ute på toalettet en tur, og når jeg så åpner døra jeg trodde førte inn til stua, for å fortsette en interessant diskusjon, oppdager jeg at jeg tråkker rett inn på det lilla rommet til vertinnens seksten år gamle datter. Noe som kan føles ubekvemt.

        Hva ER denne LILLA fjortis-headingen på den nye bloggen din? Og dette “uglybugly”-greiene? Og “Ladyblog”???

        Fortjener ikke innholdet her å bli presentert med litt mer raffinement, og respekt for dine trofaste mannlige og eldre lesere (dvs. de på over 31)? Du som er så flink med foto, redigering og slikt … 😉 😉 😉
        Hvis det er slik at du vil tiltrekke deg de rette folkene – Jonas Gahr Støre, Bill Clinton, meg og sånn, kan du ikke bare regredere visuelt tilbake til en slik tenåringsestetikk!

        Eller mer konkret: Hvor er kontinuiteten gjennom image-skiftene dine? Hvor er varemerket ditt? Jeg savner det lakkseglet ditt med C-en på!





        • avatar cecilia says:

          Min dør er åpen og slår faktisk begge veier. :)
          Føler du deg ikke priviligert her inne? Inviterer jeg deg ikke lenger inn i de innerste gemakkene og henviser deg til din vante plass mellom nrk-produsenten og hennes venninne som jobber i reklamebransjen? Du ville jo helst sitte der, for de er begge intelligente og kunnskasprike nok til å sette vertinnen i forlegenhet dersom de ville. Og som et midtpunkt mellom intelligente kvinner liker du deg jo godt.
          Den tjenende ånd har vi alle med oss, og vi fyller jo, som du vet, så gjerne glasset ditt hver gang det blir tomt, hva enten det gjelder rødvin, champagne eller calvados… til den årle morgen. (Det heter vel det når morgenrøden sprer sitt bleke lys sakte henover kjøkkenbordet og avslører dets kaos av tomflasker og tiloversblevne rester av hummer og indrefilet… surf & turf… og gjestene føler seg velfødde og godt fornøyd med aftenes og nattens gjensidig givende fordypning i menneskets sjelelige og åndelige irrganger, og henfaller til hemningsløse og panegyriske utgydelser på dørstokken innen de snubler lett beduggede nedover den brede marmortrappen… trinn for trinn, repos for repos, med et salig smil om munnen og en hånd trygt plassert på gelenderet, helt til de omsider kan åpne ytterdøren, for så et øyeblikk på trappen, i all sin nyerhvervede korpolige fylde, og suge inn den friske duften av morgen og reflektere rundt noe så verdslig som om det montro skulle finnes en kusk som kan hjembringe en høflig, om enn noe påseilet gespenst, selvsagt mot klekkelig betaling … ?)

          Jeg vet at jeg fører et gammeldags språk. Noen har vært inne på at det skyldes min oppvekst i Danmark og at det er lettere å lære seg riksmål enn samnorsk. Jeg tror nok de har rett i det.
          Jeg har ikke vokst opp med gateslang og således fått den inn med morsmelken, slik som normale innfødte nordmenn. Jeg forstår gatespråket ( til en viss grad) men jeg føler meg ikke komfortabel med å hverken skrive eller snakke det.
          Jeg leste først Hamsun for å lære meg å skrive norsk, men etterhvert leste jeg noe av nyere dato. Som Molloy av Becket. Særlig Molloy lærte jeg mye av, og det slo meg ikke et øyeblikk at den var skrevet på et gammeldags og kanskje utdatert språk (oversatt og utgitt på Norsk i 1960). Men da jeg begynte å skrive “nu” istedet for “nå” i stilene mine fikk jeg korreksjon.

          Jeg elsker å føre et presist språk og bestreber meg på å kunne så mange ord som mulig. Jeg har brukt Norsk ordbok og synonymordbok flittig helt siden jeg forstod at min skjebne var å bo i Norge, og er stolt av ordforrådet mitt. Hva ville du kalt en megler og et repos på moderne norsk? Er dette ord som nordmenn ikke bruker lenger? Jeg spør av nysgjerrighet.

          Joda, det er mange unge forfattere som har et utrolig bra språk og et stort ordforråd. Langt større enn mitt. Hanne Ramsdal, Espen Stueland og Hanne Ørstavik er de eksemplene jeg kommer på i farten. Særlig førstnevnte har et vidunderlig grep om språket, og hun er den yngste av dem (f. 1976, bare tre år eldre enn meg). Du burde lese henne (og de to andre). Jeg er forøvrig veldig glad i Øystein Lønn. Det kan godt tenkes jeg har min fascinasjon for digresjoner fra ham.

          Det er interessant at du opplever meg som konservativ. Selv ser jeg på meg selv som en ganske frisinnet og åpen person, særlig politisk. Jeg har ikke lagt skjul på at Høyre har stått mitt hjerte nær i en tidligere periode av livet mitt, men det er faktisk mange år siden jeg ble mer radikal, kanskje stikk i strid med læreboken. Idag sympatiserer jeg ikke med noen av de politiske partiene, og som fullstendig uavhengig har jeg kanskje lettere for å se det store bildet. Og jeg liker det ikke. Jeg heller mer og mer mot anarkismen (som filosofi, ikke som samfunnsform)

          Raffinement er vel avhengig av øynene som ser, og ikke minst hva de forventer seg å se?

          Med ugLy bugLy signaliserer jeg forsøksvis at jeg vil leke meg her. Jeg vil ha det gøy de få timene jeg har anledning til å blogge. De mer litterære skribleriene mine, eller forsøk på sådanne, legger jeg heller ut på forfatterloggen.no. Så får vi se hva det blir til. Jeg har mine ambisjoner…

          Kontinuiteten finnes, om den enn er vanskelig å få øye på. En datter kan være en kontinuitet av moren… osv. Mine mannlige og eldre lesere har så langt ikke , med unntak av deg, reagert negativt. Kanskje jeg burde gjøre en markedsanalyse?

          Det er hyggelig at du savner lakkseglet med C på. Det vil du fortsatt kunne finne på VGB en stund til. At jeg forløpig venter litt med å legge ut noe mer der skyldes kun at det for tiden er en blogger med voldsom diarè som spammer forsiden der svært grundig.

          Takk for kommentar! Som alltid både en glede å lese og en glede å svare på :)





          • avatar Rita says:

            Og jeg bare digger den headeren din :) Jeg tror den sier mer om deg enn folk aner :)





          • avatar Marthon says:

            Jeg har – selvfølgelig – satt overmåte stor pris på å bli anvist et intimt chambre séparée med noen av dine velsoignerte, velutdannede og artikulerte venninner, og antar at du kan ha registrert at jeg, etter å ha avlevert den muligens noe panegyriske avslutningsmonologen, med behørige komplimenter til den charmente vertinnen, ved mitt sorti i etterkant av forrige bacchanal , lot meg eskortere av to av disse eksepsjonelle begavelser, og at undertegnede og sistnevnte, da vi descenderte det marmorbelagte trappeløpet, på grunn av vår overstadig animerte tilstand så oss nødt til vekselvis å klamre oss til hverandre og de håndløpere, balustre og meglere (med og uten dress, vannkjemmet sideskill og portefølje) vi påtraff under vår muligens noe ugrasiøse nedfart.
            Trygt nede på gateplan erindrer jeg videre at vi – med noen mer eller mindre umotiverte avvik fra den rette linje og ut i rennesteinen samt inn og ut av ett og annet portrom – forserte strekningen fra Valkyrieplassen henimot Hjelms gate, hvor én av disse sviresøstre, som jeg mener å huske tidligere hadde presentert seg som frk. Chlamydia Morgenstierne, låste oss inn på et lite loftsværelse i et gammelt rødt trehus, hvor vi så hensank i en lettere patinert Chesterfield-salong omgitt av takhøye bokhyller – fullstappet med gamle klassikere, paperbacks fra Penguin og York Notes.
            Jeg har videre en sløret erindring om at vertinnen tente stearinlysene i de tomme chianti-flaskene på bordet og skjenket meg rikelig med både absinth og grappa, mens hun og venninnen, samtidig som deres nærsynte øyne kastet ertende blikk i min retning, egget meg opp med en frekk diskurs om antiautoritærianismen hos Piotr Kropotkin med en slik innsikt at jeg ikke kunne unngå å føle meg tungpustet på grensen til det astmatiske. Pulsen steg ytterligere mens de med tiltagende suggestive anekdoter og pirrende greske og latinske sitater redegjorde for de litterære virkemidlene i Ulysses av James Joyce, før de oppfylte alle mine våteste drømmer da de sakte, og med en uimotståelig sensuell keitethet, lot klærne falle til tonene av Stormen av Arne Nordheim (orkestersuiten), og under hudfargede brassierer og hjemmestrikkede truser åpenbarte to kvinnekropper som med sin bleke teint og rubenske fermhet mer enn antydet en fullstendig hengivenhet til platonske utsvevelser; til lange dager på lesesalen på SV- og HF-fakultetet og lange kvelder og helger viet kollokviegrupper, lesesirkler, Morgenbladet og foredrag på Volapük i Kruses gate.
            Da de begge bøyde seg over meg og kjærtegnet meg med de kommuneblonde hestehalene sine, mens de bet meg forførerisk i øreflippen og hvisket ømt om Bordieus mediekritikk og Eisensteins kryssklippingsteknikker i Trappescenen i Panserkrysseren Potemkin, var jeg sanseløs av intellektuelt begjær. Og da Chlamydia førte hånden min ned i kjernelærsvesken sin, så jeg kunne kjenne på medlemskortet hennes i Mensa, og på en utrolig eggende, men likevel følsom måte analyserte morsbindingen sin i et freudiansk perspektiv, og venninnen, idet hun lot meg beføle de tykke hornbrillene sine, avslørte at hun var lillesøsteren til Thomas Hylland Eriksen, fikk jeg en så voldsom intellektuell reisning at Chlamydia så sitt snitt til å dra frem fiolinen sin og uten problemer kunne spille Humlens flukt på kukstrengen min – helt til jeg, helt fra meg av kognitiv kåthet, kastet alle hemninger og ropte ut de første 500 desimalene av pi og deretter nådde et klimaks der jeg stønnet fram en tolkning av Kants erkjennelsesfilosofi som var så dypsindig og tung at sofaen kollapset under oss og vi alle tre kom i en multippel cerebral simultanorgasme som fikk seismologene på Kjeller til å stirre måpende på dataskjermene samtidig som de erogene sonene våre kunne føles helt oppe på Menighetsfakultetet i Slemdalsveien.
            Jeg må medgi at jeg i det øyeblikket, med hodet sandwichet mellom to så velutrustede … intellekter, følte meg litt privilegert. (Vil i alle fall anslå det til terningkast fem …)

            Men altså, min dragning mot intelligente kvinner … Du gjettet det altså … Var det SÅ tydelig??





  7. avatar ertaberta2 says:

    så bra at du fannt ut av “stemmen” hi hi fort gjort å glemme å slå av de greiene der.
    Huff kan tenke meg den følelsen av å ha en “mannstemme” i leiligheten og ikke vite hvor den kommer fra. Grøss..
    Godt og fornøyelig fortalt.
    :)





  8. avatar LeylaM says:

    En snakkende PC, det er ikke verst det! :)

    Men må innrømme at jeg selv hadde nok blitt både skjelven og ikke så lite skvetten ja! 😆

    Vi har en slik vekkerklokke (en grønn frosk forøvrig!) som synger og snakker..Kattene tror jo det er fremmede i huset så de blir jo fullstendig rabiat hver gang de hører den frosken! :)





  9. avatar Anbjørg says:

    hehe
    bra det var en logisk og ufarlig forklaring på stemmen!





    • avatar cecilia says:

      Det skal være sikkert og visst :)

      Hadde jeg ikke funnet ut av det så hadde jeg nok ikke turt å være leiligheten særlig lenge. Tøff i trynet, men ikke når det gjelder :)





  10. avatar Dag Eigil says:

    Småguffen stemning her et par øyeblikk. Men de fleste stemmer har som kjent sin naturlige forklaring. Enda bra at det endte godt denne gangen også. Nyt helgen videre….tralalala… :-)





  11. avatar cecilia says:

    @ Rita:
    Tusen takk for hyggelig kommentar.
    Der traff du nok spikeren på hodet :)





  12. Lisens Lisens says:

    Det er ikke så ofte jeg ler av deg, men det gjorde jeg nå!
    I mitt hus/leilighet spøker det på ekte,
    Her slåes lys av, dvd spillere på osv.
    Så om jeg hører som du at Pc-en gir lyd eller det kommer snakke meldinger på mobilen uten at jeg rører den, tar jeg det helt med ro.
    Sånn er det bare.
    Likte innlegget til beundreren din, bortsett fra det om toppbildet:)
    Nå sprang pc-en løpsk her? :)





    • avatar cecilia says:

      Fin kommentar, Lisens veldig glad for den… særlig den delen om toppbildet :)

      Jeg har alltid hatt lyst til å oppleve et ekte spøkelse. Jeg har opplevet noen uforklarlige ting i blant, som at Shaya kunne vite navnet på en hund hun aldri hadde møtt før, og jeg er svært åpen for alt det mennesker som lider av fornuft ikke tør å tro på.





  13. avatar starlett says:

    Ja, den teknologien, den teknologien.
    Nå danker den ut selv de mest hardbarkede gamle spøkelser.

    Strålende søndag til deg, Cecilia! :)





  14. Greit det var en naturlig forklaring på fenomenet da, og ikke en mann som hadde gjemt seg i skapet… 😉

    …nå ble det enda et alter ego å forholde seg til, Sherlock Holmes ukjente datter i tillegg til Drillos sønn og …hva var den siste igjen da? Noens russiske datter?;)

    ..skumleste meg nedover kommentarrekka her og må bare skyte inn et par ting; Jeg vil ikke kalle språket ditt gammeldags, men korrekt. De få gangene det sniker seg inn noe dansk her gjør du leseren oppmerksom på det før man oppdager det selv. Jeg stusser i alle fall aldri på måten du formulerer deg på…..jeg pleier som regel å snuble i andres språkfeil og hoppe mer eller mindre ufrivillig bukk over mine egne;)

    Og det heter megler og repos fremdeles…selv om det nok er mange som ikke vet det engang…i alle fall ikke hva en megler er…





    • avatar Cecilia says:

      Hyggelig at du liker språket mitt. :) Det blir jeg alltid glad for å høre.

      Men altså: Hvordan skal man beskrive en trapp dersom man ikke kjenner til ordene megler og repos? Okei, man kan bruke avsats i stedet for repos, men hva i alle dager skal man bruke om megler?
      Jeg kikket i ordboka og fant bare dette:

      mekler el. megler m2
      1 person som mekler i en tvist fredsm-
      2 mellommann ved kjøp og salg, inngåelse av kontrakter o l aksjem-, eiendomsm-, skipsm-

      Er det noen som har noe forslag?

      I tilfelle noen ikke vet hva det er:
      Meglere, i bygningssammenheng, er altså de stolpenene som står for hver ende av trappen og som rekkverket og håndlisten festes i. Det står også som regel en megler på hvert repos, særlig hvis trappen fortsetter i en annen vinkel fra reposet. Repos har forøvrig stum s . Jeg har også sett det skrevet som repo.





      • avatar Cecilia says:

        Apropos at mange har problemer med IE.
        Det gjelder ikke bare her. Jeg fant følgende notis nederst på ordboken fra UiO:

        Prøv den nye versjonen av ordboken! http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=&bokmaal=+&ordbok=bokmaal (Du kan muligvis oppleve problemer ved bruk av Internet Explorer.)





        • avatar rotta says:

          Skulle ikke forundre meg om IE lager alle de der sære problemene rundt omkring i håp om at alle webutviklere skal legge seg opp mot deres nettleser (and how ??) og på den måten konke ut the competition. De skulle vært gnaaagd i r&%?# ja detskulle de !!!





      • Et annet ord for megler…
        Det blir vel “stolpen i enden av trappa” da…eller rettere sagt i enden av rekkverket…

        Her i bygda blir den også kalt “kar”, men det gjelder bare den i bunnen hvis jeg har forstått rett…og det er vel et dialektord vil jeg tro…





        • avatar Cecilia says:

          Kar… det er spennende…. jeg lurer på om min farfar kanskje brukte ordet basse på dansk, og det ordet bruker man jo i Norge om en stor kar.
          Kanskje dette er noe for språkteigen ?





  15. avatar Hilde says:

    Skal vi virkelig ikke bruke ordene megler og repos? Hva skal vi skrive da? Jeg kan ikke komme på noe annet, ikke i farten i alle fall 😉

    Festlig venninne du har Cecilia, som ikke tror deg haha!

    Selv trodde jeg først du hadde fått uventet besøk. Men den gang ei :)





  16. avatar carpediem says:

    jeg tenkte tanken med det samme det sto om mumlende stemmer.. hihi, jeg må ha hatt alt for mange snakkende pc-er! 😉





  17. avatar Aktmodell2 says:

    Megler og repos er kjente uttrykk blant oss som nylig har bygget hus med to trapper! Og stemmer fra datamaskinene hører vi hele tiden vi som har 5 mennesker i huset og minst én datamaskin hver.

    NB! Linken du la inn nederst i “Standby” på VGB virker ikke!





    • avatar Cecilia says:

      Jeg har ordnet linken nå. Takk :)

      Jeg tror vel også at folk flest vet hva disse ordene betyr. Det er i det hele tatt sjelden jeg har opplevet å ikke bli forstått fordi jeg bruker uvante ord. Jeg tror de fleste har fått morsmålet så godt inn med morsmelken at vi nesten instinktiv forstår ethvert ord når vi leser det i sammenheng.





  18. avatar snow says:

    Vi er på Forfatterloggen begge to;-)





  19. avatar Aktmodell2 says:

    Vil gjerne oppfordre alle som leser Cecilias blogg, og det er jo en del, til å lese om 1000 Bodies Project på http://1000bodiesproject.com og ta utfordringen og stille opp. Kjempemoro og ufarlig.

    Unnskyld at jeg blogger i bloggen din Cecilia, håper du tilgir meg.





  20. avatar Cecilia says:

    Marthon:
    Jeg må ha en egen evne til å tiltrekke meg verbale herrer.
    Kan jeg annet enn å gi meg ende over? :)

    Jeg bare bøyer meg i støvet for denne eminente og detaljrike, beskrivelsen som kommer trillende som ut av et overflødighetshorn. Forbløffet begeistring er antageligvis den rette betegnelsen på det som farer gjennom hodet mitt mens jeg leser, og jeg må hive etter pusten både én og to ganger for å klare å holde tritt i det ville slalomrittet nedover Bogstadveien til Hjelmsgate 3 og opp de slitte trinnene i den smale trappen til andre etasje, hvor Jaap Van Huysmans ånd fortsatt holder seg skjult for Jonas Fjelds skarpe ørneblikk og hvor lukten av dagens vegetarmiddag fortsatt sitter i veggene, for så å klatre videre opp til de gamle redaksjonslokalene til Gateavisa, hvor nå Chlamydia (som vel må være datter av Syphilia?) tydeligvis residerer. Og etter det mister jeg pusten fullstendig og blir bare sittende og gape til det hele ender i en limbisk nedsmeltning og total seismologisk kollaps.
    Wow!

    Og nå sitter jeg anpusten tilbake og lurer på hva jeg skal svare.
    Kanskje jeg burde gjøre unna våronna i verandakassene i stedet, slik at havren fra fugleneket ikke slår rot og medfører iltre påpakninger fra opprørte naboer som anser sjølberging for å være et fremmedord. Men akk, det regner, og Prada liker ikke vann…
    dessuten vil gullet ha middag :)





    • avatar Marthon says:

      Verbale piker tiltrekker seg verbale herrer.

      Jeg synes måten du parerte min ”kritiske” kommentar på, var helt konge – både morsomt skrevet, treffende og alvorlig. Og så ble jeg nok litt revet med + litt inspirert av ting du har skrevet tidligere + en historie (http://woodyallenitalia.tripod.com/short-uk.html) jeg har nevnt før en gang (som jeg synes er litt morsom uten å kunne forklare hvorfor). Jeg vil for sikkerhets skyld legge til at jeg ikke er en så selvhøytidelig intellektuell snobb som det kan virke som, det er en lek med intellektuelle/akademiske klisjeer eller noe sånt. Plutselig blandet det seg inn noe vulgær trønderhumor også (selv om det skulle ha vært fiolinbuen hun dro fram, og ikke selve fiolinen). Jeg var nok uansett litt overtrøtt da jeg skrev det der.

      Det var først etterpå jeg googlet Syphilia M. (som jeg forbandt med Gateavisa for mange år siden) og oppdaget at hun i høyeste grad er i aktivitet fortsatt. Om hun har noen datter, aner jeg ikke, men jeg er rimelig sikker på at hun ikke tør å saksøke meg for å misbruke navnet hennes, i og med at hun selv ble trukket for retten av Morgenstierne-familien for å ha besudlet navnet deres, og bare med nød og neppe klarte å komme unna med å få bruke navnet som forfatterpseudonym. I rettferdighetens navn får jeg vel også si at det ikke ser ut til å være noen familielikhet med de blekfete og valkete kvinnene Rubens malte.

      Jeg synes ikke du generelt ”fører” (ehem …) et gammeldags språk. Jeg tror derimot at du har god forståelse for forskjellige stilnivåer og har vokabular nok til å kunne være selektiv med ordvalget. Jeg har dårlig samvittighet for det sleivsparket med meglere og reposer – i hvert fall hvis det medvirket til at du la appelsin-historien din på is, for jeg synes den var veldig lovende. Som leser liker jeg å bli stilt krav til. Jeg liker å lære noe av det jeg leser. I dette tilfellet måtte jeg google. For jeg har aldri visst at stolpene i enden av et gelender het meglere (enda jeg har vært fortrolig med ord som håndlist, håndløper, vannutkaster, plafond, vindski, israft og pilaster …). Nå er jeg satt på plass av flere av leserne dine, og er blitt klar over at jeg deler hus med ikke mindre enn ti meglere. (Håper bare ikke de begynner å kreve meglerhonorar, he, he!).
      En liten detalj som slo meg forleden er at du antakelig (på grunn av litt interferens fra dansk) bruker ”det hele” noen steder hvor det ville virke mer naturlig med ”alt” på norsk.

      Min erfaring er at det ER atskillig lettere å holde seg til konservative former, unngå ”-a”-endelser på verb og (stort sett) holde seg til tokjønnssystem – selv for oss som har et talemål som ligger et stykke fra riksmål. Ellers må du hele tiden (tida?) ta stilling til f.eks. om du vil skrive ”fremtida”, ”framtiden”, ”framtida”, boka/boken, kastet/kasta osv. Skriver du a-endelser på substantiv, kommer dessuten også artikkelen ”ei” snikende, og den blir for mange for radikal. Løsningen er da ofte å skrive kua/hytta/jenta/kjerringa, men en ku / en hytte / en jente / en kjerring. Jeg tror det er lov, men VIL vi være bekjent av slike kjønnsforvirrede substantiver i språket vårt?

      ”Jeg forstår gatespråket (til en viss grad) …”

      Herlig! Det betyr vel sånne rennesteinsdialekter som jeg sjøl snakker til daglig …

      Som det språkinteresserte mennesket jeg er, må jeg bare si sånn generelt at jeg blir glad når jeg ser folk som klarer å unngå orddelingsfeil, som kan skrive fullstendige, sammenhengende setninger, som har et godt øre for ideomatikk (hvilke ord som passer sammen), som behersker forskjellen på ”han”/”hun”/”de” og ”ham”/”henne”/”dem” … Det siste er i alle fall ikke noen selvfølge på Oslo Vest, der det er helt vanlig å si ”Hils til Camilla hvis du ser hun!” og ”Jeg sa det til de!”.

      Jeg blir nødt til å sette meg litt inn i de forfatterne du mener har så godt språk (fant et par sider av Ramsdal på nettet, og leste litt om henne). Tidligere en gang nevnte du en annen norsk forfatter du likte, han som debuterte med ”Leieboeren”. Husker ikke om jeg skrev noe om det, men jeg leste den mens jeg var leieboer i barndomshjemmet hans (hvilken ironi). Fant den i ”Biblioteket” – tilegnet mora eller søstera.

      ”Det er interessant at du opplever meg som konservativ.”

      Jeg tenkte bl.a. på at du skrev et sted om at du tidligere stemte Høyre + noe jeg så du skrev hos DD en gang – om huset du bodde i før du flyttet til Norge, og den beskrivelsen av leiligheten du ga der. Jeg klarte å søke det opp igjen nettopp, og ser at en del av det jeg skrev ovenfor, er en mer eller mindre ubevisst gjengivelse av det du selv skrev der.

      ”det er faktisk mange år siden jeg ble mer radikal, kanskje stikk i strid med læreboken.”

      Statsvit.-læreboken sier at menn begynner på høyre side av den politiske skalaen, mens kvinner begynner på venstre side, og så beveger de seg mot hverandre – og møtes kanskje i KrF på sine eldre dager.

      ”Raffinement er vel avhengig av øynene som ser, og ikke minst hva de forventer seg å se?”

      Kloke ord.

      Med ugLy bugLy signaliserer jeg forsøksvis at jeg vil leke meg her. Jeg vil ha det gøy de få timene jeg har anledning til å blogge.

      Ja, du spurte jo her et sted ”Vil du leke?” Jeg er med på det av og til når jeg har tid og inspirasjon.

      Mine mannlige og eldre lesere har så langt ikke , med unntak av deg, reagert negativt.

      Som du forsto var nok den negativiteten litt overspilt.

      ”Det er hyggelig at du savner lakkseglet med C på. Det vil du fortsatt kunne finne på VGB en stund til.”

      Det synes ikke for meg …

      ”en blogger med voldsom diarè som spammer forsiden der svært grundig.”

      Ja, det er vanskelig å kommentere og lese kommentarer der pga. dette. Prøvde å skrive et lite svar til vedkommende der tidligere i kveld, men det var nok kanskje bare bensin på bålet. Kan Imodium eller Idoform gis elektronisk? Ellers er det jo lov å slette eller rapportere …

      Jeg klarer ikke å holde tritt med bloggingen og kommentarene dine … Takker fortsatt for gode blogger! Tør ikke skryte for mye, for jeg ser at noen her kaller meg ”beundreren din”, og da blir jeg så forlegen …

      Jeg ser at venninnene dine her inne er flinke til å ta bloggheadingen i forsvar (og det er selvfølgelig ikke noe galt med bildet eller noe slikt). Skal love å bære over med lillafargen inntil videre :)





  21. avatar darunia says:

    Haha, er rart hvor fantasien vandrer avgårde når man opplever slikt.. Også er det en helt logisk, nesten teit svar på alle bekymringer!





  22. avatar leprocorn says:

    Hei. Jeg er en jævla spammer som ikke har fått bank nok som liten.

    http://www.idiot.se/





  23. avatar sjalle says:

    det kommer bærsj inn i kommentarene dine …





  24. avatar adolph says:

    I slike tilfeller bruker jeg bare å bytte innhold i linken jeg.

    Til ting jeg liker.





    • avatar sjalle says:

      Ja, det er jo emailen (gravatar) gir folk et “ansikt”, skal myse på det der..





      • avatar adolph says:

        Blush!!!

        kan stryke gravatar og slenge avataren inn her hvis det er problemet.

        I så fall forsvinner (hvis det har vært her) problemet met at kjeltringer kommenterer med andres nick også?

        Klassisk VGB det, utestengt pga en kommentar, men ingen i modteamet vet hvilken kommentar, og ikke kan de sjekke det heller, og etter noen dagers krangel kommer det frem noe bull på en smykkeblogg du du aldri har hørt om eller kommentert på, har to av dem.

        Slikt er det greit å slippe.





  25. Hi! I’ve just stopped by to say thanks for this great article. Take care!





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *